Øvre Romerike tingrett – Sak etter barneloven

overromeriketingrett

29. juni 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Øvre Romerike tingrett i sak etter barneloven.

Øvre Romerike tingrett er førsteinstansdomstol for Eidsvoll, Ullensaker, Nannestad, Hurdal og Nes kommuner. Tinghuset er vakkert lokalisert ved Vorma i Eidsvoll sentrum. De dømmende oppgavene er i hovedsak å avgjøre straffesaker og å løse privatrettslige tvister. Forvaltningsoppgaver er blant annet dødsfallsregistrering, utstedelse av skifteattest, notarialforretninger, vigsler og registrering av partnerskap. (fra Domstol.no)

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

alstahaugtingrett

21. juni 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven. Saken går i tingretten sine lokaler i Sandnessjøen.

Alstahaug tingrett er en fullfaglig domstol for kommunene Alstahaug, Vefsn, Herøy, Dønna, Leirfjord, Grane og Hattfjelldal. Det er rundt 30.000 innbyggere i rettskretsen. Alstahaug tingrett holder til i Sandnessjøen. I tillegg har domstolen lokaler i Mosjøen.

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

alstahaugtingrettsal2

20. juni 2016 er advokat Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven. Saken går i Mosjøen hvor Alstahaug tingrett og Hålogaland lagmannsrett leier lokaler (Justisbygget)

Mer informasjon om Alstahaug tingrett finner du her: Alstahaug tingrett

 

 

Medhold i tvangsbot – hva nå? (Inndriving av tvangsmulkt)

samværsabotasje

Hvis du har fått medhold i at den som saboterer samværet skal betale tvangsbot etter barneloven § 65, jf. tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13, så skal bostedsforelderen betale en bot hver gang samværet ikke blir gjennomført.

Boten skal kreves inn av namsmannen og statskassen får pengene. Men hvordan vet Statens innkrevingssentral at samværet er sabotert og hvordan skjer rapporteringen?

§ 13-14.Fullbyrdelsesmåte

(tredje ledd) Blir oppfyllelsen søkt fremtvunget ved mulkt, gjelder § 13-8 tredje til femte ledd tilsvarende.

 

§ 13-8.Fullbyrdelsesmåte

Mulkten tilfaller statskassen og skal betales til namsmannen. Tvangsmulkten inndrives etter reglene i denne loven om inndriving av pengekrav etter begjæring av saksøkeren. Den kan ikke inndrives for mer enn åtte uker om gangen. Lar saksøkeren det gå lengre tid med inndrivingen, løper ingen videre mulkt før den påløpte mulkten er betalt eller det er tatt utlegg for den.

Når saksøkte godtgjør at utleveringskravet er oppfylt, eller sannsynliggjør at det er umulig å oppfylle kravet, skal retten på saksøktes begjæring stanse inndrivingen av mulkten og oppheve utlegg som måtte være gitt. Dette gjelder bare mulkt som er påløpt etter oppfyllelsen eller etter at hindringen er inntrådt.

Inndrivingen av kravet skjer som utgangspunkt etter reglene i tvangsfullbyrdelseslovens kapittel 7 om utlegg.

§ 7-6.Foreleggelse av begjæringen

Finner namsmannen at begjæringen kan tas til følge, skal begjæringen meddeles saksøkte med oppfordring om innen to uker å uttale seg om forhold av betydning for om utlegg skal tas, og om valg av gjenstand for utlegget. Saksøkte skal i oppfordringen gjøres oppmerksom på hvilke kostnader som er påløpt, på at ytterligere kostnader vil påløpe om utlegg blir tatt, og på at utlegg kan unngås ved at kravet med renter og kostnader betales innen fristen etter første punktum. Det kan samtidig opplyses om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning.

Ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f skal saksøkte dessuten oppfordres til å opplyse om sitt standpunkt til saksøkerens krav. Saksøkte skal også oppfordres til å opplyse om vedkommende ønsker at namsmannen anmoder saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte med sikte på å finne frem til en nedbetalingsordning eller en annen minnelig løsning. Saksøkte skal opplyses om at saken vil bli behandlet i forliksrådet eller hevet dersom det reises innvendinger mot kravet og saksøkte ikke har bedt namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte. Dersom saksøkte samtidig varsles om tid og sted for avholdelse av utleggsforretning, skal det opplyses at berammelsen faller bort dersom saksøkte reiser innvendinger mot kravet eller ber namsmannen anmode saksøkeren om å sette seg i forbindelse med saksøkte.

Vil tvangsfullbyrdelsen ellers bli vesentlig vanskeliggjort, kan meddelelse til saksøkte unnlates. Dette gjelder likevel ikke ved begjæring om utlegg etter § 7-2 bokstav f.

Det er altså fortsatt en del prosess selv om du har fått medhold i tvangsbot etter samværsabotasje fra bostedsforelderen.

Inntrøndelag tingrett – Sak etter barneloven

InntrondelagTingrett

16. juni 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Inntrøndelag tingrett i Steinkjer i hovedforhandling i sak etter barneloven.

Hovedforhandling vil si det mange kaller rettssak. I saker etter barneloven gjennomføres som regel alltid først ett eller flere saksforberedende møter i håp om å finne frem til forlik i saken. Blir partene ikke enige ender saken i hovedforhandling. Bare hovedforhandling vil resultere i en dom. Dom i tingretten vil alltid kunne ankes til lagmannsretten. Det er ingen siling mellom tingrett og lagmannsrett i saker etter barneloven om fast bosted, samvær eller foreldreansvar.

Nedre Romerike tingrett – Sak etter barneloven

NedreRomeriketingrett1515. juni 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Nedre Romerike tingrett (Lillestrøm) i sak etter barneloven (barnefordeling/foreldrekonflikt)

I Nedre Romerike tingrett gjennomføres møtene etter barneloven § 61 på samme måte som i Sør-Trøndelag tingrett. Det vil si at dommer og som regel sakkyndige sitter sammen med partene og advokatene gjennom hele møtet. Dette i motsetning til det som synes å være mest utbredt rundt i norske domstoler hvor særmøter (separate møter) hvor sakkyndige driver prosessen fremover.

Det er ingen ny barnelov

nybarnelov

Jeg får ofte spørsmål om hva den nye barneloven sier. Har det blitt sånn at det er et utgangspunkt om delt bosted når vi går ifra hverandre?

Det er ingen ny barnelov og den siste oppdateringen av barneloven av 1981 kom 01.01.2014 hvor flere ting ble endret eller innført, slik som at staten dekker kostnaden for sakkyndig utredning, at det er 6 ukers varslingsfrist ved flytting, en utvidelse av «vanlig samvær», lovfestet opphevelse av taushetsplikten til barnevernet og flere endringer i § 61.

Bakgrunnen for manges tanker om at det har skjedd store endringer er forslaget fra Solveig Horne i fjor om at det skulle være et utgangspunkt om delt fast bosted ved samlivsbrudd (andre endringer ble også foreslått.) Noen slik endring er ikke innført.

Forslaget har vært på høring og du kan lese mer her:

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing—likestilt-foreldreskap/id2424896/

Ingenting tyder på at en slik regel vil bli innført. Du kan lese advokatforeningens høringssvar her:

https://www.regjeringen.no/contentassets/4023365c718a47ceb2d1bed5708b3dc3/advokatforeningen.pdf

 

Du har krav på meklingsattest etter første meklingstime

meklingsattest

Enkelte har gitt tilbakemelding om at de ikke får meklingsattest etter første meklingstime. Det har de alltid krav på. Det følger av barneloven § 54 at meklingsattest skal skrives ut etter en time. Vær oppmerksom på at det er mekling du er innkalt til. Er du innkalt til råd- og/eller veiledningstime vil det som regel ikke gi rett til en meklingsattest.

§ 54.Meklingsattest

Det skal skrivast ut meklingsattest når partane har møtt til ein times mekling hos ein meklar. Dersom foreldra ikkje er samde, skal dei verte oppfordra til å mekle i inntil tre timar. Dei kan få tilbod om mekling i ytterlegare tre timar dersom meklaren finn at dette kan føre til at partane kan kome fram til ein avtale. Meklingsattesten er gyldig i seks månader.

Hålogaland lagmannsrett – Sak etter barneloven

haalogalandlagmannsrett

8. juni 2016 er advokat Christian Wulff Hansen i Hålogaland lagmannsrett i sak etter barneloven. Bildet er fra tinghuset på Mo i Rana hvor saken ble avviklet.

Hålogaland lagmannsrett setter rett også på Helgeland og da som regel i Mosjøen eller på Mo i Rana. Hålogland lagmannsrett er lagmannsrett for fylkene Nordland, Troms og Finnmark.

 

Rana tingrett – Sak etter barneloven

ranatingrett

6. juni 2016 er advokat Wulff Hansen i Rana tingrett i sak etter barneloven §§ 42, 43 og 43 a.

Rana tingrett ligger i sentrum av Mo i Rana. For øyeblikket er også Alstahaug tingrett og snart også Brønnøy tingrett underlagt Rana tingretts administrasjon. Lokalt har dette skapt mye debatt.

Barneloven § 43 a ble innført med virkning fra 01.01.2014. Det kan være grunn til å merke seg at bestemmelsen i utgangspunktet er en kodifisering av praksis før bestemmelsen ble innført og er ikke ment som en terskelendring. Likevel er vilkåret om at det er barnets behov som styrer avgjørelsen ny. Det følger av forarbeidene til bestemmelsen at man skal ta utgangspunkt i barnets subjektive opplevelse av situasjonen.

§ 43 a.Samvær under tilsyn av offentleg oppnemnt person

Dersom tilsyn blir sett som vilkår for samværet, kan retten i særlege høve og der omsynet til barnet sine behov talar for det, påleggje kommunal barnevernsteneste eller departementet å oppnemne ein person som skal føre tilsyn under samvær. Retten kan gje pålegg om beskytta tilsyn eller støtta tilsyn.

Pålegget skal fastsetje dei nødvendige vilkåra for samværet, under dette timetalet og avgrensa varigheit.

Den kommunale barnevernstenesta oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved pålegg om beskytta tilsyn. Departementet oppnemner dei personane som skal føre tilsyn, og følgjer opp saka ved støtta tilsyn.

Før avgjerda blir fatta, skal retten hente inn ei konkret vurdering frå den kommunale barnevernstenesta eller departementet om korleis pålegget kan gjennomførast.

Eit pålegg kan følgje av ein dom, ei førebels avgjerd etter § 60 eller av eit rettsforlik. Dom og førebels avgjerd skal retten grunngi som nemnt i tvisteloven § 19-6. Om rettsavgjerda blir heva ved rettsforlik, skal retten gjere greie for føremålet med tilsynet og behovet til barnet.

Det offentlege dekkjer kostnadene til tiltaka etter denne føresegna.

Den som skal oppnemnast til å føre tilsynet etter andre ledd, skal leggje fram tilfredsstillande politiattest som nemnt i politiregisterloven § 39 første ledd.

Departementet kan gje forskrifter med nærare føresegner om mellom anna oppnemning av personar som skal føre tilsynet, utøvinga av tilsynet, godtgjering, rapportering og kravet om politiattest.