Måned: september 2015

Fritak for taushetsplikt i retten for barnevernet

av

mockups-new (1021)

1. januar 2014 ble en ny bestemmelse i form av barneloven § 61 a innført:

§ 61 a.Fritak for teieplikt for barnevernstenesta

Barnevernstenesta kan uhindra av teieplikta etter barnevernloven § 6-7 gi opplysningar til domstolen i sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast og samvær.

 

Bestemmelsen løser et veldig praktisk problem. Etter dette er ikke lengre slik at partene må frita vitne fra barnevernstjenesten fra sin taushetsplikt når de forklarer seg i sak etter barneloven for tingretten eller lagmannsretten. Dessverre er et fortsatt mange advokater, domstoler og ikke minst barnevernsansatte som ikke har notert seg lovendringen og gjør unødig arbeid opp mot taushetsplikten.

 

 

Fastsettelse av farsskap når mor ikke er ugift eller separert

av
  • mockups (769)I Rundskriv til bl kap. 2, 3 og 4: Lov om barn og foreldre – Farskap. Kapittel 2-4 får du bl.a. opplysninger om fremgangsmåten ved fastsettelse av farsskap hvis mor er ugift eller separert ved barnets fødsel.

Når barnets mor er formelt separert eller ugift ved fødselen, kan farskap fastsettes ved

som det ikke lykkes å få fastsatt farskapet, blir saken henlagt og barnet blir stående uten juridisk far.

  • erkjennelse/påtegning på farskapsforelegg
  • Dom

Barnets far er oppgitt og har erkjent farskapetDet er flere mulige tilfeller som kan være tilfelle:

  • Barnets far er oppgitt, men har ikke erkjent farskapet

  • Barnets far er ikke oppgitt

  • Barnefar «oppgitt» av andre enn barnets mor

  • «barnefar» oppgir seg selv

  • Det foreligger berettiget mistanke om hvem som er far

  • Morens samboer har erkjent farskap uten morens medvirkning etter barneloven § 4 tredje ledd

For svar på hvordan fremgangsmåten er i disse forskjellige typetilfellene kan du gå inn i forskriften her...

Har sakkyndige en for fremtredende rolle i barnefordelingssaker?

av

mockups (705)Kvatliteten på faglig arbeid varierer like mye blandt barnevernansatte, sakkyndige, skoler, helsestasjoner og andre som har innvirkning på en sak etter barneloven eller barnevernloven. Til stadighet opplever jeg at ny sakkyndig er grunnleggende uenig med en tidligere oppnevnt sakkyndig. Variasjonen er så stor at det er grunn til å være alvorlig bekymret. Hvor en psykolog går langt i å krisedømme en situasjon kan neste sakkyndige som indersøke saken konkludere motsatt og “frikjenne” enkelte handlinger. Jeg tror ikke løsningen er at det oppnevnes to sakkyndige, selv om jeg er klar over at dette noen ganger blir gjort. Mulig det er et lite skritt i riktig retning, men jeg har opplevd at det blir en slags symbiose mellom disse to sakkyndige og lite selvstendighet. ed et tilfelle forstod jeg det slik at den ene hadde gjennomført feltarbeidet, mens den andre hadde skrevet rapporten. Hva er da poenget?

Løsningen ligger nok mye i at retten tar tilbake avgjørelsene i barnefordelingssaker. Det er faktisk slik at mye er juss og lovbestemt og ikke ren psykologi og varierende og uforutsigbart skjønn. Jeg tror barnefordelingssaker i fremtiden bør bruke mindre sakkyndige utredninger og mer sakkyndig meddommere. Da beholder retten stemmeretten sin og danser bare ikke etter takten satt av sakkyndige på forhånd.

Gulating lagmannsrett – Sak etter barneloven

av
Gulating lagmannsrett sin sal i Haugesund
Gulating lagmannsrett sin sal i Haugesund

1. september og 2. september 2015 er advokat Christian Wulff Hansen i ankesak i Gulating lagmannsrett. Saken gikk i Gulating lagmannsrett sine lokaler i Haugesund.

Gulating lagmannsrett har hovedsete i Bergen, men setter rett også andre steder. Gulating er den nest største lagmannsretten (De andre er Borgarting, Hålogaland, Agder, Frostating og Eidsivating.) Tinghuset i Haugesund huser også Haugaland tingrett. Tinghuset er moderne og funksjonelt og er ikke samlokalisert med politiet.

 

Barnerettsbloggen i Advokatbladet september 2015

av

Uttalelse i advokatbladetUttalelsen kom på bakgrunn av en rapport med en del forslag hvor begrensning av adgangen til å få prøvd barnevernsaker for tingretten er ett av forslagene, mens det også er foreslått at det skal være faste advokater som har saker for Fylkesnemnda. Begge forslagene er etter min mening helt feil.

Min opplevelse er at prosessen i Fylkesnemndene ofte ikke er like betryggende som i domstolene. Jeg har opplevd mange ganger at Fylkesnemndene rett og slett ser bort fra mange av de prosessregler de skal følge. Det er svært viktig at det er en automatisk adgang til å få prøvd saken for tingretten.

Når det gjelder faste advokater har jeg svært vanskelig med å forstå forslaget. At kvaliteten på advokater varierer er ikke spesielt for barnevernsaker. Det gjelder alle saker. Man må akseptere at det er klientene som velger sin rådgiver og at deres valg kan avhenge av mange faktorer. Så får det være en etisk vurdering av advokaten om han påtar seg en rolle som han ikke burde i mangel av kunskap eller erfaring. Systemet som det er fungerer i all hovedsak. Om man skulle endre noe så mener jeg fokus på prosessuell kompetanse i Fylkesnemndene er viktigere.

Les hele artikkelen i Advokatbladet her…