Erfaringer med digitale rettsmøter i saker etter barneloven

rettsmøter på videotelefoni

Det har en stund nå vært praktisert digitale rettsmøter for domstolene og jeg har erfart digitale hovedforhandling i lagmannsretten, hovedforhandling i tingretten, saksforberedende møter og møter i tvangssaker etter barneloven.

Spesielt saksforberedende møter synes å være egnet til slike møter og etter min mening burde dette nok blitt anvendt også når smittevern ikke lengre har samme fokus. Det er ressursbesparende både da det er færre som skal reise og at disse synes å gå raskere enn fysiske møter. Jeg vil tro at alle aktørene får mer gjort den aktuelle dagen dersom slike møter kan tas på videokonferanse.

Hovedforhandlingene er det noe mer blandet erfaring med så langt. Det er noe man mister når man hører partene og vitnene på et videokamera som man ellers nok hadde fått ved å se dem i rettssalen. Bortsett fra noen tekniske problemer nå og da så er min oppfatning at man får et litt fattigere bilde av den som forklarer seg. Detaljerikdommen blir mindre. på den positive siden sier mine klienter at de følte seg mindre nervøs og føler de fikk sagt mer av det de hadde ønsket å si før møtet startet. Dette er selvfølgelig positivt. Jeg kjenner ikke til at noen har «jukset» med andre i rommet som hjelper dem med hva de skal si, men teknologien gjør det mulig.

Også i saker med mange vitner er det mye positivt å si om prosessøkonomien og effektiviteten ved at man bruker videooverføring.

Likevel ser jeg størst gevinst i at det ofte er slik at både advokatene, dommeren og sakkyndige må reise fra en annen by. Her er den samlede gevinsten stor. Det åpner nok også etterhvert for opptak av møtene og avspilling i ankeforhandlinger. En spennende mulighet.

Når bestemmer barn selv hvor de skal bo?

Når bestemmer barn selv

Barn bestemmer aldri selv hvor de skal bo. Barn er mennesker under 18 år som altså ikke er myndige og som har verger. Frem til barnet har blitt voksen, altså fylt 18 år, er det vergene (og domstolene) som bestemmer hvor barnet skal bo.

Det er ganske utbredt at noen foreldre forteller sine barn at når de blir 12 år kan de bestemme selv. Foreldrene kan jo begge, hvis de er enige om det, gi barnet denne myndigheten, men uten en slik delegering er det fortsatt foreldrene og domstolen som bestemmer. For barn handler det bare om vekt. Hvilken vekt kan vi legge på barns ønsker. Her er lovverket klart og det er en selvfølge at man vektlegger barns mening etter alder og modenhet. Dette fremgår av barneloven § 31. Det er altså mulig å vektlegge en moden 11 åring sin mening mer enn en barnslig umoden 13 åring. Ingen av dem bestemmer selv hvor de skal bo.

Føre en sak jeg ikke har forberedt selv

skal jeg bytte advokat

Fra tid til annen får jeg henvendelser om å føre en sak i tingretten eller lagmannsretten der andre advokater eller klienten selv har skapt grunnlaget med stevning/tilsvar, prosesskriv osv. Som utgangspunkt påtar jeg meg ikke slike oppdrag. Jeg er ikke komfortabel med å prosedere andres innfallvinkler og ideer mm. Det er selvfølgelig en konkret vurdering både av arbeidet som er gjort, om jeg har tid til å sette mitt preg på saken ved et prosesskriv og ikke minst hva årsaken er til at klienten nå kommer til meg. Jeg vil alltid være skeptisk til å overta saker hvor det har vært byttet advokat mange ganger tidligere. Tanken er da at det neppe alle advokatenes feil at det har gått som det har gått.

Når kan barn selv bestemme hvilken utdanning de skal ta og hvilke foreninger de skal være medlem i?

Svaret finner du i barneloven § 32:

§ 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar.

Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

hva bestemmer man selv ved 15 år

Bilanalogien min

Bilanalogi fast bosted

For mange er det vanskelig å forstå forskjellen på hva man kan gjøre i kraft av fast bosted og hva som følger av foreldreansvaret. Noen ganger har jeg sammenlignet det med å drive et aksjeselskap. Å sitte i styret sammenlignes med å ha del i foreldreansvaret, mens å være daglig leder sammenlignes med å ha fast bosted. Analogien er ikke fullgod, selv om den gir en viss forståelse (kanskje er det hvilket publikum det skal forklares til?) En annen analogi jeg har brukt også i en del prosedyrer er bilanalogien min.

Den som har fast bosted sitter i førersetet og kjører bilen. Har man delt fast bosted har begge foreldrene hendene på rattet og i tråd med intensjonen til lovgiver må da begge være flinke å styre sammen. Styrer de ikke unna farer i et samarbeid kan det fort gå galt. Er man samværsforelder sitter man på i passasjersetet. Man er med på barnets liv og utvikling og kan nok kommentere litt i forhold til hvor det er lurt å kjøre, men man kjører ikke selv. Foreldreansvaret sammenligner jeg da med å eie bilen. Man har da en del råderett over hva som skal skje med bilen. Hvor skal den være forsikret, skal man pantsette den eller selge den osv.

Rettssikkerhet, Korona og sakkyndig vurdering etter barneloven

samvær observasjon virus

En problematikk som har dukket opp nå som det er mange begrensinger i mellommenneskelig kontakt mht smittevern er at mandat som ble gitt til sakkyndige etter barneloven § 61, første ledd, nr. 3 ikke kan gjennomføres da en sentral del av mandatet innebærer observasjoner av barnet sammen med foreldrene.

I mange saker kan ikke observasjon erstattes med samtaler hvor den ene forelderen kan underrapportere og den andre forelderen kan overdrive. Observasjonen skal være en nøytral vurdering og kan altså ikke erstattes tilfredsstillende av andre tiltak. Etter min mening har man her ikke annet valg enn å utsette saken dersom man ikke finner en tilfredsstillende måte å eliminere risikoen for smitte på slik at man kan gjennomføre observasjonen.

Råd om delt bosted og samvær under koronautbruddet

samvær under koronautbruddet

Regjeringen har på sine nettsider lagt ut informasjon om hvordan man skal forholde seg til at barn har samværsordninger eller delt bosted under koronautbruddet. I korte trekk innebærer rådene:

  • Det er viktig at barn kan leve et så normalt familieliv som mulig.
  • Utgangspunktet er at avtalt eller fastsatt delt bosted og samvær gjennomføres som normalt.
  • Offentlig transport bør unngås dersom det er mulig.

Nettsiden finner du her: Råd om delt bosted og samvær under koronautbruddet

Hva sier forarbeidene om delt fast bosted?

delt bosted unntaksregel

Delt bosted er et viktig tema for mange foreldre. Terskelen for å komme til delt bosted for domstolen er høy da loven angir at muligheten utgjør en snever unntaksregel. Men hva sier forarbeidene om hva som skal til for at man kommer gjennom det snevre nåløyet?


Barneloven § 36. Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos begge eller hos ein av dei.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei.Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge


Forarbeidene det vises til er Ot.prp, nr. 104 (2008-2009) side 72 og side 73 hvor kommentar til § 36, andre ledd fremgår:

Andre ledd gir en snever unntaksregel for domstolene til å pålegge delt bosted, selv om én eller begge foreldrene motsetter seg dette. Begge foreldre vil da ha den myndighet som ligger til den barnet bor fast hos og foreldreansvar. Domstolene må forsikre seg om at de forutsetninger forskningen har vist må foreligge for at delt bosted skal fungere bra, foreligger. Det vil ikke være tilstrekkelig at foreldrene anses å være like gode omsorgspersoner for barnet, eller at barnet er like knyttet til begge sine foreldre. Foreldrene må bo i nær geografisk avstand, barnet må kunne opprettholde kontakt med venner og fritidsaktiviteter fra begge hjem, foreldrene må kunne samarbeide godt om barnet og ikke ha et høyt konfliktnivå, og barnet må selv trives med en slik ordning. Domstolen må treffe en avgjørelse basert på hva som er best for barnet, jf. barneloven § 48. Det er ikke tilstrekkelig at ovennevnte forutsetninger foreligger, eller at barnet vil kunne klare å leve med delt bosted. Domstolene må foreta en konkret vurdering av hvilken bostedsløsning som vil være til barnets beste, og ikke falle ned på en mindre god løsning av hensyn til rettferdighet mellom foreldrene. I kravet om at det må foreligge særlige grunner dersom domstolen skal idømme delt bosted, ligger at domstolen må være overbevist om at delt bosted vil være barnets beste før det fattes avgjørelse om dette. Det innebærer at forutsetningene må ligge til grunn ved domsavgjørelsen, og at delt bosted ikke kan idømmes basert på antagelser om en framtidig utvikling, for eksempel om at et eventuelt konfliktnivå vil bedre seg i etterkant av rettssaken. Dersom det er tvil om delt bosted vil være til barnets beste, må domstolen idømme fast bosted hos den ene forelderen og samvær for den andre. Idømmelse av delt bosted antas ikke å være aktuelt for barn under syv år

Samvær & smittevern

Samvær og smittevern

Det er for tiden en del pågang fra foreldre som er usikre på om samvær skal eller bør gjennomføres grunnet fare for smitte av koronaviruset Covid-19.

Smittevernhensyn i disse krisetider medfører spørsmål som:

  1. Kan jeg stoppe samværet mellom barn og samværsforelder da samværsforelder ikke følger de råd og pålegg som er gitt av offentlige myndigheter? Jeg mener at dersom du har et godt belegg for dine påstander om at den andre ikke følger de råd som er gitt mht å begrense smitte, så er det en tilstrekkelig grunn til å stoppe samværet. Her bør man være på den forsiktige siden. Det kan fortsatt avvikles samtaler og kontakt både på telefon og over video på internett.
  2. Kan jeg kreve at samværsforelder viser frem test for smitte? Som utgangspunkt mener jeg at du ikke kan kreve dette. Dersom samværsforelder er symptomfri og forholder seg til de pålegg som kommer fra offentlige myndigheter vil det være urimelig å kreve fremlagt test.
  3. Er tilbakehold fra samvær brudd på et tvangskraftig rettsforlik eller dom og således grunnlag for tvangsgjennomføring? Dersom der er «umulig» å gjennomføre samværet så vil ikke vilkåret for bruk av tvang være oppfylt. Umulig innebærer bl.a. risiko for barnets helse. Min mening er at dersom gjennomføring av samvær medfører en høy risiko for smitte, vil det ikke være tvangsgrunnlag for samværsforelderen.
  4. Kan jeg holde tilbake barna fra samvær fordi selve reisen mellom hjemmene medfører smitterisiko? Ja, dersom reise til samvær innebærer en type transport hvor risikoen for smitte er høy eller reise som vil gi karantene, mener jeg at man kan avstå fra å sende barna til samvær.

Barnas beste er et styrende prinsipp i alle saker og prosesser som omhandler barn. Prinsippet er gjeldende og styrende også for hvilken smitterisiko man skal utsette barna for i forbindelse med avvikling av samvær.

Fri rettshjelp uten å gå til sak

fritt rettsråd

Kan jeg få fri rettshjelp uten å gå til rettssak?

Ja, fri rettshjelp er todelt; 1. Fritt rettsråd og 2. fri sakførsel. Fritt rettsråd gjelder perioden før man evt går til retten med saken. Det er en stykkpris advokaten da får som er på 7 timer og du betaler (hvis du tjener over 100.000 brutt) en egenandel på 1060 (pr. 17.03.2020)

Et vilkår er at du fyller ut egenerklæringsskjemaet advokaten sender deg og at du sender dokumentasjon på inntekt. Videre må du ha meklingsattest.