Etter tvisteloven § 23-1 plikter begge partene i saken å møte. Jeg har aldri opplevd at retten har fritatt en part fra å møte i en barnefordelingssak i retten med hjemmel i tvl. § 23-1 første ledd eller andre bestemmelser. Det kan selvfølgelig være at en part har gyldig fravær og kan fremskaffe legeattest. Forskjellen er at da utsettes saken, ikke at parten fritas for å møte som part. Dersom en part uteblir uten å ha gyldig fravær kan retten sørge for at parten blir hentet. Det står ikke direkte nevnt i bestemmelsen, men det er antatt at retten kan søke bistand hos politiet for avhenting.
Andre Lover & Regler
Taushetsplikt for meklere
Mekling etter barneloven § 51 skjer som oftest på familievernkontoret. I disse tilfellene er taushetsplikten lovpålagt i lov om familievernkontorer § 5, første ledd:
§ 5. Taushetsplikt
Enhver som utfører arbeid eller tjeneste for et familievernkontor har taushetsplikt etter helsepersonelloven §§ 21 og 23 med mindre noe annet fremgår av loven her.
Overtredelse av taushetsplikt etter denne bestemmelsen kan straffes etter straffeloven § 121.
Mekling må ikke skje på familievernkontoret da ikke alle kommuner har familievernkontor. Mekling kan da i stedet skje for en annen godkjent mekler. Det kan derfor være greit at barneloven har en egen bestemmelse om taushetsplikt som fanger opp alt av meklere etter barneloven:
§ 50. Teieplikt
Den som meklar etter § 51 og § 61 første stykket nr. 2 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvarande.
Den som gjer teneste etter § 61 første stykket nr. 1, 3, 4 eller 7 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Han kan utan hinder av teieplikta gje oppdragsgjevar dei opplysningar han har fått i samband med oppdraget. Lov 19. juni 1997 nr. 62 om familievernkontorer §§ 6, 7, 9 og 10 gjeld tilsvarande.
Den som gjer tjeneste etter § 61 første stykket nr. 5 har teieplikt om det som kjem fram om personlege forhold i samband med oppdraget. Retten kan oppheve teieplikta etter krav frå advokaten eller representanten.
Bevistilbud
Barnelovens bestemmelse om stevning og tilsvar sier ingenting om vitneførsel.
Barneloven § 58. Stemnemål og tilsvar
Stemnemålet skal innehalde namn og adresse til foreldra og barna, og skal vise om usemja gjeld foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast eller samværet, og gje ei kort utgreiing om grunnlaget for usemja og saksøkjarens påstand. Meklingsattest skal leggjast ved. Stemnemålet kan setjast fram på godkjent skjema.
Retten skal forkynne stemnemålet for saksøkte. Tilsvaret skal gjere greie for kva for tvistepunkt det er usemje om, og gje ei kort utgreiing om korleis saksøkte ser på saka. I tillegg må tilsvaret innehalde den saksøktes påstand. Tilsvaret kan setjast fram på godkjent skjema.
Retten kan be om nærare utgreiing av saka frå partane dersom det trengst for å få saka godt nok opplyst.
Saksanlegget må derfor suppleres av tvistelovens bestemmelser. Det er tvistelovens § 9-2 (stevning) og § 9-3 (tilsvar) som direkte supplerer barnelovens § 58, men tvisteloven har flere bestemmelser som regulerer vitneførselen.
Tvisteloven § 21-6. Bevistilbud
(1) Partene opplyser i bevistilbud til retten hvilke bevis de vil føre.
(2) Parten skal angi hva beviset skal godtgjøre, og skal kort redegjøre for viktig informasjon som vil bli gitt ved beviset, så langt parten ikke kan regne med at motparten er kjent med denne.
Det det ofte syndes mot er at man skal opplyse “hva beviset skal godtgjøre, og skal kort redegjøre for viktig informasjon som vil bli gitt ved beviset.” De fleste advokater skriver bare navn og adresse på vitnene og hvilken relasjon de har til sin part eller motparten. Kontrakdiksjon (et begrep som betyr at man skal ha muligheten til å forberede et forsvar og komme med motargumenter eller motbevis) blir ofte ikke godt ivaretatt når denne bestemmelsen så ofte ikke blir fulgt. Spesielt vanskelig er det når nye bevis tillates ført på kort varsel. Den skjeve praksisen som har utviklet seg kunne vært strammet inn ved at retten strengere praktiserer at ingen nye bevis tillates når det er 14 dager igjen til dagen for hovedforhandlingen.
Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører
Få kjenner til at det er en lov som heter “Husstandsfellesskapsloven” eller Lov om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører, som er det fulle navnet på loven som er fra 1991.
Loven har bare 5 paragrafer, hvorav § 3 er av særlig betydning også i forhold til problemstillinger som oppstår i barneretten. Bestemmelsens ordlyd er:
§ 3. Dersom husstandsfellesskapet oppløses på annen måte enn ved død, kan én av partene, når sterke grunner taler for det, få følgende rettigheter til deres felles hjem:
1. rett til å tre inn i husleiekontrakt eller avtale om rett til å opprette husleiekontrakt, selv om kontrakten eller avtalen er opprettet i en annen av partenes navn,
2. rett til å løse inn andel, aksje eller obligasjon som tilhører en annen av partene og som retten til felles bolig er knyttet til,
3. rett til å overta boligeiendom eller andel av boligeiendom som tilhører en annen av partene og som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, og
4. rett til å overta eller tre inn i andel av vanlig innbo.
Når særlige grunner taler for det, kan en av partene få bruksrett til bolig som er nevnt i første ledd nr. 2 eller 3. Dette gjelder selv om den andre parten har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave.
Var det flere enn to som bodde sammen, kan rett etter første eller annet ledd gis til én eller til flere sammen.
Om oppgjør og skiftetakst gjelder ekteskapsloven §§ 69 første ledd og annet ledd annet punktum og 70 annet og fjerde ledd og skifteloven § 125 tilsvarende.
————————————————————————————————-
Særlige grunner vil ofte være knyttet til hvem av partene som får omsorgen for barna. I praksis kan denne bestemmelsen benyttes av den som barna skal bo fast sammen med til å overta leiekontrakten eller kjøpe eiendommen som partene i fellesskap har bebodd. Det er ikke slik at retten er vederlagsfri i alle tilfeller, men gir parten som har særlige grunner en fortrinnsrett selv om eiendommen i sin helhet i utgangspunktet tilhører den andre. Andre mulige "særlige grunner" kan være en handicap-tilpasset bolig vil nok kunne kreves overtatt av den i forholdet som har behov for slik tilpasning.
Saker skal ha et fornuftig formål
“Saken kan avvises dersom den utvilsomt ikke kan ha et fornuftig formål og er anlagt av en person som misbruker rettsapparatet ved gjentatte ganger å ha anlagt slike saker.”
Dette er en bestemmelse du finner i tvisteloven §2-2 (5). Saker etter barneloven har en del egne prosessbestemmelser, men utfylles av tvisteloven som er styrende prosesslovgivning for alle sivile søksmål (straffeprosessloven styrer prosessen i straffesaker.)
Det vil også si at saker om samvær, foreldreansvar og fast bosted også skal vurderes etter denne normen. Kanskje spesielt i barnesaker er det litt vanskelig da sakens tema, barna, er under stadig utvikling og endring av behov. Jg har så langt ikke opplevd at bestemmelsen har blitt anvendt i denne sammenhengen.
Foreldreansvar og religiøs tilhørlighet
Foreldre som har del i foreldreansvaret og som ikke er medlem av statskirken står fritt til å bestemme om deres barn skal være medlem av statskirken eller ikke. Dersom begge foreldrene er medlem av statskirken kan ikke foreldrene bestemme at barnet ikke skal være medlem. Etter Grunnloven § 2 skal foreldre oppdra barna sine i den evangelisk-lutherske religion dersom de selv bekjenner seg til den.
§ 2.
Alle Indvaanere af Riget have fri Religionsøvelse.
Den evangelisk-lutherske Religion forbliver Statens offentlige Religion. De Indvaanere, der bekjende sig til den, ere forpligtede til at opdrage deres Børn i samme.
Nettopp at de selv må tilhøre denne troen for at det skal foreligge en plikt gir religionsfrihet. Også loven om den norske kirke fra 1996 regulerer dette spørsmålet. Dette er et av områdene hvor del i foreldreansvaret har betydning.
Barneloven vs. barnevernloven
Kan foreldre reise sak mot hverandre om samvær etter at barnevernet har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-12?
Det blir et spørsmål hvorvidt foreldrene har rettslig interesse i dette spørsmålet siden de ikke har mandat til å inngå forlik eller at domstolen har mulighet til å avsi en aktuell dom. Man må ha et signal om at en tilbakeføring av omsorgen er nærliggende for at dette skal være et spørsmål retten bør se på. Dersom omsorgen nettopp er overført og det ikke foreligger særlige sterke holdepunkter for at avgjørelsen snarlig blir reversert antar jeg at søskmålet burde avvises.
Kan foreldre reise sak mot hverandre om fast bosted etter at barnevernet har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-12?
På samme måte som for samvær vil en tilbakeføring av omsorgen være nærliggende før retten bør ta opp saken.
Kan foreldre reise sak mot hverandre om foreldreansvar etter at barnevernet har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-12?
Foreldreansvaret overtas ikke av barnevernet (kommunen) i saker om omsorgsovertakelse. Med de begrensninger som følger av barnevernloven vil foreldreansvaret fortsatt utøves av de biologiske foreldre som før omsorgsovertakelsen hadde foreldreansvar. Et praktisk eksempel vil være at en av foreldrene som ikke tidligere har hatt del i foreldreansvaret ønsker dette etter at barnevernet har overtatt omsorgen. Del i foreldreansvaret vil gi partsstatus i evt tilbakeføringssak og vil sette forelderen i en mye bedre stilling mht innsyn og informasjon om barnet.
Tilsyn under samvær: Kan man pålegge noen å være tilsynsperson?
Hvilke type saker er tilsyn vanligvis aktuelt?
I mange barnefordelingssaker er det bekymringer knyttet til samværsforelderen om i hvilken grad han eller hun har belastninger som kan gjøre samværet utrygt eller på annen måte til en negativ opplevelse for barnet. Ofte er det bekymringer om rus (alkohol eller narkotika) som er fremtredende. Andre ganger er det bekymringer om voldlig adferd (agressjon og sinnemestingsproblemer, samt direkte vold) eller seksuelt misbruk. I saker hvor man lever med slike bekymringer vil det ofte være naturlig at man fører tilsyn med samværet enten konstant eller gjennom stikkontroller.
Hvem benyttes vanligvis som tilsynspersoner?
Avtaler mellom foreldrene i eller utenfor retten baserer seg som oftes på at tredjepersoner påtar seg oppgaven frivillig. Noen ganger tar bostedsforelderen (hans/hennes samboer eller andre i nær familie) på seg oppgaven. Andre ganger finner man frem til felles venner som begge parter har tillit til.
Det som er viktig å huske er at man som hovedregel ikke kan binde noen til å være tilsynsperson uten deres samtykke. Dette bl.a. fordi de ikke er part i saken og ikke omfattes av dens rettskraftvirkninger.
Kan noen pålegges å være tilsynspersoner?
Etter barneloven § 43, 3. ledd kan retten pålegge BUFetat å føre tilsyn med et samvær. Retten kan bare pålegge 16 timer tilsyn pr. år, slik at et tilsyn av denne karakter egner seg best til stikkontroll eller annen kontroll hvor samværet ikke skal overværes konstant. BUFetats plikt til å stille opp i slike situasjoner er videre regulert i Forskrift om nærare føresegner om oppnemning av tilsynsperson, utøving av tilsynet og godtgjering for dette fra 2006.
Det heter i § 1 i forskriften:
Den statlege regionale familievernmyndigheten har ansvar for at det blir oppnemnd tilsynsperson i samband med samvær, i dei tilfelle retten pålegg det etter barnelova § 43 tredje stykket, anna punktum. Den forelder som skal ha samvær under tilsyn, vender seg til næraste offentlege familievernkontor.
Tilsynspersonen kan vere ein tilsatt fagperson ved familievernkontoret, eller ein som kontoret inngår avtale med. Tilsynspersonen må vere egna i forhold til domspremissane for tilsynet.
Jeg har et inntrykk av at bestemmelsen ikke brukes ofte og at det lett blir å skylde på ressurser i den enkelte kommune. Jeg tror og håper dette er en ordning som domstolene blir flinkere til å benytte og som stortinget med tiden vil utvide. Når lovgivningen legger opp til en utstrakt samværsrett er det av og til nødvendig at det bygges ut et apparat som kan håndtere den retten som ofte idømmes. En utvanning av bruken av denne ordningen fører nok lett til at samvær idømmmes i saker hvor man burde utvise mer forsiktighet rett og slett fordi man tror valget står mellom samvær uten tilsyn eller ikke noe samvær i det hele tatt.
Klage på dommeren
Visste du at dersom du blir behandlet dårlig av en dommer så kan du, advokatene og andre i retten klage dommeren inn for Tilsynsutvalget for dommere.
Det finnes et eget klageskjema som skal fylles ut. Dette kan du laste ned her…
Det er tre mnd klagefrist. Det vil si at du må klage innen tre mnd etter den inntrufne hendelsen.
Klage på dommeren
Visste du at dersom du blir behandlet dårlig av en dommer så kan du, advokatene og andre i retten klage dommeren inn for Tilsynsutvalget for dommere.
Det finnes et eget klageskjema som skal fylles ut. Dette kan du laste ned her…
Det er tre mnd klagefrist. Det vil si at du må klage innen tre mnd etter den inntrufne hendelsen.
Advokatetikk: Hvilke oppdrag bør advokaten si nei til?
Advokater har regler som styrer hvilke oppdrag advokaten kan påta seg og det er klageorgan som kan behandle klager på advokater som ikke følger de etiske reglene. Følgende regler er hentet fra advokatforskriften fra 1996.
2.1 Uavhengighet
2.1.1 For å leve opp til forpliktelsene som en advokat påtar seg, er det nødvendig at han er uavhengig slik at hans råd og handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn. Især er det påkrevet at han ikke lar seg påvirke av egne personlige interesser eller press utenfra. Advokaten må unngå at hans uavhengighet svekkes, og han må ikke gå på akkord med sin profesjonelle standard for å tekkes sin klient, retten eller tredjemann.
Selv synes jeg dette punktet er svært viktig. I dette ligger etter min mening bl.a. at en advokats viktigste råd noen ganger er å begrave stridsøksen, at klienten ikke har en god sak eller direkte fraråde klienten å ta noen rettslige skritt. Advokatens råd knyttet til det juridiske og mulighetene til å nå frem i en sak skal ikke være farget av klientens ønske om å gå til sak. I noen tilfeller er advokaten pålagt slik rådgivning direkte i lovgivningen. Dette er tilfellet i barneloven der det er lovbestemt at advokatene skal søke forlik og enighet først og fremst.
2.1.2 En advokat må ikke påta seg oppdrag hvor hans personlige økonomiske interesser kan komme i konflikt med klientens interesser eller ha innflytelse på hans frie og uavhengige stilling som advokat.
En advokat må ikke gjøre seg økonomisk interessert i utfallet av et oppdrag ved at klientens krav eller en del av dette overtas av advokaten.
Advokaten må ikke påta seg kausjon for klienten. En advokat som representerer egne økonomiske interesser helt eller delvis – plikter å gjøre sine medkontrahenter og andre interesserte oppmerksom på dette.
Også dette er et viktig punkt. Er du i tvil om advokatens motivasjon mht at du blir rådet til å ta en sak videre er det lett å søke en alternativ vurdering hos en annen advokat.
Hva er barneombudets oppgaver?
Lov om barneombud er fra 1981 og regulerer oppnevnelsen og oppgavene til barneombudet i Norge. Barneombudet i dag er Reidar Hjermann.
§ 3. (Ombudets oppgaver)
Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barns oppvekstkår.
Ombudet skal særlig:
a) av eget tiltak eller som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter,
b) følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, herunder om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.
c) foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet,
d) fremme forslag til tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn,
e) følge med at det gis tilstrekkelig informasjon til det offentlige og private om barns rettigheter og de tiltak de har behov for.
Ombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre. Barneombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til behandling.
Föräldrabalken § 8
Sverige har i sin foreldrelov (motsvarer vår barnelov samt en del andre lovbestemmelser) en bestemmelse som vi i Norge ikke har. Etter § 8 kan et barn som blir oppfostret i et annet hjem enn foreldrehjemmet få medhold i at barnet skal bo fast der dersom det er åpenbart at det vil være barnets beste. Bestemmelsen er interessant og er en slags blanding av barnevern og fosterfamilie, men med en annen inngangsport da barnet allerede blir oppfostret i et slikt hjem. At slike saker i Sverige skal avgjøres av “socialnämnden” gjør bestemmelsen enda mer paralell til barnevernsaker som i Norge avgjøres av Fylkesnemnda.
8 § Har ett barn stadigvarande vårdats och fostrats i ett annat
enskilt hem än föräldrahemmet och är det uppenbart att det är
bäst för barnet att det rådande förhållandet får bestå och att
vårdnaden flyttas över till den eller dem som har tagit emot
barnet eller någon av dem, skall rätten utse denne eller dessa
att såsom särskilt förordnade vårdnadshavare utöva vårdnaden om
barnet.
Frågor om överflyttning av vårdnaden enligt första stycket
prövas på talan av socialnämnden. Lag (2006:458).
Fri rettshjelp i barnefordelingssaker. Burde det være uten behovsprøving?
Når det skal vurderes om det innvilges fri sakførsel eller fritt rettsråd (fri rettshjelp er samlebegrepet for begge) har man to grener av sakstyper som gir rett til rettshjelp på statens regning. Den ene grenen er behovsprøvd hjelp. Det er da en inntektsgrense og en formuesgrense som hjelpen skal vurderes opp mot. Sagt på en annen måte så har man teoretisk ikke behov for at staten betaler dersom man tjener godt eller har en formue. Den andre grenen er de sakene som ikke er behovsprøvd. Her kan du tjene 700.000 i året og fortsatt får fri rettshjelp.
Eksempel på saker som er behovsprøvd er barnefordelingssaker, mens eksempel på saker som ikke er behovsprøvd er barnevernsaker. Min tanke er hvorvidt det bør være slik at også barnefordelingssaker burde vært unntatt behovsprøvingen. På mange måter kan man argumentere med at barnevernsaker er noe mer dramatisk enn barnefordelingssaker på grunn av at det er det offentlige som griper inn og ønsker å overta omsorgen. Rommet for forlik er mindre og frustrasjonen i et “tvangsregime” er større. På den andre siden så er begge lovene fokusert på å finne løsninger som er til barnets beste. Det er mange situasjoner etter barneloven (vold, overgrep, alkohol- og narkotikamisbruk, mange flyttinger, flytte til utlandet osv) som gjør en barnefordelingssak dramatisk. I slike tilfeller griper en forelder inn kanskje fordi barnevernet ikke kjenner situasjonen eller fordi forelderen er nærmest til å gjøre noe effektivt med situasjonen. Ser man f.eks. en tenkt situasjon hvor en mor som tjener 400.000,- ønsker å gå til sak da det er sterke indikasjoner på at far misbruker barnet under samvær, er det min mening at barnefordelingssaker med et slikt tema ikke må behovsprøves. Det er nettopp beskyttelse av barnet som er sentralt. Det er lite logisk at statlig støtte for beskyttelse av barnet skal avhenge av hvem det er som tar på seg oppgaven (foreldrene eller barnevernet.)
Selv ikke i barnefordelingssaker som anlegges etter at barnevernet melder sin intensjon om tiltak eller omsorgsovertakelse gir rett til rettshjelp uten behovsprøving. Dette er etter min mening enda mer galt da de samme prinsippene som begrunner rettshjelp uten behovsprøving i barnevernsaker må gjøre seg gjeldene. Jeg tenker da på at det ikke er uvanlig at samværsforelderen går til sak etter barneloven etter at barnevernet har flagget sin intensjon om å bringe omsorgssak inn for fylkesnemnda.
Livsarvingenes vikeplikt for ektefellens og samboerens arv
Livsarvingene (barn, barnebarn, oldebarn osv) har etter arveloven § 31 rett til å arve 2/3 av det arvelater etterlater seg. Begrensningen er opp mot 1 million kroner per “gren.” Det vil si at dersom den avdøde har 2 barn. 1 av de 2 barna har 4 barn og er selv død, mens det barnløse barnet fortsatt lever. Da får de fire barnebarna 1 million på deling (250.000), mens det levende barnet får 1 million alene.
I de fleste tilfellene er det ikke så mye penger i omløp. Selv om det er mange millionærer i Norge er realiteten at de fleste har mindre enn 1 million per “gren” å etterlate seg. Hvis den avdøde i tillegg har en ektefelle eller en samboer som faller inn under arvelovens arv for samboere (felles barn), er det samboerens og ektefellens arv som prioriteres først før barna arver sin arv. I de tilfeller hvor arvelater har en liten formue 2-300.000,- vil dette merkes godt ved at samboeren eller ektefellen arver det meste av arven. Dette igjen vil kunne føre til at særkullsbarnet til den avdøde ikke får noe arv, mens fellesbarnet arver alt.
44 200 barn med tiltak fra barnevernet
Følgende tall fra barnevernet i 2008 er hentet fra Statistisk Sentralbyrå:
Offentliggjøring av fotografier av barn
Med internett og sosiale medier er det aktuelt å se på hvem av foreldrene som har “kontrollen” eller rett til å bestemme over offentliggjøring av fotografier av barna.
Rettigheter til åndsverk reguleres av LOV 1961-05-12 nr 02: Lov om opphavsrett til åndsverk m.v. (åndsverkloven)
Åndsverkloven §45 c lyder:
§ 45c. Fotografi som avbilder en person kan ikke gjengis eller vises offentlig uten samtykke av den avbildede, unntatt når
a) avbildningen har aktuell og allmenn interesse,
b) avbildningen av personen er mindre viktig enn hovedinnholdet i bildet,
c) bildet gjengir forsamlinger, folketog i friluft eller forhold eller hendelser som har allmenn interesse,
d) eksemplar av avbildningen på vanlig måte vises som reklame for fotografens virksomhet og den avbildede ikke nedlegger forbud, eller
e) bildet brukes som omhandlet i § 23 tredje ledd eller § 27 andre ledd.
Vernet gjelder i den avbildedes levetid og 15 år etter utløpet av hans dødsår.
Lovkommentaren antar at retten til å gi samtykke til publisering av bilder tilfaller bostedsforelderen, jf. bl. § 37. Det vil si den av foreldrene barnet bor fast sammen med. Likevel tilføyes det at dersom det er tatt kurante bilder av barnet under samvær med den andre forelderen, så må samværsforelderen kunne gi samtykke til publisering av disse bildene. Det vises her til Lovavdelingens uttalelse av 10. februar 1987 (jnr. 606/86 E). Dersom offentliggjøringen kan få negative konsekvenser for barnet antas det at begge foreldrene må gis samtykke. Det er da nærliggende å tro at det er de antatte følgene av publiseringen som styrer hvorvidt samtykkeretten legges under bosted (§ 37) eller under foreldreansvaret (§ 30).
Om reklame i skolen
Om og i hvilken grad barn skal utsettes for reklame er et tema som har vedvart over mange år. Fra barneprogrammer på TV, til reklame i Donald Duck og i Pondus. De fleste aksepterer i dag at noe reklame vil det være i og tilknyttet produkter som rettes mot barn. Mange av oss husker å få katalogen fra Brio i postkassen, mens andre av oss husker når DJ Cat Show og Fun Factory strålte gjennom TVen fra britiske SKY. I norske skoler er det bestemt at det skal ikke være et kommersielt press mot barna. Det er skoleeieren (kommunen eller den private stiftelsen) som skal sørge for at skolen holdes fri for reklame. Kanskje burde regelverket diskuteres nærmere? Hva hvis reklame for Coca Cola fremst i Norsk-boken sørgert for at skolen hadde alt av moderne læreutstyr og de nyeste bøkerne? Er kommersialisering bare negativt eller kan det brukes riktig? Reklame i skolen er ikke helt lett å skille fra de produkter skolen velger som gymutstyr, sløydutstyr osv. Merker handles inn og elever gjøres kjent med de merker som skolen har valgt. Dette er en form for pushing av produkter da barna lærer seg disse fra tidlig av. Hva om Nike hadde donert masse fotballer til en skole? Ville det vært et brudd på regelverket å ta imot ballene? Kanskje noe å tenke på.
Opplæringslova § 9-6. Om reklame i skolen
Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. Departementet kan gi nærmare forskrifter.
Forskrift om tilskudd til prisnedskrivning av frukt og grønnsaker i grunnskolen
I mange land (med mye mindre penger enn Norge) spiser elevene varm mat på skolen. Etter mye tautrekking og kameler spist fikk Norge i 2004 en forskrift som skal “stimulere til et økt forbruk av frukt og grønnsaker ved å tilby alle elever i grunnskolen en frukt eller grønnsak alle skoledager.”
Forskrift om tilskudd til prisnedskrivning av frukt og grønnsaker i grunnskolen (FOR 2004-04-01 nr 623) bestemmer at de som leverer frukt og grønnsaker til skolene skal få tilskudd til å levere varene billigere.
Mat i skolen har fått ufortjent liten plass i skoledebatten i Norge og det er vel snart på tide at man tar inn over seg den fordelen norske elever ville hatt av et skikkelig kosthold i skoletiden.
Skolematens venner
Mat og mosjon gir bedre skole (Helsedirektoratet)
Forskrift om utstedelse av fødselsattester i folkeregistrene
En av de korteste forskriftene er Forskrift om utstedelse av fødselsattester i folkeregistrene som sier at “folkeregistrene bemyndiges til å utstede fødselsattester” og at “Skattedirektoratet gis fullmakt til å fastsette forskrifter for slik attestutstedelse.”
Skattedirektoratet er underlagt Finansdepartementet, og har den sentrale faglige og administrative ledelsen av Skatteetaten som er organisert i fem skattekontor Skattedirektoratet består av det strategiske direktoratet og Skatteetatens IT – og servicepartner, som er Skatteetatens leverandør innenfor IT og administrative tjenester.