Barnas ønsker etter en skilsmisser

Barneombudet har fått hjelp av en gruppe barn og unge til å lage en ønskeliste fra barn som opplever samlivsbrudd. Mange av rådene er kjente råd også fra advokater i barnefordelingssaker og det er gode kjøreregler for alle foreldre med barn som gjennomgår et samlivsbrudd.

Ønskene barna har er:

  • Ikke bruk meg som budbringer.
  • La mekleren snakke med meg.
  • Fortell meg om bruddet sammen.
  • Dere bestemmer til slutt, men jeg vil si hva jeg mener.
  • Ha felles regler i begge hjemmene.
  • Jeg vil bli hørt i spørsmål som gjelder ferien.
  • Spør meg om jeg vil møte den nye kjæresten.

Vil du lese alle ønskene kan du laste ned plakaten som er laget av barneombudet på barneombudet.no 

Skilsmissebarn savner tid alene

Det har lenge vært og det er fortsatt stor uenighet om hvorvidt delt fast bosted er en god løsning for barna eller ikke. Det er vanskelig å ha en klar holdning til et slikt spørsmål når variablene er så store. Barnas personlighet, foreldrenes evner, samarbeidsvilje, og masse annet spiller inn. En del barn har blitt hørt hva gjelder deres erfaring med en delt omsorgsløsning og en av opplysningene som har fremkommet er at flere savner mer tid alene.

I artikkel publisert på forsknin.no heter det:

«I intervjuer med skilsmissebarn som har delt bosted, kommer varierende erfaringer fram. De fleste er fornøyde med ordningen, mens noen synes det er vanskelig. En av faktorene Haugen oppdaget, var at flere av ungene savnet mer tid alene.»

 Les hele artiklen her… 

Skilsmissebarn savner tid alene

Det har lenge vært og det er fortsatt stor uenighet om hvorvidt delt fast bosted er en god løsning for barna eller ikke. Det er vanskelig å ha en klar holdning til et slikt spørsmål når variablene er så store. Barnas personlighet, foreldrenes evner, samarbeidsvilje, og masse annet spiller inn. En del barn har blitt hørt hva gjelder deres erfaring med en delt omsorgsløsning og en av opplysningene som har fremkommet er at flere savner mer tid alene.

I artikkel publisert på forsknin.no heter det:

«I intervjuer med skilsmissebarn som har delt bosted, kommer varierende erfaringer fram. De fleste er fornøyde med ordningen, mens noen synes det er vanskelig. En av faktorene Haugen oppdaget, var at flere av ungene savnet mer tid alene.»

 Les hele artiklen her… 

Mekling ved samlivsbrudd: en oversikt over effektstudier

På nettsiden til Tidsskrift for Norsk Psykologforening kan du lese artiklen Mekling ved samlivsbrudd: en oversikt over effektstudier skrevet av Wenke Gulbrandsen og Odd Arne Tjersland ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

 «Foreldrene gir ganske likeartede svar på hva som var nyttig ved meklingen: De fikk hjelp til å kommunisere med hverandre innenfor en regulert ramme, anledning til å legge frem sitt syn, snakke om barna, bekymringer ble tatt på alvor, og de fikk nyttige innspill fra mekleren» 

Les hele artiklen her… 

Mekling ved samlivsbrudd: en oversikt over effektstudier

På nettsiden til Tidsskrift for Norsk Psykologforening kan du lese artiklen Mekling ved samlivsbrudd: en oversikt over effektstudier skrevet av Wenke Gulbrandsen og Odd Arne Tjersland ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

 «Foreldrene gir ganske likeartede svar på hva som var nyttig ved meklingen: De fikk hjelp til å kommunisere med hverandre innenfor en regulert ramme, anledning til å legge frem sitt syn, snakke om barna, bekymringer ble tatt på alvor, og de fikk nyttige innspill fra mekleren» 

Les hele artiklen her… 

Skilsmissebarn skilles oftere

Det er dobbelt så stor sjanse for at ekteskapet ikke varer i både gode og onde dager, hvis en av partene er skilsmissebarn. Er begge barn av skilte foreldre er det trippelsjanse for ekteskapsbrudd.

Dette viser en undersøkelse som er utført ved Divisjon for Psykisk helse ved Folkehelseinstituttet med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-1997.

les hele artiklen på forskning.no

Skilsmissebarn skilles oftere

Det er dobbelt så stor sjanse for at ekteskapet ikke varer i både gode og onde dager, hvis en av partene er skilsmissebarn. Er begge barn av skilte foreldre er det trippelsjanse for ekteskapsbrudd.

Dette viser en undersøkelse som er utført ved Divisjon for Psykisk helse ved Folkehelseinstituttet med data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag 1995-1997.

les hele artiklen på forskning.no

Skal dømte overgripere ha samvær med sine barn?

Jeg hørte på nyhetene i dag at dette burde være en enkel sak. Selvfølgelig bør de ikke det ble det sagt om en sak hvor far hadde forgrepet seg på datter.

Jeg mener ikke dette generelt sett er en enkel sak. Vinklingen blir i media som regel feil. Spørsmålet er ikke om en far eller en mor (ja, det finnes kvinner som begår overgrep) skal ha rett til samvær. Spørsmålet er om det vil være barnets beste å ha samvær med en forelder som har begått overgrep enten mot barnet selv eller mot andre barn. Barneloven er ikke et instrument som skal benyttes til å straffe overgripere men en lov som skal værne om barns interesser og behov, og derigjennom regulere rettighetene også for foreldrene.

Det som er viktig er at diskusjonen ikke blir unyansert. At man får med den dimensjonen som ligger i barnets behov for samvær på tross av uheldige omstendigheter så lenge man kan nøytralisere fremtidig skade med kontrolltiltak. Det blir for enkelt å si at dette er en enkel sak. Det er en vanskelig sak å balansere barnets behov for kontakt med barnets behov for beskyttelse.

NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling

Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet ble avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 6. februar 2012.

Mandatet til utvalget var:

Målet med en utredning om det biologiske prinsipp er at spørsmål knyttet til anvendelsen av prinsippet i barnevernet blir grundig utredet. Utredningsarbeidet skal først og fremst belyse vanskelige problemstillinger som oppstår i barnevernets arbeid. Det skal fremskaffes et oppdatert faglig grunnlag til bruk for politikkutvikling. En utredning om det biologiske prinsipp vil berøre dilemmaer og verdivalg knyttet til barn og foreldres motstridende interesser. Et utredningsarbeid bør derfor ha et bredt kunnskapstilfang og vurdere problem-stillingen ut fra et juridisk, etisk, utviklingspsykologisk, historisk, genetisk, filosofisk og sosiokulturelt perspektiv. Utredningen skal ivareta barnets interesser, men samtidig omtale de biologiske foreldres behov i barnevernsaker og særlig ved omsorgsovertakelser. Utredningen skal videre drøfte det biologiske prinsipp ut fra samfunnets syn på barn, barns og foreldres menneskerettigheter og samfunnsutviklingen for øvrig. Dette er forhold som er med på å styre hvilken relevans og vekt hensynet til et biologisk prinsipp har og bør ha.
Utvalget skal utrede problemstillinger i skjæringspunktet mellom barnevernloven og barneloven. Utvalget skal imidlertid ikke utrede det biologiske prinsipps anvendelse i barneloven. Der det er relevant for oppdraget, bør utvalget se hen til vurderinger som gjøres i saker etter barneloven, særlig i saker hvor det er problematikk knyttet til vold, rus, psykiatri mv.
Utvalget skal:

– sammenstille ny norsk og internasjonal forskning og kunnskap som er relevant for oppdraget. Utvalget vurderer selv hvordan dette skal avgrenses i tid.

– vurdere barnets rettsvern og behov for hjelp og beskyttelse opp mot foreldrenes rettssikkerhet og menneskerettslige vern

– foreta en gjennomgang av om terskelen for omsorgsovertakelse i barnevernet i dag er for høy

– ha et særlig fokus på de minste barna (0-4 år)

– vurdere om det bør innføres en tidsgrense for foreldrenes mulighet til å bedre sin omsorgsevne – dvs. vurdere hvor lenge barn kan være i midlertidig omsorg

– omtale virkemidler som gir foreldre hjelp til å mestre foreldreoppgaven, også når de er fratatt omsorgen

– vurdere om dagens lovgivning ivaretar barnets beste i tilstrekkelig grad i forbindelse med samvær

– vurdere om dagens lovgivning i tilstrekkelig grad sikrer vern av ufødte barn der gravide mødres livsførsel kan skade barnet under svangerskapet

– utrede i hvilken grad barneverntjenesten vurderer far som plasseringsalternativ når barnets mor ikke evner å gi tilstrekkelig omsorg

utvalget skal oppsummere funn som er særlig interessante for myndighetene og fagmiljøer med tanke på å utvikle barnevernet.
Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslag til tiltak og virkemidler skal utredes i samsvar med utredningsinstruksen. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk.


Du kan laste ned hele NOUen som PDF fil her…

NOU 2012: 5 Bedre beskyttelse av barns utvikling

Ekspertutvalgets utredning om det biologiske prinsipp i barnevernet ble avgitt til Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet 6. februar 2012.

Mandatet til utvalget var:

Målet med en utredning om det biologiske prinsipp er at spørsmål knyttet til anvendelsen av prinsippet i barnevernet blir grundig utredet. Utredningsarbeidet skal først og fremst belyse vanskelige problemstillinger som oppstår i barnevernets arbeid. Det skal fremskaffes et oppdatert faglig grunnlag til bruk for politikkutvikling. En utredning om det biologiske prinsipp vil berøre dilemmaer og verdivalg knyttet til barn og foreldres motstridende interesser. Et utredningsarbeid bør derfor ha et bredt kunnskapstilfang og vurdere problem-stillingen ut fra et juridisk, etisk, utviklingspsykologisk, historisk, genetisk, filosofisk og sosiokulturelt perspektiv. Utredningen skal ivareta barnets interesser, men samtidig omtale de biologiske foreldres behov i barnevernsaker og særlig ved omsorgsovertakelser. Utredningen skal videre drøfte det biologiske prinsipp ut fra samfunnets syn på barn, barns og foreldres menneskerettigheter og samfunnsutviklingen for øvrig. Dette er forhold som er med på å styre hvilken relevans og vekt hensynet til et biologisk prinsipp har og bør ha.
Utvalget skal utrede problemstillinger i skjæringspunktet mellom barnevernloven og barneloven. Utvalget skal imidlertid ikke utrede det biologiske prinsipps anvendelse i barneloven. Der det er relevant for oppdraget, bør utvalget se hen til vurderinger som gjøres i saker etter barneloven, særlig i saker hvor det er problematikk knyttet til vold, rus, psykiatri mv.
Utvalget skal:

– sammenstille ny norsk og internasjonal forskning og kunnskap som er relevant for oppdraget. Utvalget vurderer selv hvordan dette skal avgrenses i tid.

– vurdere barnets rettsvern og behov for hjelp og beskyttelse opp mot foreldrenes rettssikkerhet og menneskerettslige vern

– foreta en gjennomgang av om terskelen for omsorgsovertakelse i barnevernet i dag er for høy

– ha et særlig fokus på de minste barna (0-4 år)

– vurdere om det bør innføres en tidsgrense for foreldrenes mulighet til å bedre sin omsorgsevne – dvs. vurdere hvor lenge barn kan være i midlertidig omsorg

– omtale virkemidler som gir foreldre hjelp til å mestre foreldreoppgaven, også når de er fratatt omsorgen

– vurdere om dagens lovgivning ivaretar barnets beste i tilstrekkelig grad i forbindelse med samvær

– vurdere om dagens lovgivning i tilstrekkelig grad sikrer vern av ufødte barn der gravide mødres livsførsel kan skade barnet under svangerskapet

– utrede i hvilken grad barneverntjenesten vurderer far som plasseringsalternativ når barnets mor ikke evner å gi tilstrekkelig omsorg

utvalget skal oppsummere funn som er særlig interessante for myndighetene og fagmiljøer med tanke på å utvikle barnevernet.
Økonomiske, administrative og andre vesentlige konsekvenser av forslag til tiltak og virkemidler skal utredes i samsvar med utredningsinstruksen. Minst ett forslag skal baseres på uendret ressursbruk.


Du kan laste ned hele NOUen som PDF fil her…