Rett til informasjon om biologisk opphav for adopterte

biologisk opphav, adopterte, rett til informasjon, Statsforvalteren, Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet, innsyn i adopsjonssak, adopsjon før 1999, adoptivforeldre, biologisk bakgrunn, innsynsprosess, adoptert innenlands, adoptert utenlands, Sikker melding, ID-porten, skriftlig henvendelse, posthenvendelse, legitimasjon, krigsbarn, taushetsbelagte opplysninger, kontakt med biologisk familie, varsler om brev, kontaktønsker, farskapssaker, bidragssaker, personvern, sensitiv prosess, Arkivverket, norske adopsjonslover, adopsjonsorganisasjon, norske myndigheter.

Når adopterte fyller 18 år, har de en lovfestet rett til å få tilgang til informasjon om sitt biologiske opphav. Flere ulike instanser har ansvar for å gi disse opplysningene, avhengig av tidspunktet adopsjonen fant sted. For adopsjoner før 1999 er det Statsforvalteren som sitter på informasjonen, mens Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet (Bufdir) tar seg av adopsjoner av nyere dato. I tillegg kan Statsforvalteren også ha opplysninger om krigsbarn i sitt arkiv.

Hvis du er adoptert og ønsker å be om innsyn i adopsjonssaken din, er det nødvendig å sende en skriftlig henvendelse til Statsforvalteren. Dette gjelder både for de som er adoptert innenlands og utenlands. Du kan benytte deg av det elektroniske skjemaet “Sikker melding”, som krever innlogging via ID-porten for å bekrefte din identitet. I skjemaet er det tilstrekkelig å oppgi at du ønsker innsyn i adopsjonssaken din, samt navnene på dine adoptivforeldre og et omtrentlig årstall for adopsjonen.

Hvis du foretrekker å sende en skriftlig henvendelse per post, må du sørge for at brevet inneholder nødvendig informasjon. Dette inkluderer ditt navn, fødselsdato, bostedsadresse og signatur (du må signere brevet). I tillegg må du oppgi navnene på dine adoptivforeldre og vedlegge en bekreftet kopi av din legitimasjon med bilde, for eksempel pass eller førerkort. Vær oppmerksom på at kopier bekreftet av offentlige tjenestemenn eller advokater aksepteres, mens kopier bekreftet av postkontorer, banker eller kopieringskontorer ikke er tilstrekkelig.

For de som er adoptert fra utlandet, ber vi deg også om å oppgi hvilket land du ble adoptert fra, når du kom til Norge og hvilken adopsjonsorganisasjon som formidlet adopsjonen.

Det er viktig å være oppmerksom på at både norske myndigheter og adopsjonsforeninger kan motta brev fra opprinnelig slekt eller andre som ønsker kontakt med deg som er adoptert. Bufdir har etablert rutiner for å håndtere slike henvendelser, og du kan gi beskjed til Bufdir hvis du ikke ønsker å motta varsler om brev eller kontaktønsker.

Statsforvalteren kan også ha arkivsaker om krigsbarn som er født i perioden 1940-1945 med en norsk mor og tysk far. Disse sakene kan inneholde opplysninger som er underlagt taushetsplikt, og kun de som er direkte involvert – det vil si mor, far og barnet selv – har rett til innsyn i disse sakene. Hvis du er et krigsbarn og ønsker innsyn i din

sak, kan du kontakte Statsforvalteren skriftlig eller via “Sikker melding”. Ved skriftlig henvendelse må du legge ved en rett kopi av din legitimasjon. Det digitale skjemaet krever innlogging via ID-porten for å bekrefte din identitet. I skjemaet er det tilstrekkelig å skrive at du ønsker innsyn i din sak og oppgi navnet på mor og eventuelt far hvis du har denne informasjonen.

Det er også verdt å merke seg at Statsforvalteren kan ha opplysninger om farskaps- eller bidragssaker fra perioden 1940-1992. Dette materialet er vanligvis lagret i morens hjemfylke på den aktuelle tiden, men flere Statsforvaltere har overført disse sakene til Arkivverket. Hvis du ønsker innsyn av personlige årsaker, kan du søke hos Arkivverket.

Det er viktig å være oppmerksom på at innsyn i adopsjonssaker og relaterte saker er en sensitiv prosess, og det er viktig å følge de gitte retningslinjene for å ivareta personvernet til alle involverte parter.

Barns rett til å få kunnskap om sin biologiske far

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven §6a er en viktig lovparagraf som gir barn rett til å få kunnskap om sin biologiske far. Dette kan være viktig for mange barn som har vokst opp uten å kjenne sin far eller som har blitt adoptert. Lovparagrafen gir barn rett til å skaffe seg kunnskap om sin biologiske far når de fyller 18 år, uten at dette endrer farskapen.

Det kan være mange grunner til at et barn ønsker å skaffe seg kunnskap om sin biologiske far. Kanskje de ønsker å finne ut mer om sin genetiske bakgrunn, eller kanskje de ønsker å få vite mer om sin families historie. Uansett årsak er det viktig at barnet får muligheten til å få den informasjonen de trenger.

Ifølge loven kan barnet kreve at Arbeids- og velferdsdirektoratet gir pålegg om å levere en egnet prøve til DNA-analyse. Resultatet av analysen skal deretter gis til barnet. Dersom noen ikke følger pålegget, kan retten fatte vedtak etter §24 tredje stykket.

Det er viktig å understreke at kunnskap om sin biologiske far ikke endrer farskapen. Dette betyr at selv om et barn får kunnskap om sin biologiske far, vil farskapet til den personen som står som far i fødselsattesten, fortsatt være gjeldende. Dette er viktig å være klar over for alle parter.

Departementet kan også gi utfyllende regler om gjennomføringen av reglene i denne paragrafen. Dette viser at det er en vilje fra myndighetene til å sikre at barnets rettigheter blir ivaretatt på en god måte.

I sum er det viktig å understreke at barneloven §6a gir barn en viktig rettighet til å få kunnskap om sin biologiske far. Dette kan være viktig for mange barn, og det er derfor viktig at alle parter respekterer denne rettigheten. Det er også viktig å understreke at kunnskap om sin biologiske far ikke endrer farskapen, slik at farskapet til den personen som står som far i fødselsattesten, fortsatt er gjeldende.

Vilkår for adopsjon

mockups (794)Tidligere måtte man være gift for å adoptere. Nå følger det av adopsjonsloven at også samboere kan adoptere barn.

For øvrig skal man som hovedregel være over 25 år.

§ 5.

Den som er gift eller er samboer, kan bare adoptere sammen med sin ektefelle eller samboer, bortsett fra når ektefellen eller samboeren er sinnslidende eller psykisk utviklingshemmet eller er forsvunnet.

Andre enn ektefeller eller samboere kan ikke adoptere sammen.


§ 3.

Bevilling til å adoptere kan bare gis til den som har fylt 25 år. Når sterke grunner taler for det, kan departementet likevel gi bevilling til den som har fylt 20 år.

Bevilling til å adoptere egnefødte barn kan bare gis dersom adopsjonen vil ha betydning for barnets rettsstilling, eller det gjelder ny adopsjon av barn som har vært adoptert.


Ønsker du hjelp med adopsjonrettslige problemstillinger? Ta kontakt og en av juristene hos Advokatfirmaet Wulff hjelper deg. Ring oss gjerne på 751 75 800