Samvær og omsorg i brøk

Jeg vil i allfall ha 60/40… eller, hva synes du om 30/70? Jeg er umiddelbart skeptisk når en klient tar kontakt med ønske om en viss brøk. Ryggmargsrefleksen min er at jeg blir tvilende til motivet for å komme til advokat. Hva er det som er det ønskelige resultatet? Er det mer tid med barnet eller er det å betale mindre barnebidrag? Domstolene eller advokatene for den saks skyld, opererer ikke med brøk eller prosenter. Går du til retten vil barnet få fast bosted hos den ene forelderen og et angitt samvær med den andre. Samværet angis i dager og timer så får de makter som har interesse i å oversette dette til brøk gjøre det. Barnerett er skreddersøm. Man skreddersyr en løsning som er bra for barnet basert på de kortene som er utdelt og da de livene foreldrene lever.

Konkrete problemer som skiftordninger osv. tilsier at man må strekke seg mot hvilke dager og i hvilke intervaler samværet skal være. Den enseste gangen jeg nevner brøk som advokat er når jeg tar meg i å si 50/50 i stedet for det korrekte «delt fast bosted.»

Samvær og omsorg i brøk

Jeg vil i allfall ha 60/40… eller, hva synes du om 30/70? Jeg er umiddelbart skeptisk når en klient tar kontakt med ønske om en viss brøk. Ryggmargsrefleksen min er at jeg blir tvilende til motivet for å komme til advokat. Hva er det som er det ønskelige resultatet? Er det mer tid med barnet eller er det å betale mindre barnebidrag? Domstolene eller advokatene for den saks skyld, opererer ikke med brøk eller prosenter. Går du til retten vil barnet få fast bosted hos den ene forelderen og et angitt samvær med den andre. Samværet angis i dager og timer så får de makter som har interesse i å oversette dette til brøk gjøre det. Barnerett er skreddersøm. Man skreddersyr en løsning som er bra for barnet basert på de kortene som er utdelt og da de livene foreldrene lever.

Konkrete problemer som skiftordninger osv. tilsier at man må strekke seg mot hvilke dager og i hvilke intervaler samværet skal være. Den enseste gangen jeg nevner brøk som advokat er når jeg tar meg i å si 50/50 i stedet for det korrekte «delt fast bosted.»

Hvor fornøyd er samværsforeldrene med samværet?

I en undersøkelse gjort i 2001 (Kari Jevne «Samværsfedre – ansvarsløse lekeonkler eller ordentlige pappaer») viser resultatet at av fedre som har samvær så er 76% fornøyde med samværet, mens hvor mødre har samvær er 67% fornøyde.

Vi har en rettstradisjon hvor morspresumpsjonen har stått sterkt formelt og som enda viser muskler i norske domstoler hos enkelte aktører som har praktisert barneretten i en slik epoke. Det er ikke vanskelig å se for seg at det kan være en sammenheng mellom den selvfølge at noen mødre føler et større «eierskap» til barna og at de er mindre fornøyde med å være i en posisjon hvor de er samværsforeldre. Man kan se det fra et likestillingsperspektiv eller fra en mer rettsfilosofisk vinkel, men jeg hører gjerne andres synspunkter på denne forskjellen mellom mor og far.

Hvor fornøyd er samværsforeldrene med samværet?

I en undersøkelse gjort i 2001 (Kari Jevne «Samværsfedre – ansvarsløse lekeonkler eller ordentlige pappaer») viser resultatet at av fedre som har samvær så er 76% fornøyde med samværet, mens hvor mødre har samvær er 67% fornøyde.

Vi har en rettstradisjon hvor morspresumpsjonen har stått sterkt formelt og som enda viser muskler i norske domstoler hos enkelte aktører som har praktisert barneretten i en slik epoke. Det er ikke vanskelig å se for seg at det kan være en sammenheng mellom den selvfølge at noen mødre føler et større «eierskap» til barna og at de er mindre fornøyde med å være i en posisjon hvor de er samværsforeldre. Man kan se det fra et likestillingsperspektiv eller fra en mer rettsfilosofisk vinkel, men jeg hører gjerne andres synspunkter på denne forskjellen mellom mor og far.

Berammelse av planleggingsmøte som fjernmøte/telefonmøte

Som jeg har vært inne på tidligere er prosessen etter barneloven ikke helt lik i tingrettene rundt om i landet. De fleste tingretter gjennomfører ikke et planleggingsmøte mellom dommer og advokater over telefon i saker etter barneloven. Da barneloven har en egen bestemmelse om saksforberedende møter (§ 61) og da slike møter nesten alltid blir avholdt, fremstår det som unødvendig og kanskje en misforståelse at det i tillegg gjennomføres et planleggingsmøte før man avholder det vanlige planleggingsmøtet.

Telefonmøtet som vanligvis gjennomføres svært raskt har følgende standardspørsmål:

1. Bør det gjennomføres rettsmekling (se vedlegg) eller mekling i rettsmøte?
I barnesaker er mekling pålagt og rettsmekling er en integrert del i barnerettsprosessen. Spørsmålet passer ikke inn i saker etter barneloven.

2. Bør saken behandles etter særlige regler?
Lovvalget er sjeldent et tema i barnefordelingssaker. Det er barneloven som gjelder og det er egne bestemmelser om hva en stevning og et tilsvar skal innholde. Også dette spørsmålet fremstår feilplassert i en slik prosess.

3. Skal det avholdes rettsmøter under saksforberedelsen, og kan det være hensiktsmessig å avgjøre prosessen etter et slikt møte?
Barneloven har en egen bestemmelse, § 61, som legger til rette for at dette er hovedregelen uansett.

4. Skal partene levere skriftlige innlegg som del av avgjørelsesgrunnlaget?
Dette er ikke naturlig i saker etter barneloven.

5. Bør behandlingen deles opp?
Det kan være rom for å se på et slikt spørsmål, selv om det vil være få saker etter barneloven som kan eller bør deles opp. Det kan være at barna er i så forskjellige situasjoner at det er hensiktsmessig å dele opp saken, men jeg har ikke opplevd en slik prosess.

6. Hvilke beviser skal føres?
Et naturlig spørsmål i enhver sak. Retten har et selvstendig ansvar for at saken er tilstrekkelig godt opplyst. Det bør foregå en diwskusjon om hva som er nødvendig, men også hva som er tilstrekkelig. Spørsmålet hører inn under det saksforberedende møtet etter bl. § 61.

7. Kreves det befaring eller tilgang til eller fremlegging av bevis?
Det er ikke ofte at befaring er et tema i barnesaker. Det har vært fremme i noen saker. F.eks i saker hvor det anføres at samværsforelders boforhold er så uholdbare at barn ikke kan bo der under samværet. Som regel vil det være en sakkyndig på banen i slike saker som gjør befaring unødvendig. Tilgang til bevis kan være viktig. En forelder som ikke har del i foreldreansvaret kan ha behov for å vite hva barnevernet, skole, helsesøster eller andre har sagt.

8. Skal bevis sikres?
Det er ikke ofte det er bevis som kan gå tapt i slike saker. Kanskje vil rustesting være et slikt bevis.

9. Bør det oppnevnes sakkyndig?
Et relevant og vanlig spørsmål.

10. Skal det inngis skriftlig sluttinnlegg?
Jeg mener det er unødvendig, men det kreves av de fleste domstler i alle sivile saker. Jussen i barneretten gjør det sjeldent nødvendig med en oppsummering på denne måten. Dersom det ikke tas opp i et slikt møte så inntrer plikten automatisk uansett.

11. Tidspunkt for hovedforhandling?
Vanligvis et spørsmål som tas opp i det saksforberedende møtet.

12. Skal det være fagkyndige eller alminnelige meddommere?
Det er ikke vanlig med noen av delene i saker etter barneloven. Spørsmålet virker ikke egnet i en slik sammenheng. Spesielt når retten i § 61 kan oppnevne sakkyndig.

13. Andre forhold av betydning for saksforberedelsene.

Møtene tar som regel kort tid.

Fri rettshjelp i saker som faller utenfor

I saker etter bl.a. barneloven kapittel 5-7 har du krav på fri rettshjelp (fritt rettsråd) dersom du oppfyller inntektskriteriet på 246.000 brutto som singel eller 349.000 sammenlagt dersom du er gift eller samboer.

Men hva om du har en sak som betyr mye for deg, men som ikke automatisk faller inn under de sakstyper hvor det er sikkert at du får innvilget fri rettshjelp? Det er mulig å søke om 5 timer fri rettshjelp i saker som har stor personlig betydning for deg. Du kan søke selv eller advokaten kan søke for deg. Det er som regel bedre at advokaten søker, men dersom du da risikerer å bli påført utgifter bør du søke selv. Den rette instansen er fylkesmannen i det fylket du bor. Det er 5 timer fri rettshjelp som da kan innvilges og du må argumentere hvorfor den aktuelle saken har stor personlig betydning for deg.

Hjemmelen for å søke om dette er rettshjelploven § 11, 3. ledd:

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

Er du i tvil så søk, du får ikke verre svar enn nei. Husk at det er vanlig egenandel på kr. 890,- ved slik rettshjelpinnvilgelse.

Er det lov å lyve i en sivil rettssak?

Er det lov å lyve i en sivil rettssak? Nei. svaret er enkelt. Det er ikke lov å lyve. Skjer det at vitner og andre lyver? helt klart. Det er ofte det kommer to helt forskjellige versjoner av en situasjon fra to forskjellige vitner. Noen ganger er situasjonene oppfattet forskjellig, mens andre ganger er det bevisst løgn.

En gammel kjent undersøkelse var satt opp slik at en mann med litt røffe klær hjalp ei dame med ei veske. Et stykke unna sto en samling personer som senere skulle forklare seg om hva de hadde sett. Flere vitner hadde sett at den røft kledde personen tok vesken i stedet for å at han hjalp damen. Vitnepsykologi har forklart dette ved at man ser det man forventer å se. Fordommer farger hva man egentlig opplever.

Men hva er konsekvensene av at man bevisst lyver som vitne? Det ærlige svaret er at det som regel ikke får noen konsekvens. I straffesaker ser vi nå oftere at de som blir tatt i å lyve i retten blir straffeforfulgt. Enda ser vi ikke samme tendensen i sivile saker. Enda det er klart og det går klart frem fra domstolsbehandlingen at vitnet lyver så er det ingen som anmelder dette og gir det konsekvenser. En vanlig dommerstrofe er at dommeren ikke «fester lit» til vitnets forklaring. Men dersom vitnet har sett noe i en rettsinstans som det i neste instans (lagmannsretten) ikke lengre har sett, så er det åpenbart at forklaringen er tilpasset. Her er det stort potensial for et bedre regelverk som kan gi retten tilbake den pondus og myndighet som den en gang hadde. Kanskje burde avgjørende utsagn protololeres for lettere å konfrontere vedkommende, eller kanskje burde man ta i bruk lydinnspilling eller videoinnspilling i retten slik at det vil være uproblematisk å gjengi det som er fremstilt i første runde.

Delt bosted for barn

Boken baserer seg på resultatene fra delt bosted-undersøkelsen utført på oppdrag av Barne- og likestillingsdepartementet. Den tar for seg erfaringer foreldre og barn har med denne organiseringen av hverdagen, hva som skal til for at delt bosted fungerer bra for barna og foreldrene…

Kjøp boken hos Bokkilden.no

Forskrift om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag

§ 1. Når det skal fastsettes gebyr

I saker der bidragsfogden fatter vedtak om fastsettelse eller endring av barnebidrag etter barneloven § 68, § 70 eller § 74 skal hver av partene betale et gebyr til staten.

Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

les de andre bestemmelsene om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag her…

Forskrift om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag

§ 1. Når det skal fastsettes gebyr

I saker der bidragsfogden fatter vedtak om fastsettelse eller endring av barnebidrag etter barneloven § 68, § 70 eller § 74 skal hver av partene betale et gebyr til staten.

Bidragsfogdens vedtak kan påklages til nærmeste overordnede organ eller det organ som Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer.

les de andre bestemmelsene om gebyr for offentlig fastsettelse av barnebidrag her…