Fri rettshjelp i saker etter barneloven

mockups (444)Hvilke saker som gir rett til fri rettshjelp følger av rettshjelploven § 11 (se bestemmelsen lengre ned)

Saker om foreldreansvar, fast bosted og samvær etter barneloven er en sakstype det gis fri rettshjelp for. Det er to typer fri rettshjelp; fritt rettsråd og fri sakførsel. Fritt rettsråd er for advokathjelp uten at saken går til retten. Advokaten gis da stykkpris på 7 timer for å hjelpe deg. Egenandelen er på 1 x offentlig salærsats som fra og med 2016 er på kr. 995,-. Det er advokaten som sjekker og innvilger fritt rettsråd. Fri sakførsel er rettshjelp for domstolene. Dette innvilges av domstolene etter søknad fra advokaten. I begge tilfellene skal den som søker fri rettshjelp levere relevant inntektsdokumentasjon:

  • Siste ligning for seg og evt. samboer eller ektefelle.
  • Siste utbetaling av lønn eller trygd for seg og evt. samboer eller ektefelle.
  • Egenerklæringsskjema

Rettshjelp for saker etter barneloven er behovsprøvd. Det vil si at det er inntekts- og formuesgrense.

  • Du kan ikke ha en netto formue på over 100.000 kroner (verdien av egen bolig skal ikke telle med)
  • Du kan ikke ha en brutto inntekt på over 246.000 i året om du er enslig.
  • Dere kan ikke ha en brutto inntekt på over 369.000 dersom du har samboer eller ektefelle (eller annet økonomisk fellesskap)

 

 

§ 11.Vilkår for fritt rettsråd.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges uten behovsprøving i følgende tilfeller:

1. for utlending som har rett til fri rettshjelp etter utlendingsloven § 92 første ledd, annet ledd og tredje ledd første punktum, eller for den som har rett til fri rettshjelp etter statsborgerloven § 27 sjuende ledd første punktum.
2  
a) for den som er part i sak hvor barnevernet har fattet vedtak som nevnt i lov om barneverntjenester § 4-6 annet og tredje ledd, § 4-9 første og annet ledd og § 4-25 annet ledd annet punktum, men hvor vedtaket ikke blir etterfulgt av at barnevernet starter forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester.
b) for den som er part i sak hvor barnevernet har startet forberedelse til sak som skal behandles av fylkesnemnda etter kapittel 7 i lov om barneverntjenester, men hvor saken likevel ikke blir oversendt fylkesnemnda.
3 for siktede som reiser krav om erstatning for urettmessig straffeforfølgning etter straffeprosessloven kapittel 31.
4 til voldsofre i erstatningssak mot gjerningspersonen.
5 til vernepliktige i førstegangstjeneste i saker som nevnt i annet ledd.
6 til den som har vært utsatt for handling som nevnt i straffeprosessloven § 107 a første ledd bokstav a eller b, for å vurdere forhold av betydning for anmeldelse.
7 til den som er utsatt for tvangsekteskap eller forsøk på sådan som nevnt i straffeloven § 253, jf. straffeloven § 16, men hvor saken ikke er anmeldt og den nødvendige bistand er av samme art som nevnt i straffeprosessloven § 107c eller annen relevant bistand.

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i følgende tilfeller:

1 i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.
2 i saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører.
3 for den skadede eller etterlatte i sak om erstatning for personskade eller tap av forsørger.
4 for leietaker i sak etter husleieloven § 9-8 og tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav c når saken gjelder bolig som leietaker bebor.
5. for arbeidstaker i sak etter arbeidsmiljøloven om et arbeidsforhold består eller om erstatning i forbindelse med opphør av et arbeidsforhold.
6 for den skadede ved søknad eller klage i sak om voldsoffererstatning.
7 i klagesaker etter folketrygdloven § 21-12.

I andre saker kan det unntaksvis innvilges fritt rettsråd dersom det økonomiske vilkåret etter annet ledd er oppfylt og saken objektivt sett berører søker i særlig sterk grad. Ved vurderingen skal det legges vekt på om saken har likhetstrekk med saksfeltene i første og annet ledd.

I saker som nevnt i annet og tredje ledd, kan det innvilges fritt rettsråd selv om de økonomiske vilkår i annet ledd ikke er oppfylt dersom utgiftene til juridisk bistand blir betydelige i forhold til søkerens økonomiske situasjon.

Reisekostnader ved samvær

Det følger av barneloven § 44 at foreldrene skal dele på kostnadene ved samværgjennomføring. Tidligere var det slik at slik kostnadsdekning ikke inkluderte reisen til samværsforelderen dersom ikke også barnet var med på reisen. Dette ble senere endret slik at nå er også disse kostnadene tatt med.

Det er grunn til å understreke at bestemmelsen ikke sier at foreldrene skal dele likt på kostnadene. Selv mange tingretter legger dette til grunn, men det er ikke riktig lovanvendelse. Som det fremgår av barneloven § 44 er det forholdet mellom foreldrenes inntekt som legges til grunn. Utarbeidelse av brøk tilbyr NAV som tjeneste.

 

§ 44.Reisekostnader ved samvær

Reisekostnadene ved samvær skal delast mellom foreldra etter storleiken på inntektene deira der foreldra ikkje blir samde om noko anna. Kostnadene som skal delast, er kostnader til barnet si reise, foreldra sine nødvendige kostnader til reise i samband med å hente eller bringe barnet til samværet og samværsforelderen sine kostnader til eiga reise når samværet skjer der barnet bur.

Dersom særlege grunnar gjer det rimeleg, kan retten fastsetje ei anna fordeling av reisekostnadene. Er foreldra samde om det, kan sak om reisekostnadene i staden gå til fylkesmannen. Har barnet fylt 15 år, kan sak om reisekostnader gå til fylkesmannen jamvel om berre ein av foreldra ber om det. Reglane i § 64 gjeld tilsvarande. Fylkesmannen eller departementet sitt vedtak er tvangsgrunnlag for utlegg.

Når begge foreldra ber om det, kan fylkesmannen fastsetje at ei skriftleg avtale om deling av reisekostnader skal kunne tvangsfullførast ved utlegg etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 7.


Rundskriv fra Barne- og likestillingsdepartementet om reisekostnader ved samvær som har betegnelsen Q-2008-15 kan informere om bl.a.

  • Dersom foreldrene ikke kan komme til enighet om en fordeling av reisekostnadene, må den som hevder å ha et krav mot den andre bringe saken inn for fylkesmannen eller forliksrådet for å få tvangsgrunnlag. Dersom kravet ikke innfris, må kravet inndrives som et alminnelig pengekrav etter tvangsfullbyrdelseslovens regler.
  • For noen foreldre vil det være hensiktsmessig at den ene legger ut og senere får pengene tilbake, mens det for andre er mer hensiktsmessig at de betaler annen hver gang eller en av tre reiser osv. I de tilfellene der foreldrene ikke selv klarer å finne frem til en ordning for hvordan selve betalingen av reisekostnaden skal skje mellom dem, vil det naturlige utgangspunkt etter departementets vurdering, være at betaling skjer etterskuddsvis.
  • Med reisekostnader menes alle kostnadene foreldrene har som knytter seg til selve reisen til barna og til voksne der deres reise omfattes, jf. § 44 første ledd. Reisekostnader til feriereiser under samværet faller utenfor fordelingen. Reisekostnader må tolkes bokstavelig og omfatter ikke eventuell tapt arbeidsfortjeneste i forbindelse med at den ene forelderen bringer barnet til eller fra samvær.
  • Der partene ikke blir enige om noe annet, må reisekostnadene som skal fordeles være rimelige og nødvendige. Dersom en av foreldrene påstår at den andre ikke har valgt den billigste løsningen, legges bevisbyrden for dette på den som setter frem påstanden. Det må tas med i vurderingen at det er barnets beste som skal være avgjørende, og at en dyrere reisemåte i noen tilfeller kan representere et bedre alternativ for barnet.
  • Til spørsmålet om hvilke kostnader som er rimelig å legge til grunn ved bilkjøring antar departementet at det bare må være de faktiske reisekostnadene som omfattes, og ikke kostnader til forsikring på bil etc. De faktiske kostnadene ved bilkjøring kan for eksempel være utgifter til drivstoff, bomavgifter, ferger og tunneler. Uavhengig av hvor mange ulike transportmidler som benyttes, er det reisekostnadene fra dør til dør som skal fordeles.

Du kan også laste ned brosjyren Reisekostnader ved samvær utarbeidet av departementet.

Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger – Barnetrygd

Som i Folketrygdloven og i kontantstøtteloven er det straffbart å gi bevisst uriktige opplysninger eller å bevisst holde tilbake nøvendige opplysninger.

Det heter i lov om barnetrygd (barnetrygdloven § 23) at:

Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.
Arbeids- og velferdsdirektoratet eller den det gir fullmakt begjærer påtale.

Å gjøre slik opptreden straffbar skal sikre en best mulig gjennomføring av barnetrygdloven. Utgangspunktet er at slike forhold straffes med bøter, men i grove tilfeller vil fengselsstraff og andre typer straff kunne bli aktuelt.

Straff for å gi uriktige opplysninger og for ikke å gi nødvendige opplysninger – Barnetrygd

Som i Folketrygdloven og i kontantstøtteloven er det straffbart å gi bevisst uriktige opplysninger eller å bevisst holde tilbake nøvendige opplysninger.

Det heter i lov om barnetrygd (barnetrygdloven § 23) at:

Den som mot bedre vitende gir uriktige opplysninger, eller holder tilbake opplysninger som er viktige for rettigheter eller plikter etter denne loven, kan i tillegg til de sanksjoner som følger av § 13 og § 18, straffes med bøter hvis forholdet ikke går inn under strengere straffebud.
Arbeids- og velferdsdirektoratet eller den det gir fullmakt begjærer påtale.

Å gjøre slik opptreden straffbar skal sikre en best mulig gjennomføring av barnetrygdloven. Utgangspunktet er at slike forhold straffes med bøter, men i grove tilfeller vil fengselsstraff og andre typer straff kunne bli aktuelt.

Barnebidrag

Boken «Barnebidrag» er skrevet av Morten Darbo og Frank Tore Mengkrogen.

I omtalen av boken skriver Universitetsforlaget

«Bokas formål er å gi en oversikt til bruk for parter som ønsker å inngå private avtaler. Dette vil i tillegg være en nyttig håndbok for advokater og folk i forvaltningen som arbeider med barnebidrag.»

Boken kan kjøpes her…

Fri rettshjelp

Det heter i lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) at «Fri rettshjelp etter denne lov er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.»

I lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) kan du bla. få svar på:
– Hvem som kan gi fri rettshjelp og at advokater plikter å orientere om denne muligheten (§ 2)
– Adgang til å kreve refusjon av gitt rettshjelp (§ 8 )
– Vilkår for å få innvilget fri rettshjelp (§ 11 og § 16 – den mest sentrale bestemmelsen) § 11 er fritt rettsråd, mens § 16 er fri sakførsel.

I forskrift til lov om fri rettshjelp kan du bl.a. se nærmere på hva som ligger i de enkelte bestemmelsene i rettshjelploven. Forskriften går inn på § 11 og § 16 i rettshjelploven, samt
– Inntektsgrensene
– formuesgrensene
– Betydningen av at søker er samboer eller gift
– Om egenandel – når er det fritak?

Kan jeg bytte advokat når jeg har fri rettshjelp?

En del folk lurer på om de kan bytte advokat når de har fri rettshjelp. Svaret er ja. Du kan bytte advokat når som helst. Også advokaten kan si opp klienten, men for å være etisk skal advokaten alltid gjøre det i god nok tid slik at klienten kan skaffe seg en advokat som har tid til å forberede seg.

Du kan altså velge å bytte advokat selv om du har fri rettshjelp. Dersom saken er bragt inn for domstolene så vil også salæravregningen være lett da advokatene honoreres per time. Det kan likvel være at den nye advokaten ikke får dekket å sette seg inn i saken uten at salæret blir nedsatt av dommeren. Her har dommere en del skjønn mht hvilke utgifter som har vært nødvendige og hvilke som ikke har vært det. Avklar gjerne med den nye advokaten hvorvidt det vil komme utgifter utover den rettshjelpen som staten yter og krev å få oppdragsbekreftelse hvor alle utgifter er spesifisert.

Saksomkostningsanke

Ofte kan begge partene leve med resultatet av en avgjørelse i tingretten. Det kan være at tingretten har kommet til en avgjørelse som ligger et sted imellom partenes påstander eller at ingen av partene ønsker en videre konflikt i retten. Det kan også være at partene har forlikt saken, men ikke saksomkostningsspørsmålet og at dette er avgjort særskilt av retten. Det er da mulig å anke bare avgjørelsen hva gjelder hvem som skal betale for den rettsprosess som har vært. Det oppleves både at den som har måttet dekke også motpartens omkostninger, men også den som mener motparten burde ha dekket også hans omkostninger, anker avgjørelsen.

Resultatet, hva gjelder foreldreansvar, samvær eller fast bosted blir da stående, mens man ber lagmannsretten ta stilling til saksomkostningsspørsmålet. En behandling av saksomkostningene er skriftlige og krever ikke noe møte i retten.

Sak om etterbetaling av bidragsforskudd – Navs veiledningsplikt

Spørsmålet i saken var om Nav ved behandlingen av et krav om barnetrygd, skulle veiledet om at søkeren også kunne ha rett til bidragsforskudd, og dermed forsømte sin veiledningsplikt i en slik grad at vilkåret for etterbetaling er oppfylt.

Ombudsmannen kom til at Navs manglende veiledning om retten til bidragsforskudd i dette tilfellet ikke kunne likestilles med misvisende opplysninger som kvalifiserte til etterbetaling.

Nav Klageinstans’ behandling av henvendelsen herfra ga grunn til kritiske merknader. Det hadde tatt lang tid å få besvart spørsmålene, og enkelte etterspurte dokumenter var, tross påminnelser, ikke blitt oversendt.

Les resten av saken her på Sivilombudsmannens nettsider