Fylkesnemnda i Trøndelag – Sak etter barnevernloven

Fylkesnemnda i Trøndelag
Fylkesnemnda i Trøndelag

30. mars til 1. april 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnemnda i Trøndelag i sak etter barnevernloven.

Fylkesnemnda i Trøndelag ligger i Trondheim og behandler saker for både Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag.

Samværsbegrensninger utfordret av ny teknologi

60I saker etter barneloven begrenses samvær ofte av risikomomenter som rus, overgrepsfare og andre momenter som begrenser samværskompetansen. I dag ville kanskje samværet blitt sjeldent og med tilsyn. I saker etter barnevernloven hvor omsorgen er overtatt av en kommune er “vanlig” samvær 3-6 ganger i året. Samtidig i begge sakstyper hender det at telefonkontakten er mindre kontrollert og restriktiv.

Microsoft vil «holoportere» deg

Ny teknologi med hologram, VR osv så kan man være tilstede sammen med barnet virtuelt. Dette er et skritt fremover teknologisk og vil komme til å skape hodebry for domstolene. Kan man tillate virtuell tilstedeværelse i samme rom en onsdag kveld selv om foreldrene bor på hver sin kant av landet? Kan man stoppe at barna selv med sine VR-briller kaller opp sin far i utlandet og setter seg ned sammen med han i en stue som ser virkelig ut? Vi har allerede utfordringer med Snapchat, skype og Facetime. Når blir linjene mellom det virkelige og det digitale så uklare at det blir vanskelig å regulere samvær? Ikke minst blir spørsmålet om det blir rett å begrense samværet i det virkelige livet når den digitale kontakten etter hvert blir så virkelig at begrensningene blir kunstige for både barn og foreldre.

Beramming av sak i Fylkesnemnda

barnevernfylkesnmenda

Det oppleves tidvis som en lite konstruktiv tone når enkelte fylkesnemnder skal beramme saker.

Når Fylkesnemnda får inn en sak skal de ta stilling til

Forhandlingsmøte skal holdes snarest og hvis mulig innen 4 uker etter at nemnda mottok saken, jf. bvl  § 7-14.  Hvis mulig må tolkes slik at det må være forsvarlig.

Fylkesnemnda skal i tråd med bvl. § 4-12 etter saken har kommet inn ta stilling til følgende

a) nemndas sammensetning,
b) behovet for møter, herunder om det skal holdes forhandlingsmøte,
c) tema, tid og sted for slike møter,
d) behovet for ytterligere bevisførsel, herunder for sakkyndige utredninger,
e) bevisførselens form, herunder bruk av fjernavhør, og
f) om det skal oppnevnes talsperson for barnet.

Spesielt bokstav d) , altså om det skal oppnevnes sakkyndig opplever jeg en sløv og motvillig holdning til Fylkesnemndene. Det er betydelig oftere tingrettene i neste runde oppnevner sakkyndig enn at Fylkesnemndene gjør det. Når saken da først er berammet f.eks. 4 uker frem i tid, så er det nesten umulig å få gehør for behovet for sakkyndig utredning da det vil medføre at saken blir utsatt med ca 3 mnd. Man kan nesten spekulere i et system hvor avgjørelsen til Fylkesnemnden er tvangskraft med en gang den er avsagt og at man lettere får sakkyndig vurdering i tingretten etter at barna har flyttet. Rettssikkerhetsmessing er dette svært problematisk.

 



Barnevernloven § 7-14. Når forhandlingsmøte skal holdes

Før vedtak treffes skal det holdes forhandlingsmøte. Forhandlingsmøte skal holdes snarest, og hvis mulig innen fire uker etter at fylkesnemnda mottok saken.

Det kan treffes vedtak uten forhandlingsmøte:

a) når sakens parter samtykker og hensynet til en betryggende saksbehandling ikke er til hinder for det, eller
b) når saken gjelder krav om endring i forhold til et tidligere vedtak eller dom, og nemndsleder finner dette ubetenkelig hensett til sakens tema, vanskelighetsgrad, behovet for fagkyndighet og hensynet til en forsvarlig behandling.

Når vilkårene i annet ledd bokstav a eller b er oppfylt, kan det treffes vedtak på grunnlag av en kombinasjon av muntlig behandling etter første ledd og skriftlig behandling.


§ 7-12.Saksforberedelsen i fylkesnemnda

Gjennom saksforberedelsen skal rammene for saken i nemnda trekkes opp, slik at den videre saksbehandling og avgjørelse kan skje i samsvar med § 7-3.

Umiddelbart etter at begjæring om tiltak kommer inn til nemnda, skal nemndsleder vurdere og eventuelt treffe avgjørelse om den videre behandling, blant annet knyttet til:

a) nemndas sammensetning,
b) behovet for møter, herunder om det skal holdes forhandlingsmøte,
c) tema, tid og sted for slike møter,
d) behovet for ytterligere bevisførsel, herunder for sakkyndige utredninger,
e) bevisførselens form, herunder bruk av fjernavhør, og
f) om det skal oppnevnes talsperson for barnet.

I saker med uoversiktlig faktisk forhold kan nemndsleder pålegge kommunen å inngi en kortfattet kronologisk eller annen systematisert redegjørelse for de faktiske forhold eller deler av dette. Den eller de private parter skal gis en frist til å gi et svar med angivelse av hvilke deler av den faktiske beskrivelsen som aksepteres, og hvilke deler som ikke godtas. Godtas beskrivelsen ikke, kan nemndsleder anmode partene om kort å angi det faktiske forhold parten mener er riktig. Nemndsleder kan oppfordre partene til å samarbeide om redegjørelsen.

Flere saker som helt eller delvis gjelder samme barn eller foreldre, skal søkes behandlet samlet i den utstrekning dette kan skje uten tilsidesettelse av lovbestemt taushetsplikt.

Nemndsleder kan innkalle til saksforberedende møte for blant annet å klarlegge uenigheten mellom partene og drøfte videre behandling av saken.

Nemndsleder kan innen avsluttet saksforberedelse kreve at partene inngir en kort avsluttende redegjørelse for forslag til vedtak, de omstendigheter som begrunner det og de rettsregler som kommer til anvendelse, samt de bevis partene vil føre.

Barnehus i Mosjøen

barnehus

NRK skriver i dag at “Justisminister Anders Anundsen har gitt klarsignal til å opprette et Barnehus i Mosjøen. I første omgang er det et prøveprosjekt. Det er første gang det opprettes et Barnehus i Distrikts-Norge.”

Du kan lese mer om barnehuset i Mosjøen her: Barnehus i Mosjøen

 

Klage på dommere

dommerklage

Noen ganger opptrer dommere klanderverdig og det kan være grunn til å klage på dommeren. Men hvor klager man?

Du klager til Tilsynsutvalget for dommere.

  • Postboks 5678
    7485 Trondheim

Det kan se ut til at de fleste klager ikke ender med kritikk, men et eksempel av flere på at klagen ender i kritikk er i denne avgjørelsen hvor dommeren gjennom sin uttalelse forskutterer sin avgjørelse i en barnefordelingssak/foreldrekonfliktsak finner du her:

Sak 14-113 og 14-114: Forent til felles behandling. Dommeradferd. Delvis avvisning. Kritikk.

Tillit til Skjønnsmakt

foreldrekonflikt

Det meste av barnerett er bygget på utøvelse av skjønn. Uansett om man ser mot barnesaker hvor juridisk dommer avgjør alene, noen ganger med innspill fra sakkyndig, eller om man ser mot barnevernsaker hvor juridisk dommer er i mindretall overfor en fagkyndig dommer og en lekdommer, så kan nesten enhver avgjørelse være styrt av skjønn. Det er flere prinsipper å ta hensyn til, men det er ingen stor kunst å skrive en dom hvor det fullt ut anvendes egen skjønn, men man henger det på de knagger (prinsipper/hjemler) man etterpå finner at vurderingene kan henge på.

Dette er ikke noe nytt, men bør det være en debatt om hva vi kan kreve av maktmennesker som utøver skjønn. Bør vi vite mer om dem? bør vi vite deres politiske holdninger? Bør vi vite deres personlige livssituasjon og historie?

  • Har det betydning om mekleren på familievernkontoret har gjennomgått flere skilsmisser?
  • Har det betydning om barnevernsarbeideren ikke har kustus på egne barn?
  • Har det betydning at dommeren er en kjent damefut og har barn rundt om i landet han ikke får kontakt med?
  • Har det betydning at psykologen har dårlig økonomi og har blitt økonomiske avhengig av en gitt barneverntjeneste?
  • Har det betydning at Fylkesnemndslederens bror har søkt om å være fosterhjem og fått avslag?

Det er åpenbart slik jeg ser det at historien og livet til de som har skjønnsmakt påvirker de avgjørelser de tar. Kanskje burde dommerverv være på valg som f.eks i USA. Kanskje er det riktig at vi anerkjenner at egne meninger og oppfatninger har en så stor plass i alle avgjørelser (spesielt i barneretten) og at befolkningen får en finger med i spillet mht hvem som tar noen av de viktigste avgjørelsene i samfunnet.

Øst-Finnmark tingrett – Sak etter barnevernloven

20160308_101326

8. mars til 11. mars 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Øst-Finnmark tingrett i sak etter barnevernloven.

Øst-Finnmark tingrett ligger i sentrum av Vadsø og er er førsteinstansdomstol for Berlevåg, Båtsfjord, Gamvik, Lebesby, Vardø, Vadsø og Sør-Varanger kommuner.

Når saken omhandler barnevernloven § 4-12 så er ikke tingretten førsteinstansdomstol. For den aktuelle sak er da Fylkesnemnda for Troms og Finnmark førsteinnstans.

Inngå forlik eller ta sjansen på en midlertidig avgjørelse

Inngå forlik eller ta sjansen på en midlertidig avgjørelse

I mange saksforberedende møter har man en klar følelse av hva som kommer til å bli resultatet dersom man ber dommeren ta en midlertidig avgjørelse. Skal man da inngå forlik likelydende med antakelsen eller ta sjansen og la retten ta en avgjørelse?

Det kan virke som en god idè å overlate avgjørelsen til retten når man likevel tror det blir samme resultat. Da har man i det minste en teoretisk sjanse for å vinne frem. Likevel er det slik at midlertidige avgjørelser alltid skal ha sin egen saksomkostningsavgjørelse. ikke alle advokater er flinke til å fortelle sin klient om saksomkostningsrisikoen (spesielt om klienten har fri sakførsel), men dette kan være av stor betydning. Fri rettshjelp (fri sakførsel) dekker ikke idømte saksomkostninger. Kanskje spesielt for de som kvalifiserer for fri sakførsel vil det da være viktig å forsøke et forlik i stedet. Det kan være snakk om 15-30.000 (varierer en del etter sakens kompleksitet og konfliktnivå) og de som har svak økonomi og da fri sakførsel er ofte de som tåler en slik saksomkostningsavgjørelse dårligst.

En annen grunn til å inngå forliket er kontroll over samværet (hvis det handler om bosted) og kontroll over punkter som dommeren ofte ikke tar med i en avgjørelse. Slik som telefonkontakt ol.

Videre viser evnen til å svelge en kamel og inngå forlik en evne til å samarbeidet på et plan.

Et forlik er også rettskraftig med en gang. Det vil si at det nesten ikke er ankemuligheter. Man stopper da prosessen og risikerer (nesten) ikke lagmannsrettsprosess.

 
[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Inntrøndelag tingrett – Sak etter barneloven

20160301_084900

3. mars 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i sak etter barneloven i Inntrøndelag tingrett i Steinkjer.

Inntrøndelag tingrett har relativt nye flotte lokaler med godt tilrettelagte møterom til å avholde saksforberedende møter.

I Inntrøndelag tingrett møter partene sammen med dommer og sakkyndig, men utover i møtet får man ofte tilbud om adskilte møter med tilgang til sakkyndige.