Prejudikater i barneretten

Som advokat i saker etter barneloven møter jeg ofte klienter som mener resultatet i saken bør være åpenbart fordi de har hatt en venn, slektning eller noen andre som har vært gjennom en lignende sak og resultatet i den saken må jo bli samme resultat som i denne saken. Faktum er for likt til at resultatet skal bli forskjellig.

Slik fungerer ikke barneretten. Det følger av barnerettens natur at det er så mange forskjellige momenter som veier inn og som må være forskjellige fra sak til sak at det blir umulig å ha en “kakeform” som vil passe gitte faktum. Variasjonene er store hos barnene selv. Hvor mange barn, alder på barn, spesielle utfordringer, personlighet og erfaringer. Variasjonene er like store hos de to voksne når man ser på deres nettverk, egenskaper, personlighet osv. I tillegg kommer at samfunnet stadig endrer seg mht kjønnsroller og da foreldreroller. Ikke minst endrer synet seg på hva barn tåler. Et eksempel på det siste er at det nå kan idømmes delt fast bosted, mens det i mange år har vært slik at dette bare kunne avtales, ikke idømmes.

De enorme variasjonene i faktum finner du selvfølgelig på andre rettsområder, men barneloven er mer vag en de fleste lover. Hovedbestemmelsen i barneloven bestemmer at avgjørelser skal være til barnets beste. Dette tilsier at de som avgjør barnesaker gis enormt mye skjønn. Likevel er det slik at tidligere avgjørelser kan benyttes til å si noe om hva som er greit å vektlegge og noe om den relative vekten mellom prinsippene. Man kan ut fra Høyesterettspraksis f.eks. legge til grunn at økonomi og religion i utgangspunktet ikke er viktige momenter. ekstremiteter vil alltid kunne være viktig. Derimot er prinsippene om status quo (ikke endre miljø om ikke det er en fordel for barnet) og prinsippet om best mulig samlet foreldrekontakt (den forelder som samarbeider best bør barnet bo hos) prinsipper vi vet skal vektlegges tungt i ei vurdering. Noen prinsipper er også godt forankret i loven. Dette gjelder f.eks. at barn som har fylt 7 år skal høres. Dette er en regel som bare er et vektprinsipp da regelen gir uttrykk for vekt etter modenhet, men er også en prosessregel da unnlatelse av å høre barnet fører til saksbehandlingsfeil og avgjørelsen må oppheves.

Barneloven § 1 – Fødselsmelding

§ 1. Fødselsmelding.

Når eit barn er født, skal lækjaren eller jordmora gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita. I meldinga skal opplysast kven som er far til barnet i samsvar med § 3 eller § 4, eller kven mora har gjeve opp som far til barnet i tilfelle der farskapen enno ikkje er fastsett. I meldinga skal også opplysast om foreldra lever saman. Meldinga skal dessutan innehalde dei opplysningane som departementet fastset.

Når barnet er født utan at lækjar eller jordmor var til stades, skal mora sjølv gje fødselsmelding til folkeregistermyndigheita innan ein månad. Føder ho barnet medan ho mellombels held til i utlandet, skal ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan ein månad etter at barnet er kome til Noreg.

Fødselsmelding skal også gjevast når barnet er dødfødt.

I tilfelle då farskapen enno ikkje er fastsett eller foreldra ikkje lever saman, skal fødselsmeldinga sendast både til folkeregistermyndigheita og tilskotsfuten.

Bestemmelsen er praktisk da den ligger til grunn for at barnet blir innført i folkeregisteret. Videre vil fødselsmeldingen være grunnlaget for fastsettelse av farskap hvis mulig. Fødselsmeldingen sendes til Skattedirektoratet som har ansvaret for Folkeregisteret.

Hovedsaklig er det jordmor eller lege som skal sende inn fødselsmeldingen. Dersom det mot formodning ikke er noen lege eller jordmor tilstede eller umiddelbart etterpå kommer til så er det mors ansvar at det blir sendt inn fødselsmelding.

Det finnes en egen fødselsmeldingsforskrift som du kan finne her: Medisinsk fødselsregisterforskriften

Eksempler på bestemmelse i forskriften er

§ 2-2. (Meldingsskjema, formkrav mv.)

Melding av opplysninger som nevnt i § 2-1 første, annet og tredje ledd skal skje på skjema eller på annen måte fastsatt av departementet.

Skjema for medisinsk fødselsmelding skal følge barnet inntil utskrivning fra sykehus, fødeavdeling eller fødehjem, og sendes Medisinsk fødselsregister senest en måned etter fødselen. Oppfølgingsskjema med opplysninger fra barneavdelingen skal sendes Medisinsk fødselsregister senest en måned etter utskrivningen.

Skjema for kunstig (assistert) befruktning skal sendes Medisinsk fødselsregister fortløpende og senest en måned etter påvist foster.

Skjema for registrering av avbrutte svangerskap skal sendes Medisinsk fødselsregister fortløpende og senest en måned etter at helsehjelpen er gitt.

Departementet kan gi pålegg om bruk av bestemte klassifikasjoner og kodeverk ved registrering av opplysningene, og gi pålegg om bruk av standardiserte meldingsformater ved forsendelsen av opplysningene.