Forskuttering av barnebidrag

Barneloven har en egen bestemmelse om utbetaling av forskudd på barnebidrag i § 79. Bestemmelsen løser ikke spørsmålet om forskuttering, men sender leseren videre til lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven)

 

Barneloven § 79. Forskot på tilskot.

Om utbetaling av forskot på tilskot gjeld reglane i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven).

Formålet med forskotteringsloven er å sikre at barn som omfattes av loven her etter nærmere regler får utbetalt et underholdsbidrag fra det offentlige hver måned. Dette fremgår av § 1 i loven.

Det er et vilkår for å få rett til bidragsforskott at underholdsbidrag som er avtalt eller fastsatt innkreves gjennom innkrevingssentralen for bidrag, heretter kalt innkrevingssentralen. (§ 3)

Den som har den faktiske omsorgen for barnet kan sette fram krav om forskott, og har rett til å motta forskottet på vegne av barnet. Unntak gjelder dersom en annen er berettiget til å motta underholdsbidrag på vegne av barnet. (§ 6)

Bidragsforskott ytes fra og med den kalendermåned vilkårene for forskott var oppfylt. Forskott ytes likevel ikke for lengre tid tilbake enn 3 måneder før den måned krav om forskott ble satt fram. (§ 7)

Politiattest i barnehager

Dersom en skal jobbe i barnehage er det krav om å legge frem politiattest. Dette følger av barnehageloven § 19.

  • Attesten skal fremlegges før personen begynner å arbeide i barnehagen.
  • Attesten skal ikke være eldre enn tre mnd når den leveres til mottaker.
  • I utlysning av stilling skal det fremgå at attest vil bli krevd ved ansettelse.
  • Det skal fremgå av saksmappen at søker har levert politiattest.

Det fremgår av Forskrift om politiattest § 5 hvem som ikke kan få fast eller midlertidig ansettelse i barnehage:

Forskrift om politiattest i barnehager § 5

Personer som ikke legger fram politiattest eller legger fram politiattest som viser dom for overtredelse av straffeloven § 299, § 301, § 302, § 303, § 304, § 305, § 306, § 310 eller § 311, eller lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov § 195, § 196, § 200 andre ledd, § 201 første ledd bokstav c, § 201a eller § 204a, er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehage.

Hvis en politiattest viser andre anmerkninger, må barnehageeier vurdere om anmerkningen gjør personen uegnet til å arbeide i barnehagen.

Kan barnevernsinstitusjonen ransake mitt rom og mine eiendeler?

Forskrift om rettigheter og bruk av tvang under opphold i barneverninstitusjon regulerer flere av rammene for barnevernsinstitusjoners utøvelse av omsorg.

Ransaking av rom og eiendeler er særskilt regulert i forskriftens § 16;

§ 16.Ransaking av rom og eiendeler

Institusjonens leder eller den lederen gir fullmakt kan, ved inntak eller under oppholdet i institusjonen, bestemme at det skal foretas ransaking av beboerens rom eller eiendeler dersom det foreligger begrunnet mistanke om at beboeren besitter tyvegods, farlige gjenstander, rusmidler eller andre skadelige medikamenter, for eksempel dopingmidler, samt utstyr til bruk av rusmidler og andre skadelige medikamenter.

Ransaking av rom og eiendeler skal foretas mens beboeren er til stede, med mindre dette er uforholdsmessig vanskelig fordi beboeren har forlatt institusjonen uten samtykke, ikke ønsker å være til stede eller lignende. Ransakingen skal skje så skånsomt som mulig.

Hvilke krav stilles til barnevernets internkontroll?

Forskrift om internkontroll for kommunens oppgaver etter lov om barneverntjenester regulerer hvilke internkontrollrutiner som skal være på plass i landets barneverntjenster.

§ 4. Innholdet i internkontrollen

Internkontrollen skal tilpasses barneverntjenestens størrelse, egenart, aktiviteter og risikoforhold og ha det omfang som er nødvendig for å etterleve krav fastsatt i eller i medhold av lov om barneverntjenester.

Internkontroll innebærer at kommunen blant annet skal:

a) beskrive hvordan barneverntjenesten er organisert, samt barneverntjenestens hovedoppgaver og mål, herunder mål for forbedringsarbeidet. Det skal klart fremgå hvordan ansvar, oppgaver og myndighet er fordelt,
b) sikre at arbeidstakerne har tilgang til og kunnskap om aktuelle lover og forskrifter som gjelder for barneverntjenesten,
c) sørge for at arbeidstakerne har tilstrekkelig kunnskap og ferdigheter innenfor fagområdet, samt om barneverntjenestensinternkontroll,
d) sørge for at arbeidstakerne og oppdragstakerne medvirker slik at samlet kunnskap og erfaring utnyttes,
e) gjøre bruk av erfaringer fra barn og foreldre til forbedring av barneverntjenesten,
f) skaffe oversikt over områder i barneverntjenesten hvor det er fare for svikt eller mangel på oppfyllelse av myndighetskrav,
g) utvikle, iverksette, kontrollere, evaluere og forbedre nødvendige prosedyrer, instrukser, rutiner eller andre tiltak for å avdekke, rette opp og forebygge overtredelse av barnevernlovgivningen,
h) foreta systematisk overvåking og gjennomgang av internkontrollen for å sikre at den fungerer som forutsatt og bidrar til kontinuerlig forbedring i barneverntjenesten.

Stevning som behandling

I et antall saker hvor en av partene er plaget med dårlig fysisk eller psykisk helse, eller bare har en oppførsel som ikke er til barnas beste, ser man (ofte på tilsvaret) at symptomene faller av vedkommende samtidig som konvolutten med stevningen mottas. Poenget er satt på spissen da det er påfallende hvor lite kritisk enkelte sakkyndige og dommere er til at en kartlagt historikk har sin endestasjon omtrent samtidig som en sak starter.

Det er ofte en effektiv strategi og innrømme at ting ikke har vært helt bra, men at nå er alt så mye bedre og det er nå (aktualitetskrav) og ikke tidligere som skal vurderes. Min tanke er at de som skal vurdere og avgjøre en sak i større grad burde vise skepsis til timingen av når vedkommende uttaler seg symptomfi og et nytt menneske.

Falske løfter under prosessen en trussel for rettssikkerheten

I saker etter barneloven er hovedregelen at det innkalles til saksforberedende møter. Dette er møter som i all hovedsak er meklingsmøter og hvor det er stort fokus på å få til løsninger som er endelige eller midlertidige og ofte nesten for enhver pris. Det har vært en del debatt knyttet til hvor hardt partene skal presses mot forlik opp mot faren for å få saken tilbake i rettssystemet.

I rettens iver, og noen gang i sakkyndiges iver, etter å få til et midlertidig rettsforlik, kan det komme «løfter» som senere brytes. Et graverende eksempel jeg opplevde for noen år siden uttalte dommeren bastant i det første saksforberedende møtet at min klient ikke måtte være redd for at det ble etablert en status-quo-situasjon bare for at han lot motparten ha fast bosted frem til hovedforhandling og da tillate en flytting av barna til en annen by. Det ville være en kort periode og domstolen ville ikke vektlegge en periode på så få mnd når saken skulle behandles i hovedforhandling. Min klient, som i utgangspunktet ikke ønsket avtalen og som var redd for at dersom flytting skjedde, gikk under disse forutsetninger med på avtalen og slo seg til ro med at det var blanke ark når hovedforhandlingen skulle gjennomføres.

Det første dommeren sa da hovedforhandlingen startet var at det nå hadde etablert seg en status-quo-situasjon og at det skulle mye til for at han som dommer skulle komme til at barna skulle flyttes.

Rana tingrett – Sak etter barneloven

15. januar 2018 er advokat Christian Wulff Hansen i Rana tingrett i sak etter barneloven.

Saksforberedende møter er hjemlet i barneloven § 61, første ledd, nr. 1:

Barneloven § 61. Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.

Brønnøy tingrett – Sak etter barneloven

9. januar 2018 er advokat Christian Wulff Hansen i Brønnøy tingrett i sak etter barneloven.

 

Alle sorenskriverne som har styrt bare Brønnøy tingrett:

  • 1919-1945 Kristian M Moss
  • 1945-1951 Thorleiv Bull Njaa
  • 1951-1960 Erling Koppang
  • 1960-1973 Birger J Kolstad
  • 1973-1988 Bodil Aakre
  • 1989-1994 Stein Schjølberg
  • 1994-2016 Roald Tørrissen

 

Prop. 19 S (2017–2018) Endringer i statsbudsjettet 2017 under Barne- og likestillingsdepartementet

I Prop. 19 (2017-2018) fremgår det følgende om endringer i statsbudsjettet som berører barneretten:

  • Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjersle, overslagsløyving. Prognosen for bruk av eksterne meklarar er lågare enn lagt til grunn i gjeldande budsjett. BLD føreslår derfor å redusere løyvinga under kap. 841, post 21 med 3,5 mill. kroner.
  • Post 70 Foreldrepengar ved fødsel, overslagsløyving. Utbetalingane til foreldrepengar er hittil i år noko lågere enn tidlegare lagt til grunn. Utgiftene til foreldrepengar ved fødsel i 2017 blir no anslått til 18 880 mill. kroner. BLD føreslår derfor å redusere løyvinga under kap. 2530, post 70 med 770 mill. kroner.
  • Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak. Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttast under post 21. Rekrutteringa av deltakare til utprøving av programmet Familie for første gang har gått noko seinare enn venta. Det inneber at utgiftene til programmet i 2017 blir lågare enn det som tidlegare blei lagt til grunn. BLD føreslår på denne bakgrunn å redusere løyvinga på kap. 846, post 71 med 2,5 mill. kroner.

Forslag om faste barnevernsadvokater

Foreslår faste barneverns-advokater er en artikkel i Advokatbladet fra 2015.

I artikkelen bygger på en rapport fra Analyseselskapet Oxford Research, som sammen med Arbeidsforskningsinstituttet og Proba Samfunnsanalyse har evaluert fylkesnemndene på oppdrag fra Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet.