Seksuell lavalder i verden – en oversikt

Seksuell lavalder er svært forskjellig rundt om i verden. I noen land er det til og med forskjell innad i statene/fylkene. Noen land har overraskende lav aldersgrense slik som Spania hvor den seksuelle lavalderen er 13 år (det samme er den i Nigeria og Sør-Korea.) I våre naboland Sverige og Danmark er den seksuelle lavalderen 15 år, mens den i Norge er 16 år.

Den kanskje merkeligste, og laveste grensen, er det Vatikanet som har. Der er den seksuelle lavalderen 12 år. Kansje overrasjende for noen er den seksuelle lavalderen i Thailand 18 år og dermed blandt de høyeste i verden.

For en full oversikt over seksuell lavalder i hele verden, se her….

 




Seksuell lavalder i verden – en oversikt

Seksuell lavalder er svært forskjellig rundt om i verden. I noen land er det til og med forskjell innad i statene/fylkene. Noen land har overraskende lav aldersgrense slik som Spania hvor den seksuelle lavalderen er 13 år (det samme er den i Nigeria og Sør-Korea.) I våre naboland Sverige og Danmark er den seksuelle lavalderen 15 år, mens den i Norge er 16 år.

Den kanskje merkeligste, og laveste grensen, er det Vatikanet som har. Der er den seksuelle lavalderen 12 år. Kansje overrasjende for noen er den seksuelle lavalderen i Thailand 18 år og dermed blandt de høyeste i verden.

For en full oversikt over seksuell lavalder i hele verden, se her….

Advokatens rolle i et saksforberedende møte

Ikke alle får god informasjon fra retten eller sin advokat om hva et saksforberedende møte etter barneloven er. Ikke minst så er mange uforberdt på hvilken rolle advokaten skal spille i et slikt møte. I de fleste domstoler, og da de fleste dommere, ønsker at partene skal sitte nærmest dommeren og da på et møterom i stedet for å benytte en rettssal. Jeg kan ikke forberede mine klienter på dette som en sikkerhet da noen dommere benytter rettssaler og da er det naturlig at advokatene sitter nærmest dommeren. Jeg mener det er uheldig med bruk av rettssal så lenge man ikke skal prosedere.

Advokaten skal være tilbaketrukket. Advokaten er med som en støtte for sin klient. En rådgiver. Det er partene selv som har hovedrollene og som skal snakke mest. Dommeren ønsker å bli kjent med partene, deres syn på saken og forsøke å finne ut hva som er det egentlige problemet i de sakene hvor dette ikke er opplagt.

Det blir ofte muligheter til flere pauser i et slikt møte. Dette er en naturlig tid for advokaten og klienten å konferere. I noen slike møter er advokatene mer aktive. Da som regel etter ønske fra dommeren. Erfarne advokaten kan fort finne på å overkjøre den uerfarne dommer og det er en av mange grunner til ikke å benytte dommerfullmektiger i barnefordelingssaker. Det er åpenrom for å gå frem på flere måter. MAnge benytter sakkyndig og plasserer partene på hvert sitt rom. Andre dommere vil ikke skille partene og ønsker at alt skal foregå på møterommet. Som regel er dette kulturene i de forskjellige tingrettene som styrer.

Forvent løgner og feilfremstillinger

Det begynner veldig ofte med det første brevet klienten mottar. Det er ofte fullspekket med påstander som klienten opplver er tatt ut fra løse luften eller som tar utgangspunkt i en sann situasjon og bare vrir den til egen fordel uten å faktisk gå inn på hva situasjonen egentlig var.

Det er mange eksempler på slike situasjoner. Det kan være påstander om psykiske problemer uten å nevne at det skyldes egen voldlig oppførsel. Det kan være at barnevernet er inne i bildet uten å opplyse at barnevernet er positiv til vedkommende etter å ha sett på situasjonen. Slike ensidige og feilaktige fremstillinger skaper mye frustrasjon.

Årsaken til at ting vinkles som de gjør kan ligge hos motparten (den andre forelderen) eller den kan ligge hos motpartens advokat. Advoakter har forskjellige måter å jobbe på og det er rett som det er at advokater tar seg store friheter med påstander og faktum uten å sørge for at sin egen klient innstår for det som skrives. Hos advokatfirmaet Wulff har vi alltid den rutinen at det vi sender ut på vegne av en klient er gjennomlest og akseptert før det postlegges.

Så hvordan forsvarer man seg mot halvsannheter og løgner? Her er det forskjell på de saker hvor man blir avspist med en dommerfullmektig eller hvor man har en erfaren dommer. Det er også forskjell på om saken har en oppnevnt sakkyndig med erfaring eller om dommeren selv mener seg kompetent. Sannheten er at alle rettens aktører utvikler en god kritisk sans og magefølelse gjenom å ha hatt mange lignende saker, mens de som bare jobber med barneretten sporadisk vanskelig avslører manipulasjon og feilfremstillinger.

Dokumentasjon er viktig. I dag brukes mer og mer e-poster, facebook og SMS gjengivelser i retten. Barnevernet har det meste nedskrevet hvor de har vært inne. Jeg har selv vært med i saker hvor en telefonsamtale på opptak har endret kursen på en sak helt.

En god manipulator klarer som regel å lure selv trente observatører (dommere og sakkyndige) og man står fort i fare for å ukritisk svelge feilopplysningene. Som den feilinformasjonen går ut over så står du som regel best på å vise verdighet i svarene, bruk detaljer som kan etterspores og dokumenter så mye som mulig av din versjon av virkeligheten. En del dommere vil ikke like at det pøses på med bevis, men faktum er at man bør og etter min mening skal undervurdere dommerstanden i den forstand at vi som advokater ofte opplever at svært viktige hendelser og argumenter ikke blir hensyntatt. Gjør det vanskelig for en dommer ikke å ta med dine argumenter i sin dom.

Rettsgebyr – Unntak i saker etter barneloven

Rettsgebyret justeres jevnlig og er i 2011 på kr. 860. Den av partene som har tatt en sak inn for retten skal betale et gebyr til retten for at saken skal behandles.

Det påløper 5 x r første dag av hovedforhandlingen (har en sak vært behandlet i forliksrådet, reduseres betalingen med 1 x r). Deretter 3 x r for hver dag til og med dag 5.
– en dag, 5 r (kr 4 300,-)
– to dager, 8 r (kr 6 880,-)
– tre dager, 11 r (kr 9 460,-)
– fire dager, 14 r (kr 12 040,-)
– fem dager 17 r (kr 14 620,-)

Deretter påløper 4 r (3 440) hver dag fra og med dag 6.
Har saken vært behandlet i forliksrådet reduseres betalingen med 1 x r.
blir saken avvist, nektet fremmet eller hevet (2 x r) = kr 1 720,-
blir saken forlikt/trukket før 4 uker før hovedforhandling (2 x r) = kr 1 720,-
blir saken forlikt/trukket senere enn 4 uker før hovedforhandling (2,5 x r) = kr 2 150,-.
hvis saken trekkes eller forlik inngås på et senere tidspunkt, altså under hovedforhandling, betales halvparten av fullt gebyr. Det samme gjelder om det avsies fraværsdom. Eksempelvis, hvis det blir forlik på dag 2 under hovedforhandling, betales halvparten av kr 6880,00.

Saker etter barneloven som omhandler farskap, samvær, foreldreansvar eller fast bosted er unntatt rettsgebyr. Det er derfor ikke nødvendig å betale retten for at retten skal behandle saken. Andre utgifter kan derimot tilkomme. Dette kan være utgifter til sakkyndig osv.

Kan jeg ta med meg barna å flytte?

Du står fritt til å flytte hvor du vil i landet. Dersom du skal ta med deg barna så er det avhengig av at barna har fast bosted hos deg. Dette vil fremgå i folkeregisteret og/eller i avtale underskrevet av begge foreldrene.

Dersom barna har fast bosted hos deg så kan du velge å ta med deg barna å flytte hvor du vil innad i Norge. Dette følger av barneloven § 37.
Likevel er det slik at dersom en flytting vil vanskeliggjøre gjennomføring av samværet mellom barna og den andre forelderen, vanligvis dersom reiseavstanden blir betydelig lengre, så skal den andre forelder varsles minst 6 uker før du flytter. Dette følger av barneloven § 42.

Advokat og Advokatfullmektig: hva er forskjellen?

Alle som studerer juss blir jurister når de har bestått sin embetseksamen. Noen jurister velger å bli advokater. For å kunne bli advokat er det flere vilkår som må være oppfylt:

  • Inneha juridisk embedseksamen
  • Være minst 20 år gammel
  • Ha minst to års godkjent praksis på fulltid som advokatfullmektig, dommerfullmektig, politifullmektig eller universitetslærer i rettsvitenskap
  • Ved bevilling på grunnlag av praksis som advokatfullmektig kreves i tillegg prosedyreerfaring fra rettssalen, normalt ved å ha ført (prosedert) minst tre rettssaker av et visst omfang
  • Ha gjennomført Advokatkurset ved Juristenes Utdanningssenter, som går over 46 undervisningstimer samt tilhørende oppgavebesvarelser som må bestås
  • Ha hederlig vandel dokumentert ved politiattest.

Advokatfullmektig er således en lærlingstilling. Det er svært forskjellig hvor mye ansvar fullmektiger gis i jobben. Noen fullmektiger har egne saker som de følger fra start til slutt. Mest typisk i små firmaer. Andre fullmektiger forbereder og hjelper de fast ansatte advokatene. Mest typisk i de store firmaene.




Hvor mye vekt tillegges egentlig barnets mening etter 12 år?

Som jeg har skrevet om før så har barneloven i § 31 lovfestet to aldersgrenser som har betydning mht høring av barn i saker etter barneloven. For det første så skal et barn høres etter fylte 7 år. Det vil si at barnet skal få si sin mening slik at denne er kjent før det fattes en avgjørelse av foreldrene eller retten som påvirker barnets liv stor utstrekning. Den andre grensen som fremgår av § 31 er 12 år. Etter fylte 12 år skal barnets mening tillegges stor vekt.

At barnets mening etter fylte 12 år skal tillegges stor vekt er det eneste momentet som i barneloven har fått en slik særlig vekttildeling. De fleste andre prinsipp har staket ut sin vekt gjennom praksis i Høyesterett. Det mange lurer på er hvordan loven anvendes i praksis. Er det slik at et barn som er 12 år i praksis bestemmer selv? Hvor mye skal egentlig til for at retten kommer til et annet resultat enn barnets ønske når barnet er på vei inn i tenårene.

Det er ikke uten grunn at man får en lovbestemt stor medbestemmelsesrett når man har fylt 12 år. I de fleste domstoler opplever jeg at dommeren vil la barn over 12 år være det førende prinsippet og hvor den som mener barnet ikke skal få sin vilje må sannsynliggjøre at barnet ikke vet sitt eget beste. De gangene jeg har opplevd at barn over 12 år har uttalt seg og ikke blir «hørt» har ofte resultatet blitt svært uheldig for barnet i ettertid. Det finnes eksempler på at barnet ble flyttet mot sin vilje til en annen kant av landet og at det resulterte i at barne rømte. Man skal ta på alvor hvordan et barn føler det ved å bli spurt om sin mening og likevel ikke få det som barnet ønsker. Er det helt åpenbare grunner til å ikke høre på, som rus, overgrep osv, så er saken en annen. Noen ganger kan et eldre barn komme i en omsorgsrolle for den forelder som de ønsker å være hos og at retten kan bestemme et annet resultat for å la barnet være barn. Likevel tør jeg påstå at så lenge begge foreldrene har gode omsorgsevner og gode rammer for barnet å vokse opp i, så vil ønsket være avgjørende.

Saksomkostningsanke

Ofte kan begge partene leve med resultatet av en avgjørelse i tingretten. Det kan være at tingretten har kommet til en avgjørelse som ligger et sted imellom partenes påstander eller at ingen av partene ønsker en videre konflikt i retten. Det kan også være at partene har forlikt saken, men ikke saksomkostningsspørsmålet og at dette er avgjort særskilt av retten. Det er da mulig å anke bare avgjørelsen hva gjelder hvem som skal betale for den rettsprosess som har vært. Det oppleves både at den som har måttet dekke også motpartens omkostninger, men også den som mener motparten burde ha dekket også hans omkostninger, anker avgjørelsen.

Resultatet, hva gjelder foreldreansvar, samvær eller fast bosted blir da stående, mens man ber lagmannsretten ta stilling til saksomkostningsspørsmålet. En behandling av saksomkostningene er skriftlige og krever ikke noe møte i retten.