Namdal Tingrett – Sak etter barneloven

Namdal tingrett
Namdal tingrett

25. juni er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Namdal tingrett. Namdal tingrett ligger sentralt i Namsos i Nord-Trøndelag. Som mange andre domstoler så ligger den dømmende makten i samme huset som den utøvende makten.

Namdal tingrett er førsteinstansdomstol for i alt 12 kommuner: Lierne, Røyrvik, Namsskogan, Grong, Høylandet, Overhalla, Namsos, Fosnes, Flatanger, Nærøy, Vikna og Leka.

Les mer om Namdal tingrett

Barnelovens største problem

gronnbrb-1Barneloven av 1981 har en § 59 som sier noe om den tidsmessige håndteringen av barnefordelingssaker:

§ 59.Sakshandsaminga

Dommaren skal påskunde saka så mykje som mogeleg.

Dommaren skal på kvart trinn i saka vurdere om det er mogeleg å oppnå forlik mellom partane, og leggje tilhøva til rette for det.

Domstolloven og tvisteloven gjeld for retten si handsaming av saker etter kapitlet her, så langt ikkje anna følgjer av reglane her.

Det er altså lovbestemt at dommeren skal påkynne saken så mye som mulig. Vi vet at dette er en bestemmelse som vanligvis ikke medfører konsekvenser for dommeren og domstolen når de bryter og vi vet at det er mulig å påkynne saker retter barneloven mye mer enn det som gjøres i dag.

Det er flere typer prosesser etter barneloven og noen av dem skal gå mye raskere enn andre. Også her syndes det svært mye i mange domstoler. Begjæres bruk av tvang etter barneloven § 65 så bør prosessen, spesielt når et er bostedsforelder som må bruke bestemmelsen, gå i løpet av noen få dager. Motparten eller motpartens advokat bør ringes når begjæringen kommer inn og tilsvar bør foreligge dagen etter eller et par dager etter. I de mest graverende tilfellene har jeg opplevd at tilsvarsfrist på 3 uker gis og at man berammer muntlige forhandlinger noen uker senere. Dette er åpenbart feil saksbehandling, men det skjer.

Når det begjæres midlertidig avgjørelse etter uten at sak er reist etter barneloven § 60 så bør lignende tidspress legges på partene. Slike begjæring skyldes vanligvis spontan flytting med barn eller forhold som utgjør en risiko for barnet uten at barnevernet er kjent med eller rede for å gripe akutt inn i situasjonen. Her burde tingretten være underlagt samme tidskrav som fylkesnmendene er underlagt ved klage over akuttvedtak. Tingretten burde vært pålagt å behandle saken innen en uke etter de har mottatt begjæringen. I motsatt fall vil man oppleve i mange tilfeller at den som tar seg til rette «får hjelp av domstolen» gjennom treg saksbehandling til å bedre sin sak. Det typiske eksemplet er den som spontant flytter med barnet og når saken skal behandles i tingretten 6 mnd senere så har barnet fått seg ny barnehage, nye venner osv. Og siden barneloven legger opp til en vurdering etter barnets beste, barneloven § 48, så er det ikke alltid slik at løsningen blir en tilbakeflytting.

Heller ikke vanlige saker etter barnelovens bestemmelser om fast bosted (§ 36), samvær (§ 42 og § 43) og foreldreansvar (§ 30) behandles alltid etter formålet i § 59. Vi vet at domstolen har evne til å behandle saker rast. Det ser vi i straffeprosessen der man har satt klare frister for midlertidig beslag av førerkort, overprøving av besøksforbud, varetektsfengslinger osv. Vi vet at dersom man setter konkrete krav så vil det bli håndtert. Ressursmessig betyr det at en del pengekravsaker, eiendomstvister osv tar enda lengre tid å behandle. Det er greit, men samtidig kan vi tåle noen flere dommerstillinger for å bedre rettssikkerheten til barna i Norge.

Det vil overraske meg om vi ikke i fremtiden får konkrete krav til saksbehandlingstid i barneloven. Vi burde få det. Det er det som nå er det største hindret for en rettferdig rettegang for mange.

 

Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

svarthvitbrb-1Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova er fra 2013 og regulerer de mulighetene som er for hvilket tilsyn som kan ilegges i avgjørelser etter barneloven § 43.

I § 43 fremgår følgende

§ 43 a.Samvær under tilsyn av offentleg oppnemnt person

Dersom tilsyn blir sett som vilkår for samværet, kan retten i særlege høve og der omsynet til barnet sine behov talar for det, påleggje kommunal barnevernsteneste eller departementet å oppnemne ein person som skal føre tilsyn under samvær. Retten kan gje pålegg om beskytta tilsyn eller støtta tilsyn.

Pålegget skal fastsetje dei nødvendige vilkåra for samværet, under dette timetalet og avgrensa varigheit.

Den kommunale barnevernstenesta oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved pålegg om beskytta tilsyn. Departementet oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved støtta tilsyn.

Før avgjerda blir fatta, skal retten hente inn ei konkret vurdering frå den kommunale barnevernstenesta eller departementet om korleis pålegget kan gjennomførast.

Eit pålegg kan følgje av ein dom, ei førebels avgjerd etter § 60 eller av eit rettsforlik. Dom og førebels avgjerd skal retten grunngi som nemnt i tvisteloven § 19-6. Om rettsavgjerda blir heva ved rettsforlik, skal retten gjere greie for føremålet med tilsynet og behovet til barnet.

Det offentlege dekkjer kostnadene til tiltaka etter denne føresegna.

Den som skal oppnemnast til å føre tilsynet etter andre ledd, skal leggje fram tilfredsstillande politiattest som nemnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om mellom anna oppnemning av personar som skal føre tilsynet, utøvinga av tilsynet, godtgjering, rapportering og kravet om politiattest.

 


 

Forskriften finner du her: Forskrift om samvær med tilsyn etter barnelova

Det finnes en egen veilder her: Samvær med tilsyn etter barneloven § 43 a

Det finnes mulighet for å ilegge støttet tilsyn eller beskyttet tilsyn.

Til § 4 om beskyttet tilsyn heter det i veilederen:

Første ledd angir hovedformålet med beskyttet tilsyn under samvær. Beskyttet tilsyn er begrenset til tilfeller der det kun er aktuelt med et sterkt begrenset samvær. Det kan dreie seg om saker der det har vært problematikk knyttet til vold, rus og psykiske lidelser, som kan påvirke omsorgsevnen, men   der det likevel vil være til barnets beste med et begrenset samvær. Det skal etter loven og forarbeidene ikke fastsettes beskyttet tilsynssamvær dersom det ikke er til barnets beste. Samvær med beskyttet tilsyn skal ikke fastsettes der barnet har vært utsatt for eller vitne til alvorlig

 

Til § 6 om støtta tilsyn heter det i veilederen:

Første ledd angir formålet med støttet tilsyn, som er å gi barnet og/eller samværsforelderen støtte og veiledning under samværet. Også for støttet tilsyn er det et vilkår at retten finner at samværet er til barnets beste. Støttet tilsyn er et mindre omfattende tiltak enn beskyttet tilsyn, og kan fastsettes der det ikke er behov for overvåkning under hele samværet. Støttet tilsyn vil være særlig aktuelt i tilfeller der det er vedvarende konflikter mellom foreldrene og barnets behov tilsier tilsyn. Videre kan støttet tilsyn benyttes ved kontaktetablering i tilfeller der foreldre og barn ikke kjenner hverandre. I sistnevnte tilfelle kan det være aktuelt å benytte en tilsynsperson som er kjent for barnet.

 

Brønnøy Tingrett – Sak etter barneloven

Brønnøy tingrett
Brønnøy tingrett

3-4. juni 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Brønnøy tingrett. Brønnøy tingrett er en av Norges minste domstoler og ligger i Brønøysund på Sør-Helgeland. Dagens sorenskriver er Roald Tørrisen og domstolen hører under Hålogaland lagmannsrett.

Mer om Brønnøy tingrett