Joda, det går visst likevel

barnevernsdokumenter elektronisk

Etter lang tid med spørsmål til diverse barneverntjenester rundt i landet om de ikke kan sende meg dokumentene elektronisk har jeg nå lykkes i å få to kommuner til å sende alle dokumentene i saken elektronisk.

Posten og postpakker tar i dag ofte lang tid og det medfører uansett en skannejobb når dokumentene mottas. Hva hadde vel vært bedre og raskere enn å få dokumentene tilsendt som PDFfiler? vel, noen barnevern svarer at de ikke får lov å sende dokumentene elektronisk og andre påstår at dette ikke går an. Enkelte har sendt sladdet dokumenter på vanlig epost.

Mitt argument har gjennomgående vært at jeg får dokumentene fra politiet på Altinn og de inneholder minst like sensitive opplysninger som dokumenter fra barnevernet. Så hvorfor skulle ikke barnevernet også kunne sende dokumentene på Altinn?

Endelig nå har to kommuner (en veldig stor og en veldig liten) kommet til at jo, det kan de jo gjøre. Så nå er det bare å fortsette å mase på de resterende kommunene for å få dem til å gjøre det samme. Det sparer dem for penger (porto, papir, toner osv) og det er mindre arbeidskrevende (print til PDF i stedet for print til papir.) Eneste endringen nå når jeg spør barnevern om de ikke kan sende dokumentene over Altinn er at jeg kan si at det er jo flere barnevern som gjør det.

Det skal svært mye til sa dommeren

stoppe alt samvær

I flere saksforberedende møter ved flere tingretter rundt om har jeg hørt dommeren si at «det skal svært mye til for at jeg skal komme til at det ikke skal være samvær.» Vi som har jobbet med slike saker i mange år vet at dommere nesten kvier seg for å skrive ned ordene i en kjennelse eller dom som sier at det ikke skal være samvær. De kan komme til at det skal være 2 ganger i året eller en time med tilsyn eller andre svært begrensede samvær, men å vurdere det slik og deretter skrive at det skal ikke være samvær vet jeg knapt om jeg har opplevd.

Terskelen etter lovens ordlyd er ikke nødvendigvis høy for å komme til at det ikke skal være samvær. Bl. §43 har siden april 2006 hatt følgende formulering; «Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.»

Det er altså en helt vanlig barnets beste-vurdering som skal gjøres. Er det ikke best for barnet å ha samvær, så skal det ikke dømmes samvær. Formuleringen kom inn i norsk lov som en gjennomføring av FNs barnekonvensjon artikkel 19 nr 1.

FNs Barnekonvensjin Artikkel 19

1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet.

Bestemmelsen skulle i stor grad bidra til å beskytte barn fra vold og overgrep. Dersom risikoen for barns fysiske eller psykiske helse var stor ved samvær så burde barnets beskyttelse veie mer enn samværforelderens ønske og rett til å ha samvær.

Mitt inntrykk er at domstolene ikke benytter denne muligheten og i stedet faller ned på beskyttet tilsyn i mange av de sakene hvor resultatet burde blitt at barnet ikke skal ha samvær fordi risikoen for uheldige opplevelser er for stor. Her tror jeg at det bare har befestet seg et feil bilde av rettstilstanden hos mange dommere som tenker at det nesten er en umulighet å komme til at det ikke skal være samvær.

3-6 samvær etter omsorgsovertakelse under lupen

samvær oppvekstplassering EMD

Norsk barnevernspraksis er satt under lupen av EMD ved at en rekke saker er sluppet inn til behandling. Det er flere aspekter av Norges måte å håndtere barnevernsaker på som skal vurderes.

Nylig ble Norge felt i en sak hvor EMD mente at samværet angitt som 4-6 ganger i året er et begrenset samvær som må begrunnes godt og ikke bare i generelle termer.

Det ble også fremløftet at målet i de fleste saker er gjenforening av familier og Norge ble kritisert for at det ble for enkelt vist til at det var en oppvekstplassering.

Les dommen her: Dom fra EMD

Spørsmålet nå er om senere norsk praksis mer inngående og på en bedre måte enn tidligere vil drøfte om det faktisk er en oppvekstplassering eller om gjenforening under visse vilkår eller omstendigheter er sannsynlig. Videre blir det en vurdering av om den rådende oppfatning (bygget på Høyesteretts praksis) om at 3-6 samvær i året er «vanlig» må fravikes til fordel for en større skreddersøm i den enkelte sak.

Slik jeg ser det er det fornuftig kritikk Norge har fått i denne dommen. Den adresserer problemstillinger som burde vært korrigert nasjonalt, men som har grodd seg fast i systemet.

Varsel før man går til sak

varsel før søksmål i barneretten

Utgangspunktet i alle sivile saker (altså ikke straffesaker) er at den som blir saksøkt skal ha et varsel før stevning blir sendt. Tanken er at det skal være mulig å etterkomme saksøkers krav før en sak går til retten. Det skal ikke komme overraskende på.

I barneretten (fast bosted, samvær og foreldreansvar) er det et krav om gyldig meklingsattest for å kunne gå til sak. Det vil si en meklingsattest som ikke er eldre enn 6 mnd.

Ettersom partene har meklet og partene begge da er klare over hverandres standpunkter og krav, er det som utgangspunkt ikke nødvendig med et prosessvarsel etter tvisteloven § 5-2.

Unntaket er dersom det stevnes inn en påstand som ikke har vært tema på mekling. For eksempel dersom man mekler om samvær og sender stevning om foreldreansvar. I praksis synes ikke domstolene å bry seg nevneverdig om dette unntaket.

Er du misfornøyd med din advokat?

klage på advokat

Det er fritt advokatvalg. Det vil si at du ikke må fortsette med en advokat du er misfornøyd med uansett grunn. Det er likevel slik at dersom du skifter advokat hyppig er det vanskelig å gi deg god hjelp og det vil fremstå negativt for de som skal ta avgjørelser i saken.

Er du misfornøyd og vil bytte advokat så er det vanligste man gjør å kontakte en ny advokat og se om man kan få en bedre dialog med den nye advokaten. Dersom du da velger å bytte advokat så vil som regel den nye advokaten kontakte den forrige advokaten og gi beskjed, samt be om dokumentene. Dersom du har betalt alle regninger til den forrige advokaten plikter han å sende dokumentene til den nye advokaten. Synes du det er ekkelt å ta denne samtalen med den forrige advokaten slipper du altså. Noen vil ta samtalen selv av forskjellige grunner, men det er ikke noe du må.

Dersom du bytter fordi du mener den forrige advokaten har gjort grove forsømmelser så kan du vurdere å klage på advokaten til Disiplinærnemnden.

De fleste advokater vil være enige i at du vil få best hjelp dersom en advokat bistår deg fra start til slutt. Det å få legge opp saken og ta de strategiske valgene er viktig for en advokat. Dersom man skal overta andre sitt håndverk rett før en hovedforhandling så vil ikke advokatbytte ofte ha så mye å si. Det er selvfølgelig unntak. Jeg opplever at hovedgrunnen til at folk bytter advokat er at de har vansker med å få tak i sin advokat. Advokaten svarer ikke på telefon eller eposter, ringer ikke tilbake osv. Nesten uansett sak er det som regel det viktigste som foregår i livet til klienten og det vil være uholdbart for de fleste at det går flere uker uten at advokaten svarer på de mange henvendelsene som blir sendt.

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

Møterom kulturbadet sandnessjøen

I dag, 7. november 2019, er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven. Saken ble satt på møterom ved Kulturbadet i Sandnessjøen enda det var en sak der partene og advokatene var fra Mosjøen. Det var visstnok ingen saler i Mosjøen eller i Sandnessjøen som kunne benyttes.

Egen advokat til barnet i saker etter barneloven

barnas advokat

Det er adgang for retten til å oppnevne en egen advokat til barnet i saker etter barneloven. Jeg oppfatter det slik at bestemmelsen svært sjeldent er i bruk og at den nesten ikke vurderes brukt av verken advokater eller dommer.

Jeg tror at hovedgrunnen til dette er at som regel så har begge foreldrene hver sine advokater. Det faller dem ikke naturlig å anmode om at barna skal ha en egen advokat og som naturlig da bør være en annen advokat enn de selv har. Ettersom barn ikke har samme innblikk i hvordan systemet fungerer vil det være opp til en av vergene ofte å påse at dette blir tematisert. Jeg vil tro at mange foreldre føler de har mer kontroll på prosessen dersom man ikke gir barnet en egen rådgiver.

Det er ingen aldersgrense for når barn kan få sin egen advokat. Bestemmelsen henviser til eksempler som fare for psykiske og fysiske helsen for barnet, men dette er ikke uttømmende. Adgangen for domstolen å oppnevne egen advokat til barnet er nok større enn praksis tilsier.

Så hvorfor benytter ikke domstolen seg av adgangen. Jeg tror hovedgrunnen er at det nesten alltid oppnevnes en sakkyndig og når barn er 7 år eller eldre så blir barna hørt. Dreier saken seg om psykisk eller fysisk vold pleier også sakkyndiges rolle å bli større og dermed har barnet en objektiv tredjeperson som på en måte ivaretar mange av de samme hensynene som en egen advokat ville.

Det kan diskuteres om det ikke etter barneloven burde vært slik som i barnevernloven at når barn har fylt 15 år så har de partsrettigheter og dermed også krav på oppnevnt advokat.

Barneloven § 61, første ledd, nr 5

Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.

Denne, nåværende utgaven av bestemmelsen har vært gjeldende fra 01.01.2014. I årene fra 01.01.2006 og frem til 01.01.2014 var ordlyden slik:

Retten kan i særlege høve oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta.Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.

Hvem har rett til barnetrygd?

rett på barnetrygd

Lov om barnetrygd (barnetrygdloven) §2 lister opp hvem som har krav på barnetrygd.

Barnetrygdloven § 2. Hvem som har rett til barnetrygd

Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.

Annen omsorgsperson eller barneverninstitusjon som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.

Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt at barnet skal bo fast hos begge eller det foreligger rettskraftig avgjørelse om at barnet skal bo fast hos begge, jf. barneloven § 36, kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd, hvis de fremsetter krav om dette.

Et vilkår for rett til barnetrygd er at barnet ikke har inngått ekteskap eller registrert partnerskap. Likestilt er utenlandsk ekteskap eller partnerskap som anerkjennes i Norge.