Stebarns rettigheter til arv

Stebarn har ingen egen plass i lovens arverekke. De er ikke livsarvinger og har således ingen lovfestet rett til arv. Dersom det er ønskelig at stebarn skal arve så må det opprettes et testament hvor stebarn innsettes som arvinger. Hva du kan testamentere bort til stebarn vil kunne være begrenset av pliktdelsarv til egne livsarvinger eller til ektefelle.

For mer om testament se arvelovens kapittel om hvordan testamenter skal opprettes…

Om testament hos Wikipedia

Amming som argument for begrenset tid med far

I flere saker etter barneloven hvor samvær eller bosted er det sentrale tema benytter mor som argument for at tiden barnet skal ha med sin far ikke må være så omfattende at det går ut over de ammerutinene som er.

Det er åpenbart at en del barn ammer og det er også naturlig at dette hensyntas dersom det er slik at mor kan ta vare på barna. Er det slik at mor ikke kan ta vare på barna er det åpenbart at amming ikke vil hindre en omsorgsoverføring.

Det er ikke uvanlig at enkelte ikke ammer og vi må kunne legge til grunn at dette som argument ikke kan være utslagsgivende dersom andre tungtveiende momenter etter en helhetsvurdering skulle tilsi at barnet burde bo hos sin far.

Dersom man legitimerer amming som argument må man også se på hvor lenge dette bør få være av betydning.

I Tidsskrift for Den Norske Legeforening vises det til en undersøkelse hvor det fremgår at «barn bør fullammes til rundt seks måneders alder, deretter skal fast føde gradvis introduseres.»

En overgangsperiode hvor barnet skal avvennes amming vil det være naturlig at samværet med far utvides slik at far tar del i avvenningen. Eksempelvis dersom barnet ikke lengre skal amme om natten, så vil overnattinger til far være naturlig. Forutsatt at oppfølgingen frem til da har vært god.

Amming som argument for begrenset tid med far

I flere saker etter barneloven hvor samvær eller bosted er det sentrale tema benytter mor som argument for at tiden barnet skal ha med sin far ikke må være så omfattende at det går ut over de ammerutinene som er.

Det er åpenbart at en del barn ammer og det er også naturlig at dette hensyntas dersom det er slik at mor kan ta vare på barna. Er det slik at mor ikke kan ta vare på barna er det åpenbart at amming ikke vil hindre en omsorgsoverføring.

Det er ikke uvanlig at enkelte ikke ammer og vi må kunne legge til grunn at dette som argument ikke kan være utslagsgivende dersom andre tungtveiende momenter etter en helhetsvurdering skulle tilsi at barnet burde bo hos sin far.

Dersom man legitimerer amming som argument må man også se på hvor lenge dette bør få være av betydning.

I Tidsskrift for Den Norske Legeforening vises det til en undersøkelse hvor det fremgår at «barn bør fullammes til rundt seks måneders alder, deretter skal fast føde gradvis introduseres.»

En overgangsperiode hvor barnet skal avvennes amming vil det være naturlig at samværet med far utvides slik at far tar del i avvenningen. Eksempelvis dersom barnet ikke lengre skal amme om natten, så vil overnattinger til far være naturlig. Forutsatt at oppfølgingen frem til da har vært god.

Dommeravhør av barn

Med barn menes her barn som er av en slik alder at det ikke er naturlig eller ønskelig at disse skal forklare seg direkte for retten.

Det er forskjell på det som kalles dommersamtaler som barn har med dommeren i forkant av rettslig behandling av spørsmål etter barneloven, og det som kalles dommeravhør som vanligvis gjennomføres som ledd i en politietterforskning.

Dommeravhør skjer i regi av domstolen. Det er vanligvis i saker hvor barna har vært vitne til et straffbart forhold eller selv vært fornærmet/offer for et straffbart forhold.

Dommeravhørene skjer vanligvis hos politiet i rom som er egnet til slike avhør. Noen ganger skjer avhørene på barnas hus. I noen tilfeller er det et to-veis speil hvor man kan sitte på andre siden å se på og høre på det som blir sagt. Andre steder ser man på skjerm hvor videokamera er plassert i avhørsrommet. Bak speilet eller på det andre rommet sitter vanligvis en dommer, en politiadvokat, en forsvarer og noen ganger en bistandsadvokat. Det kan også være at det er en fra politiet som styrer det tekniske, representanter fra barnevernet og unntaksvis settevergen.

Jeg mener at verge ikke skal være tilstede så lenge det er bistandsadvokat tilstede.

Selve avhøret av barnet skjer vanligvis ved at det benyttes en person som har erfaring med å snakke med barn og noen ganger har tilleggsutdanning for dette.

Det tas vanligvis pauser under avhøret hvor den personen som snakker med barnet kommer inn i rommet hvor dommer, advokater og andre sitter for å høre om det er bemerkninger og ønsker om at spesifikke spørsmål eller tema tas opp.

Dommeravhør av barn

Med barn menes her barn som er av en slik alder at det ikke er naturlig eller ønskelig at disse skal forklare seg direkte for retten.

Det er forskjell på det som kalles dommersamtaler som barn har med dommeren i forkant av rettslig behandling av spørsmål etter barneloven, og det som kalles dommeravhør som vanligvis gjennomføres som ledd i en politietterforskning.

Dommeravhør skjer i regi av domstolen. Det er vanligvis i saker hvor barna har vært vitne til et straffbart forhold eller selv vært fornærmet/offer for et straffbart forhold.

Dommeravhørene skjer vanligvis hos politiet i rom som er egnet til slike avhør. Noen ganger skjer avhørene på barnas hus. I noen tilfeller er det et to-veis speil hvor man kan sitte på andre siden å se på og høre på det som blir sagt. Andre steder ser man på skjerm hvor videokamera er plassert i avhørsrommet. Bak speilet eller på det andre rommet sitter vanligvis en dommer, en politiadvokat, en forsvarer og noen ganger en bistandsadvokat. Det kan også være at det er en fra politiet som styrer det tekniske, representanter fra barnevernet og unntaksvis settevergen.

Jeg mener at verge ikke skal være tilstede så lenge det er bistandsadvokat tilstede.

Selve avhøret av barnet skjer vanligvis ved at det benyttes en person som har erfaring med å snakke med barn og noen ganger har tilleggsutdanning for dette.

Det tas vanligvis pauser under avhøret hvor den personen som snakker med barnet kommer inn i rommet hvor dommer, advokater og andre sitter for å høre om det er bemerkninger og ønsker om at spesifikke spørsmål eller tema tas opp.

Barnefordeling

Barnefordeling er et ord som brukes av mange hvor spørsmålet er hvor barna skal bo fast og hvilket samvær barna skal ha med den forelderen de ikke bor sammen med.

Ordet «barnefordeling» har blitt kritisert av flere da det virker å ta fokuset bort fra barnets behov og fremstille barna mer som gjenstander. Det vil nok være vanskelig å endre slike ord som har dyp forankring ikke bare i barnerettens verden men også hos folk flest. Barneloven derimot nevner ikke ordet «barnefordeling» noen steder.

Husleieloven § 7-1 Opptak i husstand

Et spørsmål som er aktuelt for mange er om man har krav på å la andre flytte inn i den leiligheten man leier. I husleieloven § 7-1 er det definert hvem man kan la flytte inn i en bolig man leier uten at utleier kan nekte. Dette er egen ektefelle eller samboer, egen eller samboer/ektefelle sin slekt i rett opp og nedstigende linje (barn, barnebarn, oldebarn, foreldre, besteforeldre, oldeforeldre.) Andre personer kan ikke flytte inn uten samtykke fra utleier.

Husleieloven
§ 7-1. Opptak i husstand

Leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefellens eller samboerens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og fosterbarn. Opptak av andre personer i husstanden krever godkjenning fra utleieren. Godkjenning kan bare nektes dersom vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det eller husrommet klart blir overbefolket.

Navneloven

Navneloven regulerer plikten til å ha et navn og plikten til å gi barna navn (§ 1 og § 2.) Navneloven sier også noe om hva som er beskyttede etternavn, hvilke navn som kan benyttes som mellomnavn og forbudet mot å ha to etternavn uten bindestrek.

Nettopp hvorvidt man kan ha to etternavn eller om det ene må registreres som mellomnavn er en svært vanlig diskusjon etterhvert som samfunnet har utviklet seg til at familier benytter både fars og mors etternavn.

Navneloven § 7 regulerer spørsmålet:

§ 7. Doble etternavn

To navn som kan tas som etternavn, kan tas som et dobbelt etternavn der de to navnene er satt sammen med bindestrek. I forhold til §§ 3 og 4 regnes et dobbelt etternavn som to adskilte etternavn.