Hvilken skole skal barna gå på?

 

Det fremgår av opplæringsloven;

§ 8-1.Skolen

Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om:

a) opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til
b) det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning
c) varigheita på avtalen
d) reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og
e) anna som etter lov krev avtale.

Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.

Ein elev kan i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første ledd, dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det. Grunnen til at ein elev kan flyttast, kan til dømes vere at eleven mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.


Når det gjelder hvem av foreldrene barna skal regnes å ha sitt lokalmiljø er dette i utgangspunktet der hvor barnet har sin folkeregistrerte adresse.

Rana Tingrett – Sak etter barneloven

ranatingrett29. september 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Rana tingrett.

Rana tingrett ligger sentralt på Mo i Rana. Møtene etter § 61, første ledd, nr 1 foregår vanligvis ved at man setter rett på et møterom og ikke i en rettssal. Det benyttes sakkyndig i de aller fleste saker og det er vanlig at man mekler ved at sakkyndige snakker med foreldrene hver for seg  sammen med sine advokater. Noen sakkyndige foretrekker at advokatene ikke deltar, men jeg tror en slik praksis vil forsvinne etterhvert.

Barnevernloven § 7-23 – De bevis nemndsleder tillater


mockups-new (966)§ 7-23.
Klage over akuttvedtak

De private parter kan påklage et akuttvedtak etter § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd, 4-25 annet ledd og 4-29 fjerde ledd. Klagen fremsettes skriftlig eller muntlig overfor fylkesnemnda.

Klagen behandles av nemndsleder alene. Det skal holdes et kort møte hvor partene gis mulighet til å redegjøre for sitt syn og til å tilby slik supplerende bevisførsel som nemndsleder tillater.

Vedtak i klagesaken skal foreligge innen en uke etter at fylkesnemnda mottok saken.


I andre ledd fremgår det at nemndsleder alene bestemmer hvilke bevis som tillates ført i en akuttsak for Fylkesnemnda. Bestemmelsen gir seg utslag i flere svært betenkelige situasjoner hvor det er grunn til å stille spørsmål ved om prosessen er i tråd med kravene i EMK artikkel 6 om rettferdig rettegang. Det heter i EMK artikkel 6:

Art 6.Retten til en rettferdig rettergang

1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.

2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:
a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;
b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;
c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;
d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;
e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten.

Retten til en rettferdig rettegang innebærer som regel også det helt grunnleggende prinsippet om kontradiksjon. Altså retten til å komme med egen versjon og føre motbevis. Barnevernloven § 7-23 gir den som skal avgjøre saken rett til å velge hvilke bevis som skal legges frem for nemnda under behandlingen av saken. Bl.a. om det skal tillates vitneførsel. Man kan da få, og får ofte, saker hvor barnevernstjenesten sender inn en bunke dokumenter og den som har mistet sine barn i et akuttvedtak ikke får lov å føre ett eneste vitne. Kanskje klarer ikke forelderen å sammenfatte eller få relevante personer til å produsere skriftlige dokumenter, men har psykolog, lege eller andre som kunne stilt opp i 15 minutter for å forklare relevante opplysninger. Slik jeg ser det er en slik avskjæring et brudd på helt grunnleggende rettigheter om å ta til motmæle. At det er en akuttsak etter § 4-6 og ikke en omsorgsovertakelse etter § 4-12 er uten relevans. Akuttsaken danner ofte grunnlag for videre saksbehandling. Akuttsaken i forelderens disfavør fratar ofte mulighet for observasjoner av sakkyndige, fratar muligheten til forbedring og hjelpetiltak, etablerer barna i andre miljøer osv. Akuttvedtak er så inngripende og ofte traumatiserende for de barn det gjelder at det er meget spesielt at man i disse sakene skal frata foreldrene grunnleggende rettigheter og kjøre en rettssak-light-versjon med de bevis som behager avgjørende myndighet. At man får en mer omfattende prosess ved å gi foreldrene de grunnleggende menneskerettighetene får bare være. Da får man heller bemanne opp fylkesnemndene til å tåle rettssikkerhet.

Trekk aldri en sak etter barneloven

Alle som anlegger sak kan trekke den. Saker etter barneloven er litt spesielle da de er indispositive (uten fri rådighet), men saken kan fortsatt trekkes. Det kan være at du føler at dette går ikke riktig vei, det kan være at sakkyndig rapport er negativ og at du vet at nå kommer du ikke til å få medhold. Så hvorfor en slik dramatisk overskrift om at du ikke bør trekke slike saker? Jo, dersom du inngår forlik vil det i nesten alle tilfeller være slik at alle aktørene mener det er naturlig at partene dekker sine egne omkostninger. Selv om man kan være enige om alt utenom omkostningene så ser jeg i praksis at nesten alle forlik bestemmer at saksomkostningene skal være delt. Trekker du saken må du betale den andres omkostninger. Nye avgjørelser fra Lagmannsretten tyder på at terskelen for å få medhold i at de skal være delte omkostninger i sak etter barneloven hvor det var god grunn til å gå til sak, er særdeles høy. Sagt på en annen måte sparer du mye penger på å  møte på meklingsmøtet og gi etter for den andres krav i stedet for å trekke saken.

Fylkesnemnda i Nordland – Sak etter barnevernloven

Fylkesnemnda i Nordland24. september 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnmenda i Nordland (Bodø) i sak etter barnevernloven. Fylkesnemnda i Nordland har sine lokaler i Sjøgata 1 (Rydmarkgården) og er samme eiendom hvor Salten tingrett og Hålogaland lagmannsrett har lokaler.

Fylkesnemnda avgjør flere sakstyper enn bare barnevern, men det er nok barnevernsakene som dominerer. Da spesielt akuttvedtak etter barnevernloven § 4-6 og omsorgsovertakelse etter § 4-12. Saker om samvær og tilbakeføring av omsorg er det også en del av.

 

Hvordan fungerer gratis råd på Barnerettsbloggen?


Barnerettsbloggen er drevet av advokat Christian Wulff Hansen som er ukentlig i retten med saker etter barneloven. Vi behandler ikke saker gratis, men vi kan svare raskt og konkret på din henvendelse slik at du får en indikasjon på om du har en god sak eller ikke. Det er mange myter innen barneretten og det er vårt mål å gi en realitetsorientering slik at det kanskje blir lettere å bli enige med den andre forelderen uten bruk av retten eller familievernkontoret. Når foreldre er opplyst og kjenner risikoen som ligger i saken vil dette kunne dempe mange konflikttanker.

Hvis du har spørsmål om din sak etter barneloven (barnefordeling) eller barnevernloven (vanligvis knyttet til omsorgsovertakelse) er det fint om du skriver litt om nøkkeldetaljene i saken. Det vil si at det hjelper oss å vite alder på barnet, når evt. samlivsbrudd har vært, hvor dere holder til geografisk, hva dere ønsker å oppnå. Jo mer konkret informasjon som skrives jo lettere er det å gi god tilbakemelding. Husk også avsnitt når dere skriver.

Brønnøy Tingrett – Sak etter barneloven

bronnoytingrett
Skiftesalen i Brønnøy tingrett

21. september 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Brønnøy tingrett.

I Brønnøy tingrett benyttes “skiftesalen” som møterom i de fleste saksforberedende møter etter barneloven § 61, første ledd, nr. 1. I Brønnøy tingrett benyttes nesten alltid sakkyndig psykolog og de psykologene som anvendes benytter seg som regel av særmøter. I noen tilfeller ønsker også psykologene å avholde møter med klientene uten sine advokater. Dette er det få andre domstoler som legger opp til. Selv om det noen ganger fremstår som at sakkyndige kan bestemme dette selv, vil jeg anta at de fremmøtte har en grunnleggende rett til å ha sine advokater ved sin side gjennom hele prosessen uavhengig av hva de andre aktørene skulle mene var hensiktsmessig.

Flytting til utlandet med barn

mockups (396)Mange ønsker å flytte til andre land sammen med sitt barn. Dersom foreldrene ikke er sammen lengre og foreldreansvaret er felles så er det bare to mulige fremgangsmåter for å få lov til å gjennomføre en slik flytting. Den første er at den andre med foreldreansvar samtykker. Dette er den mest praktiske og enkleste måten å gjennomføre på. Det følger av barneloven § 40 at et samtykke er nødvendig når foreldreansvaret er felles.

§ 40.Flytting med barne

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

Dersom den andre ikke samtykker er eneste mulighet at den som ønsker å flytte får foreldreansvaret alene. Å flytte uten samtykke vil anses som barnebortføring og er ikke tilrådelig under noen omstendighet. Det er ikke mange saker som omhandler foreldreansvaret alene. Å ha del i foreldreansvaret for egne barn er nesten en selvfølge. De aller fleste foreldre har del i foreldreansvaret og vil få beholde dette i en rettsavgjørelse om det ikke er noe alvorlig galt med hvordan forelderen forvalter dette ansvaret. Terskelen er svært høy og det som er helt sikkert er at ønsket om å flytte ut av landet er ikke tilstrekkelig i seg selv. Det må foreligge andre momenter med tyngde.

Sør-Trøndelag tingrett – Sak etter barneloven

Møterom i Sør-Trøndelag tingrett
Møterom i Sør-Trøndelag tingrett

19. september er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Sør-Trøndelag tingrett. Det fremgår av barneloven § 61, første ledd, nr 1 at man kan avholde opp til tre saksforberedende møter. I det andre saksforberedende møtet er det vanlig at man konsentrerer seg om hva som har skjedd siden det første møtet. At det er et andre møte tilsier at man hadde en midlertidig enighet i det første møtet som skulle prøves ut og evalueres.

Rett til å bestemme når barnet er hos den andre forelderen

Rett til å bestemme når barnet er hos den andre forelderen

Når foreldre går fra hverandre, blir avgjørelser knyttet til barnas hverdag ofte et tema. Hvem bestemmer når barnet skal legge seg, hva de skal spise til middag, og hvilke leker de kan ha? Det er en grunnleggende tanke at foreldrene forvalter sin egen tid med barna, men det er noen unntak. Bostedsforelderen har rett til å ta de fleste avgjørelser når det gjelder barnas hverdag.

Barneloven § 37 fastslår at hvis foreldrene har delt foreldreansvar, men barnet bor fast med en av dem, kan ikke den andre forelderen motsette seg avgjørelser som gjelder vesentlige sider av barnets omsorg. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, bosted og andre større avgjørelser i dagliglivet.

Selv om bostedsforelderen har rett til å ta de fleste avgjørelser, bør det likevel være en selvfølge at begge foreldre er involvert i barnas liv. Bostedsforelderen kan melde på fritidsaktiviteter og andre lignende arrangementer, men dette kan gå ut over samværsforelderen tid. Samværsforelderen bør likevel følge opp disse aktivitetene, da det er i barnets interesse. På den annen side kan ikke samværsforelderen melde på barnet i aktiviteter som skjer i bostedsforelderens tid, eller bestille reiser for barnet uten å konferere med bostedsforelderen.

I sum er det viktig at begge foreldre samarbeider når det gjelder barnas hverdag, selv om bostedsforelderen har rett til å ta de fleste avgjørelser. Avgjørelsene bør tas i barnets interesse, og begge foreldre bør sørge for å følge opp de beslutningene som tas.

  

§ 37.Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med.

Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Sør-Trøndelag tingrett – Sak etter barneloven

IMG_20150916_10311316. september er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Sør-Trøndelag tingrett.

Tingretten er lokalisert i Trondheim tinghus i sentrum av Trondheim. Sør-Trøndelag tingrett gjennomfører saker etter barneloven § 61, første ledd nr. 1 ved å samle alle rundt møtebordet i et møterom. Det gjennomføres ikke separate meklinger i denne domstolen slik som er hovedregelen i mange andre domstoler rundt i landet. I Sør-Trøndelag er dommeren aktiv i meklingen mellom partene. Etter å ha erfart svært mange av landets domstoler og hvordan de behandler denne sakstypen anser jeg det som en fordel, spesielt i saker med høyt konfliktnivå, at det gjennomføres separate meklinger. Det leder oftere til enighet. Hvor konfliktnivået er lavere kan modellen Sør-Trøndelag tingrett anvender ofte være bedre.

Parent Management Training – Oregon (PMTO)

PMTO står for Parent Management Training – Oregon. PMTO er et tilbud som gis familier som har barn i alderen 3 – 12 år og hvor barnet har atferdsproblemer.

Målet med behandlingen er at barn og foreldre skal kunne gjenopprette en god relasjon, endre opposisjonell atferd og fremme positiv utvikling.

Atferdssenteret har leget en introduksjonsvideo om PMTO:

For mer informasjon om PMTO kan du gå til PMTO – Atferdssenteret

 

 

Kan jeg ha andre enn min advokat med i rettsmøtet etter barneloven?

20150825_094055~2I utgangspunktet ikke. Saker etter barneloven går som utgangspunkt for lukkede dører. Det vil si at bare partene og de som er aktører i saken (dommer, advokater, sakkyndige) kan være tilstede under hovedforhandlingen. Dette skiller seg fra de fleste andre saker som i utgangspunktet er åpne for alle.

Hvis du ikke har advokat kan spørsmålet bli om du kan ha en ikke-advokat/advokatfullmektig med som prosessfullmektig. Pr i dag er det bare advokater som kan bistå andre med rettshjelp i domstolene. Vilkårene fremgår av domstolloven.

At saker etter barneloven skal holdes for lukkede dører fremgår av domstolloven § 125 andre ledd:

 

§ 125.Retten kan ved kjennelse beslutte at et rettsmøte helt eller delvis skal holdes for lukkede dører

a. når hensynet til statens forhold til en fremmed makt krever det,
b. når hensynet til privatlivets fred eller til ærbarhet krever det,
c. når særlige forhold gir grunn til frykt for at offentlighet vil vanskeliggjøre sakens opplysning og lukkede dører derfor er påkrevd,
d. når en siktet er under 18 år, fornærmedes ettermæle krever det eller en siktet eller et vitne ber om det av grunner som retten finner fyllestgjørende,
e. når et vitne avhøres anonymt, jf. straffeprosessloven § 130 a, eller
f. i krigstid når hensynet til militære operasjoner eller militære avdelingers sikkerhet eller andre særlige grunner krever det.

I saker etter ekteskapsloven eller barneloven og i saker mellom ektefeller eller fraskilte om fordeling eller tildeling av formuen, skal rettsmøtet holdes for lukkede dører, med mindre retten av særlige grunner beslutter at saken helt eller delvis føres for åpne dører. Det samme gjelder i tilsvarende saker mellom personer som er eller har vært samboere.

Muntlige forhandlinger om bevisavskjæring av opplysninger som nevnt i straffeprosessloven § 216 i første ledd tredje punktum bokstav d første punktum, jf. § 216 m sjette ledd, skal holdes for lukkede dører.


Som det fremgår av dl. § 25 må retten ha særlige grunner dersom retten skal tillate at andre er tilstede under rettsmøtet. Dette inkluderer også vitner etter at de har forklart seg. Jeg har opplevd at dommere har fortalt vitner at de kan velge om de vil forlate eller bli værende etter sin forklaring. Dette er ikke riktig og kan protesteres på. Ved innsigelse må dommeren trekke seg tilbake og avsi konkret beslutning om dette. Etter bestemmelsen skal domstolen gjøre dette hvis tilstedeværelse skal tillates og ikke bare etter innsigelse.

Sluttinnlegg i barnefordelingssak

mockups (732)Lurer du på hva et sluttinnlegg er og hva det skal inneholde? Et sluttinnlegg er en oppsummering av sakens påstander, anførsler og en tydeliggjøring av bevisene i saken. Det følger av tvisteloven § 9-10 at det skal innleveres sluttinnlegg i sivile saker. Det følger av samme bestemmelse at saksforberedelsene avsluttes to uker før hovedforhandling. Det vil si at nye momenter eller bevis i de siste to ukene ikke skal fremlegges. Advokatene og partene skal ha ro til å forberede saken på det grunnlaget som da er kjent.

 

§ 9-10. Avsluttet saksforberedelse. Sluttinnlegg

(1) Saksforberedelsen avsluttes to uker før hovedforhandlingen hvis ikke retten fastsetter et annet tidspunkt.

(2) Retten skal som regel kreve at partene innen avsluttet saksforberedelse inngir et sluttinnlegg. Sluttinnlegget skal kort angi den påstand, de påstandsgrunnlag og de rettsregler som påberopes, og de bevis parten vil føre. Med sluttinnlegget skal følge forslag til framdriftsplan for hovedforhandlingen, jf. § 9-11 annet ledd.

Saker etter barneloven er sivile saker. Selv om barneloven har en del egne prosessbestemmelser så skal det der annet ikke er bestemt også følge reglene i tvisteloven. Eksempler på at annet er bestemt i barneloven er innholdet i stevning og tilsvar som er særskilt regulert i barneloven § 58.

Et sluttinnlegg er ofte ikke nødvendig selv om det er pålagt av loven og ofte av retten i eget brev. I større kompliserte saker med mange anførsler og hvor det har vært mange prosesskriv er det mer naturlig at man får en oppsummering. I saker etter barneloven har man som regel hatt ett eller flere saksforberedende møter etter barneloven § 61, første ledd nr 1 og nødvendigheten av en oppsummering kan det stilles spørsmål ved.

Et sluttinnlegg skal som regel være på en side. Det skal ikke presentere noe nytt og således ikke ha noen bilag. Man innleder sluttinnlegget med å gjenta sakens påstand. Som regel slik den er utformet i stevning eller tilsvar, eller slik den lød ved siste endring. Deretter skriver man kort sine anførsler eller påstandsgrunnlaget. Det kan for eksempel være at far vist bedre samarbeidsvilje enn mor og at prinsippet om best mulig samlet foreldrekontakt taler for at barna bor fast hos far. Etter det er det naturlig å ta inn en oversikt over vitnebevis man skal føre. Det er ikke vanlig å gjenta alle dokumentbevis selv om noen nok gjør det. Det er ingenting i veien for det. Til slutt er det vanlig at omforent tidsplan legges ved sluttinnlegget. Det er saksøkers prosessfullmektig (advokat) som skal ta initiativet og bli enig med motpartens prosessfullmektig om en tidsplan for gjennomføringen.

Betraktninger om håndtering av urealistiske forventninger i saker etter barneloven

mockups (816)Urealistiske forventninger er det mange som har i saker etter barneloven. Det finnes mange eksempler på urealistiske forventninger. Det kan være at man tror man vil oppnå delt fast bosted for barn som er under 1 år. Det kan være at man tenker at man vil få fast bosted for et barn på 15 år som klart ønsker en annen løsning. Uansett hva det er så er det en god advokats oppgave å realitetsorientere klienten. Vis frem anbefalingen fra psykologforeningen som fraråder delt bosted for barn under tre år. Fortell om Høyesterettsdommene som i nesten alle saker ender slik 15 åringen vil ha det. Fortell om at en løsning som strider mot 15 åringens vilje vil være vanskelig å håndheve med tvang etter § 65 da det lett blir umulig å tvangsgjennomføre det som blir bestemt.

Innimellom opplever jeg å overta klienter som blir skuffet da den forrige advokaten hadde ment at saken var svært god, mens den i realiteten var umulig. Som på alle andre saksområder varierer kvalitetene på de råd som gis, men som hovedregel er det greit å holde forventningene nede også da saker etter barneloven i mange tilfeller er overlatt mye til dommerens skjønn. Realiteten er dessverre at resultatet i saken nesten uansett lar seg begrunne og at utfallet aldri er helt forutsigbart.