Hvor mye koster det å gjennomføre en rettssak etter barneloven?

Jeg har alltid vært opptatt av å gi mine klienter et realistisk kostnadsoverslag slik at de ikke blir tvunget til å avbryte en sak under behandlingen og da kanskje komme dårligere ut eller kaste bort penger fordi de ikke har råd å forfølge sitt krav videre. Det er vanskelig å være presis i overslaget da det er mange faktorer som spiller inn. Sakene etter barneloven (fast bosted, samvær og foreldreansvar) varierer veldig i omfang. Saker varierer fra den enkleste saken med et krav om å utvide samværet litt hvor begge foreldrene har omsorgs- og samværskompetanse til full krig om fast bosted, samvær, foreldreansvar, reisekostnader, barnebidrag mm. De konfliktfylte sakene har ofte flere prosessuelle hendelser som f.eks bruk av midlertidig begjæring, tvangsbruk (begjæring etter § 65) og anke av enhver avgjørelse, sakkyndig utredning mm. Basert på mine opplevelser de siste 14 årene har kostnadsbildet jevnt over vært:

  1. Saker med lavt konfliktnivå: 30.000 til 50.000: Dette er saker hvor konfliktnivået er lavt, det er få prosesskriv og få elementer å ta tak i. Man har kanskje en saklig uenighet om utvidelse av samvær eller om bosted, uten at den andre marginaliseres uansett resultat. Slike saker stopper ofte i domstolene ved at partene inngår forlik i første saksforberedende møte. Overslaget tar hensyn til reisekostnader da vi har saker over hele Norge. Reisekostnadene pr rettsmøte er som regel på ca 5.000,-
  2. Saker med “vanlig” konfliktnivå: 50.000 til 100.000. De fleste saker er i dette intervallet. Dette er ofte saker med noen prosesskriv i tillegg til stevning og tilsvar og ofte mer enn ett saksforberedende møte og 1-2 dager i hovedforhandling med vitner og sakkyndig. Som regel bør klientene ta høyde for kostnader opp til 100.000.
  3. Saker med høyt konfliktnivå: 100.000 – 150.000. Dette er en sjelden type sak, men forekommer. Dette er saker hvor man krangler på alt, det er stort behov for kontakt, det er masse dokumenter fra barnevern, kanskje politidokumenter. Det er ikke uvanlig at det må føres mange vitner og at prosesskrivene sendes hyppig.

Overslagene inkluderer ikke ankeforhandligner eller idømte sakskostnader. Summene vil også være lavere ved fri rettshjelp eller forsikringsdekning hvor timesatsen er lavere.

Det er som regel 3 ting som gjør en sak kostbar.

  1. Mange skriv. Stevning og tilsvar er som regel mest omfattende og dermed ofte der kostnadene ligger i starten. Omfattende prosesskriv med mange bilag vil også være kostbart.
  2. Mange telefonsamtaler, møter og eposter. Behov for mye råd og veiledning gjør saken dyrere da det faktureres etter medgått tid.
  3. Flere dager i retten. Dagene i retten skal forberedes. Jo mer omfattende en sak blir med innledning, vitner osv jo mer tid går det til forberedelse av saken.

Hvem kan være barnets talsperson i saker for Fylkesnemnda

Hvem som kan være barnets talsperson i saker for Fylkesnemnda er regulert i Forskrift om barnets talsperson i saker som skal behandles i fylkesnemnda for barnevern og sosiale saker § 3.

§ 3. Hvem kan være talsperson

Fylkesnemnda skal utarbeide en liste over et utvalg personer som har erfaring fra arbeid med barn, og som er villig til å påta seg oppdrag som talsperson. Listen skal inneholde navn på personer med ulik bakgrunn og med erfaring fra arbeid med barn i ulike aldersgrupper og ulik kulturell bakgrunn.

Talspersonen skal velges fra utvalget på listen. I særlige tilfeller kan det likevel oppnevnes en person som ikke står på listen, hvis barnet har et særlig tillitsforhold til vedkommende eller at andre grunner gjør det nødvendig.

Ved oppnevning av talsperson for samiske barn innenfor forvaltningsområdet for samisk språk, skal barnet få tilbud om en talsperson med samisk språk og kulturforståelse. I andre områder skal det tilstrebes at barnet får et slikt tilbud.

Personer som er ansatt i et organ som behandler saken, kan ikke oppnevnes som talsperson i samme sak. Talspersonen bør ikke ha nær tilknytning til noen som avgjørelsen i saken kan ha betydning for.


Har du behov for advokat i sak etter barnevernloven? Kontakt oss gratis her: Gratis rådgivning

Hvem kan mekle mellom foreldre etter ekteskapsloven eller barneloven?

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 4 er det opplistet hvilke personer som kan godkjennes som meklere.

§ 4. Hvem som kan foreta mekling

Følgende personer kan godkjennes som mekler:

a) fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor
b) prest i offentlig kirkelig stilling eller prest eller forstander i registrert trossamfunn
c) fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor
d) ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat.

På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet.

Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. Mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante i forhold til saksfeltet, så som barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter mv. Innen denne rammen bestemmer Barne-, ungdoms- og familieetaten hvilken opplæring som anses påkrevet.


Kravet til å være godt orientert om lover og forskrifter opplever jeg som advokat at de fleste meklere på familievernkontorene ikke oppfyller. Flere ganger har jeg fått tilbakemelding fra klienter at de har blitt rådet til f.eks å skrive under på fast bosted (mot sin vilje) da det bare er midlertidig og ikke har noen konsekvenser fordi avtalen skal vurderes på nytt. Dette er feil og et farlig råd. Man ser at familievernkontorene ofte er mye mer åpen for delt fast bosted for små barn enn både psykologene som opptrer som sakkyndige og domstolene. Om dette skyldes manglende kunnskap om gjeldene rettspraksis eller mindre innsikt i forskning mm er vanskelig å si, men det er en ganske vanlig tilbakemelding.

Hva er barneombudets oppgaver?

I lov om barneombud (barneombudsloven) er det i §3 regulert hva som er barneombudets oppgaver.

Barneombudsloven § 3. (Ombudets oppgaver)

Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barnsoppvekstkår.

Ombudet skal særlig:

a) av eget tiltak eller som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter,
b) følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, herunder om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.
c) foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet,
d) fremme forslag til tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn,
e) følge med at det gis tilstrekkelig informasjon til det offentlige og private om barns rettigheter og de tiltak de har behov for.

Ombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre. Barneombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til behandling.

Lovendring 2018: Varsling før flytting er nå 3 mnd i stedet for 6 uker

Med virkning fra 1. januar 2018 må foreldre som ønsker å flytte, og flyttingen får konsekvenser for samværet mellom barna og den andre forelderen, melde ifra om flyttingen 3 mnd før flyttingen hvor det før 1. januar 2018 var krav om 6 uker før.

Den som har et behov for å få flyttingen stoppet har da mer tid på seg til å forhandle eller kreve en midlertidig avgjørelse i tingretten.

Loven har fortsatt ingen automatiske konsekvenser for det tilfellet at den som vil flytte bare flytter uten å varsle. Det er ingen som stopper flyttingen eller som reverserer den uten at det foreligger tvangskraftig avtale eller dom.

Lovendring 2018: Foreldrenes eget valg av bosted for barna

Med virkning fra 1. januar 2018 har nå valgene i barneloven § 36 for frivillige avtaler mellom foreldrene byttet plass. Tidligere var fast bosted hos en av dem først plassert i lovteksten, mens nå er bosted hos begge plassert først. Endringen medfører ingen realitetsendring og er ikke noe annet enn et signal om at loven ikke har noe foretrukket alternativ når foreldrene selv skal avtale løsning. Når det overlates til domstolene å velge løsning er det fortsatt utvilsomt slik at den foretrukne løsningen er bosted hos en av foreldrene da delt fast bosted er opprettholdt som en snever unntaksregel som krever særlige grunner.18

Advokatbytte

Ønsker du å bytte advokat og er usikker på hva du skal gjøre? De fleste som bytter advokat inngår en avtale med ny advokat og overlater til den nye advokaten og varsle den tidligere advokaten. Den nye advokaten bør få en skriftlig henvendelse som sier at du ønsker å bytte advokat i det konkrete oppdraget slik at det kan fremlegges for tidligere advokat at ny advokat har fått oppdraget. De fleste advokater krever ikke noen slik notifikasjon og det er ofte man ikke innhenter noe slikt, men jeg har opplevd en og annen advokat (som regel i Oslo) som vil ha dokumentasjon.

Delt fast bosted – Hva med folkeregistret?

Foreldre kan avtale delt fast bosted eller en domstol kan bestemme hvis det er særlige grunner til det at barn skal ha delt fast bosted, jf. barneloven § 36. Foreldrene har da lik bestemmelsesrett etter barneloven § 37.

Folkeregistret derimot aksepterer ikke at barn har bosted på to adresser. Foreldrene må derfor velge hvem av foreldrene som skal ha barna folkeregistret hos seg. I hovedsak betyr dette at den av foreldrene som har barnet registrert med adresse hos seg får innkallinger og annen viktig post til barnet.

En annen virkning er at det er lettere for en forelder som har folkeregistrert adresse på barnet å ta seg til rette ved f.eks å flytte uten å varsle og uten samtykke. Det er ikke mer lovlig eller greit, men lar seg lettere praktisk gjennomføre.