Dommeravhør av barn

Med barn menes her barn som er av en slik alder at det ikke er naturlig eller ønskelig at disse skal forklare seg direkte for retten.

Det er forskjell på det som kalles dommersamtaler som barn har med dommeren i forkant av rettslig behandling av spørsmål etter barneloven, og det som kalles dommeravhør som vanligvis gjennomføres som ledd i en politietterforskning.

Dommeravhør skjer i regi av domstolen. Det er vanligvis i saker hvor barna har vært vitne til et straffbart forhold eller selv vært fornærmet/offer for et straffbart forhold.

Dommeravhørene skjer vanligvis hos politiet i rom som er egnet til slike avhør. Noen ganger skjer avhørene på barnas hus. I noen tilfeller er det et to-veis speil hvor man kan sitte på andre siden å se på og høre på det som blir sagt. Andre steder ser man på skjerm hvor videokamera er plassert i avhørsrommet. Bak speilet eller på det andre rommet sitter vanligvis en dommer, en politiadvokat, en forsvarer og noen ganger en bistandsadvokat. Det kan også være at det er en fra politiet som styrer det tekniske, representanter fra barnevernet og unntaksvis settevergen.

Jeg mener at verge ikke skal være tilstede så lenge det er bistandsadvokat tilstede.

Selve avhøret av barnet skjer vanligvis ved at det benyttes en person som har erfaring med å snakke med barn og noen ganger har tilleggsutdanning for dette.

Det tas vanligvis pauser under avhøret hvor den personen som snakker med barnet kommer inn i rommet hvor dommer, advokater og andre sitter for å høre om det er bemerkninger og ønsker om at spesifikke spørsmål eller tema tas opp.

Dommeravhør av barn

Med barn menes her barn som er av en slik alder at det ikke er naturlig eller ønskelig at disse skal forklare seg direkte for retten.

Det er forskjell på det som kalles dommersamtaler som barn har med dommeren i forkant av rettslig behandling av spørsmål etter barneloven, og det som kalles dommeravhør som vanligvis gjennomføres som ledd i en politietterforskning.

Dommeravhør skjer i regi av domstolen. Det er vanligvis i saker hvor barna har vært vitne til et straffbart forhold eller selv vært fornærmet/offer for et straffbart forhold.

Dommeravhørene skjer vanligvis hos politiet i rom som er egnet til slike avhør. Noen ganger skjer avhørene på barnas hus. I noen tilfeller er det et to-veis speil hvor man kan sitte på andre siden å se på og høre på det som blir sagt. Andre steder ser man på skjerm hvor videokamera er plassert i avhørsrommet. Bak speilet eller på det andre rommet sitter vanligvis en dommer, en politiadvokat, en forsvarer og noen ganger en bistandsadvokat. Det kan også være at det er en fra politiet som styrer det tekniske, representanter fra barnevernet og unntaksvis settevergen.

Jeg mener at verge ikke skal være tilstede så lenge det er bistandsadvokat tilstede.

Selve avhøret av barnet skjer vanligvis ved at det benyttes en person som har erfaring med å snakke med barn og noen ganger har tilleggsutdanning for dette.

Det tas vanligvis pauser under avhøret hvor den personen som snakker med barnet kommer inn i rommet hvor dommer, advokater og andre sitter for å høre om det er bemerkninger og ønsker om at spesifikke spørsmål eller tema tas opp.

Husleieloven § 7-1 Opptak i husstand

Et spørsmål som er aktuelt for mange er om man har krav på å la andre flytte inn i den leiligheten man leier. I husleieloven § 7-1 er det definert hvem man kan la flytte inn i en bolig man leier uten at utleier kan nekte. Dette er egen ektefelle eller samboer, egen eller samboer/ektefelle sin slekt i rett opp og nedstigende linje (barn, barnebarn, oldebarn, foreldre, besteforeldre, oldeforeldre.) Andre personer kan ikke flytte inn uten samtykke fra utleier.

Husleieloven
§ 7-1. Opptak i husstand

Leieren har rett til å ta opp i sin husstand sin ektefelle eller samboer, sine egne eller ektefellens eller samboerens slektninger i rett opp- eller nedstigende linje og fosterbarn. Opptak av andre personer i husstanden krever godkjenning fra utleieren. Godkjenning kan bare nektes dersom vedkommende persons forhold gir saklig grunn til det eller husrommet klart blir overbefolket.

Navneloven

Navneloven regulerer plikten til å ha et navn og plikten til å gi barna navn (§ 1 og § 2.) Navneloven sier også noe om hva som er beskyttede etternavn, hvilke navn som kan benyttes som mellomnavn og forbudet mot å ha to etternavn uten bindestrek.

Nettopp hvorvidt man kan ha to etternavn eller om det ene må registreres som mellomnavn er en svært vanlig diskusjon etterhvert som samfunnet har utviklet seg til at familier benytter både fars og mors etternavn.

Navneloven § 7 regulerer spørsmålet:

§ 7. Doble etternavn

To navn som kan tas som etternavn, kan tas som et dobbelt etternavn der de to navnene er satt sammen med bindestrek. I forhold til §§ 3 og 4 regnes et dobbelt etternavn som to adskilte etternavn.

Barnebidrag

Boken «Barnebidrag» er skrevet av Morten Darbo og Frank Tore Mengkrogen.

I omtalen av boken skriver Universitetsforlaget

«Bokas formål er å gi en oversikt til bruk for parter som ønsker å inngå private avtaler. Dette vil i tillegg være en nyttig håndbok for advokater og folk i forvaltningen som arbeider med barnebidrag.»

Boken kan kjøpes her…

Fri rettshjelp

Det heter i lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) at «Fri rettshjelp etter denne lov er en sosial støtteordning med formål å sikre nødvendig juridisk bistand til personer som ikke selv har økonomiske forutsetninger for å kunne ivareta et rettshjelpsbehov av stor personlig og velferdsmessig betydning.»

I lov om fri rettshjelp (rettshjelploven) kan du bla. få svar på:
– Hvem som kan gi fri rettshjelp og at advokater plikter å orientere om denne muligheten (§ 2)
– Adgang til å kreve refusjon av gitt rettshjelp (§ 8 )
– Vilkår for å få innvilget fri rettshjelp (§ 11 og § 16 – den mest sentrale bestemmelsen) § 11 er fritt rettsråd, mens § 16 er fri sakførsel.

I forskrift til lov om fri rettshjelp kan du bl.a. se nærmere på hva som ligger i de enkelte bestemmelsene i rettshjelploven. Forskriften går inn på § 11 og § 16 i rettshjelploven, samt
– Inntektsgrensene
– formuesgrensene
– Betydningen av at søker er samboer eller gift
– Om egenandel – når er det fritak?

Barnebortføringsloven

Lov om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om tilbakelevering av barn, eller mer populært kalt barnebortføringsloven, gjelder for barn som ikke har fylt 16 år.

Hovedregelen følger av § 6.

§ 6.
(1) En avgjørelse om foreldreansvar eller samværsrett som er truffet i en stat som er tilsluttet Europarådkonvensjonen, gjelder her i landet. Kan avgjørelsen danne grunnlag for fullbyrdelse i den stat hvor den er truffet (opphavsstaten), kan tvangsfullbyrding også gjennomføres her i landet.

(2) Foreligger det ikke noen avgjørelse som nevnt i første ledd som kan danne grunnlag for fullbyrdelse i opphavsstaten på den tid barnet ble bortført over en statsgrense, skal enhver seinere avgjørelse som er truffet i en konvensjonsstat og som erklærer bortføringen ulovlig, ha samme virkning som en avgjørelse etter første ledd.

Barnebortføringsloven

Lov om anerkjennelse og fullbyrding av utenlandske avgjørelser om foreldreansvar m v og om tilbakelevering av barn, eller mer populært kalt barnebortføringsloven, gjelder for barn som ikke har fylt 16 år.

Hovedregelen følger av § 6.

§ 6.
(1) En avgjørelse om foreldreansvar eller samværsrett som er truffet i en stat som er tilsluttet Europarådkonvensjonen, gjelder her i landet. Kan avgjørelsen danne grunnlag for fullbyrdelse i den stat hvor den er truffet (opphavsstaten), kan tvangsfullbyrding også gjennomføres her i landet.

(2) Foreligger det ikke noen avgjørelse som nevnt i første ledd som kan danne grunnlag for fullbyrdelse i opphavsstaten på den tid barnet ble bortført over en statsgrense, skal enhver seinere avgjørelse som er truffet i en konvensjonsstat og som erklærer bortføringen ulovlig, ha samme virkning som en avgjørelse etter første ledd.

Samboerloven

Samboerloven er et begrep mange søker på. Vi har ingen lov om samboere, eller en såkalt «samboerlov» i Norge. Det har vært drøftet av mange i flere år hvorvidt det har vært nødvendig eller ønskelig med en samboerlov.

Vi har i dag enkelte lovregler spredt i lovverket som regulerer samboeres rettigheter. Et eksempel er er arveloven kapittel III A. Det fremgår av § 28b at «Den som var sambuar med den avdøde ved dødsfallet og har, har hatt eller ventar barn med den avdøde, har rett til arv…» Arv etter hverandre er altså betinget av at man er forbundet gjennom felles barn.

Bruk av fysisk avstraffelse i oppdragelsen

I barneloven har vi ingen bestemmelser som regulerer hvilke sanksjoner du kan ilegge et barn. I 2010 fikk barneloven et tillegg i § 30 om at man ikke skal utsette barn for vold.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Vold har hele tiden vært ulovlig etter straffeloven §§ 228 og § 229, slik at endringen i barneloven mer er av politisk art for å markere at man ikke skal bruke fysisk avstraffelse i oppdragelsen av barn.

§ 228. Den, som øver Vold mod en andens Person eller paa anden Maade fornærmer ham paa Legeme, eller som medvirker hertil, straffes for Legemsfornærmelse med Bøder eller med Fengsel indtil 1 Aar.

Fra rettspraksis har vi eksempler på at foreldre straffes for å ha vært for hardhendte med sine barn. Et kjent eksempel er en far som ble dømt for å ha knipset sitt barn hardt på munnen slik at leppen ovnet opp. Det var et brudd på straffeloven § 228.