Har man plikt å møte når man er innkalt som vitne?

Ja. Dersom du er innkalt som vitne i en barnefordelingssak (barnevernsak eller annen sak) har du plikt å møte dersom du er gitt tilstrekkelig varsel. I tvisteloven § 13-3 (2) heter det:

Vitner skal om mulig gis én ukes varsel. Fristen kan innskrenkes til én dag dersom hensynet til rask behandling av saken gjør det påkrevd eller det legges til rette for at vitnet kan avhøres uten å forsømme viktige gjøremål. Vitner som befinner seg i nærheten av rettsstedet eller et sted hvor fjernavhør kan foretas, plikter å møte straks om dette kan skje uten vesentlig ulempe for vitnet.

Hovedregelen er altså at du har krav på èn ukes varsel dersom en advokat eller retten ønsker at du skal vitne i en rettssak. I noen tilfeller kan det være nødvendig med svært korte varsler (akuttvedtak, midlertidig begjæring o.l.), men i hovedsak vil 1-uke-regelen gjelde.

I praksis varierer det hvor god advokatene er til å varsle vitner på forhånd. Jeg har selv som regel at jeg ikke fører opp noen vitner som jeg ikke har snakket med selv på forhånd. Uansett hvor bastant mine klienter er i sitt ønske er det mitt krav at jeg har snakket med vitnet først. I tillegg til da å være sikker på at vitnet har noe å bidra med i saken, vil vitnet også bli kjent med at han eller hun skal møte og etter beste evne få oppgitt tid, sted og andre praktiske detaljer. Noen ganger er ikke timeplanen for saken satt opp før kort tid før rettsmøtet og det vil mange ganger være vanskelig å være helt nøyaktig med tidspunkt for oppmøte. Også uforutsett tidsbruk under saken kan føre til en forskyvning av møtetidspunktet for vitnene. Ofte vil man derfor ha vitner på tilkalling slik at en kan ringe for så å få et oppmøte 10-15 minutter senere. Hvor stram prosessen kjøres varierer fra domstol til domstol.

44 200 barn med tiltak fra barnevernet

Følgende tall fra barnevernet i 2008 er hentet fra Statistisk Sentralbyrå:

  • Nær 44 200 barn og unge tok imot tiltak frå barnevernet i løpet av 2008. Det er 3,6 prosent fleire enn året før.
  • Dei aller fleste barn med tiltak, 36 300, tek berre imot hjelpetiltak, som til dømes besøksheim, økonomisk hjelp, barnehage eller skulefritidsordning.
  • Det var i alt vel 11 760 nye barn i barnevernet i 2008, omtrent det same som i 2007.Med nye barn meines barn som ikkje var registrert i statistikken året før, men som kan ha vore registret i 2006 eller tidlegare. Det er ein svak auke, under 1 prosent, i talet på nye barn med hjelpetiltak, medan det er nesten 11 prosent færre nye barn med omsorgstiltak i 2008 sett i forhold til 2007.
  • Ved utgangen av 2008 var 33 900 barn registrerte med barnevernstiltak. Dette er 1 200 fleire enn året før, og ein vekst på 3,7 prosent.
  • Per 31. desember 2008 var det i gjennomsnitt 28,4 barn per 1 000 barn under 18 år som tok imot tiltak, mot 27,5 året før. Det er framleis store skilnader mellom fylka. Telemark, Troms og Finnmark ligg no på topp med høvesvis 35,5, 34,9 og 34,5 klientar per 1 000 barn. Til samanlikning hadde Akershus berre 21,1.
  • Av dei fire største byane er det Bergen som har flest barn med tiltak i høve til barnebefolkninga, med Oslo og Stavanger på dei neste plassane. Ved utgangen av 2008 hadde 31,3 per 1 000 barn under 18 år i Bergen barnevernstiltak, i Oslo 29,0 og 28,2 i Stavanger. I Trondheim hadde 21,0 per 1 000 barn tiltak frå barnevernet ved utgangen av året.
  • Barnevernet starta 27 850 undersøkingar i 2008, ein auke på 11 prosent samanlikna med året før.
  • Auken i avslutta undersøkingar var også sterk, med nesten 9 prosent frå 2007 til 2008. Halvparten av dei undersøkingane som vart avslutta i 2008, førte til tiltak etter lov om barneverntjenester, det same som året før.
  • Det var i alt 3 294 årsverk i barnevernet ved utgangen av 2008. Dette er 110 fleire enn året før. Nærare halvparten av dei tilsette i barnevernet er no barnevernspedagogar.
  • Offentliggjøring av fotografier av barn

    Med internett og sosiale medier er det aktuelt å se på hvem av foreldrene som har “kontrollen” eller rett til å bestemme over offentliggjøring av fotografier av barna.

    Rettigheter til åndsverk reguleres av LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)

    Åndsverkloven §45 c lyder:

    § 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når
    a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
    b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
    c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
    d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
    e) bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.

    Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.

    Lovkommentaren antar at retten til å gi samtykke til publisering av bilder tilfaller bostedsforelderen, jf. bl. § 37. Det vil si den av foreldrene barnet bor fast sammen med. Likevel tilføyes det at dersom det er tatt kurante bilder av barnet under samvær med den andre forelderen, så må samværsforelderen kunne gi samtykke til publisering av disse bildene. Det vises her til Lovavdelingens uttalelse av 10. februar 1987 (jnr. 606/86 E). Dersom offentliggjøringen kan få negative konsekvenser for barnet antas det at begge foreldrene må gis samtykke. Det er da nærliggende å tro at det er de antatte følgene av publiseringen som styrer hvorvidt samtykkeretten legges under bosted (§ 37) eller under foreldreansvaret (§ 30).

    Vanskeligheten med å spå utfallet i barnefordelingssaker

    Mange klienter som kontakter en advokat vil at advokaten skal si noe om sannsynligheten for at man vinner frem med sitt krav. Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg vil få medhold i at barna skal bo hos meg? Erfarne barnefordelingsadvokater kan med relativt god utviklet magefølelse spå utfallet noenlunde. Det som gjør at utfallet alltid vil ha elementer av usikkerhet i seg er at en stor del av vurderingene etter barneloven er skjønnsmessige. Etter barneloven § 48 skal avgjørelser som tas være til barnets beste. Barnets beste er ikke en “kakekutter” som kan benyttes på alle situasjoner uansett faktum. Faktum i saken har en stor spennvidde og hvor en mor i det ene tilfellet representerer det beste alternativet, vil far i et annet faktumalternativ representere det beste alternativet.

    De advokater som har mange barnesaker vil kjenne oppskriften til suksess noe bedre. De har vært med på flere kombinasjoner:
    3 barn + sterkt nettverk + psykiske problemer + alkoholisert onkel =
    1 barn på 5 mnd + mange flyttinger de siste 3 mnd + godt samarbeid med mor mht annet barn =

    poenget vil være at en del faktorer (status quo, best mulig samblet foreldrekontakt, barnas ønsker etter alder osv) vil etter egenstyrke (hvor sterkt det gjør seg gjeldende isolert sett) avveies relativt mot de andre faktorene. Det er likevel slik at det er dommeren som avgjør saken og man har ingen sikkerhet for at en kvinnelig dommer på 35 år og en mannlig dommer på 62 år har samme tanker om avveining. Man er i stor grad prisgitt menneskligheten til dommeren man møter, dog i mindre grad i lagmannsretten da man da møter på 3 dommere. Problemet er bare at de fleste saker stopper i tingretten og at rettsulikheten rundt i landet av den grunn vil kunne være ganske stor.

    som advokat som har barnerettsaker rundt om i landet kan jeg bekreftet at synet på hva som er barnets beste i en situasjon der de fleste faktorer er like vil variere geografisk, etter kjønn og etter alder på dommer. Etter min mening er dette et faktum som ikke vil endre seg før vi har en barnelov som i større grad lager klare kjøreregler og konsekvenser. Samtidig må man innse at det vil være få steder i barneloven man kan lage helt klare konsekvenser og helt klare retningslinjer så lenge man har så stor variasjon i faktum og i barnas psyke.

    Delta i diskusjonen om samvær med andre foreldre

    I forumet kan du snakke med andre foreldre om hvordan de ser på forskjellige samværsløsninger og hvordan de har opplevd barnefordelingen de selv har gjennomført. Mange har sterke meninger og mang vil gjerne ha råd. Les innleggene eller delta ved å trykke på denne linken.

    Det går fort å registrere seg og det er svært enkelt. Nedenfor kan du se noen av temaene som blir diskutert:

    Familievernkontoret – Alle familievernkontor i Norge

    Etter barneloven § 56, andre ledd er det et vilkår for å gå til sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar, at gyldig meklingsattest kan fremlegges. Meklingsattest utstedes av familievernkontoret som er underlagt BUFETAT.

    FOR 2006-12-18 nr 1478: Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven sier bl.a.
    – Mekler skal gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen. (§ 1)
    – Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. (§ 4)
    – Foreldre som bor svært langt fra hverandre, kan unntaksvis møte hos hver sin mekler og mekle ved telefonsamtaler eller videokonferanser. (§ 5)
    – Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat. (§ 7)
    – Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. (§ 8 )

    En oversikt over alle familievernkontorene i Norge finner du her…

    Pressemelding Nr.: 09066: Endringer i barneloven; skal bidra til at barnet opprettholder kontakt med begge foreldre ved samlivsbrudd

    [ad#linkpostrod]

    Regjeringen har laget et faktaark som oppsummerer de bestemmelser som er endret i barneloven av 1981:
    Faktaark Barneloven Endringer

    Noen av regjeringens oppsummerende punkter:
    Lovforslaget innebærer en presisering av at barnet ikke skal utsettes for noen form for vold, heller ikke for eksempel lette klaps i oppdragelsesøyemed.

    Lovforslaget innebærer at det vil være tilstrekkelig med den ene forelderens samtykke til helsehjelp dersom helsepersonell mener barnet vil ta skade av ikke å få helsehjelpen.

    Lovforslaget innebærer ingen endring i adgangen til å flytte, men det innføres en varslingsplikt for begge foreldre, slik at foreldrene får tid og anledning til å drøfte hvordan barnet best mulig kan ivaretas. Varslingsplikten gjelder både bostedsforelderen og samværsforelderen.

    Lovforslaget innebærer at domstolen gis en snever adgang til å idømme delt bosted mot den ene eller begge foreldres vilje.

    Om reklame i skolen

    Om og i hvilken grad barn skal utsettes for reklame er et tema som har vedvart over mange år. Fra barneprogrammer på TV, til reklame i Donald Duck og i Pondus. De fleste aksepterer i dag at noe reklame vil det være i og tilknyttet produkter som rettes mot barn. Mange av oss husker å få katalogen fra Brio i postkassen, mens andre av oss husker når DJ Cat Show og Fun Factory strålte gjennom TVen fra britiske SKY. I norske skoler er det bestemt at det skal ikke være et kommersielt press mot barna. Det er skoleeieren (kommunen eller den private stiftelsen) som skal sørge for at skolen holdes fri for reklame. Kanskje burde regelverket diskuteres nærmere? Hva hvis reklame for Coca Cola fremst i Norsk-boken sørgert for at skolen hadde alt av moderne læreutstyr og de nyeste bøkerne? Er kommersialisering bare negativt eller kan det brukes riktig? Reklame i skolen er ikke helt lett å skille fra de produkter skolen velger som gymutstyr, sløydutstyr osv. Merker handles inn og elever gjøres kjent med de merker som skolen har valgt. Dette er en form for pushing av produkter da barna lærer seg disse fra tidlig av. Hva om Nike hadde donert masse fotballer til en skole? Ville det vært et brudd på regelverket å ta imot ballene? Kanskje noe å tenke på.

    Opplæringslova § 9-6. Om reklame i skolen

    Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. Departementet kan gi nærmare forskrifter.

    Forskrift om tilskudd til prisnedskrivning av frukt og grønnsaker i grunnskolen

    I mange land (med mye mindre penger enn Norge) spiser elevene varm mat på skolen. Etter mye tautrekking og kameler spist fikk Norge i 2004 en forskrift som skal “stimulere til et økt forbruk av frukt og grønnsaker ved å tilby alle elever i grunnskolen en frukt eller grønnsak alle skoledager.”

    Forskrift om tilskudd til prisnedskrivning av frukt og grønnsaker i grunnskolen (FOR 2004-04-01 nr 623) bestemmer at de som leverer frukt og grønnsaker til skolene skal få tilskudd til å levere varene billigere.

    Mat i skolen har fått ufortjent liten plass i skoledebatten i Norge og det er vel snart på tide at man tar inn over seg den fordelen norske elever ville hatt av et skikkelig kosthold i skoletiden.

    Skolematens venner
    Mat og mosjon gir bedre skole (Helsedirektoratet)

    Forskrift om utstedelse av fødselsattester i folkeregistrene

    En av de korteste forskriftene er Forskrift om utstedelse av fødselsattester i folkeregistrene som sier at “folkeregistrene bemyndiges til å utstede fødselsattester” og at “Skattedirektoratet gis fullmakt til å fastsette forskrifter for slik attestutstedelse.”

    Skattedirektoratet er underlagt Finansdepartementet, og har den sentrale faglige og administrative ledelsen av Skatteetaten som er organisert i fem skattekontor Skattedirektoratet består av det strategiske direktoratet og Skatteetatens IT – og servicepartner, som er Skatteetatens leverandør innenfor IT og administrative tjenester.

    Mer om folkeregisterfunksjoner…

    Barnebortføringsloven

    Hva er en ulovlig barnebortføring? spør regjeringen på sine nettsider. Innledningsvis skriver regjeringen:

    En typisk barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Et barn kan også bli ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet (f eks et ferieopphold eller samvær). Reglene for barnebortføring og tilbakeholdelse er de samme, og begrepet ”barnebortføring” omfatter begge forhold.

    I de fleste barnebortføringssaker er det en av foreldrene som bortfører barnet. Begrepet omfatter også de tilfeller der besteforeldre eller en annen slektning bortfører barnet, og reglene er de samme. Dersom barnet er kidnappet av fremmede, eventuelt mot løsepenger, anses det ikke som barnebortføring i denne forstand.

    Lov om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om tilbakelevering av barn (barnebortføringsloven) er fra 1988 og trådte i kraft i 1989. Loven gjelder for barn som ikke har fylt 16 år.

    § 11 i barnebortføringsloven bestemmer når en skal regne barnet for ulovlig bortført:

    § 11.
    (1) Barn som er ulovlig bortført til eller holdt tilbake her i landet, skal leveres tilbake straks dersom barnet umiddelbart før bortføringen eller tilbakeholdelsen hadde bosted i en stat som er tilsluttet Haag-konvensjonen.

    (2) Bortføring eller tilbakeholdelse er ulovlig dersom:
    (a) bortføringen eller tilbakeholdelsen er i strid med rett til foreldreansvar som en person, en institusjon eller annen instans har, enten i fellesskap eller alene, ifølge loven i den stat der barnet hadde sitt bosted umiddelbart før bortføringen eller tilbakeholdelsen, og
    (b) foreldreansvaret faktisk ble utøvd på den tid bortføringen eller tilbakeholdelsen fant sted, eller ville ha blitt utøvd dersom bortføringen eller tilbakeholdelsen ikke hadde funnet sted.

    Selv om hovedregelen er at barn skal tilbakeleveres straks er det unntak til denne hovedregelen i barnebortføringsloven § 12:

    § 12. Tilbakelevering av barn etter § 11 kan nektes dersom:
    (a) det når begjæring om tilbakelevering ble innlevert har gått minst ett år fra den ulovlige bortføring eller tilbakeholdelse fant sted, og barnet har funnet seg til rette i sitt nye miljø
    (b) det er en alvorlig risiko for at tilbakelevering vil påføre barnet fysisk eller psykisk skade, eller på annen måte sette barnet i en stilling som ikke kan godtas
    (c) barnet selv motsetter seg tilbakeleveringen, og det har nådd en alder og modenhetsgrad som gjør det naturlig å ta hensyn til barnets mening
    (d) det ikke er forenlig med grunnleggende prinsipper her i landet om vernet av menneskerettighetene å beslutte tilbakelevering.

    Rundskriv G-136/91 om barnebortføring
    Hague Convention of 25 October 1980 on the Civil Aspects of International Child Abduction

    Hvor gammel må man være for å gifte seg?

    Ekteskapsloven § 1a bestemmer aldersgrensen for når man kan få lov til å gifte seg i Norge:

    § 1a. Ekteskapsalder.

    Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og tillatelse fra fylkesmannen. Fylkesmannen kan ikke gi tillatelse dersom den som søker, er under 16 år.

    Er en av dem som har foreldreansvaret, uten rettslig handleevne, eller kan samtykke ikke innhentes innen rimelig tid, er samtykke fra den andre tilstrekkelig. Er begge i en slik situasjon, og det er oppnevnt verge, kreves samtykke fra vergen.

    Fylkesmannen kan bare gi tillatelse når det foreligger sterke grunner for å inngå ekteskap.

    Nekter de eller den som har foreldreansvaret, eller vergen å gi samtykke, kan fylkesmannen likevel gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn for nektelsen.

    Som det fremgår av regelverket er det opp til foreldrene å samtykke dersom barn mellom 16 år og 18 år ønsker å gifte seg. Jeg vil anta at dette faller inn under foreldreansvaret (barneloven § 30) og ikke inn under myndigheten til den som har den daglige omsorgen / fast bosted (barneloven § 37.)

    Hvor gammel må man være for å gifte seg?

    Ekteskapsloven § 1a bestemmer aldersgrensen for når man kan få lov til å gifte seg i Norge:

    § 1a. Ekteskapsalder.

    Den som er under 18 år, kan ikke inngå ekteskap uten samtykke fra dem eller den som har foreldreansvaret, og tillatelse fra fylkesmannen. Fylkesmannen kan ikke gi tillatelse dersom den som søker, er under 16 år.

    Er en av dem som har foreldreansvaret, uten rettslig handleevne, eller kan samtykke ikke innhentes innen rimelig tid, er samtykke fra den andre tilstrekkelig. Er begge i en slik situasjon, og det er oppnevnt verge, kreves samtykke fra vergen.

    Fylkesmannen kan bare gi tillatelse når det foreligger sterke grunner for å inngå ekteskap.

    Nekter de eller den som har foreldreansvaret, eller vergen å gi samtykke, kan fylkesmannen likevel gi tillatelse hvis det ikke er rimelig grunn for nektelsen.

    Som det fremgår av regelverket er det opp til foreldrene å samtykke dersom barn mellom 16 år og 18 år ønsker å gifte seg. Jeg vil anta at dette faller inn under foreldreansvaret (barneloven § 30) og ikke inn under myndigheten til den som har den daglige omsorgen / fast bosted (barneloven § 37.)

    Livsarvinger – arvelovens regler

    Den kanskje viktigste eller mest brukte bestemmelsen i arveloven er § 29. Regelen som regulerer hvor mye du kan gi bort av din arv dersom du har barn (livsarvinger.)

    Arveloven § 29. To tredjepartar av formuen til arvelataren er pliktdelsarv for livsarvingane. Men pliktdelsarven er aldri større enn 1.000.000 kroner til kvart av barna til arvelataren eller til kvart barns linje, likevel såleis at grensa for ein fjernare livsarving er minst 200.000 kroner til kvar einskild.

    Arvelataren kan ikkje i testament rå over pliktdelsarv med mindre det er særleg heimel for det.
    Det som er viktig er å vite at man kan testamentere bort 1/3 av det man eier til hvem man vil. 2/3 går til barna uansett (eller barnebarna dersom et barn er død.) I praksis betyr dette at dersom man har 2 barn så kan man sørge for at ett barn arver 1/3 og ett barn arver 2/3. Man kan også bestemme at 1/3 går til Røde kors eller andre saker man støtter.

    Fortsatt Foreldre

    “Fortsatt foreldre” er et kurs fra Modum bad.

    Modum bad beskriver på sine nettsider at kurset er for deg som ønsker å:

    • bidra til at samarbeidet etter bruddet skal fungere mest mulig positivt for både voksne og barn
    • møte mulige konflikter på en konstruktiv og løsningsfokusert måte
    • legge bruddet bak deg – og se framover i livet
    • få ny innsikt og forståelse som kan bidra til at du kan ivareta foreldrerollen din og samarbeide GODT NOK med den andre forelderen til barna

    Kurset Fortsatt Foreldre er mer enn et kurs. Det er også et møtested for foreldre som har barn med en de ikke bor sammen med, et møtested for ny kunnskap, refleksjon og bevisstgjøring av sin egen rolle som forelder og samarbeidspartner. På kurset treffer man andre i samme situasjon som kan gi viktige innspill til hvordan man kan skape et godt samarbeidsklima og prioritere barnas behov for trygghet og forutsigbarhet i sine liv hvor de skal tilpasse seg mor og far sine nye livssituasjoner, som kan inkludere både nye partnere og andre barn, bosted og sosialt liv.

    kursoversikt finner du her…

    Har du deltatt på dette kurset? Gi gjerne tilbakemelding.

    Endelig enighet i en barnefordelingssak – Hvor lenge “varer” et forlik?

    Forlik kan inngås både i retten (rettsforlik) og utenfor retten (utenomrettslig forlik.) Hvis en ser bort fra spørsmålet om rettskraft og tvangskraft er det en del som spør hvor lenge et forlik varer eller hvor lenge det bør vare. Et forlik kan inneha bestemmelser om varighet. Man kan inngå en såkalt midlertidig avtale eller man kan inngå det man tar sikte på å kalle en endelig avtale.

    Barneretten er spesiell siden det konflikten ofte står om er noe som endrer seg over tid. Når det styrende i barneretten er “barnets beste” vil det ikke sjeldent forekomme at barnets beste har endret seg fra når konflikten var tilspisset sist og det ble inngått forlik. Det er mange eksempler på at et forlik som var antatt endelig ikke er eller bør være det. Et eksempel er et forlik når barnet er 3 år gammelt ikke nødvendigvis er i tråd med barnets eget ønske når barnet er 10 år. Et annet eksempel er at en av partene flytter og et forlik praktisk ikke er gjennomførbart eller at gjennomføringen vil bli belastende for barnet grunnet reiseavstanden.

    Dersom forliket er inngått i retten vil man da måtte anlegge endringssøksmål etter § 64 i barneloven dersom man ønsker å få et nytt resultat. Dette rettsgrunnlaget skal anvendes selv om rettsforliket er gammelt. Dersom forliket er utenomrettslig skal søksmål anlegges på vanlig måte og avvisningsgrunnene er betydelig redusert. Felles for begge fremgangsmåtene er at meklingsattest som ikke er eldre enn 6 mnd må foreligge.

    Høring av barn som er under 7 år

    De fleste kjenner til at barn som har fylt 7 år skal høres før retten fatter en beslutning som er av stor betydning for barnet. Når barnet har fylt 12 år er regelen at barnets mening skal tillegges stor vekt. Men hva med barn under 7 år? Skal de noen gang høres?

    Utfordringen med å få retten til å bruke ressurser på å høre meningen til barn under 7 år er at det ikke er noen plikt til å gjøre det. Dersom barn som har fylt 7 år ikke blir hørt så er det en saksbehandlingfeil som vil føre til en automatisk opphevning av dommen i saken og en ny behandling av saken i retten.

    Dersom man ønsker og mener at et barn på 5 eller 6 år skal høres så er det åpning i barneloven for det. § 31, 2. ledd sier at barn som er 7 år skal høres, men de fleste glemmer at § 31, første ledd sier at ” Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege tilhøve for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er.” Det er noe merkelig hvor sjeldent retten velger å høre barn som er 5-6 år gamle. Det er selvfølgelig begrenset hva man kan få ut av en samtale med så unge barn, men det er etter min mening flere saker hvor en samtale med et 6 år gammelt barn vil kunne avsløre mye om tilknytningen til foreldrene. Nå har jeg opplevd at 6åringer har blitt hørt, men det hører til sjeldenheten. Barns modenhet vil variere og grensen på 7 år kan slå kunstig ut i noen tilfeller. Det finnes selfølgelig barn på 6 år som er mer modne enn barn på 7 år.

    På den andre siden vil det ofte i saker hvor en sakkyndig er oppnevnt til å gjøre en utredning være observasjon av barn under 7 år. Det er da ikke uvanlig at en fanger opp uttalelser og annet som kommer fra så unge barn.

    Arveavgift: Arv og gaver til arvelaterens/giverens barn, fosterbarn – herunder stebarn

    Har du litt penger eller andre verdier og har lyst å berike dine barn uten at staten forsyner seg mer enn nødvendig? Dette er grensene for arveavgift i 2010 (stortingsvedtak):

    Av de første 470 000 kroner intet
    Av de neste 330 000 kroner 6 pst.
    Av overskytende beløp 10 pst.

    Altså kan du overføre kr. 470.000,- fra hver av foreldrene (940.000) før staten forsyner seg av dine allerede mange ganger beskattede midler. Husk også at dersom du arver mer enn 940.000 kroner fra dine foreldre eller andre, så kan du gi avkall på det overskytende til fordel for dine barn for å beholde mest mulig innen familien.

    Forskrift om rett til stønad når barnets far ikke er kjent

    forskriften er liten og inneholder 2 bestemmelser + 1 bestemmelse om når den trer i kraft.

    § 1. En enslig mor mister retten til stønad hvis barnets far ikke er kjent og hun lever sammen med en mann som ikke kan utelukkes å være faren, med mindre hun sannsynliggjør at han ikke er far til barnet.

    En mann er utelukket som far dersom det i samsvar med lov 8. april 1981 nr. 7 om barn og foreldre er fastslått ved rettskraftig dom, forelegg eller skriftlig erkjennelse at en annen er far til barnet.

    § 2. Arbeids- og velferdsetaten kan sette som vilkår for rett til stønad at barnets mor ved blodprøver og DNA-test sannsynliggjør at den mannen hun lever sammen med ikke er far til barnet. Utgiftene til blodprøver og analyser betales av det offentlige.

    Mest brukte bestemmelser i barneloven og hva hovedbudskapet er

    Barneloven har 89 bestemmelser, men ikke alle er like ofte brukt av advokater i og utenfor retten. Her er en liten og enkel liste over de mest brukte bestemmelsene og hva hovedbudskapet i dem er:

    § 31.
    Lovfester barnas rett til å bli hørt etter alder og modenhet. Etter 7 år skal barna høres, men bestemmelsens første ledd åpner for å høre mindre barn.

    § 36.
    Barnelovens bestemmelse om fast bosted. Det er av denne bestemmelsen det har fremgått at det ikke kan idømmes delt omsorg og denne bestemmelsen er endret med virkning fra 01.07.2010.

    § 41.
    Barnelovens bestemmelse om reise til utlandet med barnet. Kort fortalt kan en ikke motsette seg kortere utenlandsreiser hvis det ikke er frykt for at barnet ikke vil komme tilbake igjen.

    § 42.
    Bestemmelsen lovfester barnets rett til samvær med begge sine foreldre.

    § 43.
    Bestemmelsen lovfester foreldrenes rett til samvær. Den gir også hjemmel for å stoppe samvær dersom barnet tar skade av samværet.

    § 44.
    Regulerer hvordan reisekostnadene ved samvær skal fordeles. Hint: de skal ikke deles likt.

    § 48
    Bestemmelsen er den samme i de fleste siviliserte land og sier at alle avgjørelser skal gjøres i barnets interesse. Altså bestemmelsen om “barnets beste.”

    § 56
    Bestemmer at partene må ha meklingsattest for å kunne bringe en sak inn for tingretten.

    § 60
    Bestemmer at det i noen tilfeller kan tas midlertidige beslutninger. Også hvor saken ikke er brakt inn ved stevning enda.

    § 61
    Regulerer saksforberedende møter, prøveordninger og hvem som skal dekke kostnader til sakkyndig bistand som også oppnevnes etter § 61.

    § 64
    Bestemmer at man under visse vilkår kan få prøve sin sak på nytt for domstolene.

    § 65
    Sier noe om når man kan bruke tvang (tvangsbot og tvangshenting) for avhenting av barn.