Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven

Mange er usikre på hva som skjer på en mekling. I Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 1 er det definert hva en mekler skal gjøre. Legg merke til at det er en skal-regel.

§ 1. Meklingens innhold
I første meklingstime skal mekler gjøre foreldrene kjent med meklingsordningen og målet med meklingen. Målet med meklingen er at foreldrene kommer fram til en skriftlig avtale, og mekler skal hjelpe foreldrene med dette.

Mekler skal gi foreldrene informasjon om aktuelle regler i barneloven og annet regelverk som gjelder barn og foreldre, når foreldrene ikke bor sammen.

Dersom foreldrene ikke har kommet fram til avtale etter første meklingstime, skal mekler oppfordre dem til å ta imot tilbud om mekling i tre timer til. Foreldrene bør samtidig informeres om at mekler etter en konkret vurdering kan tilby ytterligere tre timer mekling.

I saker der foreldrene ikke blir enige gjennom mekling, bør mekler ta opp spørsmålet om hvordan foreldrene skal forholde seg videre og drøfte hvilke alternativer de har for å komme fram til en løsning.

Avtalen som foreldrene inngår under meklingen er ikke gjenstand for tvangsfullbyrding, jf. barneloven § 65. Mekler er ikke ansvarlig for avtalens innhold.

Tvangsbøters størrelse etter barneloven § 65

Etter barneloven § 65,med henvisninger til tvangsfullbyrdelsesloven kan den som har barnet boende fast hos seg bli ilagt tvangsbøter på begjæring fra samværsforelderen dersom en tvangskraftig dom eller et tvangskraftig forlik ikke følges opp. Jeg har tidligere vært inne på innhold og fremgangsmåte i tilknytning til barneloven § 65, men jeg har ikke vært inne på størrelsen.

I en annen sak i 2007 sluttet Nordhordaland tingrett at A pålegges for et tidsrom av ett år fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale til statskassen en tvangsbot på kr 1.000,- for hver gang B ikke får utøve samværsrett med D og C i samsvar med Hålogaland lagmannsretts dom av 01.03.2006.

I en annen rettsavgjørelse i 2007 sluttet retten at B pålegges for et tidsrom frem til 1. oktober 2007 fra forkynnelsen av denne kjennelsen å betale til statskassen en tvangsbot på kr 2000,- to tusen kroner for hver gang A ikke får utøve samværsrett med C, født *.*.1994, i samsvar med rettforlik av 19.06.2006 .

I 2006 kom Drammen tingrett i en sak til følgende: Det fastsettes en stående tvangsbot til statskassen på kr 2.500,- -totusenfemhundrekroner- som må betales av A f. *.*.63 for hver gang B i tidsrommet 27. november tom. 31. desember 2006 ikke oppnår samvær med sine sønner C og D som bestemt i Drammen tingretts midlertidige avgjørelse av 15.08.06, jfr. også foran i nærværende kjennelses grunner.

Nivået på tvangsbøtene er alt for lave. Det er så lavt at for mange nok spekulerer i bare å betale boten og ikke levere barnet til samvær. Dette gjelder fort de som har få samvær å måtte forholde seg til.

Snakk med min advokat!

Mange saker starter i forbindelse med samlivsbruddet (noen tar kontakt lenge før og andre samarbeider en stund før de tar kontakt med advokat.) I flere tilfeller har partene vanskelig for å holde en sivilisert tone. De har vanskelig for å holde seg til praktisk informasjon og de har vanskelig for å unnlate å slenge ukvemsord om den andre og den andres familie. I slike perioder er det ofte godt å ha en advokat som du kan forholde deg til. En advokat i en slik situasjon skal være ditt skjold og din sil. Du kan be den andre parten om å ta kontakt med din advokat og du kan svare at dette vil min advokat kontakte deg om.