Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv

Lov om styrking av menneskerettighetenes stilling i norsk rett (menneskerettsloven). Loven er en implementering av den Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK). Kort fortalt vil konvenskjonens bestemmelser gå foran andre bestemmelser i norsk rett. Eksempelvis hvis det viser seg at en bestemmelse i barneloven er i konflikt med artikkel 8 i konvensjonen om retten til respekt for privatliv og familieliv.

Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv

1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse.

2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Da slike konvensjonsbestemmelser, til en viss grad i likehet med den norske barneloven, i stor grad bygger på vage intensjonsbestemmelser, vil det være rettspraksis som best vil belyse hvilken betydning menneskerettighetene får for norsk barnelovgivning. Det kan også nevnes at man har en Barnekonvensjon, men dette kommer jeg ikke nærmere inn på her.

Mary Ann Hedlund gjennomgår i boken Barnerett – i et internasjonalt perspektiv, igjennom bl.a. artikkel 8 i EMK slik den relateres til barneretten i norge. Fokus rettes etter lovteksten da spesielt om retten til «familieliv» ettersom det best berører barnerettstemaet.

Regjeringen har forøvrig laget en plakat som oppsummerer barns rettigheter etter barnekonvensjonen.

Innledningsforedrag i barnefordelingssaker

Etter at retten er satt av dommeren og dommeren har gjort en liten presentasjon av saken er det partenes prosessfullmektiger (advokater) som skal holde et innledningsforedrag.

Det er alltid saksøker som skal holde innledningsforedrag først. Etter vi fikk ny tvistelov (i stedet for tvistemålsloven som vi tidligere fulgte) er det saksøkers advokat som har hovedansvaret for å legge frem saken slik den i saksforberedelsene har fremkommet. Saksøker er derfor den som har hovedansvaret med å legge frem dokumentasjon og de anførsler som begge partene ønsker at retten skal behandle. Dette fordrer naturligvis at saksøktes advokat (prosessfullmektig) skal forholde seg betydelig kortere og i stor grad supplere og korrigere.

Jeg har hatt mange barnefordelingssaker i mange forskjellige tingretter rundt i Norge og det er fortsatt mange dommere som ikke bare tillater behandling etter den gamle tvistemålsloven, men som virker å forvente et slikt system. Jeg vil ikke nevne hvilke tingretter, men det er flere steder man ikke blir korrigert om man legger opp til mer likeverdige innledninger hvor man bruker like lang tid og selv legger frem de dokumentbevis man mener er fordelaktig. Problemet er at man må forklare klientene forskjellige ting etter hvor i landet man møter.

Vitner i barnefordelingssaker

Vitner i barnefordelingssaker følger de samme regler som vitner i andre sivile rettssaker.

Plikter og rettigheter vitner i barnefordelingssaker har – disse finner du i tvistelovens kapittel 24 og kan kort oppsummeres slik:

Alle som stevnes som vitner har plikt til å møte etter innkalling dersom de oppholder seg i Norge.
Dersom vitnet har gyldig fravær kan unntak gjøres.
I noen tilfeller kan vitnebevis innhentes på andre måter enn direkte for den dømmende rett.
Retten kan pålegge et vitne å ta med dokumenter og andre bevis som det plikter å legge fram.
Vitnet plikter etter anmodning å friske opp sitt kjennskap til saken, blant annet ved å undersøke eller gjennomgå bevis vitnet har tilgang til, som regnskap, møtereferater mv., og om nødvendig gjøre notater eller ta med gjenstander til retten.
Retten kan bestemme at et vitne som uteblir uten gyldig fravær, skal avhentes til samme eller et senere rettsmøte, og at et vitne som møter beruset, kan holdes i fengslig forvaring til det blir edru.
Vitnene avhøres enkeltvis og skal ikke følge forhandlingene før de er avhørt.
Retten kan beslutte at en part eller andre personer skal forlate rettssalen mens et vitne avhøres, når det er særlig grunn til å frykte at vitnet ellers ikke vil gi en uforbeholden forklaring.

Hvilke vitner som er fornuftig å føre vil variere svært fra sak til sak. I barnefordelignssaker mener jeg personlig at det er unøndvendig å føre flere familiemedlemmer, slekninger og venner, da disse svært unntaksvis kan tilføye saken mer enn parten selv kan. Rene gjentakelser av partens forklaring er undøvendig.

Etter min mening vil de mest fornuftige vitnene i barnefordelingssaker som oftes være skoleansatte, barnehageansatte, helsesøster, BuP, PPT og andre som har en mer objektiv stilling i forhold til partenes ønsker. Det er likevel greit at venner og familie som har spesielle førstehåndsopplevelser parten selv ikke har, føres som vitne. En grundig sakkyndig rapport bør begrense behovet for vitneførsel.

Vitner i barnefordelingssaker

Vitner i barnefordelingssaker følger de samme regler som vitner i andre sivile rettssaker.

Plikter og rettigheter vitner i barnefordelingssaker har – disse finner du i tvistelovens kapittel 24 og kan kort oppsummeres slik:

Alle som stevnes som vitner har plikt til å møte etter innkalling dersom de oppholder seg i Norge.
Dersom vitnet har gyldig fravær kan unntak gjøres.
I noen tilfeller kan vitnebevis innhentes på andre måter enn direkte for den dømmende rett.
Retten kan pålegge et vitne å ta med dokumenter og andre bevis som det plikter å legge fram.
Vitnet plikter etter anmodning å friske opp sitt kjennskap til saken, blant annet ved å undersøke eller gjennomgå bevis vitnet har tilgang til, som regnskap, møtereferater mv., og om nødvendig gjøre notater eller ta med gjenstander til retten.
Retten kan bestemme at et vitne som uteblir uten gyldig fravær, skal avhentes til samme eller et senere rettsmøte, og at et vitne som møter beruset, kan holdes i fengslig forvaring til det blir edru.
Vitnene avhøres enkeltvis og skal ikke følge forhandlingene før de er avhørt.
Retten kan beslutte at en part eller andre personer skal forlate rettssalen mens et vitne avhøres, når det er særlig grunn til å frykte at vitnet ellers ikke vil gi en uforbeholden forklaring.

Hvilke vitner som er fornuftig å føre vil variere svært fra sak til sak. I barnefordelignssaker mener jeg personlig at det er unøndvendig å føre flere familiemedlemmer, slekninger og venner, da disse svært unntaksvis kan tilføye saken mer enn parten selv kan. Rene gjentakelser av partens forklaring er undøvendig.

Etter min mening vil de mest fornuftige vitnene i barnefordelingssaker som oftes være skoleansatte, barnehageansatte, helsesøster, BuP, PPT og andre som har en mer objektiv stilling i forhold til partenes ønsker. Det er likevel greit at venner og familie som har spesielle førstehåndsopplevelser parten selv ikke har, føres som vitne. En grundig sakkyndig rapport bør begrense behovet for vitneførsel.

Kilder til forskning relevant i barneretten

På nettet kan du finne flere kilder til god og interessant forskning på barnerettsfeltet. Jeg har forsøkt å finne linkene til filer som kan være til nytte for dere som er interessert i feltet.

Barnefordelingssaker ved domstolene
En evaluering av de nye saksbehandlingsreglene av 01.04.2004

Hovedoppgave ved profesjonsstudiet i psykologi
for graden Cand.psychol
Hilde Holme, Linn B. Brattli Isachsen og Nina C. Jarnæs

Rettsmøter under saksforberedelsen i barnefordelingssaker
Utgitt av Barne- og familiedepartementet og Kompetanseutvalget for dommere
Domstoladministrasjonen januar 2006

Barnefordelingssaker der det er påstander om vold
Psykologfaglig informasjon til dommere, advokater og sakkyndige

Domstol.no

domstol.no er en nettsideav og fra Domstolsadministrasjonen.

Nettsiden har mange praktiske funksjoner. Hvis du lurer på hvilken tingrett saken din hører inn under kan du slå inn postnummeret i adressen der barnet bor fast. Du vil da finne ut hvilken tingrett du skal forholde deg til.

Du kan også gå på funksjonen «Når går rettssaken?» og finne ut dato og klokkeslett for din sak. Dersom det er en sak etter barneloven skal partsnavnene ikke fremgå, men vanligvis fremgår advokatnavnene og hvem som er dommer i saken. For å få tilgang til oversikten er det viktig at du klikker på «for publikum.» En praktisk funksjon for å kontrollere klokkeslettet for oppmøte, eller rettssalnummer.

Rettigheter til foreldre uten foreldreansvar

Foreldreansvar fremmes ikke som problemstilling like ofte som fast bosted og samvær. Har du ikke del i foreldreansvaret har du få rettigheter i forhold til barnet. Det er ikke slik at du må ha del i foreldreansvaret for at du skal ha rett til samvær.

§ 46. Rett til å bli høyrd før ei avgjerd om framtida til barnet.

Den som har samværsrett med barnet, skal så langt råd er, få uttale seg før den som har foreldreansvaret, tek avgjerder som vil gjere det umogeleg eller vesentleg vanskelegare å utøve samværsretten.

Bestemmelsen i barneloven § 46 er lite brukt i prakis og er sjeldent hjemmel i argumenter i brev fra mellom advokater eller i prosess for domstolene. Den bestemmelsen som får mest praktisk betydning i tilknytning til foreldreansvaret er barneloven § 47.

§ 47. Rett til opplysningar om barnet.

Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet.

Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private.

I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her.

For de fleste samværsforeldre er det viktig å kunne følge med på skolegang, helse og andre viktige hendelser i barnets liv. Bestemmelsen hjemler at samværsforelderen har rett til opplysninger om barnet selv om han eller hun ikke har del i foreldreansvaret. Dersom bostedsforelderen ikke imøtekommer forespørselen kan det klages til fylkesmannen.

Men hvorfor er foreldreansvaret viktig? Det kan nevnes at flytting til utlandet krever samtykke fra samværsforelderen dersom han eller hun har del i foreldreansvaret, jf. barneloven § 40. Dersom samværsforelderen ikke har del i foreldreansvaret vil han eller hun måtte be bostedsforelderen om lov til å ta med barnet ut av landet på ferieturer.

Rettssak etter barneloven (barnefordeling): Hva skjer under hovedforhandlingen?

Du er ferdig med meklingen på familievernkontoret, du og advokaten din kom ingen vei med brevskriving til motparten, og nå venter hovedforhandligen. Hva kan du forvente?

I det saksforberedende møtet er det ikke uvanlig å benytte et møterom selv om noen tingretter benytter små rettssaler. For mange parter er derfor hovedforhandlingen det første møtet med den formelle prosessen. I motsetning til det saksforberedende møtet har både dommeren og advokatene kapper i det saksforberedende møtet. Det er bare èn dommer i saker etter barneloven, men det er mulig å få medhold i at retten skal settes med fagkyndige meddommere. Dette er ikke vanlig.

Hvis det er en oppnevnt sakkyndig i saken sitter han eller hun vanligvis bak i salen og noterer underveis. Jeg har opplevd at den sakkyndige sitter fremst i salen ved dommerens side (bl.a. i Kristiansand tingrett), men dette kan gi et feilaktig inntrykk av at den sakkyndige har formell dømmende myndighet. At den sakkyndige har reell stor innflytelse skal ikke innvirke på plasseringen.

Saksøker og saksøkte har faste plasser i rettssalen. Saksøker sitter til høyre for dommeren og saksøkte sitter til venstre for dommeren. Omvendt dersom du ser rett mot dommeren. Advokaten sitter nærmest dommeren og klienten ved siden av advokaten. Hvis det er plass foretrekker jeg at det er en stol imellom advokaten og klienten slik at det blir plass til dokumenter etc.

Når dommeren kommer inn i salen reiser alle seg. Dommeren sitter ned og de andre kan sette seg. Noen ganger gir dommeren beskjed om at det bare er å sette seg før han selv har satt seg.

Noen parter spør om hva de skal ha på seg. Jeg pleier å si at de ikke skal ha på seg dress og slips eller på annen måte overpynte seg, men heller ikke komme i sliten t-skjorte, caps eller lignende. Man skal møte retten og aktørene med respekt.

Etter at alle har satt seg tar dommeren personalia til partene. Etter det er det saksøkers advokat som skal holde innledningsforedrag. så er det innledning fra saksøktes advokat (vanligvis noe kortere.) Tvisteloven pålegger saksøkers prosessfullmektig å ta for seg for og mot argumentene, for så å la motparten kommentere disse i sitt innlegg. Min erfaring er at tvisteloven ikke følges og at tvistemålsloven gamle system fortsatt praktiseres mest.

Når advokatene har holdt sine foredrag er det saksøkers forklaring først, så saksøktes. Min erfaring er at dette er det mest tidkrevende i saken. Det er partene som kjenner faktum best og som best kan formidle hvordan situasjonen egentlig er. Mitt råd er å være bevisst på at det er partene selv som gjennom sin forklaring lettest kan påvirke sluttresultatet. En god advokat er en viktig guide, mens severdighetene er partene selv. Legg derfor aldri saken i advokatens hender alene. En ryddig og god forklaring fra degselv kan avgjøre.

Etter partenes forklaringer er det vitneførsel. først saksøkers, så saksøktes vitner. Hvilke vitner som er fornuftig å føre vil variere sterkt. Jeg har sans for vitneførsel fra «objektive» personer som skole, barnehage, helsesøster eller andre som ikke har nær tilknytning til partene. Man kan selvfølgelig også føre familie og venner, men jeg mener det skal utvises forsiktighet da det ofte bare vil være gjentakelser og opplagt støtte til egen parts påstander. Dersom sakens sakkyndige har snakket med disse personene og disse ikke føler seg feilsitert, vil det ofte være meningsløst at de skal forklare seg for retten. Dersom sakkyndiges konklusjon er negativ for deg som part, er det mer forståelig med en litt mer omfattende vitneførsel for å vise at den sakkyndige tar feil.

Dokumentbevis kan fremlegges underveis, under innledningsforedraget eller senere. Det viktige er at det ikke fremlegges under prosedyrene. De skal også være varslet på forhånd slik at motparten kjenner innholdet og har muligheten til å imøtegå disse.

Etter vitnene er det den sakkyndige som skal redegjøre for sin rapport og formidle sitt standpunkt. Den sakkyndige kan ha endret mening under bevisføringen og kan komme med en annen konklusjon enn i sin skriftlige rapport. Jeg har aldri opplevd at dette har skjedd. Det er ikke urimelig å spekulere i den erfaringen, men jeg skal ikke gjøre det her. Det er ikke unaturlig at det tilkommer nye momenter dersom det er en omfattende bevisføring. Et naturlig spørsmål til den sakkyndige vil kunne være «hvordan bevisførselen under hovedforhandlingen har påvirket hans/hennes vurderinger.»

Etter den sakkyndige er ferdig er det tid for prosedyrer. Disse skal ikke være for lange og vil i større grad enn innledningsforedragene konsentrere seg om det juridiske, samt oppsummere bevisføringen og hvordan denne skal vektlegges. Personlig synes jeg oppsummering ikke er nødvendig dersom det er en sak som går over 1 dag, da vitneførselen er fersk i dommerens hode. Prosedyrene burde da vært utelukkende å knytte jussen opp til bevisene.

Etter prosedyrene er det mulighet for replikk og duplikk. Dette er helt kort.

Rettsmøtet heves og advokatene skal legge frem salæropppgaver. Legges ikke salæroppgaver frem risikerer vinneren ikke å få tilkjent saksomkostningene. Dette praktiseres nå ganske strengt i flere tingretter, mens enkelte fortsatt lar advokatene faxe eller sende disse på e-post i dagene etter forhandlingen.

Det er også grunn til å nevne at forliksforhandlinger også vil kunne oppstå under hovedforhandlingen. Jeg mener at det rette tidspunktet er allerede før innledningsforedragene. Er konfliktnivået høyt vil partene etter beskyldninger i innledningsforedraget sjeldent være vellykket uten mye press. Noen ganger vil forliksforhandlingene skje etter innledningsforedragene, noen ganger etter partsforklaringene eller vitneførselen. Man skal helt frem til dom se an mulighetene til å få til forlik.