Hvem har rett til barnetrygd?

rett på barnetrygd

Lov om barnetrygd (barnetrygdloven) §2 lister opp hvem som har krav på barnetrygd.

Barnetrygdloven § 2. Hvem som har rett til barnetrygd

Foreldre som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.

Annen omsorgsperson eller barneverninstitusjon som har barn under 18 år boende fast hos seg, har rett til barnetrygd dersom barnet er bosatt i riket etter bestemmelsene i § 4.

Hvis foreldrene ikke bor sammen og skriftlig har avtalt at barnet skal bo fast hos begge eller det foreligger rettskraftig avgjørelse om at barnet skal bo fast hos begge, jf. barneloven § 36, kan hver av foreldrene få rett til 50 prosent barnetrygd, hvis de fremsetter krav om dette.

Et vilkår for rett til barnetrygd er at barnet ikke har inngått ekteskap eller registrert partnerskap. Likestilt er utenlandsk ekteskap eller partnerskap som anerkjennes i Norge.

Hva betyr statsbudsjettet for 2020 for barneretten?

Statsbudsjett familie 2020
  • Salærsatsen fra det offentlige øker fra 1040 til 1060. Det betyr at advokater som jobber med saker etter barneloven hvor det er fri rettshjelp eller saker etter barnevernloven får betalt 20 kroner mer i timen enn i 2019. Dette er fortsatt relativt lavt i forhold til hva advokater vanligvis tar betalt, men forhåpentligvis fortsetter trenden oppover slik at det blir mer attraktivt for gode advokater å ta slike saker.
  • Regjeringen setter av 54 millioner kroner for å øke satsingen på opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn. Dette fordeler seg slik: 19 millionar kroner til å styrke behandling av personar som er dømde for seksuelle overgrep.
    12,5 millionar kroner til etablering av eit heilskapleg behandlingstilbod til personar som står i fare for å gjere seg skuldige i seksuelle overgrep mot barn.
    7 millionar kroner til å styrke Alternativ til Vold for blant anna å opprette eit tilbod i Finnmark.
    6,5 millionar kroner til å sikre bruk av opplæringsverktøyet SNAKKE og nettressursen «Eg veit» i kommunane. Desse tiltaka skal gjere det enklare å oppdage og følge opp barn som er utsette for vald og overgrep.
    3 millionar kroner til ein lågterskel-hjelpetelefon for foreldre. Mental Helse vil drifte telefonen, og Stine Sofies Stiftelse vil stå for opplæringa av dei tilsette.
    5 millionar kroner til forsking på førebygging av seksuelle overgrep mot barn.
    1 million kroner til forsking på krisesentertilbodet
  • Det foreslås videre å sette av 7 millioner kroner for å styrke kompetansen i barnevernet gjennom videreutdanning.
  • Det er videre foreslått sette av 11 millioner kroner for å prøve ut nye tiltak for foreldreveiledning og bedre arbeidsprosesser i hjelpetiltaksarbeidet.
  • Barnetrygden er foreslått økt med 300 kr. i måneden
  • Det foreslås også å sette av 17,4 millioner til samlivskurstilbud for å trygge foreldre og styrke parforholdet.

Kan det kreves barnebidrag tilbake i tid?

må jeg betale barnebidrag for tid som har gått

Ja, hjemmelen for å kreve barnebidrag bakover i tid (tid som har gått) finner du i barneloven § 72.

Her fremgår det at det er en begrensning på 3 år bakover, samt at dersom man krever bidrag for mer enn ett år bakover i tid så må søker ha særlig grunn for at han eller hun har vært sen med å sette frem kravet.

§ 72. Fastsetjing av tilskot for tid som har gått.

Det kan fastsetjast fostringstilskot også for tid som har gått, men likevel ikkje for lengre tid enn tre år før kravet vart sett fram for avgjerdsorganet. Skal fastsetjing skje for meir enn eitt år attende, er det eit vilkår at parten har hatt særleg grunn for forseininga med å setje fram kravet.

Hvordan beregnes foreldrepenger?

hvor mye foreldrepenger har jeg krav på

Foreldrepenger er penger fra NAV som skal erstatte inntekten din når du er hjemme i foreldrepermisjon med barnet ditt.

For å oppfylle kravene må man:

  • ha hatt inntekt i 6 av de siste 10 mnd.
  • Tjent minst 49.929 i året
  • bo i Norge

Foreldrepengene dine regnes vanligvis ut fra gjennomsnittet av inntekten du har hatt i de tre siste kalendermånedene før foreldrepengeperioden din starter.

Det er et tak på hva du kan motta. Dette er på seks ganger grunnbeløpet.

NAV har gode sider om foreldrepenger hvor alt er godt forklart: NAV Foreldrepenger

Hjemmel finner du i Folketrygdloven § 14-7:

Folketrygdloven § 14-7. Beregning av foreldrepenger

Foreldrepenger til hver av foreldrene beregnes på grunnlag av vedkommendes inntekt etter de samme reglene som for sykepenger fra trygden, se kapittel 8. Foreldrepenger til selvstendig næringsdrivende ytes likevel med 100 prosent av beregningsgrunnlaget. Beregningsgrunnlaget må utgjøre minst halvparten av grunnbeløpet. Det ytes ikke foreldrepenger for den del av inntekten som overstiger seks ganger grunnbeløpet.

Til et medlem som mottar arbeidsavklaringspenger når stønadsperioden for foreldrepenger starter, skal utbetalte arbeidsavklaringspenger inkludert barnetillegg regnes med i beregningsgrunnlaget.

For en kvinne som mottar dagpenger under arbeidsløshet eller sykepenger etter § 8-49 når stønadsperioden for foreldrepenger starter, skal beregningsgrunnlaget fastsettes ut fra inntekten i de beste seks av de siste ti kalendermånedene før hennes uttak tar til, se § 14-10 første og andre ledd, hvis dette gir et høyere grunnlag enn etter første ledd.

Til et medlem som avtjener militærtjeneste eller obligatorisk sivilforsvarstjeneste i opptjeningstiden etter § 14-6, skal beregningsgrunnlaget minst svare til en årsinntekt på tre ganger grunnbeløpet, dersom tjenesten har vart eller var ment å vare mer enn 28 dager.

Foreldrepenger ytes for alle dagene i uken unntatt lørdag og søndag.

Tilbakebetaling av barnebidrag når det viser seg at du ikke er far likevel

En ikke upraktisk problemstilling er hva du som far har krav på dersom det viser seg etter noen år med barnebidrag at du ikke er far til barnet du har betalt bidrag for. Det korte svaret er at du kan kreve pengene tilbake fra folketrygden (ikke fra barnet eller barnets biologiske foreldre.)

Mer utfyllende informasjon finner du i barneloven § 80.

 

Barneloven § 80. Tilbakesøking av fostringstilskotet når farskapen vert endra

Vert nokon som har betalt pålagt eller avtala fostringstilskot til eit barn, seinare friteken for farskapen til barnet, kan han krevje summen betalt attende frå folketrygda. Summen skal indeksregulerast i samsvar med konsumprisindeksen frå Statistisk sentralbyrå frå tilskotet vart betalt, og til det vert betalt attende. Ei indeksregulering skal likevel først gjerast etter at det er teke omsyn til frådraga den frikjende faren tidlegare har fått i skattefastsetjinga si for betalt tilskot. Fordelen av det tidlegare frådraget i skattefastsetjinga skal setjast til 20 prosent. Kravet kan setjast ned eller falle bort dersom det er klart at han ikkje hadde rimeleg grunn til å vedgå eller erklære farskapen, eller at han burde ha reist sak til endring tidlegare.

Ein mann som er pålagd fostringsplikt, men ikkje farskap, kan krevje pengane betalte attende frå folketrygda dersom ein DNA-analyse viser at han ikkje kan vere far til barnet. Første stykket gjeld tilsvarande så langt det passar.

Den som vert friteken for farskapen, kan ikkje søkje pengane attende frå barnet sjølv, frå mora eller frå den verkelege faren til barnet.

Departementet kan ved forskrift gje utfyllande reglar om tilbakesøking av fostringstilskot etter lova her.

Prop. 19 S (2017–2018) Endringer i statsbudsjettet 2017 under Barne- og likestillingsdepartementet

I Prop. 19 (2017-2018) fremgår det følgende om endringer i statsbudsjettet som berører barneretten:

  • Post 21 Spesielle driftsutgifter, meklingsgodtgjersle, overslagsløyving. Prognosen for bruk av eksterne meklarar er lågare enn lagt til grunn i gjeldande budsjett. BLD føreslår derfor å redusere løyvinga under kap. 841, post 21 med 3,5 mill. kroner.
  • Post 70 Foreldrepengar ved fødsel, overslagsløyving. Utbetalingane til foreldrepengar er hittil i år noko lågere enn tidlegare lagt til grunn. Utgiftene til foreldrepengar ved fødsel i 2017 blir no anslått til 18 880 mill. kroner. BLD føreslår derfor å redusere løyvinga under kap. 2530, post 70 med 770 mill. kroner.
  • Kap. 846 Familie- og oppveksttiltak. Post 71 Utviklings- og opplysningsarbeid mv., kan nyttast under post 21. Rekrutteringa av deltakare til utprøving av programmet Familie for første gang har gått noko seinare enn venta. Det inneber at utgiftene til programmet i 2017 blir lågare enn det som tidlegare blei lagt til grunn. BLD føreslår på denne bakgrunn å redusere løyvinga på kap. 846, post 71 med 2,5 mill. kroner.

Ett år med barnerettstelefonen

Barnerettstelefonen: 820 90 009 ble lansert på denne tiden i 2016 og har det siste året hjulpet mange med akutte spørsmål innenfor barneretten. Noen som ringer har advokathjelp allerede og ønsker min mening om de vurderingene de får. Andre er midt i en samlivskrise og ønsker råd og veiledning mht veien videre. Uansett hva temaet har vært har tjenesten blitt populær og mange har benyttet seg av muligheten for å få advokathjelp som er billigere enn vanlig bestilt time uten først å måtte sette opp en avtale.

Jeg ser også at det til tider er ubesvarte anrop. For de som opplever det må det bemerkes at jeg ikke ringer opp ubesvarte anrop og siden det bare er meg (advokat Christian Wulff Hansen) som betjener telefonen, vil jeg ikke kunne besvare anrop som kommer når jeg er i retten, møter osv. Prøv derfor igjen.

Det første året skulle være et evalueringsår. Etter et forsøksår har jeg bestemt å videreføre tjenesten også gjennom 2018.

Endringer i folketrygdloven (forenklinger i foreldrepengeordningen) – Prop. 168 L (2016–2017)

«I proposisjonen foreslår departementet endringer i foreldrepengeregelverket. Endringene vil legge til rette for nye IKT-systemer i Arbeids- og velferdsetaten. Endringene vil også gjøre regelverket enklere å forstå for brukerne og mindre komplisert å forvalte for etaten.»

Les prop. 168 L (2016-2017)

Høyere egenandel i saker med fri rettshjelp fra 1. januar 2017

Det er tre endringer i rettshjelploven som trer i kraft 1. januar 2017 som får særlig betydning for barnefordelingssaker / foreldrekonfliktsaker. Det er § 9, § 11 og § 16.

Dagens rettshjelploven § 9:

Rettshjelploven § 9. Betaling av egenandel.

Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne lov. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn 5 ganger grunndelen.

Nærmere bestemmelser for beregning av egenandel fastsettes i forskrift.

Rettshjelploven § 9 slik den lyder fra og med 01.01.2017:

Rettshjelploven § 9. Betaling av egenandel.

Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne lov. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn åtte ganger grunndelen.

Nærmere bestemmelser for beregning av egenandel fastsettes i forskrift.

Som du kan se er 3. ledd endret slik at egenandelen på fri rettshjelp er økt fra 5 x offentlig salærsats til 8 x offentlig salærsats. I 2016 har offentlig salærsats vært NOK 995,-, mens det for 2017 er vedtatt at offentlig salærsats skal være NOK 1020,- – Altså øker egenandelen fra 5 x 995 til 8 x 1020, fra kr 4.975,- til kr. 8.160,- Men det er fortsatt slik at dersom 25% av totalsummen er under 8 x 1020 så er det 25% som skal betales.

Les mer…