«Vanlig» julesamvær etter loven og i praksis

Barneloven har som jeg har vært inne på flere ganger en definisjon på «vanlig samvær» i barneloven § 43. Det understrekes at dette er en definisjon og ingen minsterett eller lovfestet rett. Mange bruker likevel lovens definisjon som utgangspunkt for de avtaler de inngår, men når det kommer til julesamvær er hovedregelen i praksis at de fleste deler julehøytiden i to, slik at den ene har delen med juleaften og den andre har delen med nyttårsaften og så bytter de på å ha første og andre del hvert annet år.

Men hva er definisjonen på vanlig i loven?

Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Lovteksten gir uttrykk for at vanlig er hver annen juleferie. Det er kanskje på tide å oppdatere også denne delen av «vanlig» i loven slik at den er på linje med det som de aller fleste praktiserer. I mitt daglige virke ser jeg selvfølgelig unntaksvis at noen ønsker lovens definisjon og bytter på å ha hele ferien. Dette gjelder vanligvis foreldre hvor det er stor geografisk avstand og man ønsker å spare barna for reise i romjulen.

Den mest vanlige formuleringen jeg ser i avtaler om julesamvær er en versjon av disse:

  • Juleferien deles i to deler; fra dagen for skoleslutt til 27. desember kl 15:00 og fra 27. desember kl. 15:00 til dagen for skolestart. Hvert annet år skal barna være hos mor første del av julen og far andre del av julen, så hos far første del av julen og mor andre del av julen.
  • Julen deles i to deler, fra 23. desember kl 17:00 til 27. desember kl 15:00, og fra 27. desember kl 15:00 og til 1. januar kl 17:00. Partene bytter på hvem som skal ha første og andre del hvert annet år. I år skal barna være hos far første del av julen.

 

 

 

Oppdragsbekreftelse

Når du inngår avtale med en advokat om at han skal ta et oppdrag for deg har du krav på en oppdragsbekreftelse. Oppdragsbekreftelsen skal vanligvis fortelle deg hva advokaten oppfatter oppdraget å omhandle, hvordan du vil bli fakturert, hva du kan gjøre om du er misfornøyd og gjerne noe om hvordan dine personopplysninger blir håndtert.

Har du ikke fått oppdragsbekreftelse er det fornuftig å be om det.

Nekter advokaten å gi deg oppdragsbekreftelse er det grunn til å stille spørsmål ved den representasjonen du har skaffet deg.

Mer om oppdragsbekreftelse finner du her: Advokatforeningen om oppdragsbekreftelse

 

Når kan barn bestemme skolevalg selv?

 

Barn har etter barneloven en økende selvråderett hele tiden. Det er flere bestemmelser som går på barns innflytelse over eget liv og at denne innflytelsen er økende med alder og modenhet. Når det gjelder valg av skole så fremgår det av § 32 i barneloven at barn som har fylt 15 år selv avgjør spørsmål om utdanning. Det vil f.eks. si at barnet selv da kan velge om han vil ta videregående utdanning eller jobbe, eller om han vil ta et år på Folkehøyskole – evt hvilken fag han vil ta på videregående.


Barneloven § 32.Utdanning, medlemskap i foreiningar.

Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

 

Uteblivelsesdom i sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar

Hva skjer dersom en av partene ikke møter i rettsmøte etter barneloven kapittel 5-7 om fast bosted, samvær eller foreldreansvar?
Saker som dette er uten fri rådighet. Det vil si at retten ikke kan avsi uteblivelsesdom og man må utsette saken. I dette ligger at retten har et selvstendig ansvar for at resultatet retten kommer til er til det beste for barnet og at saken er forsvarlig opplyst før en avgjørelse tas.

I noen tilfeller kan det være forsvarlig å gjennomføre rettsmøtet dersom en part kan stille på telefon eller på annen måte være tilgjengelig uten å ha møtt opp. Dette blir en konkret vurdering av de som er tilstede. I noen tilfeller vil en slik løsning gjøre det vanskeligere å komme frem til gode løsninger. Det er mange personlighetstyper og noen ganger vil en part foretrekke at den andre parten på ses i øynene når det blir gjort utspill. Det kan være fordi en part er tøffere uten blikkontakt, lettere kaster kortene i visse settinger, lettere forliker saker om han/hun er tilstede med «maktpersoner» osv. Man skal ikke undergrave dynamikkforskjellen mellom å ringe inn i egen sak eller å være tilstede og føle på stemningen.

Familievernkontoret som vitne

Mange ønsker å føre mekleren på familievernkontoret som vitne, men hvor enkelt er det egentlig å få dem til å stille opp som vitne i en sak for domstolene?

Det følger av tvisteloven § 22-3 at «Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke lovbestemt taushetsplikt for den som har opplysningene som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, familievernkontor…»

Det følger videre av familievernkontorloven § 5 at «Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 og 23 med mindre noe annet fremgår av loven her.»

Det er altså som utgangspunkt bevisforbud for de som har meklet mellom foreldre på familievernkontoret.

Videre følger det i tvl. § 22-3 andre ledd at «Departementet kan samtykke i at beviset føres. Samtykke kan bare nektes når bevisføring kan utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold.» og til slutt av bestemmelsens 3. ledd at: «Etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning kan retten ved kjennelse bestemme at beviset skal føres selv om samtykke er nektet, eller at beviset ikke skal mottas selv om departementet har samtykket. Departementet skal få redegjøre for sitt standpunkt før retten treffer avgjørelse. Redegjørelsen meddeles partene.»

Det vil altså si at både departementet og evt. retten kan oppheve denne taushetsplikten under visse vilkår.

Det er min opplevelse at familievernkontoransatte ikke ønsker å vitne og raskt gjemmer seg bak at de har taushetsplikt og skal være nøytrale, også for fremtidige meklinger skulle det bli behov for det. Det er nok mange gode grunner for en slik holdning, men sannsynligvis er ikke terskelen så høy dersom man går inn for å få vitnemålet frem. Spesielt dersom opplysningene antas viktige for å komme frem til det resultatet som er best for barnet.


Har du behov for hjelp i din sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar? Ta kontakt for gratis vurdering av din sak her: SKJEMA FOR GRATIS VURDERING

Har man krav på innsyn i journalen sin hos familievernkontoret?

I Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv § 8, jf Lov om familievernkontorer §12, er klienters innsyn i journalen sin på familievernkontoret regulert:

§ 8. Innsyn i journal og utlevering av opplysninger fra journalen

Klienters rett til innsyn er regulert i lov om familievernkontorer § 12.

Utlevering av personopplysninger fra journal er ikke tillatt uten i følgende tilfeller:

a. Når den person opplysningene gjelder har gitt skriftlig samtykke.
b. Når opplysningene gis i form av anonymiserte statistikkskjema til bruk for videre bearbeiding av materialet. Statistikkskjemaene skal i så fall makuleres etter bearbeidelse.
c. For øvrig kan utlevering skje når lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for dette og mottakeren med hjemmel i lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov, kan kreve opplysningene utlevert.

 

§ 12.Klienters rett til innsyn i journal

Enhver har rett til innsyn i klientjournal for de opplysninger som direkte bare gjelder ham eller henne. Innsyn utover dette er avhengig av samtykke fra den eller de opplysningene direkte gjelder.

Innsyn kan nektes dersom det av hensyn til vedkommendes helse, eller forhold til personer som står klienten nær, må anses utilrådelig.

Klienten kan, dersom innsyn nektes, be om at opplysningene gjøres kjent for en representant han eller hun utpeker.

Foreldre eller foresatte for barn under 16 år har innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet. Foreldre eller foresatte til barn mellom 12 og 16 år har likevel ikke innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet dersom barnet av grunner fagpersonellet mener bør respekteres ikke ønsker at opplysningene gis.

Hvilken informasjon skal familievernkontoret nedtegne under møtene?

Informasjonen som skal nedtegnes av familievernkontoret følger av Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv §4 og §5

§ 4. Journalens innhold

Det er bare relevante og nødvendige opplysninger som skal registreres i tilknytning til den enkelte sak, jf. personopplysningsloven med forskrifter. Journalen skal gi riktige og tilstrekkelige opplysninger om klienten eller klientenheten, forhold av betydning for den hjelp klienten/klientenheten trenger og den behandling som gis.

Journal skal inneholde følgende opplysninger om klienten/klientenheten:

navn på den som henvender seg til kontoret
navn på den/de som møter til samtale
fødselsdato
kjønn
sivilstand
barn
adresse/bostedskommune
telefon
ev. henvisende instans/anbefalt av
hva det søkes hjelp for
tidspunkt for samtale(r).

Journal skal inneholde følgende opplysninger om andre personer som har deltatt i behandlingssamtaler:

navn
kjønn
relasjon til klienten(e)
tidspunkt for samtale(r).

Journal skal inneholde følgende opplysninger om behandlingen mv.:

beskrivelse av problemet
opplysninger om behandlingstiltak; type, varighet mv.
navn på eventuelle samarbeidsinstanser
eventuelle opplysninger gitt til andre instanser
opplysninger om sakens avslutning.

Opplysninger om personer som ikke har møtt til behandling, skal slettes senest etter 1 måned.

§ 5. Arbeidsdokumenter

Ansvarlig behandler skal særskilt vurdere hvorvidt arbeidsdokumenter skal inngå som del av journal.

Arbeidsdokumenter i familievernet kan være lydbånd fra samtale, videobånd fra terapisituasjon, visuell illustrasjon i form av «flip-over»-ark, klientenes egne tegninger, notater mv. Lydbånd- og videopptak krever samtykke fra klienten/klientene. Arbeidsdokumenter som ikke inngår i journal, skal sikres i samsvar med bestemmelsene i kap. II i forskrift 15. desember 2017 nr. 2105 om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse slettes når klientkontakten avsluttes og senest 1 måned etter siste kontakt.

Til spesielle formål som undervisning og forskning kan det avtales lengre oppbevaringstid. Dette krever klienten(e)s samtykke. En avtale om utvidet bruk må regulere i hvilke sammenhenger materialet kan brukes og tidfeste når materialet skal slettes.

Er avtaler om ekteskap foreldre gjør på vegne av sine barn bindende?

Hovedregelen i norsk rett (og sikkert de fleste lands rett) er at avtaler er bindende. De skal holdes. Vi har i norsk rett flere bestemmelser, bl.a. i avtaleloven, om tilfeller der avtaler ikke er bindende av en eller annen grunn. Dersom foreldre på vegne av sine barn inngår avtale om ekteskap, ofte kalt tvangsekteskap, er dette en avtale som ikke er bindende.

Det følger utvetydig av barneloven §30a.

 

Barneloven § 30 a. Avtale om ekteskap.

Ein avtale foreldre eller andre gjer om ekteskap på vegner av barnet, er ikkje bindande.


En mulig tilsiktet eller mulig tilfeldig følge av bestemmelsens plassering er at neste bestemmelse i loven handler om barnas generelle medbestemmelsesrett i viktige saker for barnet (§ 31)