Hva betyr statsbudsjettet for 2020 for barneretten?

Statsbudsjett familie 2020
  • Salærsatsen fra det offentlige øker fra 1040 til 1060. Det betyr at advokater som jobber med saker etter barneloven hvor det er fri rettshjelp eller saker etter barnevernloven får betalt 20 kroner mer i timen enn i 2019. Dette er fortsatt relativt lavt i forhold til hva advokater vanligvis tar betalt, men forhåpentligvis fortsetter trenden oppover slik at det blir mer attraktivt for gode advokater å ta slike saker.
  • Regjeringen setter av 54 millioner kroner for å øke satsingen på opptrappingsplanen mot vold og overgrep mot barn. Dette fordeler seg slik: 19 millionar kroner til å styrke behandling av personar som er dømde for seksuelle overgrep.
    12,5 millionar kroner til etablering av eit heilskapleg behandlingstilbod til personar som står i fare for å gjere seg skuldige i seksuelle overgrep mot barn.
    7 millionar kroner til å styrke Alternativ til Vold for blant anna å opprette eit tilbod i Finnmark.
    6,5 millionar kroner til å sikre bruk av opplæringsverktøyet SNAKKE og nettressursen «Eg veit» i kommunane. Desse tiltaka skal gjere det enklare å oppdage og følge opp barn som er utsette for vald og overgrep.
    3 millionar kroner til ein lågterskel-hjelpetelefon for foreldre. Mental Helse vil drifte telefonen, og Stine Sofies Stiftelse vil stå for opplæringa av dei tilsette.
    5 millionar kroner til forsking på førebygging av seksuelle overgrep mot barn.
    1 million kroner til forsking på krisesentertilbodet
  • Det foreslås videre å sette av 7 millioner kroner for å styrke kompetansen i barnevernet gjennom videreutdanning.
  • Det er videre foreslått sette av 11 millioner kroner for å prøve ut nye tiltak for foreldreveiledning og bedre arbeidsprosesser i hjelpetiltaksarbeidet.
  • Barnetrygden er foreslått økt med 300 kr. i måneden
  • Det foreslås også å sette av 17,4 millioner til samlivskurstilbud for å trygge foreldre og styrke parforholdet.

Hvilke endringer i barneloven vil bety mest for folk flest?

Av de lovendringer som nå har trådt i kraft (fra og med 1. januar 2019 vil de mest praktiske – dvs de jeg antar vi ser brukt mest av advokater som jobber med dette) er det nok dennesom vi vil se mest anførsler rundt:

  • «Dersom den som har foreldreansvaret eller som barnet bur hos hindrar at ein samværsrett kan gjennomførast, kan den som har samværsretten krevje ny avgjerd av kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu saman med, jf. § 63.» (Nytt 5. ledd i § 43)

Forøvrig er de fleste endringer knyttet opp til flytting ut av landet eller dødsfall hos en forelder. Dette kan selvfølgelig være praktiske problemstillinger, men utgjør likevel en mindre andel av sakene.

Gratis hjelp i andre saker enn saker etter barneloven eller barnevernloven

Gjennom Barnerettsbloggen har lesere gjennom flere år kunne sende henvendelser med problemstillinger gjennom dette kontaktskjemaet: Gratis kontaktskjema

Dersom du har andre saker i ditt liv slik som arvesaker, forvaltningssaker, arbeidsforhold, straffesaker, eiendomsrett, kjøpssaker osv kan du også få gratis veiledning gjennom nettsiden til Advokatfirmaet Wulff: Kontaktskjema for gratis rådgivning hos Advokatfirmaet Wulff

Ønsker du på den andre siden en telefonsamtale med en av våre advokater i andre saker kan du ringe oss på 751 75800:

Når du ringer oss får du følgende 5 valg:

  1. Advokat Christian Wulff Hansen (jobber primært med barnerett og strafferett)
  2. Advokat Marita Pedersen (dyktig almenpraktiker + vår advokat på eiendomsoppgjør)
  3. Advokatfullmektig Susanne Danielsen (dyktig almenpraktiker med mest erfaring i barnerett)
  4. Advokatfullmektig Petter Meldal Nilsskog (Erfaren i forvaltningsrett)
  5. Kø hvor den som er ledig tar telefonen

Dersom en av våre advokater er opptatt i møte, i retten eller i en annen telefon, vil du møte telefonsvarer. Det beste da er å forsøke et annet nummer. Som regel best å trykke på nr. 5.

 

Barnehusets rolle når et tilrettelagt avhør tas på Barnehuset

Barnethusets rolle når et tilrettelagt avhør etter stprl. § 239 skal gjennomføres på et barnehus er barnehusets rolle definert i Forskrift om avhør av barn og andre særlig sårbare fornærmede og vitner (tilrettelagte avhør) § 5.

§ 5. Barnehusets rolle

Tas avhøret på et barnehus, jf. straffeprosessloven § 239f, skal ansatte ved barnehuset møte og ivareta vitnet når det kommer til barnehuset. Ansatte ved barnehuset skal også delta i samrådsmøter, formøter og ettermøter og gis anledning til å følge avhøret via videooverføring sammen med de andre som skal følge avhøret på barnehuset.

Tas avhøret et annet sted, avgjør avhørslederen om ansatte fra barnehuset skal gis anledning til å være til stede.

Barnehusets ansatte skal ha barnefaglig kompetanse og kompetanse om psykisk utviklingshemmede og andre med funksjonsnedsettelse. De skal bidra til å gi vitner som avhøres på barnehuset god oppfølging og behandling og til at avhørsleder får et godt grunnlag for sine beslutninger.

Suksessen med gratis rådgivning fortsetter

Vi i Advokatfirmaet Wulff har nå tilbydd gratis hjelp i saker etter barneloven og barnevernloven gjennom Barnerettsbloggen.no siden mai 2009 og Gratis juridisk hjelp på de fleste andre områder gjennom advokatwulff.no siden mai 2014.

Vi har tilsammen gitt gratis juridisk rådgivning til over 2.000 personer i denne perioden og har fått mange gode tilbakemeldinger på at folk setter pris på at det bare er å sende inn en henvendelse på våre skjema og få tilbakemelding enten i en epost eller på telefon. Helt uten kostnad for den som tar kontakt.

Vårt ønske er at flest mulig skal få avklart om de har en sak eller ikke. Om sakens meritter er god nok til å gå videre med eller om det beste er å la den ligge eller gå til andre skritt en bruk av advokat.

Gratis rådgivning i barnesaker får du ved å bruke dette skjemaet: Gratis advokathjelp i barnesaker

Gratis rådgivning i de fleste andre saker får du ved å bruke dette skjemaet: Gratis advokathjelp generelt

Advokater som jobber med saker etter barneloven

Barneloven er annerledes enn mange andre lover. Ikke bare sier den noe om hvilket motiv alle avgjørelser skal ha (barnets beste, jf. § 48), men loven sier også litt om hvordan advokater skal handle når de jobber med saker etter barneloven. Det fremgår av §49 at Advokater som jobber med saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar bør vurdere om det er mulig for partene å komme frem til en avtaleløsning og at advokater skal opplyse foreldre om meklingmuligheter.

Bestemmelsen forplikter egentlig ikke. Den forteller advokater som jobber med slike saker at det er ønskelig at de er forliksinnstilt og ikke prosessaggressiv. Hvis de ikke er det så… vel, så ingenting. Det skjer ingenting. Det kommer ingen brev fra noen og ingen griper inn i noen sammenheng. På en måte er bestemmelsen litt i konflikt med bestemmelsen i § 56, 2. ledd om at man må legge frem gyldig meklingsattest for å få tilgang til retten ved stevning. Meklingsattesten er et bevis for retten om at partene har forsøkt å løse konflikten ved mekling.

 

Barneloven § 49. Advokatar

Advokatar som har saker etter kapitlet her, bør vurdere om det er mogeleg for partane å kome fram til ei avtaleløysing. Advokaten skal opplyse foreldra om høvet til mekling.

Hvor mye koster det å gjennomføre en rettssak etter barneloven?

Jeg har alltid vært opptatt av å gi mine klienter et realistisk kostnadsoverslag slik at de ikke blir tvunget til å avbryte en sak under behandlingen og da kanskje komme dårligere ut eller kaste bort penger fordi de ikke har råd å forfølge sitt krav videre. Det er vanskelig å være presis i overslaget da det er mange faktorer som spiller inn. Sakene etter barneloven (fast bosted, samvær og foreldreansvar) varierer veldig i omfang. Saker varierer fra den enkleste saken med et krav om å utvide samværet litt hvor begge foreldrene har omsorgs- og samværskompetanse til full krig om fast bosted, samvær, foreldreansvar, reisekostnader, barnebidrag mm. De konfliktfylte sakene har ofte flere prosessuelle hendelser som f.eks bruk av midlertidig begjæring, tvangsbruk (begjæring etter § 65) og anke av enhver avgjørelse, sakkyndig utredning mm. Basert på mine opplevelser de siste 14 årene har kostnadsbildet jevnt over vært:

  1. Saker med lavt konfliktnivå: 30.000 til 50.000: Dette er saker hvor konfliktnivået er lavt, det er få prosesskriv og få elementer å ta tak i. Man har kanskje en saklig uenighet om utvidelse av samvær eller om bosted, uten at den andre marginaliseres uansett resultat. Slike saker stopper ofte i domstolene ved at partene inngår forlik i første saksforberedende møte. Overslaget tar hensyn til reisekostnader da vi har saker over hele Norge. Reisekostnadene pr rettsmøte er som regel på ca 5.000,-
  2. Saker med «vanlig» konfliktnivå: 50.000 til 100.000. De fleste saker er i dette intervallet. Dette er ofte saker med noen prosesskriv i tillegg til stevning og tilsvar og ofte mer enn ett saksforberedende møte og 1-2 dager i hovedforhandling med vitner og sakkyndig. Som regel bør klientene ta høyde for kostnader opp til 100.000.
  3. Saker med høyt konfliktnivå: 100.000 – 150.000. Dette er en sjelden type sak, men forekommer. Dette er saker hvor man krangler på alt, det er stort behov for kontakt, det er masse dokumenter fra barnevern, kanskje politidokumenter. Det er ikke uvanlig at det må føres mange vitner og at prosesskrivene sendes hyppig.

Overslagene inkluderer ikke ankeforhandligner eller idømte sakskostnader. Summene vil også være lavere ved fri rettshjelp eller forsikringsdekning hvor timesatsen er lavere.

Det er som regel 3 ting som gjør en sak kostbar.

  1. Mange skriv. Stevning og tilsvar er som regel mest omfattende og dermed ofte der kostnadene ligger i starten. Omfattende prosesskriv med mange bilag vil også være kostbart.
  2. Mange telefonsamtaler, møter og eposter. Behov for mye råd og veiledning gjør saken dyrere da det faktureres etter medgått tid.
  3. Flere dager i retten. Dagene i retten skal forberedes. Jo mer omfattende en sak blir med innledning, vitner osv jo mer tid går det til forberedelse av saken.

Lovendring 2018: Varsling før flytting er nå 3 mnd i stedet for 6 uker

Med virkning fra 1. januar 2018 må foreldre som ønsker å flytte, og flyttingen får konsekvenser for samværet mellom barna og den andre forelderen, melde ifra om flyttingen 3 mnd før flyttingen hvor det før 1. januar 2018 var krav om 6 uker før.

Den som har et behov for å få flyttingen stoppet har da mer tid på seg til å forhandle eller kreve en midlertidig avgjørelse i tingretten.

Loven har fortsatt ingen automatiske konsekvenser for det tilfellet at den som vil flytte bare flytter uten å varsle. Det er ingen som stopper flyttingen eller som reverserer den uten at det foreligger tvangskraftig avtale eller dom.