Reisekostnader ved samvær

Det følger av barneloven § 44 at foreldrene skal dele på kostnadene ved samværgjennomføring. Tidligere var det slik at slik kostnadsdekning ikke inkluderte reisen til samværsforelderen dersom ikke også barnet var med på reisen. Dette ble senere endret slik at nå er også disse kostnadene tatt med.

Det er grunn til å understreke at bestemmelsen ikke sier at foreldrene skal dele likt på kostnadene. Selv mange tingretter legger dette til grunn, men det er ikke riktig lovanvendelse. Som det fremgår av barneloven § 44 er det forholdet mellom foreldrenes inntekt som legges til grunn. Utarbeidelse av brøk tilbyr NAV som tjeneste.

 

§ 44.Reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.

Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadene i staden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Reglane i § 64 gjeld tilsvarande. Fylkesmannen eller departementet sitt vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen fastsetje at ei skriftleg avtale om deling av reisekostnader skal kunne tvangsfullførast ved utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7.


Rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet om reisekostnader ved samvær som har betegnelsen Q-2008-15 kan informere om bl.a.

  • Dersom foreldrene ikke kan komme til enighet om en fordeling av reisekostnadene, må den som hevder å ha et krav mot den andre bringe saken inn for fylkesmannen eller forliksrådet for å få tvangsgrunnlag. Dersom kravet ikke innfris, må kravet inndrives som et alminnelig pengekrav etter tvangsfullbyrdelseslovens regler.
  • For noen foreldre vil det være hensiktsmessig at den ene legger ut og senere får pengene tilbake, mens det for andre er mer hensiktsmessig at de betaler annen hver gang eller en av tre reiser osv. I de tilfellene der foreldrene ikke selv klarer å finne frem til en ordning for hvordan selve betalingen av reisekostnaden skal skje mellom dem, vil det naturlige utgangspunkt etter departementets vurdering, være at betaling skjer etterskuddsvis.
  • Med reisekostnader menes alle kostnadene foreldrene har som knytter seg til selve reisen til barna og til voksne der deres reise omfattes, jf. § 44 første ledd. Reisekostnader til feriereiser under samværet faller utenfor fordelingen. Reisekostnader må tolkes bokstavelig og omfatter ikke eventuell tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med at den ene forelderen bringer barnet til eller fra samvær.
  • Der partene ikke blir enige om noe annet, må reisekostnadene som skal fordeles være rimelige og nødvendige. Dersom en av foreldrene påstår at den andre ikke har valgt den billigste løsningen, legges bevisbyrden for dette på den som setter frem påstanden. Det må tas med i vurderingen at det er barnets beste som skal være avgjørende, og at en dyrere reisemåte i noen tilfeller kan representere et bedre alternativ for barnet.
  • Til spørsmålet om hvilke kostnader som er rimelig å legge til grunn ved bilkjøring antar departementet at det bare må være de faktiske reisekostnadene som omfattes, og ikke kostnader til forsikring på bil etc. De faktiske kostnadene ved bilkjøring kan for eksempel være utgifter til drivstoff, bomavgifter, ferger og tunneler. Uavhengig av hvor mange ulike transportmidler som benyttes, er det reisekostnadene fra dør til dør som skal fordeles.

Du kan også laste ned brosjyren Reisekostnader ved samvær utarbeidet av departementet.

Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger – Barnetrygd

Som i Folketrygdloven og i kontantstøtteloven er det straffbart å gi bevisst uriktige opplysninger eller å bevisst holde tilbake nøvendige opplysninger.

Det heter i lov om barnetrygd (barnetrygdloven § 23) at:

Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.
Arbeids- og velferdsdirektoratet eller den det gir fullmakt begjærer påtale.

Å gjøre slik opptreden straffbar skal sikre en best mulig gjennomføring av barnetrygdloven. Utgangspunktet er at slike forhold straffes med bøter, men i grove tilfeller vil fengselsstraff og andre typer straff kunne bli aktuelt.

Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger – Barnetrygd

Som i Folketrygdloven og i kontantstøtteloven er det straffbart å gi bevisst uriktige opplysninger eller å bevisst holde tilbake nøvendige opplysninger.

Det heter i lov om barnetrygd (barnetrygdloven § 23) at:

Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.
Arbeids- og velferdsdirektoratet eller den det gir fullmakt begjærer påtale.

Å gjøre slik opptreden straffbar skal sikre en best mulig gjennomføring av barnetrygdloven. Utgangspunktet er at slike forhold straffes med bøter, men i grove tilfeller vil fengselsstraff og andre typer straff kunne bli aktuelt.

Barnebidrag

Boken «Barnebidrag» er skrevet av Morten Darbo og Frank Tore Mengkrogen.

I omtalen av boken skriver Universitetsforlaget

«Bokas formål er å gi en oversikt til bruk for parter som ønsker å inngå private avtaler. Dette vil i tillegg være en nyttig håndbok for advokater og folk i forvaltningen som arbeider med barnebidrag.»

Boken kan kjøpes her…

Fri rettshjelp

Det heter i lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) at «Fri rettshjelp etter denne lov er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.»

I lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) kan du bla. få svar på:
– Hvem som kan gi fri rettshjelp og at advokater plikter å orientere om denne muligheten (§ 2)
– Adgang til å kreve refusjon av gitt rettshjelp (§ 8 )
– Vilkår for å få innvilget fri rettshjelp (§ 11 og § 16 – den mest sentrale bestemmelsen) § 11 er fritt rettsråd, mens § 16 er fri sakførsel.

I forskrift til lov om fri rettshjelp kan du bl.a. se nærmere på hva som ligger i de enkelte bestemmelsene i rettshjelploven. Forskriften går inn på § 11 og § 16 i rettshjelploven, samt
– Inntektsgrensene
– formuesgrensene
– Betydningen av at søker er samboer eller gift
– Om egenandel – når er det fritak?

Kan jeg bytte advokat når jeg har fri rettshjelp?

En del folk lurer på om de kan bytte advokat når de har fri rettshjelp. Svaret er ja. Du kan bytte advokat når som helst. Også advokaten kan si opp klienten, men for å være etisk skal advokaten alltid gjøre det i god nok tid slik at klienten kan skaffe seg en advokat som har tid til å forberede seg.

Du kan altså velge å bytte advokat selv om du har fri rettshjelp. Dersom saken er bragt inn for domstolene så vil også salæravregningen være lett da advokatene honoreres per time. Det kan likvel være at den nye advokaten ikke får dekket å sette seg inn i saken uten at salæret blir nedsatt av dommeren. Her har dommere en del skjønn mht hvilke utgifter som har vært nødvendige og hvilke som ikke har vært det. Avklar gjerne med den nye advokaten hvorvidt det vil komme utgifter utover den rettshjelpen som staten yter og krev å få oppdragsbekreftelse hvor alle utgifter er spesifisert.

Saksomkostningsanke

Ofte kan begge partene leve med resultatet av en avgjørelse i tingretten. Det kan være at tingretten har kommet til en avgjørelse som ligger et sted imellom partenes påstander eller at ingen av partene ønsker en videre konflikt i retten. Det kan også være at partene har forlikt saken, men ikke saksomkostningsspørsmålet og at dette er avgjort særskilt av retten. Det er da mulig å anke bare avgjørelsen hva gjelder hvem som skal betale for den rettsprosess som har vært. Det oppleves både at den som har måttet dekke også motpartens omkostninger, men også den som mener motparten burde ha dekket også hans omkostninger, anker avgjørelsen.

Resultatet, hva gjelder foreldreansvar, samvær eller fast bosted blir da stående, mens man ber lagmannsretten ta stilling til saksomkostningsspørsmålet. En behandling av saksomkostningene er skriftlige og krever ikke noe møte i retten.

Sak om etterbetaling av bidragsforskudd – Navs veiledningsplikt

Spørsmålet i saken var om Nav ved behandlingen av et krav om barnetrygd, skulle veiledet om at søkeren også kunne ha rett til bidragsforskudd, og dermed forsømte sin veiledningsplikt i en slik grad at vilkåret for etterbetaling er oppfylt.

Ombudsmannen kom til at Navs manglende veiledning om retten til bidragsforskudd i dette tilfellet ikke kunne likestilles med misvisende opplysninger som kvalifiserte til etterbetaling.

Nav Klageinstans’ behandling av henvendelsen herfra ga grunn til kritiske merknader. Det hadde tatt lang tid å få besvart spørsmålene, og enkelte etterspurte dokumenter var, tross påminnelser, ikke blitt oversendt.

Les resten av saken her på Sivilombudsmannens nettsider

Enkel oversikt over fri rettshjelp

[ad#rode-linker]

Det er diverse unntaksregler for noen situasjoner hvor fri rettshjelp kan søkes om på tross av at vilkårene ikke er oppfylt. Disse skal jeg ikke gå inn på nå, men du kan selv lese deg frem til noen av disse i rettshjelploven.

   
Inntektsgrense (søker bor alene) Kr. 246.000,- Brutto
Inntektsgrense (søker har felles økonomi) Kr. 369.000,- Brutto
Formuesgrense Kr. 100.000,- Netto
Egenandel hvis tjener over kr. 100.000,- brutto Kr. 890 (fritt rettsråd) | 25% eller maks 5×890,- (fri sakførsel)
Hvem innvilger søknaden? Din advokat (fritt rettsråd) | Retten (fri sakførsel)

 

Noen saker, så som barnevern og straffesaker, er ikke behovsprøvd. Det vil si at du får fri rettshjelp uansett hvor mye du tjener (noen unntak er det, men unntakene er ikke økonomisk basert.)

Det er ikke bare inntekts- og formuesgrensene som begrenser hvem som får fri rettshjelp. Det er bare enkelte typer saker hvor man kan få staten til å ta regningen.

En opplisting av sakene finner du i Rettshjelploven § 11.

Redusert stønadssats

Før 1989 kunne foreldrepengene bare uttas med full sats. Det vil si at man måtte ta ut 100% av pengene i avmålt stønadsperiode. Nå er det slik at man kan velge å forlenge stønadsperioden mot å ta ut 80% av stønaden i perioden. Beløpet blir altså det samme, men man kan strekke utbetalingen over lengre tid. Dette kalles redusert sats.

Det er flere og flere som velger redusert sats. I praksis tas valget i begynnelsen av stønadsperioden av mor. Mors valg vil være styrende for foreldrepengesatsen faren får siden begge foreldrene må velge samme sats. Dersom det kun er fars som har rett til foreldrepenger er det han som velger satsen.