Familievernkontoret som vitne

Mange ønsker å føre mekleren på familievernkontoret som vitne, men hvor enkelt er det egentlig å få dem til å stille opp som vitne i en sak for domstolene?

Det følger av tvisteloven § 22-3 at “Det kan ikke føres bevis når dette vil krenke lovbestemt taushetsplikt for den som har opplysningene som følge av tjeneste eller arbeid for stat eller kommune, familievernkontor…”

Det følger videre av familievernkontorloven § 5 at “Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 og 23 med mindre noe annet fremgår av loven her.”

Det er altså som utgangspunkt bevisforbud for de som har meklet mellom foreldre på familievernkontoret.

Videre følger det i tvl. § 22-3 andre ledd at “Departementet kan samtykke i at beviset føres. Samtykke kan bare nektes når bevisføring kan utsette staten eller allmenne interesser for skade eller virke urimelig overfor den som har krav på hemmelighold.” og til slutt av bestemmelsens 3. ledd at: “Etter en avveining av hensynet til taushetsplikten og hensynet til sakens opplysning kan retten ved kjennelse bestemme at beviset skal føres selv om samtykke er nektet, eller at beviset ikke skal mottas selv om departementet har samtykket. Departementet skal få redegjøre for sitt standpunkt før retten treffer avgjørelse. Redegjørelsen meddeles partene.”

Det vil altså si at både departementet og evt. retten kan oppheve denne taushetsplikten under visse vilkår.

Det er min opplevelse at familievernkontoransatte ikke ønsker å vitne og raskt gjemmer seg bak at de har taushetsplikt og skal være nøytrale, også for fremtidige meklinger skulle det bli behov for det. Det er nok mange gode grunner for en slik holdning, men sannsynligvis er ikke terskelen så høy dersom man går inn for å få vitnemålet frem. Spesielt dersom opplysningene antas viktige for å komme frem til det resultatet som er best for barnet.


Har du behov for hjelp i din sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar? Ta kontakt for gratis vurdering av din sak her: SKJEMA FOR GRATIS VURDERING

Har man krav på innsyn i journalen sin hos familievernkontoret?

Har man krav på innsyn i journalen sin hos familievernkontoret?

I Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv § 8, jf Lov om familievernkontorer §12, er klienters innsyn i journalen sin på familievernkontoret regulert:

§ 8. Innsyn i journal og utlevering av opplysninger fra journalen

Klienters rett til innsyn er regulert i lov om familievernkontorer § 12.

Utlevering av personopplysninger fra journal er ikke tillatt uten i følgende tilfeller:

a. Når den person opplysningene gjelder har gitt skriftlig samtykke.
b. Når opplysningene gis i form av anonymiserte statistikkskjema til bruk for videre bearbeiding av materialet. Statistikkskjemaene skal i så fall makuleres etter bearbeidelse.
c. For øvrig kan utlevering skje når lovbestemt taushetsplikt ikke er til hinder for dette og mottakeren med hjemmel i lov eller forskrifter gitt med hjemmel i lov, kan kreve opplysningene utlevert.

 

§ 12.Klienters rett til innsyn i journal

Enhver har rett til innsyn i klientjournal for de opplysninger som direkte bare gjelder ham eller henne. Innsyn utover dette er avhengig av samtykke fra den eller de opplysningene direkte gjelder.

Innsyn kan nektes dersom det av hensyn til vedkommendes helse, eller forhold til personer som står klienten nær, må anses utilrådelig.

Klienten kan, dersom innsyn nektes, be om at opplysningene gjøres kjent for en representant han eller hun utpeker.

Foreldre eller foresatte for barn under 16 år har innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet. Foreldre eller foresatte til barn mellom 12 og 16 år har likevel ikke innsynsrett i opplysninger som gjelder barnet dersom barnet av grunner fagpersonellet mener bør respekteres ikke ønsker at opplysningene gis.

Hvilken informasjon skal familievernkontoret nedtegne under møtene?

Informasjonen som skal nedtegnes av familievernkontoret følger av Forskrift om føring av klientjournal og meklingsprotokoll ved familievernkontorene mv §4 og §5

§ 4. Journalens innhold

Det er bare relevante og nødvendige opplysninger som skal registreres i tilknytning til den enkelte sak, jf. personopplysningsloven med forskrifter. Journalen skal gi riktige og tilstrekkelige opplysninger om klienten eller klientenheten, forhold av betydning for den hjelp klienten/klientenheten trenger og den behandling som gis.

Journal skal inneholde følgende opplysninger om klienten/klientenheten:

navn på den som henvender seg til kontoret
navn på den/de som møter til samtale
fødselsdato
kjønn
sivilstand
barn
adresse/bostedskommune
telefon
ev. henvisende instans/anbefalt av
hva det søkes hjelp for
tidspunkt for samtale(r).

Journal skal inneholde følgende opplysninger om andre personer som har deltatt i behandlingssamtaler:

navn
kjønn
relasjon til klienten(e)
tidspunkt for samtale(r).

Journal skal inneholde følgende opplysninger om behandlingen mv.:

beskrivelse av problemet
opplysninger om behandlingstiltak; type, varighet mv.
navn på eventuelle samarbeidsinstanser
eventuelle opplysninger gitt til andre instanser
opplysninger om sakens avslutning.

Opplysninger om personer som ikke har møtt til behandling, skal slettes senest etter 1 måned.

§ 5. Arbeidsdokumenter

Ansvarlig behandler skal særskilt vurdere hvorvidt arbeidsdokumenter skal inngå som del av journal.

Arbeidsdokumenter i familievernet kan være lydbånd fra samtale, videobånd fra terapisituasjon, visuell illustrasjon i form av «flip-over»-ark, klientenes egne tegninger, notater mv. Lydbånd- og videopptak krever samtykke fra klienten/klientene. Arbeidsdokumenter som ikke inngår i journal, skal sikres i samsvar med bestemmelsene i kap. II i forskrift 15. desember 2017 nr. 2105 om offentlige arkiv. Dokumentene bør dateres, nummereres, signeres og knyttes opp mot klientjournalen. Disse slettes når klientkontakten avsluttes og senest 1 måned etter siste kontakt.

Til spesielle formål som undervisning og forskning kan det avtales lengre oppbevaringstid. Dette krever klienten(e)s samtykke. En avtale om utvidet bruk må regulere i hvilke sammenhenger materialet kan brukes og tidfeste når materialet skal slettes.

Er avtaler om ekteskap foreldre gjør på vegne av sine barn bindende?

Hovedregelen i norsk rett (og sikkert de fleste lands rett) er at avtaler er bindende. De skal holdes. Vi har i norsk rett flere bestemmelser, bl.a. i avtaleloven, om tilfeller der avtaler ikke er bindende av en eller annen grunn. Dersom foreldre på vegne av sine barn inngår avtale om ekteskap, ofte kalt tvangsekteskap, er dette en avtale som ikke er bindende.

Det følger utvetydig av barneloven §30a.

 

Barneloven § 30 a. Avtale om ekteskap.

Ein avtale foreldre eller andre gjer om ekteskap på vegner av barnet, er ikkje bindande.


En mulig tilsiktet eller mulig tilfeldig følge av bestemmelsens plassering er at neste bestemmelse i loven handler om barnas generelle medbestemmelsesrett i viktige saker for barnet (§ 31)

Artikkel 9 i FNs Barnekonvensjon

FNs konvensjon om barnets rettigheter ble vedtatt av De forente nasjoner (FN) 20. november 1989 og ble ratifisert av Norge 8. januar 1991. Ratifikasjon skiller seg fra signering ved at ratifiseringen forplikter til å følge.

Artikkel 9 skaper noen spørsmål:

  • Hva er “kompetente myndigheter”? Er barnevernet i alle kommuner kompetente? Vil kompetent sette krav til utdanning og erfaring? Hva om en belyser manglende kompetanse?
  • Når samtlige berørte parter skal gis anledning til å delta i saksbehandlingen, så kan vel det også gjelde foreldre uten del i foreldreansvaret?
  • Hva menes med “regelmessig” i nr. 3? Vil norsk praksis om normalsamvær på 3-6 ganger i året være “regelmessig” og hva er egentlig tilstrekkelig til at det er en “personlig forbindelse?”

 

Artikkel 9
1. Partene skal sikre at et barn ikke blir skilt fra sine foreldre mot
deres vilje, unntatt når kompetente myndigheter, som er underlagt
rettslig prøving, i samsvar med gjeldende lover og saksbehandlingsregler,
beslutter at slik atskillelse er nødvendig av hensyn til barnets
beste. Slik beslutning kan være nødvendig i særlige tilfeller som f.eks.
ved foreldres mishandling eller vanskjøtsel av barnet, eller dersom
foreldrene lever atskilt og det må treffes en avgjørelse om hvor barnet
skal bo.

2. Under behandling av en sak i henhold til nr. 1 skal samtlige berørte
parter gis anledning til å delta i saksbehandlingen og fremføre sine
synspunkter.

3. Partene skal respektere den rett et barn som er atskilt fra en eller
begge foreldre har til å opprettholde personlig forbindelse og direkte
kontakt med begge foreldrene regelmessig, med mindre dette er i
strid med barnets beste.

4. Dersom slik atskillelse skyldes en handling iverksatt av en part,
som f.eks. pågripelse, fengsling, eksil, utvisning eller død, (herunder
dødsfall av en hvilken som helst årsak mens vedkommende er i
denne partens varetekt), av en eller begge foreldre eller barnet, skal
parten etter anmodning gi foreldrene, barnet, eller, når det er hensiktsmessig,
et annet familiemedlem de vesentlige opplysninger om
det eller de fraværende familiemedlemmenes oppholdssted, med mindre
dette er til skade for barnet. Partene skal dessuten påse at fremleggelse
av en slik anmodning ikke i seg selv vil få negative følger for
vedkommende person eller personer.

Her finner du konvensjonen: FNs konvensjon om barns rettigheter (Barnekonvensjon) på norsk.

 

Kan jeg bryte avtalen?

Jeg får ofte spørsmål om hva en forelder skal gjøre i situasjoner som hvor de er bekymret for barnet når barnet er hos den andre forelderen, men de føler seg tvunget til å levere da de har en avtale. Så hva gjør man? Svaret er at det må du selv vurdere. Alle avtaler kan brytes. Alle rettsforlik og dommer kan brytes. Det egentlige spørsmålet er alltid hva som er konsekvensen dersom en avtale eller dom brytes.

  • Dommer og rettsforlik som er rettskraftig er tvangskraftige. Midlertidige avgjørelser er tvangskraftige. Det samme er avtaler registrert hos fylkesmannen etter bl. § 55. Når en avtale er eller avgjørelse er tvangskraftig kan tvangsreglene i barneloven § 65 anvendes. Utfallet beror på en vurdering av “umulighetskriteriet” og det medfører ingen automatisk konsekvens at slike avtaler brytes. Det er den som mener det er ugreit som må sende en begjæring til tingretten om bruk av tvang.
  • Avtaler som ikke har tvangskraft kan ikke settes makt bak med bruk av verktøyene i bl. § 65. Det er likevel naturlig at man vurderer grundig om man har en holdbar grunn til å holde barnet tilbake. Konsekvensene kan komme ved at den andre holder barnet tilbake (her er man ikke helt maktesløs da det kan falle inn under straffelovens bestemmelser om å unndra barnet sin omsorgsbase) og det kan få konsekvenser i en rettssak at man med for dårlig grunnlag tok et slikt valg. Viser man at man har forvaltet fast bosted og de rettigheter det gir på en for dårlig måte så vil det i en samlet vurdering kunne føre til at bosted blir gitt den andre i en rettssak. Gå derfor nøye igjennom situasjonen og kanskje diskuter den med andre. Er frykten rasjonell? Har jeg bevismessing dekning for mine påstander? Tar barnet skade av situasjonen? Hvis det er barnet som nekter, kan det være farget av mine egne meninger eller er det barnets opplevelse. Her er det mange spørsmål som kan være naturlig å stille seg selv.

Egne referat i sak hvor barnevernet er innblandet

Ofte i saker etter barnevernloven hvor barnevernet skriver journalnotater så opplever man at det er forskjellige synspunkter på hvordan f.eks. et samvær eller et møte har forløpt og at ikke den private part kjenner seg igjen i referatet fra den offentlige part. Hva gjør man når man merker dette eller for å forhindre et skjevt bevisbilde:

  1. Noen ønsker å ta opp samtaler, møter, samvær osv på lydopptaker eller video. Som regel tegner dette et unødig konfliktskapende bilde, men samtidig er det merkelig at dette er noe det offentlige er fiendtlig til. Gjøres dette saklig burde de fleste møter, samtaler osv tåle å bli tatt opp. På den andre siden er det dessverre en del som nok ville spredt opptakene til andre som ikke burde ha innsyn eller innsikt.
  2. Det kan skrives egne referat og journalnotat fra møtene og sende de inn til barnevernet, samt beholde kopi selv. Dette mener jeg er en god måte å håndtere dette på. noter stikkord under møtene, skriv ut et notat etter møtet og send i vanlig brevpost til barnevernet slik at det tas inn i dokumentene. Dette vil skape balanse og man vil se saken fra mer enn ett perspektiv. Det er selvfølgelig noen ganger forskjell på fagbakgrunnen til de som skriver notatene, men en mor som kjenner sitt barn kan ha like verdifull innsikt (noen ganger) som det en barnevernsansatt har.

Det kan være et rettssikkerhetsproblem at systemet legger opp til at den sterke part skal ha kontroll på bevisene i saken og ikke bare oppbevare bevisene men også skape bevisene. Notatene fra møter og observasjoner blir rutinemessig lest opp og dokumentert i Fylkesnemnd og i tingrett. Det er selvfølgelig dyrere og ivareta rettssikkerheten bedre ved feks lydopptak som blir transkribert, men det er ikke sikkert det er mer arbeid eller noen større belastning at samvær f.eks blir tatt opp på video for så å bli avspilt i fylkesnemnd og domstolene. Det forlenger nok selve møtetiden i noen saker, men det er viktigere med en god prosess hvor bevisene er så objektive som mulig og ikke fargelagt av den ene part. All logikk tilsier at vi en dag kommer til en slik situasjon hvor bevisene blir fanget og vist uten filter da dette er bedre rettssikkerhet enn dagens løsning og teknologien blir bedre og bedre.

 


Vi har lang erfaring med saker mot barnevernet ved vårt kontor, ring oss for en prat om din sak på: 751 75800 (tast 5 når du kommer til svareren)

Hva kan du forvente av retten i saker etter barneloven?

Svaret er at ingen vet og at det kommer an på hvilken domstol du er i, hvilken dommer du får, hvilket humør dommeren er i, forbindelsene mellom dommer, sakkyndig og advokater med mer. Jeg ha nå hatt mange hundre saker etter barneloven for domstolene fra Kristiansand i sør til Hammerfest i nord og alt imellom. Jeg har skrevet en del tidligere om at slike møter foregår svært ulikt rundt om i landet. Noen av tingene som varierer i saksforberedende møter er:

  • Om advokatene skal holde innledningsforedrag
  • Om advokatene tillates å stille spørsmål til partene
  • Om advokatene tillates å stille spørsmål bare til sin egen part.
  • Om det er separate meklingen eller om alle alltid er i samme rom. Da også hva som er dommerens rolle i disse møtene.
  • Om man bruker møterom med kaffeservering og dempet stemning eller om man bruker rettssaler med polarisert stemning.
  • Om sakkyndige byttes ut ved overgang mellom meklerrolle og utrederrolle. Noen domstoler gjør det automatisk og andre gjør det man selvfølgelig ikke burde gjøre; å spørre partene foran sakkyndige om de har noe imot at samme sakkyndige brukes i utredningen.

Det finnes en nasjonal veileder, men mitt klare inntrykk er at et flertall av dommere ikke har satt seg inn i denne.

Det er mange flere variasjoner, men dette er noen. Det som derimot også har blitt opplevd er at man kommer i møtet, man har en sak man vet i mange andre domstoler (og hos andre dommere i samme domstol) ville blitt behandlet forsiktig, grundig og med utredning grunnet påstandene i saken, i denne sak plutselig bare får beskjed når sakkyndige setter i gang sitt meglingsarbeid at hun hadde blitt instruert om at det ikke ville bli noen hovedforhandling i saken og at partene bare hadde med å gå inn i et forlik og forliket skulle være vanlig samvær for den ene parten. Det var aldri reelle forhandlinger og dommeren hadde selvfølgelig brutt etiske prinsipper ved å legge klare føringer på resultatet allerede fra start. Dommeren ble ikke rapportert selv om dommeren burde blitt rapportert. Det skal også dommere være klar over at mange parter og advokater nødig vil gjøre dette i frykt for at det får betydning i slike saker der dommerens skjønn er det eneste man egentlig bygger på.

Heldigvis er det mange svært gode prosesser og dommere som kan sakstypen godt og som lager en forlikstemning i de saksforberedende møtene og som får til å forsone partene mer enn de polariserer dem.

Rundskriv om barneverntjenestens saksbehandling av mai 2017

I mai 2017 publiserte Bufdir et rundskriv (Saksbehandlingsrundskrivet). Rundskrivet finner du her: Saksbehandlingsrundskrivet av 2017

Bufdir skriver på sine hjemmesider om rundskrivet:

Rundskrivet er først og fremst utarbeidet som et verktøy for de ansatte i den kommunale barneverntjenesten, men det vil også være nyttig for ansatte i andre kommunale og statlige instanser, advokater, studenter og andre som har behov for å sette seg inn i regler og normer på barnevernfeltet.

Det omhandler sentrale temaer som ansatte i tjenestene må forholde seg til, og gir veiledning til mange av de vanskelige vurderingene som gjøres hver eneste dag i landets kommuner.

Trenger du hjelp i din barnevernsak kan du ta gratis kontakt med oss her: KONTAKTSKJEMA