Hvilken skole skal barna gå på?

 

Det fremgår av opplæringsloven;

§ 8-1.Skolen

Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om kva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til. Kravet i § 38 første leddet bokstav c i forvaltningslova om kunngjering i Norsk Lovtidend gjeld ikkje.

To eller fleire kommunar kan avtale at område i ein kommune soknar til ein skole i nabokommunen. Elles gjeld retten etter første ledd første punktum. Kommunane må gi likelydande forskrift om kva for område i kommunane som soknar til denne skolen. Kommunane skal opprette ein skriftleg samarbeidsavtale. Kommunestyret vedtar sjølv avtalen og endringar i denne. Samarbeidsavtalen skal minst innehalde fråsegn om:

a) opprekning av avtalepartane og kva kommune som skal drifte skolen som dei gitte områda soknar til
b) det økonomiske oppgjeret mellom kommunane, som kostnader til skyssordning
c) varigheita på avtalen
d) reglar for å tre ut av og avvikle samarbeidet, og
e) anna som etter lov krev avtale.

Etter søknad kan eleven takast inn på annan skole enn den eleven soknar til.

Ein elev kan i særlege tilfelle flyttast til ein annan skole enn den skolen eleven har rett til å gå på etter første ledd, dersom omsynet til dei andre elevane tilseier det. Grunnen til at ein elev kan flyttast, kan til dømes vere at eleven mobbar ein eller fleire medelevar. Før det blir gjort vedtak om å flytte ein elev, skal ein ha prøvd andre tiltak. Når det er nødvendig, kan eleven flyttast til ein skole utanfor kommunen, men ikkje slik at eleven må flytte ut av heimen eller at skoleskyssen blir uforsvarleg lang.


Når det gjelder hvem av foreldrene barna skal regnes å ha sitt lokalmiljø er dette i utgangspunktet der hvor barnet har sin folkeregistrerte adresse.

Rana Tingrett – Sak etter barneloven

ranatingrett29. september 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Rana tingrett.

Rana tingrett ligger sentralt på Mo i Rana. Møtene etter § 61, første ledd, nr 1 foregår vanligvis ved at man setter rett på et møterom og ikke i en rettssal. Det benyttes sakkyndig i de aller fleste saker og det er vanlig at man mekler ved at sakkyndige snakker med foreldrene hver for seg  sammen med sine advokater. Noen sakkyndige foretrekker at advokatene ikke deltar, men jeg tror en slik praksis vil forsvinne etterhvert.

Barnevernloven § 7-23 – De bevis nemndsleder tillater


mockups-new (966)§ 7-23.
Klage over akuttvedtak

De private parter kan påklage et akuttvedtak etter § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd, 4-25 annet ledd og 4-29 fjerde ledd. Klagen fremsettes skriftlig eller muntlig overfor fylkesnemnda.

Klagen behandles av nemndsleder alene. Det skal holdes et kort møte hvor partene gis mulighet til å redegjøre for sitt syn og til å tilby slik supplerende bevisførsel som nemndsleder tillater.

Vedtak i klagesaken skal foreligge innen en uke etter at fylkesnemnda mottok saken.


I andre ledd fremgår det at nemndsleder alene bestemmer hvilke bevis som tillates ført i en akuttsak for Fylkesnemnda. Bestemmelsen gir seg utslag i flere svært betenkelige situasjoner hvor det er grunn til å stille spørsmål ved om prosessen er i tråd med kravene i EMK artikkel 6 om rettferdig rettegang. Det heter i EMK artikkel 6:

Art 6.Retten til en rettferdig rettergang

1. For å få avgjort sine borgerlige rettigheter og plikter eller en straffesiktelse mot seg, har enhver rett til en rettferdig og offentlig rettergang innen rimelig tid ved en uavhengig og upartisk domstol opprettet ved lov. Dommen skal avsis offentlig, men pressen og offentligheten kan bli utelukket fra hele eller deler av rettsforhandlingene av hensyn til moralen, den offentlige orden eller den nasjonale sikkerhet i et demokratisk samfunn, når hensynet til ungdom eller partenes privatliv krever det, eller i den utstrekning det etter rettens mening er strengt nødvendig under spesielle omstendigheter der offentlighet ville skade rettferdighetens interesser.

2. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal antas uskyldig inntil skyld er bevist etter loven.

3. Enhver som blir siktet for en straffbar handling, skal ha følgende minsterettigheter:
a. å bli underrettet straks, i et språk han forstår og i enkeltheter, om innholdet i og grunnen til siktelsen mot ham;
b. å få tilstrekkelig tid og muligheter til å forberede sitt forsvar;
c. å forsvare seg personlig eller med rettslig bistand etter eget valg eller, dersom han ikke har tilstrekkelige midler til å betale for rettslig bistand, å motta den vederlagsfritt når dette kreves i rettferdighetens interesse;
d. å avhøre eller la avhøre vitner som blir ført mot ham, og få innkalt og avhørt vitner på hans vegne under samme vilkår som vitner ført mot ham;
e. å ha vederlagsfri bistand av en tolk hvis han ikke kan forstå eller tale det språk som blir brukt i retten.

Retten til en rettferdig rettegang innebærer som regel også det helt grunnleggende prinsippet om kontradiksjon. Altså retten til å komme med egen versjon og føre motbevis. Barnevernloven § 7-23 gir den som skal avgjøre saken rett til å velge hvilke bevis som skal legges frem for nemnda under behandlingen av saken. Bl.a. om det skal tillates vitneførsel. Man kan da få, og får ofte, saker hvor barnevernstjenesten sender inn en bunke dokumenter og den som har mistet sine barn i et akuttvedtak ikke får lov å føre ett eneste vitne. Kanskje klarer ikke forelderen å sammenfatte eller få relevante personer til å produsere skriftlige dokumenter, men har psykolog, lege eller andre som kunne stilt opp i 15 minutter for å forklare relevante opplysninger. Slik jeg ser det er en slik avskjæring et brudd på helt grunnleggende rettigheter om å ta til motmæle. At det er en akuttsak etter § 4-6 og ikke en omsorgsovertakelse etter § 4-12 er uten relevans. Akuttsaken danner ofte grunnlag for videre saksbehandling. Akuttsaken i forelderens disfavør fratar ofte mulighet for observasjoner av sakkyndige, fratar muligheten til forbedring og hjelpetiltak, etablerer barna i andre miljøer osv. Akuttvedtak er så inngripende og ofte traumatiserende for de barn det gjelder at det er meget spesielt at man i disse sakene skal frata foreldrene grunnleggende rettigheter og kjøre en rettssak-light-versjon med de bevis som behager avgjørende myndighet. At man får en mer omfattende prosess ved å gi foreldrene de grunnleggende menneskerettighetene får bare være. Da får man heller bemanne opp fylkesnemndene til å tåle rettssikkerhet.

Trekk aldri en sak etter barneloven

Alle som anlegger sak kan trekke den. Saker etter barneloven er litt spesielle da de er indispositive (uten fri rådighet), men saken kan fortsatt trekkes. Det kan være at du føler at dette går ikke riktig vei, det kan være at sakkyndig rapport er negativ og at du vet at nå kommer du ikke til å få medhold. Så hvorfor en slik dramatisk overskrift om at du ikke bør trekke slike saker? Jo, dersom du inngår forlik vil det i nesten alle tilfeller være slik at alle aktørene mener det er naturlig at partene dekker sine egne omkostninger. Selv om man kan være enige om alt utenom omkostningene så ser jeg i praksis at nesten alle forlik bestemmer at saksomkostningene skal være delt. Trekker du saken må du betale den andres omkostninger. Nye avgjørelser fra Lagmannsretten tyder på at terskelen for å få medhold i at de skal være delte omkostninger i sak etter barneloven hvor det var god grunn til å gå til sak, er særdeles høy. Sagt på en annen måte sparer du mye penger på å  møte på meklingsmøtet og gi etter for den andres krav i stedet for å trekke saken.

Fylkesnemnda i Nordland – Sak etter barnevernloven

Fylkesnemnda i Nordland24. september 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnmenda i Nordland (Bodø) i sak etter barnevernloven. Fylkesnemnda i Nordland har sine lokaler i Sjøgata 1 (Rydmarkgården) og er samme eiendom hvor Salten tingrett og Hålogaland lagmannsrett har lokaler.

Fylkesnemnda avgjør flere sakstyper enn bare barnevern, men det er nok barnevernsakene som dominerer. Da spesielt akuttvedtak etter barnevernloven § 4-6 og omsorgsovertakelse etter § 4-12. Saker om samvær og tilbakeføring av omsorg er det også en del av.

 

Hvordan fungerer gratis råd på Barnerettsbloggen?


Barnerettsbloggen er drevet av advokat Christian Wulff Hansen som er ukentlig i retten med saker etter barneloven. Vi behandler ikke saker gratis, men vi kan svare raskt og konkret på din henvendelse slik at du får en indikasjon på om du har en god sak eller ikke. Det er mange myter innen barneretten og det er vårt mål å gi en realitetsorientering slik at det kanskje blir lettere å bli enige med den andre forelderen uten bruk av retten eller familievernkontoret. Når foreldre er opplyst og kjenner risikoen som ligger i saken vil dette kunne dempe mange konflikttanker.

Hvis du har spørsmål om din sak etter barneloven (barnefordeling) eller barnevernloven (vanligvis knyttet til omsorgsovertakelse) er det fint om du skriver litt om nøkkeldetaljene i saken. Det vil si at det hjelper oss å vite alder på barnet, når evt. samlivsbrudd har vært, hvor dere holder til geografisk, hva dere ønsker å oppnå. Jo mer konkret informasjon som skrives jo lettere er det å gi god tilbakemelding. Husk også avsnitt når dere skriver.

Brønnøy Tingrett – Sak etter barneloven

bronnoytingrett
Skiftesalen i Brønnøy tingrett

21. september 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Brønnøy tingrett.

I Brønnøy tingrett benyttes «skiftesalen» som møterom i de fleste saksforberedende møter etter barneloven § 61, første ledd, nr. 1. I Brønnøy tingrett benyttes nesten alltid sakkyndig psykolog og de psykologene som anvendes benytter seg som regel av særmøter. I noen tilfeller ønsker også psykologene å avholde møter med klientene uten sine advokater. Dette er det få andre domstoler som legger opp til. Selv om det noen ganger fremstår som at sakkyndige kan bestemme dette selv, vil jeg anta at de fremmøtte har en grunnleggende rett til å ha sine advokater ved sin side gjennom hele prosessen uavhengig av hva de andre aktørene skulle mene var hensiktsmessig.

Flytting til utlandet med barn

mockups (396)Mange ønsker å flytte til andre land sammen med sitt barn. Dersom foreldrene ikke er sammen lengre og foreldreansvaret er felles så er det bare to mulige fremgangsmåter for å få lov til å gjennomføre en slik flytting. Den første er at den andre med foreldreansvar samtykker. Dette er den mest praktiske og enkleste måten å gjennomføre på. Det følger av barneloven § 40 at et samtykke er nødvendig når foreldreansvaret er felles.

§ 40.Flytting med barne

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

Dersom den andre ikke samtykker er eneste mulighet at den som ønsker å flytte får foreldreansvaret alene. Å flytte uten samtykke vil anses som barnebortføring og er ikke tilrådelig under noen omstendighet. Det er ikke mange saker som omhandler foreldreansvaret alene. Å ha del i foreldreansvaret for egne barn er nesten en selvfølge. De aller fleste foreldre har del i foreldreansvaret og vil få beholde dette i en rettsavgjørelse om det ikke er noe alvorlig galt med hvordan forelderen forvalter dette ansvaret. Terskelen er svært høy og det som er helt sikkert er at ønsket om å flytte ut av landet er ikke tilstrekkelig i seg selv. Det må foreligge andre momenter med tyngde.