Er du misfornøyd med din advokat?

klage på advokat

Det er fritt advokatvalg. Det vil si at du ikke må fortsette med en advokat du er misfornøyd med uansett grunn. Det er likevel slik at dersom du skifter advokat hyppig er det vanskelig å gi deg god hjelp og det vil fremstå negativt for de som skal ta avgjørelser i saken.

Er du misfornøyd og vil bytte advokat så er det vanligste man gjør å kontakte en ny advokat og se om man kan få en bedre dialog med den nye advokaten. Dersom du da velger å bytte advokat så vil som regel den nye advokaten kontakte den forrige advokaten og gi beskjed, samt be om dokumentene. Dersom du har betalt alle regninger til den forrige advokaten plikter han å sende dokumentene til den nye advokaten. Synes du det er ekkelt å ta denne samtalen med den forrige advokaten slipper du altså. Noen vil ta samtalen selv av forskjellige grunner, men det er ikke noe du må.

Dersom du bytter fordi du mener den forrige advokaten har gjort grove forsømmelser så kan du vurdere å klage på advokaten til Disiplinærnemnden.

De fleste advokater vil være enige i at du vil få best hjelp dersom en advokat bistår deg fra start til slutt. Det å få legge opp saken og ta de strategiske valgene er viktig for en advokat. Dersom man skal overta andre sitt håndverk rett før en hovedforhandling så vil ikke advokatbytte ofte ha så mye å si. Det er selvfølgelig unntak. Jeg opplever at hovedgrunnen til at folk bytter advokat er at de har vansker med å få tak i sin advokat. Advokaten svarer ikke på telefon eller eposter, ringer ikke tilbake osv. Nesten uansett sak er det som regel det viktigste som foregår i livet til klienten og det vil være uholdbart for de fleste at det går flere uker uten at advokaten svarer på de mange henvendelsene som blir sendt.

Alstahaug tingrett – Sak etter barneloven

Møterom kulturbadet sandnessjøen

I dag, 7. november 2019, er advokat Christian Wulff Hansen i Alstahaug tingrett i sak etter barneloven. Saken ble satt på møterom ved Kulturbadet i Sandnessjøen enda det var en sak der partene og advokatene var fra Mosjøen. Det var visstnok ingen saler i Mosjøen eller i Sandnessjøen som kunne benyttes.

Egen advokat til barnet i saker etter barneloven

barnas advokat

Det er adgang for retten til å oppnevne en egen advokat til barnet i saker etter barneloven. Jeg oppfatter det slik at bestemmelsen svært sjeldent er i bruk og at den nesten ikke vurderes brukt av verken advokater eller dommer.

Jeg tror at hovedgrunnen til dette er at som regel så har begge foreldrene hver sine advokater. Det faller dem ikke naturlig å anmode om at barna skal ha en egen advokat og som naturlig da bør være en annen advokat enn de selv har. Ettersom barn ikke har samme innblikk i hvordan systemet fungerer vil det være opp til en av vergene ofte å påse at dette blir tematisert. Jeg vil tro at mange foreldre føler de har mer kontroll på prosessen dersom man ikke gir barnet en egen rådgiver.

Det er ingen aldersgrense for når barn kan få sin egen advokat. Bestemmelsen henviser til eksempler som fare for psykiske og fysiske helsen for barnet, men dette er ikke uttømmende. Adgangen for domstolen å oppnevne egen advokat til barnet er nok større enn praksis tilsier.

Så hvorfor benytter ikke domstolen seg av adgangen. Jeg tror hovedgrunnen er at det nesten alltid oppnevnes en sakkyndig og når barn er 7 år eller eldre så blir barna hørt. Dreier saken seg om psykisk eller fysisk vold pleier også sakkyndiges rolle å bli større og dermed har barnet en objektiv tredjeperson som på en måte ivaretar mange av de samme hensynene som en egen advokat ville.

Det kan diskuteres om det ikke etter barneloven burde vært slik som i barnevernloven at når barn har fylt 15 år så har de partsrettigheter og dermed også krav på oppnevnt advokat.

Barneloven § 61, første ledd, nr 5

Retten kan i særlege høve, mellom anna når det er grunn til å tru at barnet er utsett for vald eller på anna vis blir handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare, oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta. Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.

Denne, nåværende utgaven av bestemmelsen har vært gjeldende fra 01.01.2014. I årene fra 01.01.2006 og frem til 01.01.2014 var ordlyden slik:

Retten kan i særlege høve oppnemne ein advokat eller annan representant til å ta vare på interessene til barnet i samband med søksmålet. Den som er oppnemnd, kan samtale med barnet og skal gje slik informasjon og støtte som er naturleg. Advokaten eller representanten skal få saksdokumenta.Han kan kome med framlegg om handsaminga av saka og skriftleg eller i rettsmøte gje råd om korleis sakshandsaminga best kan ta vare på interessene til barnet. Retten avgjer om og eventuelt kor lenge han skal vere til stades under rettsmøta i saka. Når advokaten eller representanten er til stades i rettsmøta, kan han stille spørsmål til partar og vitne.

Hvem har rett til barnetrygd?

rett på barnetrygd

Lov om barnetrygd (barnetrygdloven) §2 lister opp hvem som har krav på barnetrygd.

Barnetrygdloven § 2. Hvem som har rett til barnetrygd

Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.

Annen omsorgsperson eller barneverninstitusjon som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.

Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt at barnet skal bo fast hos begge eller det foreligger rettskraftig avgjørelse om at barnet skal bo fast hos begge, jf. barneloven § 36, kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd, hvis de fremsetter krav om dette.

Et vilkår for rett til barnetrygd er at barnet ikke har inngått ekteskap eller registrert partnerskap. Likestilt er utenlandsk ekteskap eller partnerskap som anerkjennes i Norge.

Hva er formålet med en samtaleprosess i Fylkesnemna?

samtaleprosess advokat fylkesnemnd

I retningslinjer for samtaleprosess i fylkesnemndene er samtaleprosessens formål beskrevet slik:

Igangsetting av en samtaleprosess kan ha til formål å:

  • bringe partene sammen for kartlegging av faktiske forhold og/eller konflikttemaer
  • bedre partenes kommunikasjon og øke deres forståelse
  • legge til rette for enighet om en midlertidig ordning
  • legge til rette for hel eller delvis løsning av saken til barnets beste

Prosessen er med andre ord en modell som ligner på de saksforberedende møtene tingretten har i saker etter barneloven (hjemlet i barneloven § 61, første ledd nr. 1)

Min erfaring med samtaleprosess (Fylkesnemnda i Trøndelag) er at dette er en prosess som også føles mer skånsom for den private part og den private parten føler seg ofte mer tatt på alvor i en slik prosess. Tonen er mer forsonende (ofte) og veien tilbake til en situasjon hvor barnet eller barna kan komme hjem igjen (dersom akuttvedtak er fattet eller barna frivillig plassert) oppleves mer overkommelig.

Bufetat og Bufdir

bufdir

Hva er forskjellen på Bufetat og Bufdir?

En statlig etat er et forvaltningsorgan som har et sentralt hovedkontor med underliggende regionale og/eller lokale kontor. Det finnes flere typer etater hvorav et direktorat er en type etat.

Et direktorat er et statlig forvaltningsorgan som har myndighetsoppgaver og som har hele landet som virkefelt. Alle tilsynsorganer regnes som direktorater. Som navnet tilsier, er direktorater underlagt en direktør.

Barne-, ungdoms- og familieetaten (Bufetat) hjelper barnevernstjenesten i kommunen med plassering av barn utenfor hjemmet. Bufetat rekruterer fosterhjem og passer på at disse får nøvendig opplæring og veiledning.

Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) er etatstyrer for Bufetat og har oppgaver som fagdirektorat for hele barnevernet. Bufdir har videre oppgaver innen familievern, ekteskapssaker, incestsenter, adopsjon mm.

Hva betyr statsbudsjettet for 2020 for barneretten?

Statsbudsjett familie 2020
  • Salærsatsen fra det offentlige øker fra 1040 til 1060. Det betyr at advokater som jobber med saker etter barneloven hvor det er fri rettshjelp eller saker etter barnevernloven får betalt 20 kroner mer i timen enn i 2019. Dette er fortsatt relativt lavt i forhold til hva advokater vanligvis tar betalt, men forhåpentligvis fortsetter trenden oppover slik at det blir mer attraktivt for gode advokater å ta slike saker.
  • Regjeringen setter av 54 millioner kroner for å øke satsingen på opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn. Dette fordeler seg slik: 19 millionar kroner til å styrke behandling av personar som er dømde for seksuelle overgrep.
    12,5 millionar kroner til etablering av eit heilskapleg behandlingstilbod til personar som står i fare for å gjere seg skuldige i seksuelle overgrep mot barn.
    7 millionar kroner til å styrke Alternativ til Vold for blant anna å opprette eit tilbod i Finnmark.
    6,5 millionar kroner til å sikre bruk av opplæringsverktøyet SNAKKE og nettressursen «Eg veit» i kommunane. Desse tiltaka skal gjere det enklare å oppdage og følge opp barn som er utsette for vald og overgrep.
    3 millionar kroner til ein lågterskel-hjelpetelefon for foreldre. Mental Helse vil drifte telefonen, og Stine Sofies Stiftelse vil stå for opplæringa av dei tilsette.
    5 millionar kroner til forsking på førebygging av seksuelle overgrep mot barn.
    1 million kroner til forsking på krisesentertilbodet
  • Det foreslås videre å sette av 7 millioner kroner for å styrke kompetansen i barnevernet gjennom videreutdanning.
  • Det er videre foreslått sette av 11 millioner kroner for å prøve ut nye tiltak for foreldreveiledning og bedre arbeidsprosesser i hjelpetiltaksarbeidet.
  • Barnetrygden er foreslått økt med 300 kr. i måneden
  • Det foreslås også å sette av 17,4 millioner til samlivskurstilbud for å trygge foreldre og styrke parforholdet.

Jeg har fått en svarfrist fra motpartens advokat

motpartens advokat

Det hender at advokater i sine brev skriver at frist til å svare er, og da enten en dato eller f.eks 2 uker fra mottatt brev. Skal man bry seg om slike frister? Advokater har ikke hjemmel for å sette frister generelt sett, men de kan selvfølgelig ha frister for handlinger de enten må varsle for å kunne gjennomføre eller som de kan gjennomføre uansett.

Typisk vil ofte være at dersom motparten ikke går med på et krav eller svarer innen den gitte fristen så går advokaten (klienten) til rettssak. I saker etter barneloven er det ikke krav til varsling etter tvl. § 5-2 så et slik varsel er mer en ytterligere mulighet for å gå med på kravet for å unngå rettssak. Ytterligere fordi det uansett er krav til mekling og partene sannsynligvis kjenner standpunktene til hverandre godt gjennom familievernkontoret.

Skal man tilstrebe seg å svare innen fristen? Hvis fristen er romslig og gir tid til de møter og undersøkelser som er nødvendig så vil det være tilrådelig. Det hender derimot at jeg, av en annen advokat, får beskjed om at de skal ha svar innen utgangen av kontordagen i dag eller i morgen. Vanligvis overser jeg slike frister hvis de er urimelige og min klients rettsposisjon ikke er avhengig av det.