Folkeregistrert adresse

folkeregistrert adresse

Mange foreldre er opptatt av at barnet skal ha sin adresse registrert hos dem i folkeregistret selv om foreldrene har avtalt delt fast bosted. Hovedgrunnen til dette er at uansett avtale om bostedsløsning så vil barne tilhøre den skolekretsen hvor barnet har sin folkeregistrert adresse. Adressen vil også ha betydning for hvem av foreldrene som mottar posten til barnet.

Noen ganger er det konflikter som går på at den som har adressen ikke følger opp innkallinger til helsekontroll, tannlege osv. Det kan være bakgrunn for adressekonflikt.

Det at en forelder har adressen til barnet i folkeregistret på sin adresse gjør det også lettere å ta seg til rette i strid med barnelovens varslingsregler når bostedsforelderen flytter. Det er lettere å ta seg til rette når man kan skifte fastlege og andre avgjørende tjenester.

Har du en konflikt knyttet til adresse? kontakt oss for bistand ved bruk av vårt gratis kontaktskjema: KONTAKTSKJEMA

I noen tingretter er påstander nok

ulikheter mellom tingrettene

Noe av det spesielle med den type praksis som jeg har hatt og fortsatt har er at jeg har opplevd hvordan de forskjellige tingrettene håndterer saker etter barneloven. Noen domstoler peker seg ut som svært svært forsiktige, mens andre skiller seg ut som mer nøytral i utgangspunktet. Hva mener jeg så med det? Jo, enkelte tingretter, spesielt en, har en tendens til å legge til grunn at det er grunn til å være bekymret for vold, overgrep, rus eller annet så lenge det er en påstand om det fra en av foreldrene (som regel mor.) Det synes ikke å være av betydning at det ikke er noen andre vitner eller dokumentbevis som støtter opp under påstandene. Det synes ikke engang å være av særlig betydning at partenes adferd så langt heller ikke underbygger at det har vært slike bekymringer frem til det ble en sak for retten.

Det er spesielt at man som utgangspunkt ikke behandles nøytralt og med en spørrende skepsis. Drar man noen mil unna til en annen ikke-navngitt domstol har jeg opplevd flere ganger at bekymringene bare blir avfeid på tross av betydelig sterkere bevis i saken. Nesten forhåndsvurdert til å være uten betydning for saken og et press i utgangspunktet på partene til bare å inngå et forlik om et vanlig samvær (bl § 43.) Det synes som om samrøret mellom ofte brukte dommere med sine ofte valgte sakkyndige gjør seg kjent for en viss holdning som ikke er i tråd med hvordan de fleste domstoler behandler slike saker.

Jeg nevner med vilje ikke hvilken domstol, dommer eller sakkyndig det er snakk om, men det er et tydelig hjertesukk fra min side at det begynner å bli forutsigbart at tingrettene behandler sakene så forskjellige materielt sett og hvilke domstoler som har hvilke meninger.

BBC-dokumentar om Norsk barnevern

BBC sendte i august 2018 dokumentaren «Norway’s silent scandal» om det norske barnevernet. Det er populært i Norge å ha en mening om barnevernet og mange er kritiske. Det er viktig at debatten om hva barnevernet skal være, hvordan de skal jobbe og hvordan de best ivaretar de mange interessene til familiene i Norge belyses på en god og balansert måte. Da må både rosende og kritiske røster høres. Barnevernet vil alltid være under lupen i samfunnet da innvirkningen av deres vurderinger og handlinger er særlig stor. Vi vet på bakgrunn av flere saker om «tapt barndom» og store protester med internasjonale forgreininger at det ikke er en felles enighet om hva barnevernet skal være.

Her er BBC sitt bidrag

Statsråden vil styrke barnevernet

I en artikkel i Dagbladet fremkommer grepene Statsråd Kjell Ingolf Robstad ønsker å gjøre for å styrke barnevernstjenestene.

1. Kompetansereform for økt kvalitet og for å forhindre at ansatte i barnevernet slutter.

2. Kvalitetsløft for oppfølging av fosterhjem.

3. Institusjonsreform for å løfte kvaliteten og for å forbedre samarbeidet mellom barnevernet og politiet og helsetjenestene.

4. Bedre forebygging og tidlig innsats.

5. Tett på barnevernet ved å støtte kommunene til å skape endring for dem som trenger hjelp fra barnevernet.

Tilsyn i fosterhjem

Veileder bufdir tilsyn fosterhjem

Mange foreldre som har barn som bor i fosterhjem lurer på hvilket tilsyn som føres med fosterhjemmet. Hvordan kan man være sikre på at fosterhjemmet er bra for barnet?

Alle barn som bor i fosterhjem skal minst fire ganger i året ha besøk av en tilsynsperson. Formålet er å sørge for at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet. Videre må det sjekkes at de forutsetninger som ligger til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Det er videre viktig at barnets erfaringer med fosterhjemmet blir registrert og fulgt opp. Ettersom det er kommunen som har omsorgen for barnet og ikke fosterhjemmet er det viktig at kommunen til enhver tid har et forsvarlig grunnlag for å vurdere hvordan barnet har det.

Barnevernet er også pliktig til å vurdere fortløpende om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er tilstede og det kan være at forhold ved barnet er avgjørende i en slik vurdering.

BufDir har laget en veilder om tilsyn i fosterhjem som du kan laste ned her:

Veileder om tilsyn i fosterhjem

Kan fylkesnemnda behandle en barnevernsak selv om en part uteblir?

Kan fylkesnemnda behandle en barnevernsak selv om en part uteblir?

Ja, en part kan ikke utsette eller avlyse en sak ved ikke å komme. Det vil heller ikke føre til at det avsies uteblivelsesdom da sakstypen er indispositiv.

Det følger direkte av barnevernloven § 7-7 andre ledd at saken behandles selv om en part uteblir.

Barnevernloven § 7-7. Innkalling av partene. Uteblivelse

Partene skal innkalles til forhandlingsmøtet, om nødvendig ved forkynning. Ved forkynning gjelder § 7-21 om forkynning av vedtak tilsvarende. Forkynning av innkallingen kan unnlates på de vilkår som følger av forvaltningsloven § 16 tredje ledd.

Når en privat part er innkalt etter reglene i første ledd, kan saken behandles selv om vedkommende uteblir.

Påstanden styrer hva tingretten kan bestemme

Saker etter barneloven om fast bosted, samvær og foreldreansvar er delvis indispositive. Det vil si at de delvis er underlagt fri rådighet og delvis ikke. Det vil si at tema som ikke er brakt inn gjennom stevning, tilsvar eller prosesskriv og da tatt med som en påstand, ikke kan behandles av tingretten.

For eksempel kan ikke tingretten ta stilling til foreldreansvaret dersom partene har stevnet en sak om samvær og bare det.