Har ufødte barn arverett?

Barn er i arveretten omtalt som livsarvinger. Livsarvinger har krav på 2/3 av den arv som avdøde etterlater seg. Det som er spørsmålet her er om barn som er unnfanget, men ikke født, har arverett. Sagt på en mer folkelig måte, arver barn som er i mors gravide mage, dersom far dør før barnet kommer til verden.

Arveloven § 71 regulerer nettopp dette forholdet:

§ 71. Rett til arv har berre den som lever eller er avla når arvelataren døyr.

Arvelataren kan fråvike reglane i første ledd for arv som han kan disponere fritt over med testament. Ein ufødd person kan likevel berre gis arverett når ein av foreldra hans er fødd eller avla når arvelataren døyr.

Som det fremgår av bestemmelsen så får barn arverett så snart de er unnfanget. Arven fordeles likevel ikke før etter barnet er født. Er barnet døfødt eller av andre grunner ikke settes til verden, faller arveretten bort. Dør barnet like etter fødsel, arver barnet som vanlig og arven fordeles etter arvelovens regler på barnets arvinger.

Hvordan foregår et saksforberedende møte i en barnefordelingssak?

I prosesser etter barnelovens kapittel 7 (om fast bosted, samvær og foreldreansvar) skal det som hovedregel avvikles ett eller flere saksforberedende møter før det berammes en evt. hovedforhandling med vanlig bevisførsel og dom.

Det saksforberedende møtet kommer i stand som regel etter at stevning og tilsvar er innkommet til retten. Noen ganger blir dato berammet allerede etter stevning er innkommet og før tilsvar er innkommet. Det kan bero å hvilken hast saken har. Skal en av partene flytte de nærmeste ukene og det får betydning for hvor barnet skal være kan et slikt møte komme i gang ganske raskt. Domstolen er etter bl. § 59 pålagt å prioritere saker etter barneloven.

Retten ringer til begge advokatene for å finne et tidspunkt som passer advokatene og retten. Det undersøkes ikke og tas ofte ikke hensyn til om partene kan den aktuelle datoen eller ikke. Partene må innrette seg etter den dato som blir satt så sant ikke vektige grunner tilsier at parten ikke kan møte.

Hvordan gjennomføringen av et saksforberedende møte (hvor det ikke er begjært en midlertidig avgjørelse) gjennomføres, er ikke likt i alle domstoler. Det er ikke likt fra dommer til dommer i den enkelte domstol heller. Noen ganger får tingrettens lokaliteter også betydning for gjennomføringen av saken. Det som er mest vanlig er at man benytter et møterom hvor partene sitter ved et møtebord sammen med sine advokater og dommer (evt også sakkyndige) sitter ved samme bord.

Det partene bør være oppmerksomme på er at det er de som har hovedrollen og at det er de som må regne med å snakke mest. Mange tror at siden de har med seg advokat så skal de ha en tilbaketrukket rolle. Slik er det ikke. De fleste dommere vil at partene skal sitte nærmest dommeren og advokatene lengst fra. Dette i motsetning til hovedforhandlingen.

De fleste dommere innleder med å få partenes versjon av hvorfor man er der og hva som er problemene. Noen få dommere lar advokatene ha et innledningsforedrag. Dette mener jeg er mot sin hensikt når det er fokus på enighet i slike møter. Et advokatinnlegg vil som oftes tilspisse konfikten og bør utestå til at det er klart at noe forlik ikke er mulig. Dersom en har begjært en midlertidig avgjørelse så vil det senere i møtet være naturlig at det går over i slike formelle prosesser.

Det kan også være greit å ha for øyet at barn over 7 år bør høres før eller i forbindelse med slike møter. Barnelovens § 31 gir barnet en rett til å bli hørt før det tas viktige avgjørelser for deres situasjon. Uansett resultat i et slikt møte, så bør man ikke inngå forlik uten å kjenne barnets ønske.

mange saker avsluttes etter saksforberedende møter. Eller i møtet gjennom at det inngås rettsorlik. Andre saker legger opp til flere saksforberedende møter (maks tre) for å prøve ut diverse ordninger for å se om de fungerer. Slike prøveordninger er ofte med på å tilrettelegge for en endelig løsning.

Dersom forhandlingsviljen er fraværende og man ikke kommer noen vei, vil møtet bli benyttet til å planlegge rettssaken. Da settes tidspunkt for når hovedforhandlingen skal være, man ser på om man trenger mer enn 1 dag og man ser på behovet for sakkyndig utredning.

Utenlandsferder med barn

Et stort konflikttema for mange foreldre er om samværsforelderen kan ta med seg barnet på ferie til utlandet. Frykten eller motviljen forbundet med slike reiser kan være begrunnet ut fra frykt om at barnet ikke vil komme tilbake, at det er en stor påkjenning for barnet å være borte lenge fra sin omsorgs
forelder, barnets alder eller reisens lengde.

Barneloven har lovfestet samværsforelderens rett til å ta med barnet på kortere utenlandsferder. Det er altså et utgangspunkt i loven at det er tillatt å ta barnet ut av landet. Det er understreket at det er kortere reiser som er tillatt. Hva som er kortere reiser er ikke definert i loven, men en må anta at vanlige 1-2 ukers ferieturer alltid vil være greit. Dersom omsorgsforelderen frykter at samværsforelderen ikke vil komme tilbake med barnet vil omsorgsforelderen måtte reise sak for tingretten for å få en avgjørelse som forbyr den konkrete reisen.

Hele barneloven er oppbygd rundt tanken om hva som er barnets beste. Også i forbindelse med kortere utenlandsferder må en da regne med at de skal tas hensyn til hvilken påkjenning barnet tåler. Et barn på 1-2 år vil ikke ha samme utbytte av en tur til andre siden av kloden som kanskje en 11 åring har. En 11 åring må på den andre siden kanskje ta fri fra skolen og dette blir en egen vurdering. Det bør derfor være rom for å sette foten ned dersom det er åpenbart at reisen vil være en påkjenning for barnet på tross av at det bare er en kortere utenlandsferd.

Hvordan gjennomføres en hovedforhandling?

Kort oppsummert er dette gangen i en hovedforhandling for retten:

  1. Rettens formann (dommeren) oppsummerer hovedpunkter og gjennomgår hvem som er tilstede, habilitet osv.
  2. Saksøkers advokat holder et innledningsforedrag. Lengden avhenger av sakens omfang.
  3. Saksøktes advokat holder et innledningsforedrag. Dett er kortere enn saksøkers advokat sitt foredrag.
  4. Saksøker forklarer seg.
  5. Saksøkte forklarer seg.
  6. Saksøkers vitner føres.
  7. Saksøktes vitner føres.
  8. Dersom det er oppnevnt en sakkyndig (som regel psykolog) forklarer han seg nå. Noen dommere gjør unntak i denne rekkefølgen. Selv mener jeg det ikke skal gjøres da sakkyndige skal ha mulighet til å endre standpunkt på bakgrunn av bevisførselen.
  9. Saksøkers advokat holder en prosedyre (avslutningsforedrag)
  10. Saksøktes advokat holder en prosedyre.
  11. Saksøkers advokat har mulighet til replikk (svar på saksøkers prosedyre)
  12. Saksøktes advokat har mulighet til dublikk (svar på replikk)
  13. Dommeren informerer om at saken avsluttes og når man kan forvente dom.

Dette er hovedtrekkene i hvordan saken gjennomføres. Det må bemerkes at i barnefordelingssaker så legges det ofte vekt på mekling under hovedforhandlingen. spesielt dersom meklingsforsøkene ikke har vært fullstendige i de saksforberedende møtene. Dersom det er gjennomført tre saksforberedende møter er det på grensen til uprofesjonelt av dommer, dersom det presses på for å forlike saken også i hovedforhandling. Dette skjer.

Forhåndsgodkjenning av brev og andre skriv

Advokater jobber på forskjellige måter. Som klient bør du forvente å ha full kontroll over de anførlser og påstander som din advokat fremmer skriftlig i brev eller i steving / tilsvar / prosesskriv. Det høres kanskje ut som en selvfølge, men jeg har opplevd flere ganger i retten at motparten stiller seg uforstående når jeg konfronterer dem med ting som er påstått i et prosesskriv eller lignende. Det hender seg at motparten sier at nei, «det er min advokat som har skrevet det.»

Som klient hos en advokat bør du forvente at advokaten benytter moderne hjelpemidler slik at du før et brev eller prosesskriv sendes så har du gjennnomgått brevet og vært klar på hvilke endringer som må gjøres før du kan stå inne for innholdet. Sender advokaten din brev uten at du kjenner innholdet eller har forhåndsgodkjent brevet, er det på tide med et bytte.

Innkreving av barnebidrag

Barnebidrag eller Fostringstilskot (som det heter i barneloven som er på nynorsk) skal betales av den forelder som ikke bor sammen med barnet. Plikten er regulert i barneloven § 67.

§ 67. Fostringstilskot.

Der ein eller begge foreldra ikkje bur saman med barnet, skal vedkomande betale faste pengetilskot til forsyting og utdanning. Også foreldre som bur saman med barnet, kan påleggjast å yte pengetilskot når dei forsømer fostringsplikta si etter § 66. Ingen kan gje avkall på den retten barnet har etter dette stykket.

Til særlege utlegg så lenge underhaldsplikta varer, kan foreldra påleggjast å yte særtilskot. Det er eit vilkår at utlegga er rimelege og naudsynte og ikkje går inn under dei utgiftene som det løpande fostringstilskotet skal dekke. Krav om særtilskot må setjast fram innan eit år etter at dei særlege utlegga kom på. Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om særtilskot.

Det er barnet som har rett til tilskotet. Når ikkje noko anna er fastsett, skal det betalast på forskot for kvar månad til den barnet bur saman med fast. Tilskotet skal betalast frå og med den kalendermånaden kravet oppstår og ut den kalendermånaden vilkåra for tilskot fell bort.

Dersom den bidragspliktige ikke betaler bidrag som fastsatt kan dette tvanginnkreves etter § 78 i barneloven:

§ 78. Gjennomføring av avgjerder om tilskot og gebyr. Tvangsgrunnlag.

Fostringstilskot krevjast inn av Innkrevjingssentralen for fostringstilskot etter reglane i bidragsinnkrevjingslova.

Avgjerd i tilskotssak er tvangsgrunnlag for utlegg. Avgjerda har rettsverknader og kan fullførast før ho er endeleg, om ikkje anna er fastsett. Oppfyllingsfristen er tre dagar, om ikkje annan frist er fastsett.

Ei skriftleg avtale om tilskot er tvangsgrunnlag for utlegg når tilskot etter avtala vert kravd inn etter reglane i bidragsinnkrevjingslova. Det same gjeld ei avgjerd om gebyr som nemnd i § 70 andre stykket.

Vert tilskot som er gjort opp, sett ned etter § 74 andre ledd eller § 76, kan den tilskotspliktige krevje at Innkrevjingssentralen for fostringstilskot gjer frådrag i pålagt lønnstrekk m.m. på den måten og for dei terminane som sentralen finn rimeleg.

I påvente av at det offentlige innkrever bidrag har man rett på forskudd fra det offentlige:

§ 79. Forskot på tilskot.

Om utbetaling av forskot på tilskot gjeld reglane i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven).

[ad#linker120x90]

Behandling ved Fylkesnemnda når du ikke har del i foreldreansvaret

Temaet ligger i gråsonen hvor barneloven og barnevernloven møtes. Fylkesnemndsbehandling hører barnevernloven til, mens del i foreldreansvaret hører barneloven til.
Det er viktig å vite at uten del i foreldreansvaret så har du ikke partsstatus dersom barnevernet går til sak mot den av foreldrene som har foreldreansvaret alene. Det vil si at du ikke har automatisk innblikk i saksdokumentene hos barnevernet eller for Fylkesnemnda og det vil si at dersom du ønsker samvær så går dette i utgangspunktet som en egen sak med eget saksnummer for Fylkesnemnda. Under visse omstendigheter kan sakene forenes til felles behandling, men det forutsetter at de involverte opphever taushetsplikten.

Det vil på denne bakgrunnen ofte være tilrådelig for den parten som er samværsforelder og ikke har del i foreldreansvaret å gå til sak om del i foreldreansvaret om den andre ikke frivillig åpner for dette. Sak etter barneloven om omsorgen vil også kunne medføre at barnevernet utsetter sin sak eller at utfallet nødvendiggjør en ny vurdering fra barnevernet.

Aldersgrenser i lovverket

Her er en enkel liste over lovens regulering av rettigheter og plikter etter alder:

7 år: Barnet har en rett til å bli hørt etter barneloven § 31, 2. ledd og barnevernloven.

12 år: Barnets mening skal tillegges stor vekt i saker etter barneloven (§ 31, 2. ledd.)
Barn som har fylt 12 år kan ikke bortadopteres mot sin vilje.

15 år: Barnet kan straffes etter straffeloven.
Barnet kan tjene og beholde egne penger etter vergemålsloven.
Du søker selv om opptak til videregående skole (opplæringslova §3-1.)

16 år: Barnet kan være seksuelt aktiv uten strafferetslige konsekvenser for partneren .
Barnet kan begynne øvelseskjøring etter vtrl.

18 år: Barnet blir myndig etter vergemålsloven
Barnet har lov til å se filmer der andre personer har seksuell omgang (2 år etter seksuell lavalder og 3 år etter at barnet kan straffes.)

24 år: Du har rett til videregående opplæring ut året du er 24 år (opplæringslova § 3-1)

25 år: Ektepar kan adoptere barn dersom de er gifte.

30 år: Du er i valgbar alder som overformynder.

60 år: Du kan nekte å bli oppnevnt som verge (vml. § 9)

Lovgivningen har mange flere aldersgrenser, men dette gir et lite innblikk i de forskjellige rettigheter og begrensninger som følger med de forskjellige aldre.

Aldersgrenser i lovverket

Her er en enkel liste over lovens regulering av rettigheter og plikter etter alder:

7 år: Barnet har en rett til å bli hørt etter barneloven § 31, 2. ledd og barnevernloven.

12 år: Barnets mening skal tillegges stor vekt i saker etter barneloven (§ 31, 2. ledd.)
Barn som har fylt 12 år kan ikke bortadopteres mot sin vilje.

15 år: Barnet kan straffes etter straffeloven.
Barnet kan tjene og beholde egne penger etter vergemålsloven.
Du søker selv om opptak til videregående skole (opplæringslova §3-1.)

16 år: Barnet kan være seksuelt aktiv uten strafferetslige konsekvenser for partneren .
Barnet kan begynne øvelseskjøring etter vtrl.

18 år: Barnet blir myndig etter vergemålsloven
Barnet har lov til å se filmer der andre personer har seksuell omgang (2 år etter seksuell lavalder og 3 år etter at barnet kan straffes.)

24 år: Du har rett til videregående opplæring ut året du er 24 år (opplæringslova § 3-1)

25 år: Ektepar kan adoptere barn dersom de er gifte.

30 år: Du er i valgbar alder som overformynder.

60 år: Du kan nekte å bli oppnevnt som verge (vml. § 9)

Lovgivningen har mange flere aldersgrenser, men dette gir et lite innblikk i de forskjellige rettigheter og begrensninger som følger med de forskjellige aldre.

Til retten med barnefordelingssak uten meklingsattest

At partene har en gyldig meklingsattest er en prosessforutsetning for at tingretten skal behandle saken. Dersom det sendes inn en stevning uten at en kan vise til gyldig meklingsattest, skal saken avvises.

Det er derimot et unntak eller et smutthull i lovgivningen som muliggjør prøving av saken uten meklingsattest. Etter bl. § 60 kan man for retten kreve en midlertidig avgjørelse. Dette er for de fleste kjent og fremgår klart av lovteksten:

§ 60. Førebels avgjerd

Retten kan etter krav frå ein part ta førebels avgjerd om kven av foreldra som skal ha foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast, og om samværsrett. Slik avgjerd kan gjelde for ei viss tid eller til saka er endeleg avgjord. Retten kan også ta førebels avgjerd før saka er reist, dersom særlege grunnar talar for det.

Retten kan samstundes forby den andre av foreldra å kome til den eigedommen eller det bustadhuset der barnet held til. Dersom det ikkje trengst avgjerd straks, skal retten så langt råd er gje den andre høve til å uttale seg.

Når avgjerd er teken før sak er reist, skal retten setje ein frist for å reise søksmål. Fristen kan forlengjast ved avgjerd av dommaren. Er det ikkje teke ut søksmål innan fristen, fell tekne avgjerder bort.

Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.

Ved nærmere ettergang av lovteksten vil du se at retten kan ta foreløpige avgjørelser «før sak er reist.» Altså før det er sendt inn stevning. Kravet til meklingsattest er knyttet til å «reise sak» og faller derfor utenfor denne bestemmelsen. Sagt på en annen måte vil en kunne kreve en foreløpig avgjørelse uten meklingsattest dersom særlige grunner er tilstede. Særlige grunner kan være flere ting, men spesielt hvor det foreligger et hastverk på grunn av flytting, vold eller andre slike momenter. Etter min mening må også bestemmelsen kunne brukes dersom det tar lang tid å få en meklingsattest og samvær f.eks. er helt stoppet. Jeg vil anta at dersom det er et samvær eller en kontakt mellom barn og forelder så vil bestemmelsen vanskelig kunne benyttes. Den er en særbestemmelse som tar sikte på de mer akutte situasjonene.

Det som i praksis vil skje er at man får en frist til å ta ut stevning etter en slik begjæring har kommet inn. I dette ligger da også et pålegg om å få meklingsattest på plass ganske raskt.