Når bør retten velge støttet tilsyn?

mockups-new (935)Etter barneloven § 43a kan retten pålegge tilsyn under samvær. Domstolene kan velge mellom beskyttet tilsyn og støttet tilsyn hvis vilkårene for tilsyn er tilstede.

Støttet tilsyn er regulert i Forskrift om samvær med tilsyn som gjelder fra 01.01.2014.

§ 6.Støtta tilsyn

Støtta tilsyn kan nyttast der samvær er til barnet sitt beste, men barnet treng støtte ved samvær eller samværsforelderen har behov for støtte og vegleiing ved samvær.

Retten kan gi pålegg om støtta tilsyn med inntil 32 timer per år. Retten skal ta omsyn til barnet sine behov når talet på timar og vilkåra for samværet blir fastsett.

I prop.85 L (2012-2013):

Formålet med støttet tilsyn er å gi støtte og veiledning under samværet. Støttet tilsyn er mest aktuelt i saker med høyt konfliktnivå mellom foreldrene og ved kontaktetablering der barnet og forelderen er ukjente for hverandre. Støttet tilsyn er dermed mindre omfattende, og kan romme mer fleksible løsninger.

Praksis fra lagmannsretten, se spesielt LB-2015-52886 hvor lagmannsretten skriver:

En del av samværene bør skje med støttet tilsyn, jf. barneloven § 43a og tilhørende forskrift § 6. Tilsynet skal ivareta barnets behov for støtte fra og samtale med en person som ikke er involvert i konflikten mellom foreldrene. Formålet er også å lette leveringssituasjonen etter endt samvær, etter nærmere avtale, og å formidle informasjon til B om hvordan C har det under samvær.


Generelt kan man si at for de tiltfeller hvor det ikke er begrunnede mistanker om vold, rus eller seksuelt misbruk er støttet tilsyn det mest naturlige. Det går igjen at støttet tilsyn anvendes hvor det er høyt konfliktnivå mellom foreldrene og at de problemstillinger som er i saken er avledet fra denne situasjonen.

Advokatfirmaet Wulff

mockups-new (690)Advokatfirmaet Wulff jobber med flere sakstyper men har særlig kompetanse på barnerettens område. Dette gjelder spesielt saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar hvor vi er i retten ukentlig med slike saker.

Advokatfirmaet Wulff har hele Norge som nedlsagsfelt og vi har klienter fra Finnmark i nord til Agderfylkene i sør.

Vi gjennomfører klientmøter på telefon, skype og i forkant av evt. rettsmøter hvor saken skal gå. I tillegg har vi svært gode rutiner på bruk av epost.

De fleste som velger oss som sin advokat velger oss fordi vi er så ofte i saken med barnerettssaker at vi har unik kompetanse på området. Ikke bare barnerettsfaglig, men også strategisk.

Vinner du alle sakene?

Her har du litt grus, lag en god bløtkake. Ingen vinner alle saker, men med en neve grus kan jeg kanskje lage den beste sandkaken som er mulig. Kan kanskje hakke grusen så den blir finkornet. tilsette litt vann osv. Poenget er at advokaten må benytte det faktum du bringer til bordet. Det er mulig å sortere, forsterke, understreke osv de forskjellige momentene som du kommer med, men advokaten skal ikke finne på faktum eller lage historier der det ikke er historier. Det er mulig å ha en dårlig sak og da er å vinne saken når man får det best mulige resultatet ut fra de forutsetningene som er. Kanskje er det at det ikke blir tilsyn under samværene å vinne saken selv om klienten mener han skal ha fast bosted for barnet. Det hender ganske ofte at jeg må realitetsorientere klienter som har forhåpninger som ikke er realistiske. Kanskje er den andre forelderen en god forelder, men klienten mener det er rettferdig at de skal ha barnet like mye. Barneloven er likegyldig til en slik type rettferdighet og fokuserer bare på hva som er best for barnet.

Vinner du alle sakene? Nei, men jeg tror jeg håndterer forutsetningene på en god måte.

Reisekostnader ved samvær

Det følger av barneloven § 44 at foreldrene skal dele på kostnadene ved samværgjennomføring. Tidligere var det slik at slik kostnadsdekning ikke inkluderte reisen til samværsforelderen dersom ikke også barnet var med på reisen. Dette ble senere endret slik at nå er også disse kostnadene tatt med.

Det er grunn til å understreke at bestemmelsen ikke sier at foreldrene skal dele likt på kostnadene. Selv mange tingretter legger dette til grunn, men det er ikke riktig lovanvendelse. Som det fremgår av barneloven § 44 er det forholdet mellom foreldrenes inntekt som legges til grunn. Utarbeidelse av brøk tilbyr NAV som tjeneste.

 

§ 44.Reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.

Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadene i staden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Reglane i § 64 gjeld tilsvarande. Fylkesmannen eller departementet sitt vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen fastsetje at ei skriftleg avtale om deling av reisekostnader skal kunne tvangsfullførast ved utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7.


Rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet om reisekostnader ved samvær som har betegnelsen Q-2008-15 kan informere om bl.a.

  • Dersom foreldrene ikke kan komme til enighet om en fordeling av reisekostnadene, må den som hevder å ha et krav mot den andre bringe saken inn for fylkesmannen eller forliksrådet for å få tvangsgrunnlag. Dersom kravet ikke innfris, må kravet inndrives som et alminnelig pengekrav etter tvangsfullbyrdelseslovens regler.
  • For noen foreldre vil det være hensiktsmessig at den ene legger ut og senere får pengene tilbake, mens det for andre er mer hensiktsmessig at de betaler annen hver gang eller en av tre reiser osv. I de tilfellene der foreldrene ikke selv klarer å finne frem til en ordning for hvordan selve betalingen av reisekostnaden skal skje mellom dem, vil det naturlige utgangspunkt etter departementets vurdering, være at betaling skjer etterskuddsvis.
  • Med reisekostnader menes alle kostnadene foreldrene har som knytter seg til selve reisen til barna og til voksne der deres reise omfattes, jf. § 44 første ledd. Reisekostnader til feriereiser under samværet faller utenfor fordelingen. Reisekostnader må tolkes bokstavelig og omfatter ikke eventuell tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med at den ene forelderen bringer barnet til eller fra samvær.
  • Der partene ikke blir enige om noe annet, må reisekostnadene som skal fordeles være rimelige og nødvendige. Dersom en av foreldrene påstår at den andre ikke har valgt den billigste løsningen, legges bevisbyrden for dette på den som setter frem påstanden. Det må tas med i vurderingen at det er barnets beste som skal være avgjørende, og at en dyrere reisemåte i noen tilfeller kan representere et bedre alternativ for barnet.
  • Til spørsmålet om hvilke kostnader som er rimelig å legge til grunn ved bilkjøring antar departementet at det bare må være de faktiske reisekostnadene som omfattes, og ikke kostnader til forsikring på bil etc. De faktiske kostnadene ved bilkjøring kan for eksempel være utgifter til drivstoff, bomavgifter, ferger og tunneler. Uavhengig av hvor mange ulike transportmidler som benyttes, er det reisekostnadene fra dør til dør som skal fordeles.

Du kan også laste ned brosjyren Reisekostnader ved samvær utarbeidet av departementet.

Hva skjer om jeg ikke kommer på mekling hos familievernkontoret?

Hva skjer om jeg ikke kommer på mekling hos familievernkontoret

Når det gjelder mekling etter samlivsbrudd, er det obligatorisk for par med felles barn under 16 år å møte til mekling før det reises sak om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast, eller om samvær. Dette er fastsatt i barneloven § 51.

Dersom gifte foreldre med felles barn under 16 år ønsker å få separasjons- eller skilsmisseløyve, må de også ha møtt til mekling på et familievernkontor eller hos en annen godkjent mekler, i henhold til ekteskapslova §§ 20 og 22. Sambuarer med felles barn under 16 år skal også møte til mekling ved samlivsbrudd.

Selv om det er pålagt å møte til mekling, vil det ikke være noen konsekvenser hvis man ikke gjør det. Verken barneloven eller meklingsforskriften fastsetter sanksjoner ved uteblivelse fra mekling. Det vil si at den som har begjært mekling vil få attest selv om den andre ikke møter, men dersom den som har begjært mekling ikke møter, vil han eller hun heller ikke få noen attest.

Så kort oppsummert, selv om det er obligatorisk å møte til mekling etter samlivsbrudd med felles barn under 16 år, er det ingen juridiske konsekvenser ved å ikke møte opp til mekling. Men det er viktig å huske på at mekling kan være en verdifull mulighet for å finne en løsning som kan være til det beste for alle involverte parter.

Samværsavtaler – Likt, men ikke det samme

Det forbløffer meg gang på gang hvor ulikt samværsavtaler eller forsåvidt avtaler om barn utenfor retten og kanskje spesielt rettsforlig utformes. Det er skreddersøm. Selv om man den ene gangen nesten er forbløffet over egen fortreffelighet formuleres juleferien annerledes ved neste avtale. Jeg har sikkert vært med på å utforme delt juleferiesamvær på 100 forskjellige måter men med samme mening bak. fra dagen etter skolestart, fra skolens slutt, fra lille juleaften, fra juleaften kl 12, fra 22. desember…. hvem henter? hvilket klokkeslett? midtdagen er oftest lik. Enten 27. desember eller 28. desember. Som regel tidlig nok til at middag kan spises med familien til den barnet kommer til. likevel varierer ordlyden stort. Hver annen. Annen hver. begge har rett til følgende samvær…. juleferien deles i to like deler eller mor skal ha samvær slik hver annen jul… Kanskje greit at det er skreddersøm hver gang, men det forundrer meg likevel at ikke enkelte vanntette formuleringer ikke sprer seg som ild i tørt gress.

Advokat Christian Wulff Hansen i kommende periode

tor-1Har du behov for møte eller samtale med advokat Wulff Hansen så kan dette organiseres på følgende steder fremover

01.09.2015 i Haugesund

09.09.2015 i Bodø

16.09.2015 til 18.09.2015 i Trondheim

25.10.2015 til 26.10.2015 Skien/Porsgrunn

06.11.2015 i Tronheim

10.11.2015 til 11.11.2015 i Brønnøysund

19.11.2015 til 20.11.2015 Skien/Porsgrunn

23.11.2015 til 27.11.2015 Vadsø

Flere muligheter vil legges til da dette hele tiden endrer seg.

 

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

20150825_094055~225. august 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven. I saker etter barneloven er det vanlig at man møter i ett eller flere saksforberedende møter. Noen kaller disse for KOF-møter. Dette står for konflikt og forsoning. KOF-modellen er i hovedsak en modell der det legges mye vekt på mekling, sakkyndig bistand og utprøving av løsninger. I Alstahaug tingrett møter nesten alltid også sakkyndig i slike møter.

Alstahaug tingrett ligger i Sandnessjøen sentrum og ledes for tiden av Sorenskriver Rolf Selfors som også er sorenskriver i Rana tingrett. På Helgeland foregår stadig debatt om sammenslåing av tingrettene. Det er Brønnøy tingrett, Alstahaug tingrett og Rana tingrett. Flere modeller har blitt drøftet, men pr i dag er det ikke bestemt noen endring.

Kan du beskrive barnet?

Noen spørsmål og tema går igjen i nesten alle saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar. Spør ikke advokaten så spør dommeren eller den rettsoppnevnte sakkyndige; “kan du beskrive barnet”?

Spørsmålet tjener mange formål. Viktigst er nok at retten vil kjenne barna og da også de saken handler om. Er det sårbare barn, er det motstandsdyktige barn, må man ta noen spesielle hensyn osv.

En annen viktig grunn til å spørre er for å avdekke hvem av foreldrene som synes å kjenne barna best. Den ene beskriver kanskje bare et lykkelig barn, mens den andre beskriver nyanser i sårbarheter bak den lykkelige fasaden. det kan selvfølgelig være at barnet opptrer forskjellig hos hver av foreldrene, men også det vil være viktig å få belyst.

Videre vil en beskrivelse av barn kunne gi noen føringer for hvordan barna skal høres dersom det er naturlig å høre dem, jf. bl. § 31.

 

Forslag til endringer i barneloven 2015 – Samværssabotasje – tvangsbot og barnebidrag

bluglov-1I en pressemelding 28.04.2015 kommer barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) med flere endringsforlsag som nå skal ut på høring.

Jeg kommenterer forslagene her i barnerettsbloggen (ett tema i hvert innlegg)

Pressemelding av 28.04.2015

Samværssabotasje – tvangsbot og barnebidrag

– Enkelte samværsforeldre opplever at dagens ordning med tvangsbot ikke fungerer godt nok og at det å hindre samvær ikke får konsekvenser for bostedsforelderen. Derfor foreslår jeg å styrke tvangsbot som virkemiddel, og at reglene i barneloven om tvangsbot skal gjøres mer forståelige og tilgjengelige for den enkelte, sier Solveig Horne.

For å sikre en mer ensartet og effektiv innkreving, foreslår statsråden at Statens innkrevingssentral (SI) overtar ansvaret for innkrevingen av tvangsbøter etter barneloven.

Statsråden foreslår å styrke mulighetene for mekling i saker om tvangsfullbyrdelse. Det gjør hun gjennom forslag om å lovfeste at dommere kan oppnevne en sakkyndig, og/eller be om bistand fra familievernet til å hjelpe partene for å bidra til en frivillig oppfyllelse av samværsavgjørelsen.

– For samværsforelderen kan det oppleves som urimelig å betale fullt barnebidrag der samværet hindres av bostedsforelderen. Jeg ønsker derfor å få innspill fra høringsinstansene om tilbakehold eller trekk i barnebidrag kan være egnet som et nytt sanksjonsmiddel, sier Horne.


Jeg

Manglende kunnskap hos familievernkontorene

BADGE1Det ligger i barnerettens natur at de aller fleste klientene jeg kommer i kontakt med har forsøkt mekling på familievernkontorene. Det er forøvrig et krav i barneloven § 56, 2. ledd at det foreligger en meklingsattest som ikke er eldre enn seks måneder dersom det skal være mulig å ta saken inn for retten.

Det har alltid vært varierende kompetanse hos familievernkontorene, men jeg har i økende grad notert meg at klienter som har vært til familievernkontorene har fått villedende informasjon.

Typisk feilinformasjon som går igjen er at noen har krav på et minstesamvær. Misforståelsen gjelder betegnelsen “vanlig samvær” som fremgår av barneloven § 43. Det som faktisk står i bestemmelsen er “Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til…” Altså, dersom vanlig samvær blir bestemt eller avtalt så betyr det et slikt system som mange familievernkontor synes å tro er et minstekrav. Samvær er i de fleste tilfeller en skreddersøm. Det sier seg selv at man ikke kan operere med et minstekrav til samvær når situasjonen kan være et barn på 1 år hvor foreldrene bor på hver sin kant av landet, et barn på 15 år som nekter å dra til samværsforelderen, et barn på 7 år som har lyst å ha samvær med sin svært alkoholiserte far osv.. barneloven er vag på rettigheter nettopp da behov og situasjon varierer så mye.

 

 

Staten betaler sakkyndig utredning etter barneloven § 61, første ledd nr. 3

BADGE3Til og med 2013 var barneloven lagt opp slik at staten betalte oppnevning av sakkyndig etter barneloven § 61, første ledd nr. 1, men hvis partene ønsket utredning etter nr. 3 så måtte de vurdere om de hadde råd til å få saken godt opplyst eller ikke da de selv måtte betale. Vanligvis da den som begjærte oppnevningen for så evt å bli en del av saksomkostningsspørsmålet under hovedforhandling. Med virkning fra 01.01.2014 er bestemmelsen endret. nr. 3 fremgår også nå i bestemmelsens andre ledd og har gjort det i over 1,5 år.

Jeg tar dette opp da jeg fortsatt møter i domstoler hvor dommerne ikke har fått med seg denne lovendringen og hvor heller ikke alle advokater har fått den med seg. Jeg ser ikke bort fra at det er domstoler som etter lovendringen har pålagt parter å dekke kostnader retten skulle ha dekt og at det er noen som har et pengekrav mot en og annen tingrett rundt om i landet.

 

§ 61.Avgjerder under saksførebuinga

Retten fastset tid for hovudforhandling straks eller etter at eitt eller fleire av tiltaka i nr. 1 til 7 nedanfor er gjennomført.

1. Retten skal som hovudregel innkalle partane til eitt eller fleire førebuande møte for mellom anna å klarleggje tvistepunkta mellom dei, drøfte vidare handsaming av saka og eventuelt mekle mellom partane der saka er eigna for det. Retten kan oppnemne ein sakkunnig til å vere med i dei saksførebuande møta. Retten kan jamvel be den sakkunnige ha samtalar med foreldra og barna og gjere undersøkingar for å klarleggje tilhøva i saka, med mindre foreldra set seg i mot dette. Retten fastset kva den sakkunnige skal gjere, etter at partane har fått høve til å uttale seg.
2. Retten kan vise partane til mekling hos godkjend meklar eller annan person med innsikt i dei tvistepunkta saka gjeld. §§ 52 og 53 gjeld tilsvarande. Dersom meklaren kjem fram til at partane ikkje kan nå fram til ein avtale gjennom vidare mekling, skal han straks melde frå til retten om dette.
3. Der det trengst, bør retten oppnemne sakkunnig til å uttale seg om eitt eller fleire av spørsmåla som saka reiser. Der det er sett fram påstandar om vald, overgrep, rus eller psykisk liding og saka ikkje er tilstrekkeleg opplyst på anna måte, kan retten oppnemne ein sakkunnig.
4. Dommaren kan gjennomføre samtalar med barnet, jf. § 31. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å hjelpe seg, eller la ein sakkunnig ha samtale med barnet aleine. Der barnet har formidla meininga si, skal dommaren eller den dommaren peiker ut orientere barnet om utfallet av saka og korleis meininga til barnet har blitt teke omsyn til.
5. Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.
6. Retten bør innhente fråsegner frå barnevernet og sosialtenesta der det trengst.
7. Retten kan gje partane høve til å prøve ut ei førebels avtale for ei nærare fastsett tid. Retten kan oppnemne ein sakkunnig eller annan eigna person til å rettleie foreldra i prøvetida.
8. Retten kan gje dom utan hovudforhandling så framt partane samtykkjer til det og retten ser det som forsvarleg.

Staten ber kostnadene til dei tiltaka som er nemnde i første stykket nr. 1, 2, 3, 4, 5 og 7. Sakkunnig som vert oppnemnd etter første stykket skal godtgjerast etter lov 21. juli 1916 nr. 2 om vidners og sakkyndiges godtgjørelse m.v. Dersom det skal oppnemnast ein advokat for barnet etter første stykket nr. 5, har barnet rett på fri sakførsel utan behovsprøving jf. rettshjelpsloven § 16 første ledd nr. 6. Departementet kan ved forskrift fastsetje reglar om godtgjering til andre som gjer teneste etter paragrafen her.

Nedre-Telemark tingrett – Sak etter barneloven

Nedre-Telemark tingrett
Nedre-Telemark tingrett

I dag, 5. august 2015, er advokat Christian Wulff Hansen i Nedre-Telemark tingrett i sak etter barneloven. Saken behandlet både stevning og begjæring om midlertidig avgjørelse. Det ble ikke gjennomført særmøter og domstolen benytter dommerfullmektiger i saker etter barneloven. Rettsmøtet ble gjennomført med bruk av rettssal og ikke møterom. Videre sitter sakkyndige ved dommerens side i stedet for på en mer nøytral plass. Mange domstoler velger å la sakkyndige sitte på en slik plass at det ikke for partene fremstår som om sakkyndige kan eller skal bestemme. Mange domstoler har egne bord bak i domstolen hvor sakkyndige sitter.

Nedre-Telemark tingrett ligger i Skien. Mer om Nedre-Telemark tingrett