Hvordan beregnes foreldrepenger?

hvor mye foreldrepenger har jeg krav på

Foreldrepenger er penger fra NAV som skal erstatte inntekten din når du er hjemme i foreldrepermisjon med barnet ditt.

For å oppfylle kravene må man:

  • ha hatt inntekt i 6 av de siste 10 mnd.
  • Tjent minst 49.929 i året
  • bo i Norge

Foreldrepengene dine regnes vanligvis ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de tre siste kalendermånedene før foreldrepengeperioden din starter.

Det er et tak på hva du kan motta. Dette er på seks ganger grunnbeløpet.

NAV har gode sider om foreldrepenger hvor alt er godt forklart: NAV Foreldrepenger

Hjemmel finner du i Folketrygdloven § 14-7:

Folketrygdloven § 14-7. Beregning av foreldrepenger

Foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Foreldrepenger til selvstendig næringsdrivende ytes likevel med 100 prosent av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget må utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet. Det ytes ikke foreldrepenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.

Til et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger når stønadsperioden for foreldrepenger starter, skal utbetalte arbeidsavklaringspenger inkludert barnetillegg regnes med i beregningsgrunnlaget.

For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49 når stønadsperioden for foreldrepenger starter, skal beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra inntekten i de beste seks av de siste ti kalendermånedene før hennes uttak tar til, se § 14-10 første og andre ledd, hvis dette gir et høyere grunnlag enn etter første ledd.

Til et medlem som avtjener militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden etter § 14-6, skal beregningsgrunnlaget minst svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.

Foreldrepenger ytes for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.

Tilbakebetaling av barnebidrag når det viser seg at du ikke er far likevel

En ikke upraktisk problemstilling er hva du som far har krav på dersom det viser seg etter noen år med barnebidrag at du ikke er far til barnet du har betalt bidrag for. Det korte svaret er at du kan kreve pengene tilbake fra folketrygden (ikke fra barnet eller barnets biologiske foreldre.)

Mer utfyllende informasjon finner du i barneloven § 80.

 

Barneloven § 80. Tilbakesøking av fostringstilskotet når farskapen vert endra

Vert nokon som har betalt pålagt eller avtala fostringstilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til barnet, kan han krevje summen betalt attende frå folketrygda. Summen skal indeksregulerast i samsvar med konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå frå tilskotet vart betalt, og til det vert betalt attende. Ei indeksregulering skal likevel først gjerast etter at det er teke omsyn til frådraga den frikjende faren tidlegare har fått i skattefastsetjinga si for betalt tilskot. Fordelen av det tidlegare frådraget i skattefastsetjinga skal setjast til 20 prosent. Kravet kan setjast ned eller falle bort dersom det er klart at han ikkje hadde rimeleg grunn til å vedgå eller erklære farskapen, eller at han burde ha reist sak til endring tidlegare.

Ein mann som er pålagd fostringsplikt, men ikkje farskap, kan krevje pengane betalte attende frå folketrygda dersom ein DNA-analyse viser at han ikkje kan vere far til barnet. Første stykket gjeld tilsvarande så langt det passar.

Den som vert friteken for farskapen, kan ikkje søkje pengane attende frå barnet sjølv, frå mora eller frå den verkelege faren til barnet.

Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om tilbakesøking av fostringstilskot etter lova her.

Prop. 19 S (2017–2018) Endringer i statsbudsjettet 2017 under Barne- og likestillingsdepartementet

I Prop. 19 (2017-2018) fremgår det følgende om endringer i statsbudsjettet som berører barneretten:

  • Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjersle, overslagsløyving. Prognosen for bruk av eksterne meklarar er lågare enn lagt til grunn i gjeldande budsjett. BLD føreslår derfor å redusere løyvinga under kap. 841, post 21 med 3,5 mill. kroner.
  • Post 70 Foreldrepengar ved fødsel, overslagsløyving. Utbetalingane til foreldrepengar er hittil i år noko lågere enn tidlegare lagt til grunn. Utgiftene til foreldrepengar ved fødsel i 2017 blir no anslått til 18 880 mill. kroner. BLD føreslår derfor å redusere løyvinga under kap. 2530, post 70 med 770 mill. kroner.
  • Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak. Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttast under post 21. Rekrutteringa av deltakare til utprøving av programmet Familie for første gang har gått noko seinare enn venta. Det inneber at utgiftene til programmet i 2017 blir lågare enn det som tidlegare blei lagt til grunn. BLD føreslår på denne bakgrunn å redusere løyvinga på kap. 846, post 71 med 2,5 mill. kroner.

Ett år med barnerettstelefonen

Barnerettstelefonen: 820 90 009 ble lansert på denne tiden i 2016 og har det siste året hjulpet mange med akutte spørsmål innenfor barneretten. Noen som ringer har advokathjelp allerede og ønsker min mening om de vurderingene de får. Andre er midt i en samlivskrise og ønsker råd og veiledning mht veien videre. Uansett hva temaet har vært har tjenesten blitt populær og mange har benyttet seg av muligheten for å få advokathjelp som er billigere enn vanlig bestilt time uten først å måtte sette opp en avtale.

Jeg ser også at det til tider er ubesvarte anrop. For de som opplever det må det bemerkes at jeg ikke ringer opp ubesvarte anrop og siden det bare er meg (advokat Christian Wulff Hansen) som betjener telefonen, vil jeg ikke kunne besvare anrop som kommer når jeg er i retten, møter osv. Prøv derfor igjen.

Det første året skulle være et evalueringsår. Etter et forsøksår har jeg bestemt å videreføre tjenesten også gjennom 2018.

Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen) – Prop. 168 L (2016–2017)

«I proposisjonen foreslår departementet endringer i foreldrepengeregelverket. Endringene vil legge til rette for nye IKT-systemer i Arbeids- og velferdsetaten. Endringene vil også gjøre regelverket enklere å forstå for brukerne og mindre komplisert å forvalte for etaten.»

Les prop. 168 L (2016-2017)

Høyere egenandel i saker med fri rettshjelp fra 1. januar 2017

Det er tre endringer i rettshjelploven som trer i kraft 1. januar 2017 som får særlig betydning for barnefordelingssaker / foreldrekonfliktsaker. Det er § 9, § 11 og § 16.

Dagens rettshjelploven § 9:

Rettshjelploven § 9. Betaling av egenandel.

Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne lov. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn 5 ganger grunndelen.

Nærmere bestemmelser for beregning av egenandel fastsettes i forskrift.

Rettshjelploven § 9 slik den lyder fra og med 01.01.2017:

Rettshjelploven § 9. Betaling av egenandel.

Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne lov. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn åtte ganger grunndelen.

Nærmere bestemmelser for beregning av egenandel fastsettes i forskrift.

Som du kan se er 3. ledd endret slik at egenandelen på fri rettshjelp er økt fra 5 x offentlig salærsats til 8 x offentlig salærsats. I 2016 har offentlig salærsats vært NOK 995,-, mens det for 2017 er vedtatt at offentlig salærsats skal være NOK 1020,- – Altså øker egenandelen fra 5 x 995 til 8 x 1020, fra kr 4.975,- til kr. 8.160,- Men det er fortsatt slik at dersom 25% av totalsummen er under 8 x 1020 så er det 25% som skal betales.

Les mer…

Fritak for rettsgebyr i saker etter barneloven

gebyrHar du en sak etter barneloven om fast bosted, samvær eller foreldreansvar som du ønsker å ta inn til behandling i tingretten så er det ikke noe gebyr til tingretten slik det er i de fleste andre saker.

Rettsgebyrloven § 10 lister opp hvilke saker som slipper å betale behandlingsgebyr til domstolen (nr. 4 gjelder barnefordelingssaker/foreldretvistsaker):

§ 10. For behandling av følgende saker betales ikke gebyr eller for meddommere i de tilfelle hvor retten må settes med meddommere:

1. sak om farskap,
2. sak om opphevelse av adoptivforhold,
3. sak om separasjon eller skilsmisse eller et ekteskaps omstøtelse,
4. sak om barnefordeling, samværsrett eller foreldremyndighet,
5. sak om bidrag til barn eller til ektefelle eller tidligere ektefelle,
6. sak mellom ektefolk eller fraskilte om opphevelse av formuesfellesskap, formuens fordeling, pensjon, bruksrett til løsøre og fast eiendom og om lignende økonomiske forhold,
7. sak om fratakelse av den rettslige handleevnen etter vergemålsloven,
8. – – –
9. sak som reises av en trygdet mot Arbeids- og velferdsdirektoratet eller ellers i henhold til pensjons- eller trygdelovgivningen,
10. sak mot arbeidsgiver, når saken gjelder tjeneste- eller arbeidsforhold og reises av arbeidstaker,
11. sak som etter lov om arbeidstvister behandles av tingretten,
12. sak etter tvisteloven kapittel 36 om administrative tvangsvedtak i helse- og sosialsektoren, jfr. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 2.
13. rettsanmodning fra utenlandsk myndighet,
14. sak om leie av bolig etter reglene i husleieloven og rettigheter til andel i borettslag,
15. sak som behandles etter lov om fritaking for militærtjeneste av overbevisningsgrunner, jfr. samme lov § 8.
16. sak etter utlendingsloven § 129 annet ledd, jf. også lov om fri rettshjelp § 16 første ledd nr. 4.

Retten bør gi fritak for rettsgebyr for den som har bistandsadvokat etter straffeprosessloven § 107 e og forsvarer etter § 100 tredje ledd i saker som behandles etter straffeprosessloven § 434 syvende ledd og § 435.

Barnetrygdloven

barnetrygdLov om barnetrygd (barnetrygdloven) er fra 2002 og regulerer som naturlig er barnetrygden.

Hovedregelen er at «Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.» 

Retten til barnetrygd bortfaller dersom barnet bor i utlandet i mer enn 6 mnd. Dette er for mange praktisk når ungdommen i huset tar et studieår på High School i USA eller lignende. Dette følger av Barnetrygdloven § 4, 3. ledd

«Ved midlertidig fravær fra Norge som ikke er ment å vare mer enn seks måneder, regnes barnet fortsatt som bosatt her. Dette gjelder likevel ikke dersom barnet skal oppholde seg i utlandet mer enn seks måneder per år i to eller flere påfølgende år.»

Utvidet barnetrygd (Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall) er regulert i barnetrygdlovens § 9:

«Det foreligger rett til utvidet barnetrygd i de tilfeller der barnets foreldre er ugift, skilt eller separert og ikke bor sammen i en felles husholdning. Utvidet barnetrygd kan også gis til gjenlevende ektefelle. Det gis ikke utvidet barnetrygd dersom søkeren bor i samme boenhet som den andre av barnets foreldre.»

 

Hva er formålet med barnetrygden?

6Barnetrygdloven har en fomålsparagraf, § 1 hvor det fremgår at formålet med barnetrygd er

Barnetrygden skal bidra til å dekke utgifter til forsørgelse av barn.

Barnetrygd for ett barn mer enn det faktiske barnetall, utvidet barnetrygd, jf. § 9, skal bidra til å dekke merutgifter en enslig mor eller far har som følge av at vedkommende bor alene med barnet i en egen husholdning.