Barnebortføringsloven

Hva er en ulovlig barnebortføring? spør regjeringen på sine nettsider. Innledningsvis skriver regjeringen:

En typisk barnebortføring er når et barn ulovlig tas ut av landet av en av foreldrene, i strid med foreldreansvaret til gjenværende forelder. Et barn kan også bli ulovlig tilbakeholdt etter et lovlig opphold i utlandet (f eks et ferieopphold eller samvær). Reglene for barnebortføring og tilbakeholdelse er de samme, og begrepet ”barnebortføring” omfatter begge forhold.

I de fleste barnebortføringssaker er det en av foreldrene som bortfører barnet. Begrepet omfatter også de tilfeller der besteforeldre eller en annen slektning bortfører barnet, og reglene er de samme. Dersom barnet er kidnappet av fremmede, eventuelt mot løsepenger, anses det ikke som barnebortføring i denne forstand.

Lov om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om tilbakelevering av barn (barnebortføringsloven) er fra 1988 og trådte i kraft i 1989. Loven gjelder for barn som ikke har fylt 16 år.

§ 11 i barnebortføringsloven bestemmer når en skal regne barnet for ulovlig bortført:

§ 11.
(1) Barn som er ulovlig bortført til eller holdt tilbake her i landet, skal leveres tilbake straks dersom barnet umiddelbart før bortføringen eller tilbakeholdelsen hadde bosted i en stat som er tilsluttet Haag-konvensjonen.

(2) Bortføring eller tilbakeholdelse er ulovlig dersom:
(a) bortføringen eller tilbakeholdelsen er i strid med rett til foreldreansvar som en person, en institusjon eller annen instans har, enten i fellesskap eller alene, ifølge loven i den stat der barnet hadde sitt bosted umiddelbart før bortføringen eller tilbakeholdelsen, og
(b) foreldreansvaret faktisk ble utøvd på den tid bortføringen eller tilbakeholdelsen fant sted, eller ville ha blitt utøvd dersom bortføringen eller tilbakeholdelsen ikke hadde funnet sted.

Selv om hovedregelen er at barn skal tilbakeleveres straks er det unntak til denne hovedregelen i barnebortføringsloven § 12:

§ 12. Tilbakelevering av barn etter § 11 kan nektes dersom:
(a) det når begjæring om tilbakelevering ble innlevert har gått minst ett år fra den ulovlige bortføring eller tilbakeholdelse fant sted, og barnet har funnet seg til rette i sitt nye miljø
(b) det er en alvorlig risiko for at tilbakelevering vil påføre barnet fysisk eller psykisk skade, eller på annen måte sette barnet i en stilling som ikke kan godtas
(c) barnet selv motsetter seg tilbakeleveringen, og det har nådd en alder og modenhetsgrad som gjør det naturlig å ta hensyn til barnets mening
(d) det ikke er forenlig med grunnleggende prinsipper her i landet om vernet av menneskerettighetene å beslutte tilbakelevering.

Rundskriv G-136/91 om barnebortføring
Hague Convention of 25 October 1980 on the Civil Aspects of International Child Abduction

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.