Erfaringer med digitale rettsmøter i saker etter barneloven

Det har en stund nå vært praktisert digitale rettsmøter for domstolene og jeg har erfart digitale hovedforhandling i lagmannsretten, hovedforhandling i tingretten, saksforberedende møter og møter i tvangssaker etter barneloven.

Spesielt saksforberedende møter synes å være egnet til slike møter og etter min mening burde dette nok blitt anvendt også når smittevern ikke lengre har samme fokus. Det er ressursbesparende både da det er færre som skal reise og at disse synes å gå raskere enn fysiske møter. Jeg vil tro at alle aktørene får mer gjort den aktuelle dagen dersom slike møter kan tas på videokonferanse.

Hovedforhandlingene er det noe mer blandet erfaring med så langt. Det er noe man mister når man hører partene og vitnene på et videokamera som man ellers nok hadde fått ved å se dem i rettssalen. Bortsett fra noen tekniske problemer nå og da så er min oppfatning at man får et litt fattigere bilde av den som forklarer seg. Detaljerikdommen blir mindre. på den positive siden sier mine klienter at de følte seg mindre nervøs og føler de fikk sagt mer av det de hadde ønsket å si før møtet startet. Dette er selvfølgelig positivt. Jeg kjenner ikke til at noen har «jukset» med andre i rommet som hjelper dem med hva de skal si, men teknologien gjør det mulig.

Også i saker med mange vitner er det mye positivt å si om prosessøkonomien og effektiviteten ved at man bruker videooverføring.

Likevel ser jeg størst gevinst i at det ofte er slik at både advokatene, dommeren og sakkyndige må reise fra en annen by. Her er den samlede gevinsten stor. Det åpner nok også etterhvert for opptak av møtene og avspilling i ankeforhandlinger. En spennende mulighet.

Når bestemmer barn selv hvor de skal bo?

barn bestemmer selv

Barn bestemmer aldri selv hvor de skal bo. Barn er mennesker under 18 år som altså ikke er myndige og som har verger. Frem til barnet har blitt voksen, altså fylt 18 år, er det vergene (og domstolene) som bestemmer hvor barnet skal bo.

Det er ganske utbredt at noen foreldre forteller sine barn at når de blir 12 år kan de bestemme selv. Foreldrene kan jo begge, hvis de er enige om det, gi barnet denne myndigheten, men uten en slik delegering er det fortsatt foreldrene og domstolen som bestemmer. For barn handler det bare om vekt. Hvilken vekt kan vi legge på barns ønsker. Her er lovverket klart og det er en selvfølge at man vektlegger barns mening etter alder og modenhet. Dette fremgår av barneloven § 31. Det er altså mulig å vektlegge en moden 11 åring sin mening mer enn en barnslig umoden 13 åring. Ingen av dem bestemmer selv hvor de skal bo.

Føre en sak jeg ikke har forberedt selv

Føre en sak jeg ikke har forberedt selv

Fra tid til annen får jeg henvendelser om å føre en sak i tingretten eller lagmannsretten der andre advokater eller klienten selv har skapt grunnlaget med stevning/tilsvar, prosesskriv osv. Som utgangspunkt påtar jeg meg ikke slike oppdrag. Jeg er ikke komfortabel med å prosedere andres innfallvinkler og ideer mm. Det er selvfølgelig en konkret vurdering både av arbeidet som er gjort, om jeg har tid til å sette mitt preg på saken ved et prosesskriv og ikke minst hva årsaken er til at klienten nå kommer til meg. Jeg vil alltid være skeptisk til å overta saker hvor det har vært byttet advokat mange ganger tidligere. Tanken er da at det neppe alle advokatenes feil at det har gått som det har gått.