Vilkårene for å endre farskap ved dom i retten

I dag er saker om endring av farskap enkle. Det er bare ett styrende bevis dersom dette er mulig å innhente, og det er DNA analyse. Dersom DNA analysen viser hvem som er den rette faren, så skal retten fastsette denne personen som far uansett om barnet har hatt en annen “sosial far” enn sin biologiske far. Det norske lovsystemet legger opp til at rettslig far skal være biologisk far. Så sant ikke selve prøven kan angripes som mangelfull så vil andre argumenter være uten betydning. Bare rettslig far har andledning til å gå til sak om bosted, samvær og foreldreansvar, jf. barneloven § 56.

Barneloven § 9. Vilkåra for å seie dom i farskapssak.

Dersom ein mann blir utpeikt som far etter DNA-analyse, skal dom seiast for at han er faren. Dersom det ikkje ligg føre DNA-analyse, eller det er grunn til å tru at det heftar feil ved DNA-analysen, eller dersom nærståande slektningar også framstår som mogelege fedre, gjeld reglane i andre og tredje stykket.

Har ein mann hatt samlege med mora på den tid ho kan ha blitt med barnet, skal dom seiast for at han er faren, dersom det ikkje er lite truleg at han er far til barnet.

Har mora hatt samlege med fleire menn i den tida ho kan ha blitt med barnet, skal dom for farskap likevel berre seiast når det er monaleg meir truleg at ein av dei er faren enn nokon av dei andre.

Er det utført assistert befruktning på mora, og ektemann eller sambuar har gitt sitt samtykke til dette, skal det seiast dom for at han er faren, dersom det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved assistert befruktning.

Sædgiveren kan ikkje dømast til far. Dette gjeld likevel ikkje dersom assistert befruktning er gjort med sæd frå ektemann eller sambuar.

Konflikt og forsoning i barnefordelingssaker

Sør-Trøndelag tingrett har laget en video som forklarer gangen i systemet “konflikt og forsoning” som praktiseres av de fleste tingretter i Norge. Konflikt og forsoning er en modell med flere saksforberedende møter hvor det er mekling som er i fokus og hvor det er vanlig med bistand fra en sakkyndig psykolog. Nyttig for alle som er involvert i barnefordelingssaker.

Kan advokaten si opp klienten?

Kan en advokat si opp klienten? Kan oppdraget stoppes av advokaten eller er det bare klienten som har fritt advokatvalg. Svaret er enkelt. Advokaten kan si opp klienten på visse vilkår:

Forskrift til domstolloven kapittel 11 (Advokatforskriften)
3.1.6 En advokat som har påtatt seg et oppdrag, plikter å fullføre det hvis klienten ønsker dette, med mindre det viser seg:
– at advokaten har fått feilaktig eller ufullstendige opplysninger
– at klienten ikke vil følge advokatens råd i saken
– at klienten ikke på anmodning betaler forskudd eller stiller sikkerhet for salær og omkostninger
– at klienten ikke på anmodning betaler á konto regning for utført arbeid og/eller påløpte omkostninger
– at klienten foranlediger eller medvirker til offentliggjørelse i strid med advokatens anmodning om å avstå fra slik offentliggjørelse, eller
– at det inntreffer slike omstendigheter at det ikke rimeligvis kan forlanges at advokaten fortsetter oppdraget.

Før advokaten frasier seg et oppdrag, plikter han å utføre det som ikke kan utstå uten at klienten utsettes for rettstap.

Fødsel som formildende omstendighet

En mor som tar livet av sitt barn det første døgnet etter fødselen straffes hun mye mildere enn andre som tar menneskeliv. Drap etter § 233 har ellers en minstestraff på 6 år. Det er kanskje ikke akkurat barnerett, men at mødre i døgnet etter fødselen strafferettslig behandles annerledes er interessant.

Straffeloven § 234. Er forbrytelse som nevnt i § 233 forøvet av en mor mot hennes eget barn under fødselen eller innen et døgn efter denne, straffes hun med fengsel fra 1 inntil 8 år.

Under særdeles skjærpende Omstændigheder kan Fengsel indtil 12 Aar anvendes.

Forsøg kan lades straffrit, saafremt Barnet ikke er tilføiet betydelig Skade paa Legeme eller Helbred.

En mor som forlater sitt barn i en hjelpeløs tilstand det første døgnet etter fødselen straffes også mildere enn andre som gjør en tilsvarende forbrytelse.

Straffeloven § 244. En mor som innen et døgn etter fødselen forøver en forbrytelse som nevnt i §§ 242 eller 243 mot sitt eget barn, straffes ikke i noe tilfelle strengere enn bestemt i § 234.

Er ikke Døden eller betydelig Skade paa Legeme eller Helbred forvoldt, kan Forbrydelsen lades straffri.

Reisekostnader ved samvær

Hovedregelen er at foreldre skal dele reiseutgiftene ved samvær etter deres respektive inntekter. Det er altså ikke slik at utgangspunktet er at foreldrene skal dele kostnadene likt.

Foreldrene kan avtale at det skal være annerledes. Ikke sjeldent velger foreldre å fravike utgangspunkte for å heller dele utgiftene likt.

Reisekostnader ved samvær er lovfestet i barneloven § 44:

§ 44. Reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.

Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadene i staden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Reglane i § 64 gjeld tilsvarande. Fylkesmannen eller departementet sitt vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen fastsetje at ei skriftleg avtale om deling av reisekostnader skal kunne tvangsfullførast ved utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7.

Når han eller hun ikke møter til mekling

Når han eller hun ikke møter til mekling

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven har som formål å legge til rette for en minnelig løsning mellom foreldre som har gått fra hverandre, slik at de kan komme frem til en avtale om foreldreansvar, samvær og eventuelt bosted for barnet. I § 7 i forskriften fremgår det at begge foreldre har plikt til å møte samtidig for mekler, med mindre det foreligger sterke grunner for å møte separat eller sammen med fullmektig.

Det er ikke alltid like lett for foreldre som har gått fra hverandre å bli enige om hvem som skal ha foreldreansvaret, samværsordninger og bosted for barnet. I slike tilfeller er mekling et godt verktøy for å komme frem til en løsning som er til det beste for barnet. Mekling skal gi foreldrene en arena for å diskutere og forhandle frem avtaler, og mekler skal fungere som en nøytral tredjepart som kan gi råd og veiledning til begge parter.

Det er viktig å merke seg at begge foreldre har plikt til å møte til mekling, med mindre det foreligger tvingende grunner for ikke å møte. Dette kan for eksempel være alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt det foreligger tvingende grunner for ikke å møte. Dersom den ene parten ikke møter, vil hun eller han ikke få meklingsattest, men dette vil ikke hindre den andre parten i å få utstedt meklingsattest dersom hun eller han ønsker det.

Meklingsattest er et viktig dokument som viser at foreldrene har forsøkt å finne en minnelig løsning på konflikten. Attesten skal utstedes etter én times mekling, selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Attesten skal inneholde informasjon om hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten, og den er gyldig i seks måneder.

Det kan være utfordrende for foreldre å møtes til mekling etter et samlivsbrudd, men det er viktig å huske på at mekling kan være en god måte å finne frem til en løsning som er til det beste for barnet. Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven gir retningslinjer for hvordan meklingen skal gjennomføres, og det er viktig at begge parter følger disse retningslinjene for å sikre en god meklingsprosess.

 



Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven:

§ 7. Plikt til å møte til mekling

Foreldrene plikter å møte samtidig for mekler. Mekler kan i særlige tilfeller gi tillatelse til at en eller begge foreldre møter sammen med fullmektig. Hvis sterke grunner taler for det, kan mekler bestemme at det skal mekles for foreldrene separat.

En forelder plikter likevel ikke å møte dersom tvingende grunner er til hinder for det, f.eks. alvorlig sykdom. Mekler avgjør hvorvidt tvingende grunner foreligger. Er parten som ikke har begjært mekling, bosatt i utlandet, kreves ikke mekling for denne forelderen. Der begge foreldre eller den som begjærer mekling bor i utlandet, kan Barne-, ungdoms- og familieetaten i særlige tilfeller gi unntak fra møteplikten. Det er ikke meklingsplikt etter samboerbrudd hvis en eller begge av foreldrene er bosatt i utlandet ved samlivsbruddet.

Konsekvensen av ikke å møte til mekling er ikke dramatisk. § 8 i Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven.

§ 8. Meklingsattest

Meklingsattest skal utstedes etter én times mekling selv om foreldrene ønsker å mekle videre. Dersom den ene av foreldrene ikke har møtt fram, skal hun eller han ikke få meklingsattest. Ved separat mekling utstedes meklingsattest etter at begge foreldrene har meklet.

Mekler kan utstede meklingsattest dersom fraværsgrunnen ikke har opphørt innen rimelig tid, jf. § 6 andre ledd.

Det skal framgå av meklingsattesten hvem som har vært mekler og dato for utstedelse av attesten.

Det skal framgå av meklingsattesten hvis bare den ene forelderen har møtt til mekling.

Meklingsattesten er gyldig i seks måneder.


Hvis du trenger hjelp i sak etter barneloven kan advokat Christian Wulff Hansen kontaktes her:

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Viljeserklæring
Viljeserklæring
Å sikre fremtiden for barna våre er en prioritet for mange foreldre. Mens unge par ofte vurderer å opprette...
taushetsplikt foreldretvister, barnevernstjenesten taushetsplikt, politidokumenter foreldretvist, forvaltningsmessig taushetsplikt, profesjonsbestemt taushetsplikt, sakkyndig tilgang helsejournal, barneloven § 61a, tvisteloven § 22-3, familievernkontor taushetsplikt, barneloven § 50 taushetsplikt sakkyndige
Taushetsplikt i foreldretvister
Taushetsplikt spiller en sentral rolle i håndteringen av foreldretvister. Denne artikkelen utforsker...
foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå
Amming og Samværsrettigheter: En Balansegang
Innledning: Amming er en dypt personlig og ofte emosjonell del av morsrollen. Det er en tid for næring...
hastesaker foreldretvist, midlertidig avgjørelse, barnevernsloven akuttiltak, barneloven § 60 kjennelse, rettsmøter foreldretvist, barns medvirkning rettsprosess, dommers habilitet foreldretvister, samværsnekt løsninger, utreiseforbud foreldretvist, tvangsmulkt foreldretvister
Håndtering av hastesaker og midlertidige avgjørelser i foreldretvister
Foreldretvister kan innebære akutte og alvorlige situasjoner hvor barnets sikkerhet og velvære står på...
barneloven, samvær, tilsynsperson, oppfølging, ansvarlig myndighet, rapport, barnets beste, trygghet, sikkerhet, helse, alvorlige hendelser, bekymring, bostedsforelder, samværsforelder, midlertidig stans, møte mellom partene, barnets trivsel, barnelovens bestemmelser, barnets trygghet, tilsynssamvær, oppfølging av rapport, barnets helse, beskyttelse av barnet, samværsvurdering, samværsordning
Oppfølging ved den myndighetensom har ansvaret for tilsynet
Etter tilsynssamværet, når tilsynspersonen har levert sin rapport, er det den myndigheten som har ansvaret...
Hva innebærer saker etter barnelova, Hvilken rolle har sakkyndige i disse sakene, Hvordan fungerer sakkyndige som meklere, Hva skjer i saksforberedende møter, Hva skjer hvis foreldrene ikke kommer til enighet, Hvordan utføres utredningsarbeid av sakkyndige, Hva inneholder en psykolograpport til retten
Hva er sakkyndiges rolle i saker etter barneloven?
Saker etter barneloven, som ofte omhandler spørsmål om fast bosted for barn, samvær, og foreldreansvar,...
Hva sier barneloven om fast bosted og delt bosted? Hvordan tas beslutninger om barnets bosted ved samlivsbrudd? Hva er sakkyndiges rolle i saker om barnets bosted? Hvordan vurderes barnets beste i disse sakene? Hva innebærer foreldrenes myndighet i ulike bostedsløsninger?
Sakkyndig utredning når tvisten handler om fast bosted
I Norge, når foreldre skiller lag, står de overfor den viktige avgjørelsen om hvor barnet skal ha sitt...
EMK Artikkel 8, Foreldreskap og EMK, Privatlivsbeskyttelse, Familierett og EMK, Biologisk foreldreskap, EMK og barns rettigheter, EMK Artikkel 8 tolkning, Foreldreskapsspørsmål i retten, DNA-analyse og EMK, EMK Artikkel 8 i praksis, Retten til å kjenne sitt opphav, Tvangsmidler og foreldreskap, EMK og surrogati, Surrogati i utlandet og rettigheter, Anerkjennelse av surrogatforeldreskap, EMK og identitet, Skjønnsmargin i EMK Artikkel 8, Juridisk rammeverk for foreldreskap, EMDs praksis i foreldreskapssaker, Rettssaker om foreldreskap, EMK Artikkel 8 i familieretten, Privatlivets betydning i EMK, Foreldreskapsfastsettelse og EMK, Rettslig anerkjennelse av foreldreskap, EMDs avgjørelser om foreldreskap, Internasjonale surrogatikonvensjoner, Biologisk tilknytning og EMK, Surrogati og rettigheter, Identitetsvern og EMK Artikkel 8, Etablering av rettslige foreldreskapsbånd.
Er EMK Artikkel 8 relevant for foreldreskap?
Europeiske menneskerettskonvensjonen (EMK) Artikkel 8 er kjent for å beskytte retten til privatliv og...
Hva er dommerens rolle i saksforberedende rettsmøter?, Hvordan påvirker mekling saksbehandlingstid i foreldretvister?, Hva sier barneloven § 59 om saksbehandlingstid?, Hva er utfordringene med mekling i høykonfliktsaker?, Hvilke alternativer finnes til mekling i foreldretvister?
Saksforberedende rettsmøter og mekling i foreldretvister
Saksforberedende rettsmøter er et sentralt ledd i behandlingen av foreldretvister i Norge. I disse møtene...
Hvilke rettigheter har ungdommen når det gjelder barnebidrag etter fylte 18 år, Hvordan påvirker videregående opplæring foreldrenes bidragsplikt, Hva er reglene for særtilskudd til særlige utlegg, Er det mulig med offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år, Hva skjer med bidraget hvis ungdommen fortsetter med skolegang etter fylte 18 år, Hvilke rettigheter har ungdommen vedrørende bidrag etter myndighetsalderen, Hvordan fungerer bidragsavtaler etter fylte 18 år, Hvilke utgifter dekker særtilskudd til utgifter, Er det tidsbegrenset barnebidrag etter fylte 18 år, Hvordan påvirker bidragsreglene ungdommen etter fylte 18 år, Hvilke rettigheter har ungdommen når det gjelder bidrag til annen videreutdanning, Er det mulig med særtilskudd til konfirmasjon, Hva er de juridiske forpliktelsene vedrørende bidragspliktens varighet, Hvordan påvirker barnebidraget utdanningsutgifter etter fylte 18 år, Hva er reglene for særtilskudd til tannregulering, Er det foreldrenes økonomiske forpliktelser ved ungdommens utdanning, Hvordan påvirker ungdommens selvstendighet bidragsretten, Hva skjer med bidraget når ungdommen har fullført utdanningen, Hvordan fungerer barnebidraget i forhold til utdanningsstøtte, Er det mulig med særtilskudd til leirskole, Hvordan påvirker bidragsavtaler ungdommens rettigheter ved myndighetsalderen, Hva er ungdommens rettigheter etter fylte 18 år når det gjelder barnebidrag, Er det regler for barnebidrag og økonomisk støtte etter fylte 18 år, Hvordan fungerer særtilskudd til særlige utlegg som konfirmasjon, Er det juridiske dynamikker ved bidrag etter fylte 18 år, Hvilke rettigheter har ungdommen i forhold til særtilskudd til leirskole, Hva er reglene for bidragsavtaler og myndighetsalder, Hvordan påvirker barnebidraget ungdommens rettigheter etter fylte 18 år, Er det mulig med offentlig fastsettelse av bidrag når ungdommen er myndig, Hva skjer med bidraget ved fullført utdanning etter fylte 18 år, Hvordan fungerer barnebidraget i forhold til utdanningsstøtte etter fylte 18 år, Er det regler for særtilskudd til særlige utlegg etter fylte 18 år, Hvordan påvirker bidragsavtaler ungdommens rettigheter når de blir myndige, Hva er de juridiske dynamikker ved bidragsplikt etter fylte 18 år, Hvordan fungerer særtilskudd til særlige utlegg som leirskole etter fylte 18 år, Er det regler for bidragsavtaler og myndighetsalder etter fylte 18 år, Hvordan påvirker barnebidraget ungdommens rettigheter når de er myndige, Er det mulig med offentlig fastsettelse av bidrag etter fylte 18 år, Hva skjer med bidraget etter fullført utdanning etter fylte 18 år, Hvordan fungerer barnebidraget i forhold til utdanningsstøtte etter fylte 18 år.
Må man betale bidrag for ungdom over 18 år?
Når ungdommen når myndighetsalderen på 18 år, åpner det seg nye juridiske dynamikker når det gjelder...

Status Quo prinsippet

Status quo prinsippet er et av flere momenter som skal inngå i en helhetsvurdering når retten blir bedt om å bestemme hvor barn skal bo fast. Status quo betyr situasjonen som den nå er og noen jurister benytter begrepet miljøskifte om hensynet.

Status quo er som sagt ett av flere hensyn som skal på vektskålen. Andre hensyn vil være barnas mening, omsorgsevne, best mulig samlet foreldrekontakt, søskenkontakt, personlige egenskaper osv. Noen momenter får kun betydning i enkelte situasjoner, mens andre nesten alltid kommer med i vurderingen. Det spesielle med status quo prinsippet er at det er dette man ofte tar utgangspunkt i nettopp fordi den ene parten, hvis han/hun får medhold, representerer et miljøskifte. Høyesterett har i 2007 gitt uttrykk for at dersom et barn skal utsettes for et miljøskifte gjennom å flytte fra den ene forelderen til den andre, så skal den som vil flytte barnet ha bevisbyrden for at dette er en fordel for barnet. I dette ligger det at den som vil flytte barnet må sannsynliggjøre, ikke bare at det vil gå greit å flytte barnet, men at det er en fordel for barnet. At barnet vil positivt tjene på å endre omsorgsbase. Dette er ofte vanskelig og krevende. Det skal derfor mye til for at den som vil flytte et barn bør bringe saken inn for retten.

Det betyr likevel ikke at dette er en umulig bevisoppgave. Det kan være svært tyngende momenter som gjør at en flytting er det beste for barnet. Det kan være vold eller rus i det nåværende hjemmet eller det kan være at barnet selv har et klart ønske om å flytte. Min erfaring er at dersom begge foreldrene har omsorgsevne og den ene ønsker å flytte, vil barnas mening ofte bli utslagsgivende. Det vil selvfølgelig være avhengig av barnets alder om ønsket blir tillagt stor vekt.

Planlegging i barnehagen

Forskrift om rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver av 2006 inneholder en god del av de retningslinjer barnehager følger i sin drift. En viktig bestemmelse som de fleste arbeidsgivere og arbeidstakere blir berørt av er forskriftens pkt. 4.1 om Planlegging i barnehagen. Såkalte planleggingsdager kjenner de fleste til.

Punkt 4.1.

God planlegging kan bidra til en gjennomtenkt og hensiktsmessig bruk av barnehagens menneskelige og materielle ressurser, samt nærmiljø og naturområder. Planlegging av barnehagens fysiske utforming, organisering, innhold og prosesser må gjøres med utgangspunkt i barnehagens overordnede mål, som er gitt i barnehageloven og utdypet i rammeplanen. Planleggingen må baseres på kunnskap om barns utvikling og læring individuelt og i gruppe, observasjon, dokumentasjon, refleksjon og systematisk vurdering og på samtaler med barn og foreldre.

Alle barnehager skal utarbeide en årsplan. Den enkelte barnehage avgjør i hvilken grad det i tillegg bør utformes planer for kortere perioder. Barnehagen kan også ha behov for en langtidsplan for å sikre progresjon og sammenheng i barns læring og opplevelser gjennom hele barnehageoppholdet. Også organisasjonsutvikling og kompetanseutvikling for personalet må ses i et lengre perspektiv. Barnehagens planer bør ses i sammenheng med kommunal planlegging av barnehagesektoren og av barns oppvekstmiljø.

Årsplanen har flere funksjoner: – Arbeidsredskap for barnehagens personale for å styre virksomheten i en bevisst og uttalt retning
– Utgangspunkt for foreldrenes mulighet til å kunne påvirke innholdet i barnehagen
– Grunnlag for kommunens tilsyn med barnehagen
– Informasjon om barnehagens pedagogiske arbeid til eier, politikere, kommune, barnehagens samarbeidsparter og andre interesserte.

Årsplanen skal inneholde informasjon om hvordan barnehagen vil arbeide med omsorg, oppdragelse, lek og læring for å sikre barn gode utviklings- og aktivitetsmuligheter i nær forståelse og samarbeid med barns hjem. Planen må gi informasjon om hvordan barnehagelovens bestemmelser om innhold skal følges opp, dokumenteres og vurderes. Markeringen av lokale kulturbegivenheter bør også nedfelles i planen. I barnehager for samiske barn i samiske distrikt bør den samiske årstidskalenderen legges til grunn for arbeidet. Planer for barns overgang fra barnehage til skole må også nedfelles i barnehagens årsplan.

Årsplanen må konkretisere barnehagens arbeid med å legge til rette for barns medvirkning. Barn kan delta i planleggingsarbeidet med direkte innspill i samtaler om hva de liker å foreta seg i barnehagen og ved at de uttrykker seg på andre måter. Årsplanen skal fastsettes av barnehagens samarbeidsutvalg. Foreldrene må gis mulighet til å delta aktivt i planlegging av barnehagens innhold. Spørsmål om innhold og prioriteringer må drøftes i foreldrerådet og i samarbeidsutvalget. Det er viktig å legge opp til en drøfting med foreldrene om hva de ønsker å medvirke i og på hvilke måter. Styreren har det faglige ansvaret for årsplanens innhold.

Ferie med barn – Nyttig om ferieloven

Visste du at det finnes en ferielov? En lov som regulerer rett til ferie og dens lengde? Ikke alle kjenner denne loven og den har betydning like mye for de som har barn som de som ikke har det. Det er nært nok barneretten til at jeg velger å skrive litt om den. Særlig aktuell blir den i disse dager når barnas ferie skal koordineres med bosteds- og samværsforelderen.

LOV 1988-04-29 nr 21: Lov om ferie (ferieloven) kan du lese ved å trykke på linken.

For mange er feriens lengde et tema. Etter § 5 er utgangspunktet at en arbeidstaker har rett på 25 virkedager. Dette tilsvarer 5 uker. At man ikke har opptjent rett til feriepenger betyr ikke at man ikke har rett til ferie, men da uten betaling.

I ferieloven § 7 kan du lese at “Arbeidstaker kan kreve at hovedferie som omfatter 18 virkedager gis i hovedferieperioden 1 juni – 30 september.”

Retten til feriepenger og hvordan disse utregnes følger av ferieloven § 10. Her er utgangspunktet at “Arbeidstaker har rett til feriepenger fra arbeidsgiver med 10,2 prosent av feriepengegrunnlaget.”

Når det gjelder utbetaling av feriepenger sier ferieloven § 11 at “Feriepenger som er opptjent hos arbeidsgiver det foregående opptjeningsår, utbetales siste vanlige lønningsdag før ferien. Arbeidstaker kan likevel kreve at feriepengene utbetales senest 1 uke før ferien tar til.”

Hva skjer hvis den ene parten trekker saken?

Det skjer. Det har skjedd noen ganger i min praksis. Noen ganger får den ene parten kalde føtter rett før saken skal behandles for alvor, med hovedforhandling, med vitner, med skittentøysvask som er ubehagelig. Ikke alle klarer tanken på at de skal møte sin eks, barnas mor eller far, i slike tøffe omstendigheter. Rett nok melder de fleste tilbake til meg etter en sak at det langt fra var så ille som de hadde forestilt seg, men det vet de ikke på forhånd. Selv om jeg sier det til dem.

Når en part bestemmer seg for å trekke saken så er det to (tre) mulige fremgangsmåter. Den ene er å skrive et prosesskriv til retten hvor man trekker saken. Den andre er at man inngår et forlik gjennom å gi etter (tre sier jeg siden man kan inngå forliket utenomrettslig og som rettsforlik.) Har konfliktnivået vært høyt ville jeg foretrukket rettsforlik i valget av forlik, da man får tvangskraftreglene i bl. § 65 med. Vær klar over at dersom man velger å trekke saken (kanskje nekter den andre parten å inngå forlik), så er den store forskjellen saksomkostninger. Det er vanlig i forlik at partene dekker egne omkostninger. Det skjer at man er enig om alt annet enn kostnader og lar bare kostnadene være opp til retten å avgjøre, men dette er ikke hovedregelen. Dersom man trekker saken så gir man for det første opp sitt krav. Da gir man den andre parten medhold i sin påstand. I tillegg så følger det av tvisteloven § 18-4 at dersom det er lagt ned påstand om at den andre skal betale sakens omkostninger, så er dette også et krav som skal innfris. Dersom kravet ikke skal oppgis må motparten samtykke i at det ikke får en slik virkning.

§ 18-4. Frafall av søksmål

(1) Når et krav i saken er forkynt for motparten eller satt fram i rettsmøte, blir kravet å regne som oppgitt dersom det trekkes tilbake fra behandling før rettens avgjørelse er truffet. Motparten kan kreve at saken tas opp til rettslig avgjørelse etter § 9-7.

(2) Kravet kan trekkes fra behandling uten at det oppgis hvis motparten
a) samtykker i dette,
b) ikke har inngitt tilsvar, eller
c) har påstått behandlingen av kravet avvist.

(3) Ved behandling i forliksrådet kan kravet alltid trekkes fra videre behandling uten at det oppgis, inntil kravet er avgjort av forliksrådet.

(4) Ny sak om kravet kan ikke reises før sakskostnader tilkjent motparten er betalt.