Barnerettstelefonen i 2 år

Ring 820 90 009 (les vilkårene her)

Det har nå gått 2 år med barnerettstelefonen hvor du kan ringe 820 90 009 og snakke med Advokat Christian Wulff Hansen om saker etter barneloven eller barnevernloven. Du betaler bare for faktisk brukt tid ved at tiden trekkes direkte fra telefonregningen din i stedet for at du faktureres. Vanligvis faktureres du av advokatfirma for hvert påbegynte 15. minutt eller hver påbegynte halvtime. Snakker du 7 minutter i barnerettstelefonen med advokat så betaler du 7 minutter. Og selv om du snakker 30 minutter så vil det være billigere enn de fleste advokatfirma hvor du blir fakturert 30 minutter.

Er du usikker på når telefontjensten er tilgjengelig? følg med på www.barnerettstelefonen.no

Barnevernlovens stedlige virkeområde

Hva betyr stedlige virkeområde? Jo, det betyr på en måte hva som er lovens geografiske rekkevidde. Altså om loven gjelder for nordmenn i utlandet eller andre lands borgere i Norge.

De bestemmelsene de fleste er opptatt av er 4-12 (omsorgsovertakelse) og 4-6 (akuttvedtak.) Det følger av barnevernloven § 1-2 at barn som har vanlig bosted i Norge, men som befinner seg i annen stat så gjelder § 4-12. Det vil si at dersom barnet har fast bosted i Norge, men for øyeblikket befinner seg i Spania, så kan 4-12 sak reises. Det følger videre av barnevernloven § 1-2 at det kan fattes akuttvedtak for barn som oppholder seg i Norge, men som har vanlig bosted i en annen stat.

Barnevernloven § 1-2. Lovens stedlige virkeområde

Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for barn som har vanlig bosted i riket og oppholder seg her. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder også for barn som oppholder seg i riket, og som er flyktninger eller er internasjonalt fordrevne, eller når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette.

For barn som har vanlig bosted i riket, men som oppholder seg i en annen stat, gjelder §§ 4-12 og 4-24. For barn som oppholder seg i riket, men som har vanlig bosted i en annen stat, gjelder §§ 4-4, 4-6, 4-7, 4-9, 4-10, 4-11, 4-25, 4-26 og 4-29.

Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.

DUÅ – De Utrolige Årene

De utrolige årene er et «program» for foreldreveiledning utviklet av Carolyn Webster-Stratton ved University of Washington i Seattle (The Incredible Years.). Programmet, som består av 8 moduler, benyttes ofte av barneverntjenesten som tiltak, men også av andre som har behov for veiledning.

Her kan du finne en brosjyre om De Utrolige Årene

Formålet med barnevernloven

Barnevernlovens formål er nedfelt i barnevernlovens første bestemmelse (§ 1-1) og ble endret nylig ved lov av 20. april 2018 og trådte i kraft 8. juni 2018.

Frem til sommeren 2018 var formålet med barnevernloven formulert slik:

§ 1-1 Formålet med denne loven er

å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

Endring: «Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. «§

Det bør spesielt legges merke til at kjærlighet og forståelse er tatt inn i lovens formål. om begrepene Trygghet, kjærlighet og forståelse skrivers det i forarbeidene (prop. 169 L (2016-2017);
«Trygghet, kjærlighet og forståelse er viktige elementer i god omsorg. Bestemmelsen skal signalisere en forventning om hvordan barnevernarbeidere skal møte barn.»


Barnevernloven § 1-1. Lovens formål.

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår

Foreldrefiendtlighet

Det er et økende antall saker jeg er kjent med hvor situasjonen er at barnet ikke vil til den ene forelderen og hvor også dette blir resultatet. En slik situasjon er vanskelig for partene involvert, men det er også vanskelig å angripe som advokat. Selv har jeg opplevd mange forskjellige resultater i slike saker.

Ett utfall er at partene blir enige om at det ikke skal fastsettes noe samvær, men at det skal jobbes gjennom andre kanaler for å løsne opp i uviljen og få samværet igang igjen.

Ett annet utfall er at det fastsettes et samvær som man vet med stor grad av sikkerhet ikke vil bli fulgt opp i starten, men som vil fungere som en slags forpliktelse for partene til å jobbe med å gjennomføre det som er avtalt på en myk måte uten tvang. På samme måte som lovverket kan ha intetsigende bestemmelser om gode hensikter, så kan også en avtale mellom partene ha det.

Andre ganger er utfallet at dette er ikke noe barnet selv skal bestemme og det blir satt et samvær og forventet at bostedsforelderen overtaler barnet til å dra på samvær. Foreldrene har etter loven en lojalitetsplikt som vil si at foreldrene skal tilkynne og stimulere positivt til at samværsavtaler skal la seg gjennomføre. Det er selvfølgelig unntak i saker hvor barn utsettes for fare eller at samvær på andre måter utgjør en risiko for barnet.

Ressurser:


Hvor mange barn kan være i en familiebarnehage?

I en familiebarnehage, altså en barnehage hvor et privat hjem er basen, så kan det som utgangspunkt være maks fem barn over tre år som er tilstede samtidig. Hvis hjemmet er egnet for det er det mulig å få godkjent en dobbel gruppe. Altså maks ti barn. Hjemmets egnethet og dersom flertallet av barna er under 3 kan føre til at antallet som kan godkjennes blir redusert.

Hovedregelen er forøvrig at det skal være minst to barn i en familiebarnehage. Hjemmets egne barn som deltar i ordningen teller med.

Ordningen følger av Forskrift om familiebarnehager § 4.

Like saker behandles ulikt

Barneretten er spesiell på mange måter. Den er spesiell da hensynet til barna, altså det tema det strides om, er et eget hensyn. Det er få andre rettsområder hvor man skal ta «hensyn» utover de rettsregler man har. I tillegg er barneretten et rettsområde som tillater en ekstremt mengde skjønn. Man kan i mange saker bygge hele saken på dommerens skjønn. En dommer vil nesten alltid forankre skjønnet sitt i generelt aksepterte prinsipper, men vektleggingen av prinsippene er fri og det er uforutsigbart hva man møter til enhver tid i retten. Noen ganger kan man være så heldig at man blir kjent med en dommers generelle oppfatning og kan navigere etter det, men møter man nye dommere eller sakkyndige så kan man ikke forberede klienten sin på hva som møter dem. I mange tilfeller må jeg bare si til klienten at det blir som regel mulighet til pauser under vies så får vi diskutere det som skjer da.

Så hvorfor skrive et innlegg om dette? Jo, jeg opplever i større og større grad med mer og mer erfaring og flere og flere saker at like saker behandles forskjellig. Jeg er klar over at det ikke er prejudikatsvirkninger i barneretten, men for samme tingrette med forskjellig dommer og sakkyndig så vil ofte like bekymringer, f.eks. fars alkoholkonsum, i det ene tilfellet uforståelig feies bort som et ikke-problem uten nærmere undersøkelse og bare basert på noen enkle svar fra far, mens i en annen sak så settes det i sving testing, tilsyn og en forsiktig fremgangsmåte som varer 1 år med tre saksforberedende møter. Forskjeller mellom sakene vil det alltid være. Det kan selvfølgelig være mer å bygge på i historikken i den ene saken. Det kan være at kildene er mer troverdige i den ene saken, men i noen av tilfellene er det ikke slik. Sakene er på alle viktige områder lik, men de behandles forskjellig og med svart forskjellige utfall.

Det er ikke noe likhetsprinsipp i saker etter barneloven. Det kan ikke være det fordi at det er for mange ting i en skjønnsmessig helhetsvurdering som kan spille inn. Likevel burde tingrettene innad i større grad konferere med hverandre slik at rettsbrukerne kan oppleve et minimum av samkjørte holdninger og prosesser i like saker. Kanskje er det ikke så vanskelig å forstå hvorfor dommere i noen land er politisk valgt.

Salten tingrett – Sak etter barneloven

7. januar 2019 er advokat Christian Wulff Hansen i Salten tingrett i sak etter barneloven.

Saken er et saksforberedende møte etter barneloven § 61, første ledd, nr. 1. Møtene er i hovedsak meklingsmøter selv om de også kan være til å spisse saken, sortere problemstillinger og avtale forhold knyttet til prosessen frem til hovedforhandlingen, slik som bruk av sakkyndig osv.

Barn har krav på omtanke fra den som er sammen med barnet

Barneloven har en del bestemmelser som er gode ord, men som ikke kan håndheves på noen praktisk måte.

I barneloven § 42, andre ledd, første setning heter det; «Barnet har krav på omsut og omtanke frå den som er saman med barnet.»

I § 30 om foreldreansvar har man en tilsvarende bestemmelse i første ledd, første setning hvor det står; «Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret.»

En må derfor kunne slutte at bestemmelsen om omsorg og omtanke i § 42 er ment å treffe de som ikke har del i foreldreansvaret men likevel samvær med barnet. For foreldres del er det mer og mer uvanlig at man har samværsrett, men ikke del i foreldreansvaret. Det forekommer, men det er en høy terskel for å utelukke foreldre fra del i foreldreansvaret. Bestemmelsen vil også omfatte besteforeldre og andre som har samvær med barnet. Det er likevel en selvfølge som er lovfestet. Det er en selvfølge at den som har barnet hos seg gir barnet omsorg og omtanke. Det er en egen diskusjon hvor slike formuleringer er best egnet å være.

Hvilke endringer i barneloven vil bety mest for folk flest?

Av de lovendringer som nå har trådt i kraft (fra og med 1. januar 2019 vil de mest praktiske – dvs de jeg antar vi ser brukt mest av advokater som jobber med dette) er det nok dennesom vi vil se mest anførsler rundt:

  • «Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 63.» (Nytt 5. ledd i § 43)

Forøvrig er de fleste endringer knyttet opp til flytting ut av landet eller dødsfall hos en forelder. Dette kan selvfølgelig være praktiske problemstillinger, men utgjør likevel en mindre andel av sakene.