Hvordan påvirker kjønn utfallet av en barnefordelingssak?

barnefordeling, barnefordelingssaker, barnets kjønn, kjønnsbias, rettssystem, familierett, skilsmisse, omsorgsrett, barneomsorg, kjønnsnøytrale lover, rettferdighet i fordelingssaker, morsrolle, farsrolle, kulturelle forventninger, juridisk rådgivning, barnets beste interesse, foreldrerettigheter, felles fordeling, hovedomsorg, rettigheter i fordelingssaker, mødres rettigheter, fedres rettigheter, kjønnsdiskriminering, kjønnsstereotyper, barnefordelingsstatistikk, barnefordelingsutfall, barnefordelingslover, barnefordelingsprosess, barnefordelingsdom, barnefordelingsadvokat.

Barnefordelingssaker er komplekse og kan være følelsesmessig utfordrende for alle involverte parter. En viktig faktor som ofte blir diskutert i disse sakene, er om kjønn påvirker utfallet av saken. Dette er et sensitivt og kontroversielt tema, og det er viktig å forstå hvordan og hvorfor kjønn kan spille en rolle i disse avgjørelsene. Jeg har sett litt på hvordan kjønn spiller inn i det amerikanske rettssystemet.

Historisk sett har det vært en oppfatning om at rettssystemet har vært skjevt i favør av mødre i barnefordelingssaker. Dette stammer fra en stereotypi om at rettssystemet nesten alltid er partisk til fordel for kvinner under en fordelingssak [1]. En amerikansk studie fra 2018 konkluderte med at det er en stor ubalanse mellom prosentandelen av fordelingssaker som ender med at mødre får hovedomsorgen [2].

Det er imidlertid viktig å merke seg at mange stater og land har revidert sine barnelover for å være kjønnsnøytrale [4]. Disse lovene favoriserer felles fordeling når det er mulig og i barnets beste interesse. Likevel er det fortsatt bekymringer om at det kan være en underliggende kjønnsbias i disse avgjørelsene [3].

Selv om det er bevis for at kjønn kan påvirke utfallet av barnefordelingssaker, er det viktig å merke seg at rettssystemet stadig utvikler seg for å bli mer rettferdig og kjønnsnøytralt. Det er også viktig å huske at hvert tilfelle er unikt, og mange faktorer, inkludert barnets beste interesse, vil påvirke utfallet av saken. Det er viktig at foreldre søker juridisk rådgivning for å forstå sine rettigheter og muligheter i en barnefordelingssak.

Kilder:

[1]: Weinman & Associates, P.C.
[2]: David Pedrazas
[3]: Richard Macksey Journal
[4]: Bikel Law

Slik kan du kommunisere på en respektfull måte i en skilsmissekonflikt

familievernets tjenester

Når det kommer til en skilsmisse, kan konflikter mellom foreldre være uunngåelig. Men det er mulig å redusere konfliktene og forhindre at barn blir brukt som våpen i en skilsmissekonflikt ved å kommunisere åpent og respektfullt. Å kommunisere på en respektfull og konstruktiv måte kan bidra til å løse konflikter, bevare relasjoner og minimere stress og angst for alle involverte, spesielt for barna.

Her er noen tips som kan hjelpe deg å kommunisere åpent og respektfullt med din tidligere partner i en skilsmissekonflikt:

Fokuser på felles mål:

I stedet for å fokusere på forskjellene dere har, prøv å finne felles mål som kan bidra til å løse konflikten. Husk at det ultimate målet er å sikre at barnet får en trygg og stabil tilværelse etter skilsmissen. Dette kan bidra til å redusere konflikt og gjøre det lettere å finne en løsning som fungerer for alle parter.

Unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet:

Det er viktig å unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet. Dette kan føre til at barnet føler seg tvunget til å velge side, og det kan øke stress og angst for barnet. Hold dine negative følelser for den andre forelderen for deg selv, og vent til du er alene eller snakker med en profesjonell før du lufter dine tanker og følelser.

Respekter den andres synspunkter:

Selv om du ikke er enig med den andre forelderen, er det viktig å respektere deres synspunkter. Dette kan bidra til å skape en mer konstruktiv kommunikasjon, og det kan gjøre det lettere å finne en løsning som fungerer for begge parter. Husk at begge foreldrene ønsker å sikre det beste for barnet, og det er derfor viktig å finne felles grunnlag for å løse konflikter.

Bruk “jeg” uttrykk:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å bruke “jeg” uttrykk i stedet for “du” uttrykk. Dette kan bidra til å unngå at den andre føler seg angrepet eller kritisert. Si for eksempel: “Jeg føler meg bekymret for at barnet ikke får nok tid med begge foreldrene” i stedet for “Du gir ikke nok tid til barnet”.

Vær åpen for å lytte:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å være åpen for å lytte til deres synspunkter og følelser. Dette kan bidra til å bygge tillit og forståelse mellom dere. Lytt nøye og prøv å forstå den andres perspektiv og bekymringer. Dette kan gjøre det lettere å finne en felles løsning som fungerer for begge parter.

Hold kommunikasjonen saklig og konkret:

Når du kommuniserer med den andre forelderen, prøv å holde kommunikasjonen saklig og konkret. Unngå å blande inn personlige følelser og gamle konflikter i samtalen, da dette kan gjøre det vanskeligere å finne en løsning på dagens konflikter. Hold deg til det konkrete temaet og forsøk å finne en praktisk og løsningsorientert tilnærming.

Ikke ta beslutninger alene:

Når det kommer til beslutninger om barnet, er det viktig å involvere begge foreldrene i prosessen. Ikke ta beslutninger alene og uten å konsultere den andre forelderen først. Dette kan bidra til å skape tillit og samarbeid mellom dere, og det kan sikre at beslutningene som tas, er til barnets beste.

I en skilsmissekonflikt er det viktig å kommunisere åpent og respektfullt med den andre forelderen. Ved å fokusere på felles mål, unngå å snakke negativt om den andre forelderen foran barnet, respektere den andres synspunkter, bruke “jeg” uttrykk, være åpen for å lytte, holde kommunikasjonen saklig og konkret, og ikke ta beslutninger alene, kan du bidra til å redusere konflikt og forhindre at barn blir brukt som våpen. Dette kan bidra til å sikre en trygg og stabil tilværelse for barnet etter skilsmissen.

5 tips for å håndtere konflikter mellom foreldre om barnet etter en skilsmisse

barneloven § 31, barns rett til å uttale seg, aldersgrense for barns medvirkning, barnefordelingssaker, barnets beste, barns stemme i rettssaker, barns rettigheter, barns synspunkter, barnelovendringer, barnekonvensjonen, barnets alder og modenhet, foreldreansvar, bostedssaker, barnets deltakelse i beslutningsprosessen, barns rett til informasjon, barnerettigheter, barns medbestemmelse, barns involvering i rettssaker, barns rett til å bli hørt, rett til barnets mening, barnelovens betydning, barnets deltakelse i rettssystemet, barnets innflytelse, barns rett til sakkyndig hjelp, barnets behov i rettssaker, barns rett til respekt, rettigheter for mindreårige, barnets stemme i konfliktsaker, barns deltakelse i familieretten, barns rett til beslutningsdeltakelse, Advokater i Nordland, Advokater i Vefsn kommune, Oversikt over advokatfirmaer i Mosjøen, Lokale advokatkontor på Helgeland, Juridisk hjelp i Vefsn, Advokater i Mosjøen, Advokathuset Wulff, Advokatfirmaet Helgeland, advokater i Vefsn, advokater i Mosjøen sentrum, oversikt over advokater i Mosjøen, Beste advokater i Mosjøen, Lokale advokater i Mosjøen, Erfarne advokater i Mosjøen, Rimelige advokater i Mosjøen, Profesjonelle advokater i Mosjøen, Juridisk hjelp i Mosjøen, Advokater med spesialisering i Mosjøen, Lokalt advokatkontor i Mosjøen, Mosjøens beste advokatfirma, Juridiske tjenester i Mosjøen, Mosjøens dyktigste advokater, Søk advokathjelp i Mosjøen, Gratis juridisk rådgivning i Mosjøen, Lokale eksperter på juridiske spørsmål i Mosjøen, Mosjøens toppadvokater, Rådgivning for bedrifter i Mosjøen, Mosjøens mest pålitelige advokater, Juridisk støtte i Mosjøen, Finn en advokat i Mosjøen, Juridisk representasjon i Mosjøen, Mosjøens juridiske fagfolk, Spesialiserte advokater i Mosjøen, Lokale advokater med kunnskap om Mosjøen, Mosjøen juridiske tjenester og bistand, advokat, advokathjelp, advokatbistand, advokater, advokatene, Mosjøen, vefsn, Nordland, Helgeland, juridisk rådgivning, lovlig hjelp, rettslig veiledning, juridisk ekspertise, rettshjelp, advokattjenester, rettssak, juridisk representasjon, juridiske spørsmål, juridisk assistanse, advokatkontor, juridisk konsultasjon, rettssaksgjennomgang, rettssaker, lovprosedyre, lovrepresentasjon, juridisk saksgang, lovlig rådgiver, rettssakskostnader, advokattjenester i Mosjøen, vefsn rettshjelp, Helgeland advokater, Nordland juridisk hjelp, advokatbistand for bedrifter, rettstvister, rettssystemet, juridisk støtte, rettssakshjelp, rettslig rådgiver Mosjøen, vefsn advokatkontor, rettslige tjenester, rettslig representasjon, advokattjenester Helgeland, Nordland advokatbistand, juridisk rådgiver Vefsn, rettshjelp Mosjøen, advokat Mosjøen Helgeland, vefsn advokatbistand, Nordland advokatkontor, Helgeland juridiske tjenester, juridisk hjelp Mosjøen, advokatbistand Helgeland, vefsn juridisk representasjon, Nordland rettshjelp, advokatbistand Nordland Helgeland, juridisk ekspert Mosjøen, vefsn juridisk bistand foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå

Konflikter mellom foreldre kan være vanskelige og følelsesmessig belastende, spesielt når det kommer til spørsmål om hvor barnet skal bo og om samværet etter en skilsmisse. Her er fem gode tips som kan hjelpe foreldre å navigere gjennom disse vanskelige situasjonene:

  1. Prioriter barnets beste

Det viktigste i alle beslutninger som involverer barn bør være barnets beste. Selv om foreldre kan ha forskjellige meninger om hva som er best for barnet, bør alle avgjørelser tas med fokus på hva som vil gi barnet den beste omsorg og støtte. Det kan være nyttig å huske på at det er barnet som skal leve med beslutningene som tas.

  1. Kommuniser tydelig og respektfullt

Å kommunisere på en tydelig og respektfull måte kan være avgjørende for å løse konflikter. Det kan være nyttig å fokusere på faktiske opplysninger og å unngå å beskylde eller kritisere den andre forelderen. Prøv å sette deg i den andres sted og lytt til hva de har å si, selv om du ikke er enig.

  1. Vær åpen for kompromisser

Ingen vil alltid få alt de ønsker, og i konfliktfylte situasjoner er det ofte nødvendig å kompromisse. Vær åpen for å finne løsninger som fungerer for begge parter og for barnet. Kompromisser kan også hjelpe med å bygge tillit og åpne døren for bedre samarbeid i fremtiden.

  1. Søk hjelp fra profesjonelle

Noen ganger kan konflikter være for vanskelige å løse på egen hånd, og det kan være nødvendig å søke hjelp fra profesjonelle. Familierådgivere eller terapeuter kan hjelpe foreldre med å finne løsninger på konflikter og utvikle bedre kommunikasjon og samarbeid.

  1. Hold barnet utenfor konflikten

Det kan være fristende å trekke barnet inn i konflikter, men det kan føre til stress og angst hos barnet. Prøv å unngå å diskutere konflikten foran barnet og sørg for at de ikke føler seg tvunget til å ta parti for en av foreldrene. La barnet være barn og fokusere på å gi dem støtte og kjærlighet i stedet.

Konflikter mellom foreldre kan være vanskelige å håndtere, men det er mulig å finne løsninger som fungerer for alle. Ved å prioritere barnets beste, kommunisere tydelig og respektfullt, være åpen for kompromisser, søke hjelp fra profesjonelle og holde barnet utenfor konflikten, kan foreldre bidra til å skape en mer stabil og harmonisk situasjon for barnet.

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Utfordringer med samværsavtaler for skiftarbeidere: Hvordan håndtere barnas behov?

Skiftarbeidere står overfor en rekke utfordringer når det kommer til å lage samværsavtaler med barn etter en skilsmisse eller separasjon. Dette skyldes hovedsakelig de uforutsigbare arbeidstidene som skiftarbeidere har, som kan gjøre det vanskelig å finne tid til å tilbringe med barna på faste tidspunkter.

En av de største utfordringene for skiftarbeidere når det kommer til samværsavtaler, er å finne tid til å være til stede for barna. Ofte jobber skiftarbeidere på tidspunkter som er utenom vanlige arbeidstider, inkludert kvelder, netter og helger. Dette kan gjøre det vanskelig å planlegge samvær med barna på faste tidspunkter, og kan føre til at barna føler seg oversett eller neglisjert av forelderen.

En annen utfordring for skiftarbeidere er å få tid til å delta i barnas liv på en meningsfull måte. Dette kan inkludere å delta på skolearrangementer, sportsarrangementer eller andre aktiviteter som barna deltar i. Skiftarbeidere kan ofte være på jobb når slike aktiviteter finner sted, og dette kan føre til at de går glipp av viktige hendelser i barnas liv.

En tredje utfordring for skiftarbeidere er å finne en balanse mellom arbeid og familieliv. Mange skiftarbeidere har en tøff jobb som krever mye energi og fokus, og dette kan føre til at de føler seg utslitt når de kommer hjem fra jobb. Dette kan gjøre det vanskelig å finne energi og tid til å tilbringe med barna når de er til stede.

For å takle disse utfordringene er det viktig at skiftarbeidere tar seg tid til å planlegge samvær med barna på en måte som fungerer for alle parter. Dette kan inkludere å finne tidspunkter som passer for både skiftarbeideren og barna, og å være villig til å justere planene når det er nødvendig. Det kan også være lurt å søke hjelp fra en advokat eller en rådgiver for å få hjelp til å navigere i samværsavtalene og eventuelle juridiske spørsmål som kan oppstå.

Det er også viktig for skiftarbeidere å være til stede for barna på andre måter enn bare å tilbringe tid sammen. Dette kan inkludere å ringe eller sende tekstmeldinger når de ikke kan være til stede fysisk, og å støtte barna når de trenger det. Skiftarbeidere kan også prøve å være til stede på viktige hendelser i barnas liv, selv om det krever at de tar fri fra jobben eller justerer arbeidstidene sine.

Muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling

Muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling

Barneloven § 25 omhandler muligheten for å avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling, og det er et viktig aspekt av norsk familierett som kan påvirke mange menneskers liv. Denne paragrafen gir retten mulighet til å avsi dom basert på DNA-tester, uten at det er nødvendig med en hovedforhandling.

Farskapssaker kan være følelsesladde og utfordrende for alle involverte parter. I noen tilfeller er det ikke nødvendig med en hovedforhandling for å fastslå farskapet til et barn. Dette kan være tilfellet når DNA-testen enten viser at en mann er far til barnet, eller at det er klart at han ikke kan være far til barnet. Dersom partene er enige, kan også retten gi frifinnelsesdom for alle menn som er involvert i saken.

Hovedhensikten med § 25 i barneloven er å sikre at avgjørelser om farskap blir tatt på en rettferdig og pålitelig måte, og at partene i saken blir gitt anledning til å uttale seg om forholdene rundt farskapet. Det er også viktig å merke seg at beslutningen om å avsi dom uten hovedforhandling kun kan tas etter en grundig og tilstrekkelig gransking av blodprøver og forklaringer fra partene og vitner.

Det er også verdt å påpeke at denne bestemmelsen i barneloven ikke bryter med EMK artikkel 8, FNs Barnekonvensjon artikkel 3 eller Grunnloven §§ 102 og 104. Dette skyldes at det er en forutsetning at alle rettslige avgjørelser i farskapssaker må være i tråd med disse lovbestemmelsene.

Det er også verdt å merke seg at selv om farskap kan fastslås på grunnlag av pater est-regelen, betyr ikke dette at farskapet nødvendigvis må opprettholdes dersom det senere viser seg å være uriktig. Retten til å kjenne sin biologiske far er en grunnleggende rettighet, og det er derfor viktig at alle farskapssaker blir behandlet på en nøye og rettferdig måte, uansett hvilken metode som brukes for å fastslå farskapet.

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen

Praktiske grep i parallelle saker: Slik kan dommeren samordne behandlingen. Barnefordelingsadvokat i Mosjøen Christian Wulff Hansen
Når et barn er involvert i to parallelle saker, kan det være utfordrende å samordne behandlingen og sørge for at prosessene ikke går på bekostning av barnets beste. I slike tilfeller bør dommeren ta flere praktiske grep for å sikre en forsvarlig opplyst behandling av begge sakene. Innhente barnevernsdokumenter En viktig første oppgave for dommeren er å innhente dokumentasjon fra barneverntjenesten, fylkesnemnda og eventuelle rettsmøter eller planbrev etter barnevernloven. Dette vil gi dommeren nødvendig informasjon om barnets situasjon og tidligere avgjørelser i saken. Innhente informasjon fra den parallelle saken Dommeren bør også vurdere å innhente informasjon fra den parallelle saken, med partenes samtykke. Dette kan gi verdifull innsikt i prosessen og berammelse av saken. Å unnlate å opplyse saken på denne måten kan være opphevelsesgrunn, ifølge HR-2015-506-U. Informasjonen bør innhentes skriftlig med kopi til partene. Vurdere samordning eller stansing Dommeren kan vurdere samordning eller stansing av behandlingen av sakene, i henhold til tvisteloven § 16-18. Dette vil kunne bidra til at begge prosesser raskt blir forsvarlig opplyst og kan gjennomføres raskere. Tilgjengelig barneverntjenestens saksbehandler Dommeren kan også vurdere å ha barneverntjenestens saksbehandler tilgjengelig per telefon under det saksforberedende møtet. Dette kan bidra til å avklare uenigheter og misforståelser knyttet til barneverntjenestens arbeid og hva som vil bli konsekvensene for saken av en midlertidig kjennelse eller rettsforlik etter barneloven. Tilstedeværelse av barneverntjenestens saksbehandler under saksforberedende rettsmøte Videre kan dommeren be om partenes samtykke til at barneverntjenestens saksbehandler er til stede under saksforberedende rettsmøte etter barneloven. En slik løsning kan forhindre unødvendige forsinkelser i saken og sikre en bedre forståelse av barneverntjenestens faglige vurderinger og arbeid i saken. Utredning av begge sakene av en og samme sakkyndig Dommeren kan også foreslå at en og samme sakkyndig utreder begge sakene dersom dette er aktuelt i både barnevernssaken og foreldretvisten. Dette kan være en praktisk løsning for å sikre at begge sakene blir tilstrekkelig belyst og at det ikke blir unødvendige gjentakelser.
Tilsynsperson, Samværssaker, Barnets beste, Rapportering, Tilsynsoppgaver, Samvær med tilsyn, Trygghet for barn, Foreldreansvar, Samværsordning, Beskyttet samvær, Støttet samvær, Tilsynsrapport, Barnets trivsel, Samværsforelder, Tilsynsansvar, Samværsavtale, Sikkerhet for barn, Tilsynsmyndighet, Tilsynsordning, Rettssaker om samvær, Tilsynsoppgaver, Oppfølging av samvær, Tilsynsprotokoll, Tilsynsrapportering, Tilsynsprosedyrer foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå
Tilsynspersonens rolle i samværssaker
Når det gjelder samvær mellom barn og foreldre etter en skilsmisse eller separasjon, spiller tilsynspersonen...
Les
barnefaglig sakkyndig, foreldretvister, barnevernssaker, sakkyndig utredning, forsvarlig omsorg, Barnesakkyndig kommisjon, autorisasjon psykolog, autorisasjon lege, familierett, barns beste. Hva kreves for å være sakkyndig i barne- og familiesaker, I hvilke rettssaker brukes barnefaglig sakkyndige, Hvem kan engasjere sakkyndige i barnevernssaker, Hva er formålet med en sakkyndig utredning, Hvordan sikres kvaliteten på sakkyndigrapporter.
Hva er en barnefaglig sakkyndig?
En barnefaglig sakkyndig spiller en nøkkelrolle i rettssystemets behandling av saker som berører barn...
Les
Hva er foreldreansvar ifølge norsk lov? Hvilke beslutninger krever felles foreldreansvar enighet om? Hvordan skal foreldreansvaret utøves? Hva kan en sakkyndig vurdere i saker om foreldreansvar? Hvordan påvirker barnets alder og modenhet foreldreansvar?
Hva kan en sakkyndig vurdere i saker om foreldreansvar?
Foreldreansvar defineres og reguleres i Norge av barneloven, hvor kapittel 5 gir en detaljert oversikt...
Les
barns rettigheter, barneloven, barns medvirkning, barnekonvensjonen, barns stemmerett, barn og lov, barns rett til å bli hørt, barn i juridiske saker, barns deltakelse, barns innflytelse, barn og beslutningstaking, barn og familielov, barn og rettssaker, juridiske rettigheter for barn, barns rettigheter i Norge, FNs barnekonvensjon, barnelov i Norge, barn og foreldreansvar, barn og samvær, barn og bosted, barns mening i lovprosesser, barns rett til informasjon, barns rettigheter i rettssystemet, barns synspunkter i saker, barns deltagelse i juridiske avgjørelser, barn og juridisk representasjon, barn og beslutningsprosesser, barn og juridisk medvirkning, barns stemme i lovsaker, barns rettigheter i samlivsbrudd
Har barn rett til å bli hørt?
Barns rettigheter har alltid vært en viktig del av juridiske diskusjoner og lovgivning, og i Norge er...
Les
Hvilke rettigheter har barn ifølge FNs konvensjon? Hvem har juridisk ansvar for barn i samfunnet? Hvorfor er veiledning og støtte viktig for barns utvikling? Hvordan påvirker omsorgspersoner barnets evner og anlegg? Hva innebærer det å gi tilpasset veiledning til barn? Hvilke rettigheter er anerkjent for barn i konvensjonen? Hvorfor er det viktig å respektere barnets rettigheter? Hva er det stedlige skikk? Hvem er verger for barn? Hvilke forpliktelser har samfunnet overfor barn? Hva er de grunnleggende prinsippene i barnerettigheter? Hvorfor er det viktig å ivareta barnets behov for støtte? Hvordan påvirker barns oppvekstmiljø deres utvikling? Hva kan samfunnet gjøre for å beskytte barns rettigheter? Hvordan fungerer barnevernet i praksis? Hva er de vanligste spørsmålene om barn og familie i juridisk sammenheng? Hvordan påvirker lovgivningen barns rettigheter? Hvordan håndteres foreldreretten i ulike juridiske systemer? Hvordan kan samfunnet bidra til å styrke omsorgen for barn? Hvordan kan vi sikre barns velferd på en effektiv måte? Hvilke utfordringer står overfor når det gjelder barns rettigheter? Hvordan kan vi bedre forstå barns behov for støtte og veiledning? Hvordan kan vi øke bevisstheten om barns rettigheter i samfunnet? Hvordan kan vi sikre at barnets beste alltid blir prioritert? Hvordan påvirker barns rettigheter samfunnsansvar? Hva er de vanligste spørsmålene rundt barns beskyttelse? Hvordan kan vi styrke barns rettigheter internasjonalt? Hvilke tiltak kan implementeres for å bedre barns rettigheter? Hvordan kan vi bekjempe brudd på barns rettigheter? Hvordan kan vi sikre at barn får den nødvendige støtten de trenger? Hvordan påvirker omsorgspersoners holdninger barnets utvikling? Hvordan kan vi støtte barn med spesielle behov? Hvordan kan vi skape et mer inkluderende samfunn for barn? Hvordan kan vi sikre at barnets stemme blir hørt i beslutningsprosesser? Hvordan kan vi forebygge mishandling og forsømmelse av barn? Hvordan kan vi fremme en kultur som verdsetter barns rettigheter? Hvordan kan vi bedre samarbeide for å sikre barns velferd? Hvordan påvirker samfunnets verdier barns oppvekst? Hvordan kan vi sikre at barn får tilgang til rettferdig behandling? Hvordan kan vi forbedre utdanningssystemet for å støtte barns utvikling? Hvordan påvirker kulturelle faktorer barns rettigheter? Hvordan kan vi styrke foreldreskapet for å støtte barn? Hvordan kan vi bekjempe barnefattigdom? Hvordan kan vi forbedre tilgangen til helsetjenester for barn? Hvordan påvirker teknologi barns rettigheter? Hvordan kan vi bekjempe diskriminering av barn? Hvordan kan vi lære barn om deres rettigheter og ansvar? Hvordan påvirker krig og konflikt barns rettigheter? Hvordan kan vi bedre forstå og støtte barn i vanskelige situasjoner? Hvordan kan vi sikre at barnets behov alltid blir prioritert?
FNs barnekonvensjon artikkel 5
Barnets rettigheter har vært et sentralt tema i internasjonal lovgivning i flere tiår, og FNs konvensjon...
Les
Veivalg i saksbehandlingen av foreldretvister, foreldreansvar, forsørgingsplikt, barneloven § 66, juridiske plikter for foreldre, foreldreansvar etter død, forsørging og utdanning av barn, rettigheter for barn, forsørgingsbidrag, foreldreansvar ved samlivsbrudd, ansvar for barns velferd, juridiske aspekter ved foreldreansvar, barns rettigheter etter foreldres død, foreldreansvar og samfunn, juridisk beslutning om foreldreansvar, rettigheter for foreldre, barns utdanning og foreldreansvar, rettferdig forsørgingsplikt, forsørgingsansvar etter dødsfall, foreldreansvar og familielov, plikter for foreldre ved utdanning, foreldreansvar og rettssystemet, barnelovens bestemmelser, forsørgingsplikt for barnets beste, foreldreansvar og samfunnsansvar, forsørgingsplikt og juridisk beslutning, foreldreansvar og rettigheter, barneloven § 66 og forsørgingsansvar, foreldreansvar og barnets velferd, juridisk ansvar for foreldre, forsørgingsplikt for barnelovens bestemmelser, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, advokater som jobber med barneloven, advokat barnerett, advokat wulff mosjøen, advokat foreldreansvar, barnefordelingssaker, juridisk hjelp ved foreldrekonflikter, barnelov og advokattjenester, barnefordeling og advokatbistand, rettshjelp for foreldreansvar, barnerett advokatfirma, ekspertise i foreldreansvar, barnelovsadvokater, advokattjenester for barnefordeling, foreldrekonflikt løsninger, barnefordeling juridisk bistand, erfarne barnefordelingsadvokater, advokat rådgivning for foreldre, barnerett spesialist, wulff mosjøen advokatkontor, kompetanse innen foreldreansvar, barnefordeling og lovverket, barneloven og advokatrådgivning, profesjonell advokat barnerett, rettshjelp ved foreldreansvarssaker, advokatfirma for foreldrekonflikter, barnefordeling rettigheter, erfarne advokater for foreldreansvar, barnefordeling og juridisk veiledning, barnefordelingsadvokat, advokat i foreldrekonflikt, barneloven spesialist, barnerett advokat, Wulff Mosjøen advokat, foreldreansvar ekspert, samvær juridisk rådgivning, fast bosted advokat, rettshjelp barnefordeling, advokat for foreldreansvar, erfarne barnerett advokater, juridisk støtte ved foreldrekonflikter, ekspertise i barneloven, advokatbistand for samvær, kompetanse innen fast bosted, barnefordelingsprosedyrer, juridisk veiledning for foreldreansvar, barnefordelingsrettigheter, barneloven tolkning, barnerett og rettsprosesser, advokat for foreldreansvarssaker, samværsavtale juridisk bistand, bostedsordning juridisk hjelp, rettigheter i barneloven, barnefordeling og advokattjenester, advokat for foreldrekonflikter, Wulff Mosjøen advokatfirma, juridisk ekspertise i foreldreansvar, barnefordeling og rettssystemet, barnerett advokatbyrå
Veivalg i saksbehandlingen av foreldretvister
I behandlingen av foreldretvister står den ansvarlige dommeren overfor avgjørende veivalg som har direkte...
Les
taushetsplikt, forvaltningsloven, personvern, barnevernloven, tilsynspersoner, beskyttet tilsyn, saksbehandling, rett til å bli hørt, rettssikkerhet, taushetspliktens betydning, barnets beste, god forvaltningsskikk, taushetsplikten i forvaltningen, lovfestede regler om taushetsplikt, eksterne tilsynspersoner, opplysninger i saksbehandling, sensitive opplysninger, håndtering av opplysninger, brudd på taushetsplikt, feilaktig saksbehandling, taushetspliktens konsekvenser, taushetsplikten i barnevernet, rettferdig saksbehandling, forsvarlig saksbehandling, taushetsplikt og personvern, tilsynssaker i barnevernet
Samvær med tilsyn: Taushetspliktens viktighet
Taushetsplikt er en grunnleggende og nødvendig del av forvaltningens funksjon. Denne plikten er utformet...
Les
Hva er FNs konvensjon om barnets rettigheter?, Hvorfor er Artikkel 4 viktig for barn?, Hvordan implementeres barns rettigheter?, Hvilke tiltak kan partene treffe for å sikre barns rettigheter?, Hva er økonomiske rettigheter for barn?, Hvordan kan sosiale rettigheter for barn sikres?, Hva omfatter kulturelle rettigheter for barn?, Hvorfor er internasjonalt samarbeid viktig for barns rettigheter?, Hvordan kan lovgivning beskytte barn?, Hva er administrative tiltak for å beskytte barn?, Hvordan kan ressurser brukes for å fremme barns rettigheter?, Hva kan gjøres for å sikre barns velferd?, Hvordan kan diskriminering mot barn bekjempes?, Hva slags investeringer kan gjøres for barn?, Hva er viktigheten av barns utdanning?, Hvordan påvirker barns helse deres rettigheter?, Hva kan gjøres for å sikre barns fremtid?, Hvordan kan nasjonale myndigheter beskytte barns rettigheter?, Hva er rollen til lokale myndigheter når det gjelder barns rettigheter?, Hvordan kan frivillige organisasjoner bidra til å beskytte barn?, Hvilken rolle spiller samfunnsledere i å fremme barns rettigheter?, Hvordan kan globale utfordringer påvirke barns rettigheter?, Hvordan kan klimaendringer påvirke barns rettigheter?, Hva er konsekvensene av væpnet konflikt for barn?, Hvordan påvirker økonomisk ulikhet barns rettigheter?, Hvilken politisk vilje trengs for å beskytte barns rettigheter?, Hvordan kan en helhetlig tilnærming styrke barns rettigheter?, Hva er konsekvensene av å ignorere barns rettigheter?, Hvordan kan samfunnet bidra til å sikre barns rettigheter?, Hva er barrierene for implementering av barns rettigheter?, Hvordan kan vi øke bevisstheten om barns rettigheter?, Hva er suksesshistorier innen implementering av barns rettigheter?, Hvordan kan vi sikre lik tilgang til rettigheter for alle barn?, Hva er de langsiktige fordelene ved å investere i barns rettigheter?, Hvordan kan vi mobilisere ressurser for å støtte barns rettigheter?, Hva er konsekvensene av å underprioritere barns rettigheter?, Hvordan kan vi forhindre overgrep mot barn?, Hva er de vanligste bruddene på barns rettigheter?, Hvordan kan barn delta i beslutningsprosesser som påvirker deres liv?, Hva er konsekvensene av å neglisjere barns stemmer?, Hvordan kan vi sikre at barns rettigheter er universelle og ikke-diskriminerende?, Hva er rollen til foreldre i å fremme barns rettigheter?, Hva er de mest effektive strategiene for å bekjempe barnearbeid?, Hvordan kan vi sikre at barn får tilgang til grunnleggende helsetjenester?, Hvilken rolle spiller utdanning i å styrke barns rettigheter?, Hvordan kan vi bekjempe barnefattigdom?, Hva er de viktigste utfordringene knyttet til barnerettigheter i dagens samfunn?
FNs barnekonvensjon artikkel 4
FNs konvensjon om barnets rettigheter er et viktig dokument som fastsetter prinsippene for beskyttelse...
Les
Kan en forelder flytte med barnet uten den andre forelderens samtykke?, Hva innebærer bostedsmyndigheten ifølge barneloven § 37?, Hvordan påvirker flytting samværsretten med den andre forelderen?, Hvilke nye regler ble innført fra januar 2018 vedrørende flytting med barn?, Hvordan deles reisekostnadene ved samvær etter barneloven § 44? flytting med barn, barneloven, foreldreansvar, samvær etter flytting, varslingstid flytting, mekling ved flytting, bostedsforelder, samværsforelder, rettigheter ved flytting, barnets beste ved flytting, flytte innenlands med barn, delt bosted, flytteavgjørelser, rettssak ved uenighet om flytting, reisekostnader og samvær, barnets mening om flytting, foreldrekonflikt og flytting, samarbeid etter samlivsbrudd, flytte med barn uten samtykke, foreldres rettigheter ved flytting.
Flytting med barn innenlands
Flytting med barn kan være en kilde til konflikt. Årsakene til at en forelder ønsker å flytte med barnet...
Les

Saker etter barneloven og lov om barneverntjenester: Praktiske og juridiske spørsmål ved samtidig behandling

Saker etter barneloven og lov om barneverntjenester: Praktiske og juridiske spørsmål ved samtidig behandling

Retten kan få inn saker etter barneloven hvor det samtidig er reist sak om inngrep etter lov om barneverntjenester. Dette kan skape kompliserte og viktige spørsmål, og det er derfor viktig å klargjøre situasjonen tidlig i prosessen. I dette blogginnlegget vil vi se nærmere på hva som skjer når det reises saker etter både barneloven og lov om barneverntjenester.

Hva skjer når det reises saker etter begge lovene?

Når det reises saker etter både barneloven og lov om barneverntjenester, kan dette skape kompliserte og viktige spørsmål som må avklares tidlig i prosessen. Det er derfor viktig å ha en god plan og en effektiv prosess for å unngå unødige prosesser.

Grensen mellom de to sakstypene reiser kompliserte spørsmål, og det kan ha stor betydning for en hensiktsmessig, effektiv og prosessøkonomisk behandling at det investeres tid i slik avklaring. Dette kan også hjelpe med samordning og fornuftig rekkefølge, slik at unødige prosesser kan unngås.

Kan sakene forenes til felles behandling?

Nei, sakene kan ikke forenes til felles behandling, jf. tvisteloven § 36-1 (1). Dette betyr at det må behandles som separate saker, selv om det kan være overlapping mellom sakene.

Hvordan påvirker dette foreldrenes rettigheter?

Dersom barnet allerede er tatt under barneverntjenestens omsorg, vil avgjørelsen etter barneloven først og fremst ha betydning for hvem av foreldrene som er i posisjon til å kreve tvangsvedtaket etter barnevernloven opphevet. Foreldre har rettslig interesse i spørsmål etter barneloven selv om det er fattet et tvangsvedtak etter barnevernloven.

Dersom barnets «faste bosted» etter barneloven flyttes fra en forelder til en annen etter at tvangsvedtak i barnevernssak er fattet, må behandlingen av krav om opphevelse av omsorg/tilbakeføring til den andre forelderen etter barnevernloven starte i fylkesnemnda som første instans, se blant annet Rt. 2004 side 875.

Hvordan kan retten håndtere midlertidige hastevedtak?

I tilfeller der barnet er tatt under omsorg ved et midlertidig hastevedtak etter barnevernloven, kan en rask midlertidig kjennelse etter barneloven § 60, hvor barnets faste bosted flyttes fra den forelder som tvangsinngrepet er rettet mot til den andre, føre til at hastevedtaket etter barnevernloven oppheves, og forslag om omsorgsovertakelse ikke fremmes eller trekkes. Der det ligger til rette for det, vil en rask behandling i tingretten kunne spare alle involverte for unødige prosesser.

Det er viktig å være oppmerksom på saker der fylkesnemnda har behandlet spørsmål om én forelder etter en omsorgsovertakelse fra den andre, kan være midlertidig fosterhjem for sitt eget barn, nettopp i påvente av en endring i posisjoner mellom foreldre etter barneloven. Fylkesnemndas slutning hva gjelder dette spørsmålet kan overprøves av domstolen.

I sum er det avgjørende å avklare om det allerede er en pågående sak etter barnevernloven som gjelder de samme barna, da dette vil ha stor betydning for hvordan saken skal behandles. Det er viktig å investere tid i slik avklaring for å sikre en hensiktsmessig, effektiv, skånsom og prosessøkonomisk behandling, slik at unødige prosesser kan unngås. 

Hvordan partnervold kan påvirke omsorg

barnetrygd, Barnetrygdloven, trygdeordninger, økonomisk støtte, barnefamilier, omsorgspersoner, Barnetrygd historie, Barnetrygd vilkår, Barnetrygd størrelse, søknadsprosess for barnetrygd, trygdemottakerens plikter, Barnetrygd i Norge, barnetrygdens betydning, barnetrygdlovendringer, barnetrygd 2023, økonomisk støtte til familier, Barnetrygdloven 2023, barnetrygd for studenter i utlandet, utvidet barnetrygd, skilsmisse og barnetrygd, barnefordeling og barnetrygd, barnetrygd og samværsrett, barnetrygd og bostedsadresse, barnetrygd og lovgivning, juridiske aspekter av barnetrygd, søknadsprosess for barnetrygd, trygdens størrelse, utvidet barnetrygd for skilte foreldre, Barnetrygdlovens bestemmelser, barnetrygd i internasjonale sammenhenger, Barnetrygd i utlandet, barnetrygd og bosettingsregler.

 

Vold mot partner er et av de mest alvorlige bruddene på omsorg i en relasjon. Det er en handling som kan ha ødeleggende effekter ikke bare på offeret, men også på barna og familielivet som helhet. Dessverre er det mange uheldige verdier og holdninger som ofte blir formidlet ved voldelig atferd.

Ofte blir ofrene for volden skyldt for handlingen, og vold blir ansett som en akseptabel måte å løse konflikter på. Utøveren kan bli sett på som dominerende, og offeret forventes å underkaste seg deres vilje uten å møte negative konsekvenser. Offeret blir også ofte mistenkeliggjort og sett på som svakt, inkompetent, dumt og til og for slemme personer.

Vold kan prege all samhandling i en familie og påvirke barnas atferd og oppførsel. De lærer å være snille, greie og pliktoppfyllende for å unngå ny vold, og de er konstant på vakt for faresignaler. Dette kan skape en utrygg atmosfære i familien, og barna kan distansere seg fra moren og til og med bli voldelige mot henne som et resultat av fars defineringsmakt.

Vold kan også ha en destruktiv innflytelse på mor-barn relasjonen. Det lærer barna at offerets fysiske integritet ikke trenger å respekteres, og offeret kan oppleve at deres verdi som menneske blir svekket i barnas øyne. Offeret står ofte igjen hjelpeløst, krenket og gjort liten i barnas øyne. Dette kan føre til at offeret opplever vansker med å knytte gode relasjoner til barna, og kan føre til utrygg tilknytning.

Vold kan også skape endringer i morsrollen når utøveren er til stede. Offeret kan bli tilbaketrukket, utålmodig og hissig, og kan oppleve emosjonell ustabilitet. Noen voldsutsatte kan til og med bryte sammen og oppleve depresjon, suicidalitet og andre negative konsekvenser av volden.

I sum kan det konkluderes med at vold mot partner er en handling som har en ødeleggende effekt på alle involverte parter. Det er viktig å bekjempe uheldige verdier og holdninger som formidles ved voldelig atferd, og å støtte og hjelpe voldsutsatte og deres barn i å komme seg ut av en farlig situasjon.

Barnets beste

Barnets beste

Avgjørelser om samvær skal alltid rette seg etter hva som er til barnets beste. Dette prinsippet er nedfelt både i barneloven og i barnekonvensjonen. Grunnloven gir også barnet beskyttelse gjennom § 104 andre ledd. Samværsrett er en av de viktigste rettighetene barn har, og det er derfor avgjørende at den ivaretas på en måte som er til barnets beste.

Barneloven § 48 andre ledd påpeker at det skal tas hensyn til barnets fysiske og psykiske helse når det fastsettes samvær. Dette er en viktig bestemmelse som skal beskytte barnet mot skade eller fare. Det er derfor viktig at retten tar hensyn til dette når den fastsetter samværsretten.

Barneloven bygger på en presumpsjon om at det er til barnets beste å ha kontakt med begge foreldrene. Dette prinsippet er nedfelt i § 42. Dette betyr at barnet har rett til samvær med begge foreldrene, med mindre det er til skade for barnet. Dette er også i tråd med barnekonvensjonen, som påpeker at barnet har rett til å opprettholde kontakt med begge foreldrene.

Selv om barnet ikke bor sammen med en av foreldrene, har denne likevel rett til samvær med barnet, jf. barneloven § 43 første ledd første punktum. Dette er viktig for å ivareta barnets rettigheter, og for å sikre at barnet har kontakt med begge foreldrene.

Retten har imidlertid mulighet til å unnlate å fastsette samvær dersom det ikke er til det beste for barnet, jf. § 43 første ledd tredje punktum jf. barnekonvensjonen artikkel 9 nr. 3. Dette betyr at dersom samvær med en av foreldrene vil være til skade for barnet, kan retten unnlate å fastsette samvær.

Voldsutøverens omsorgskompetanse

tvangsfullbyrdelse ny barnelov NOU

 

Omsorgskompetanse er en viktig faktor i å forhindre vold i hjemmet og beskytte barn mot skade. Forskning har vist at det ikke er en enkeltstående psykologisk profil som kjennetegner alle voldsutøvere, men det er likevel flere belastende faktorer som ofte sammenfaller med vold, som for eksempel vold i egen oppvekst og rusproblemer.

Voldsutøvere mangler ofte forståelse for og tanker om eventuelle skader på barna og kan derfor ha vanskeligheter med å prioritere barnas behov og trygghet foran sine egne. Ofte rettferdiggjør utøverne volden, og de kan forklare sinne og vold overfor barna ut fra barnas negative atferd og behov for strenge grenser.

Det er viktig å understreke at utøvere av vold ikke nødvendigvis har rett til samvær med barna sine dersom det utgjør en risiko for barnas sikkerhet og velferd. Det er også avgjørende å hjelpe utøvere med å forstå at deres atferd kan skade barna og å oppmuntre til refleksjon rundt deres rolle som omsorgspersoner.

For å hindre vold og beskytte barn mot skade er det avgjørende å styrke utøvernes omsorgskompetanse, for eksempel ved å tilby terapi og rådgivning. Dette vil hjelpe utøvere med å utvikle en bedre forståelse for barnas behov og gi dem verktøyene de trenger for å håndtere stress og konflikter på en konstruktiv måte. Samtidig må samfunnet arbeide for å forebygge vold og øke kunnskapen om vold i hjemmet, slik at flere barn kan beskyttes mot skade og utøverne kan få hjelp til å endre sin atferd.

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas

Barnefordelingssaker: Slik kan barnas behov ivaretas - Barnefordelingsadvokat barnerettsadvokat Christian Wulff Hansen

Når foreldre går fra hverandre, kan dette få alvorlige konsekvenser for barna. Barnefordelingssaker er derfor en svært viktig prosess, som krever at barnas behov blir ivaretatt på en god måte. Dessverre kan konflikter mellom foreldrene ofte ta overhånd, og det er lett for at barna blir glemt i kampen om rettighetene. I dette blogginnlegget skal vi se nærmere på hvordan man kan ivareta barnas behov i barnefordelingssaker.

  1. Fokuser på barnas behov: I barnefordelingssaker skal alltid barnets beste være det sentrale vurderingstemaet. Det er derfor viktig å fokusere på hva som er best for barnet, og ikke la konfliktene mellom foreldrene ta overhånd. Barneombudet understreker også at samlivsbruddet ikke nødvendigvis har en klar start eller slutt for barna, og derfor bør man se på barnefordelingssaker som en pågående prosess.
  2. Helhetlig tilnærming: En helhetlig tilnærming til barnefordelingssaker kan være en god måte å ivareta barnas behov på. Det er viktig å se på saken som en helhet, og ikke bare fokusere på enkeltelementer. Dette kan innebære å se på barnas psykiske helse, tilpasningsevne, samvær med begge foreldre og juridiske prosesser.
  3. Barns rettigheter: I barnefordelingssaker er det viktig å huske på barns rettigheter. Barn har rett til å bli hørt og få si sin mening om saken. Det kan være viktig å involvere barna i prosessen, slik at de føler seg sett og hørt. Det kan også være nyttig å søke støtte fra fagpersoner, som for eksempel psykologer eller familieterapeuter.
  4. Konfliktløsning: Konflikter mellom foreldrene kan ofte være en stor utfordring i barnefordelingssaker. Det er derfor viktig å ha gode mekanismer for konfliktløsning på plass. Dette kan for eksempel være mekling, der foreldrene får hjelp til å finne løsninger som er best for barnet. Det kan også være nyttig å søke råd fra juridiske eksperter.
  5. Oppfølging: Etter at en barnefordelingssak er avsluttet, er det viktig å følge opp situasjonen for å se om barnets behov blir ivaretatt på en god måte. Det kan være nyttig å ha jevnlige møter mellom foreldre, barn og fagpersoner for å sikre at alt går bra.

Hvordan vinne en krig med en psykopat

 Hvordan vinne en krig med en psykopat

“Hvordan vinne en krig med en psykopat”, “Hvordan vinne krigen med psykopaten” eller “Hvordan vinne rettssak mot en psykopat” er gjengangere hos mange som tar kontakt med meg. De har lest dette og er overbevist om at eksen er psykopat. Noen sender meg til og med artikler om psykopater og hvordan de må håndteres.

Det kan være at det i noen saker er relevant informasjon å hente i disse skriveriene på nettet og man skal alltid huske at det finnes slike situasjoner som beskrives, men det er for mange som ukritisk tar til seg slik informasjon og tror det gjelder egen situasjon. Fordelen en erfaren barnerettsadvokat har som ikke en part i en foreldrekonflikt har er sammenligningsgrunnlag. En god advokat har sett mange situasjoner og vet at en melding fra eksen hvor man ikke får viljen sin ikke gjør et samarbeid dårlig eller vedkommende til psykopat.

Alle som skal samarbeidet etter et samlivsbrudd vil oppleve at den andre er urimelig i egne øyne fra tid til annen. Det er normalt. Det er helt normalt.

Så det første er å reflektere litt rundt om uenighet, vanskelig samarbeid, motstridighet osv bare er et samarbeid med visse utfordringer eller om det er uttrykk for noe mer. Vær også bevisst på hva motparten sier om deg og hvordan motparten oppfatter deg.

Så må man vurdere kildene. Hvem har skrevet om psykopatmøter? Er det en kreditert psykolog eller psykiater? Da er det kanskje greit å lese grundig. Er det en såret part som har tapt en sak? kan fortsatt være nyttig, men les da med noe mer kritiske øyne. Hvilket domene ligger informasjonen på? Hva annet skrives det om på samme nettsiden? Hvilke kilder refereres det til i det som skrives? Kan den som skriver ha et motiv? noe vedkommende ønsker å oppnå annet enn å dele erfaringer eller informasjon?

Forøvrig er det greit å ha noen nyanserte tanker om selve begrepet psykopat.

I denne artikkelen sier Randi Rosenqvist følgende:

Psykopati er en samling av personlighetstrekk. Vi har alle en personlighet som består av veldig mange personlighetstrekk. Jeg foretrekker heller begrepet «å ha mange psykopatiske trekk».

Vi har alle psykopatiske trekk, men det er når det blir mange av dem det blir et problem.

Rett til å bestemme når barnet er hos den andre forelderen

Rett til å bestemme når barnet er hos den andre forelderen

Når foreldre går fra hverandre, blir avgjørelser knyttet til barnas hverdag ofte et tema. Hvem bestemmer når barnet skal legge seg, hva de skal spise til middag, og hvilke leker de kan ha? Det er en grunnleggende tanke at foreldrene forvalter sin egen tid med barna, men det er noen unntak. Bostedsforelderen har rett til å ta de fleste avgjørelser når det gjelder barnas hverdag.

Barneloven § 37 fastslår at hvis foreldrene har delt foreldreansvar, men barnet bor fast med en av dem, kan ikke den andre forelderen motsette seg avgjørelser som gjelder vesentlige sider av barnets omsorg. Dette inkluderer spørsmål om barnehageplass, bosted og andre større avgjørelser i dagliglivet.

Selv om bostedsforelderen har rett til å ta de fleste avgjørelser, bør det likevel være en selvfølge at begge foreldre er involvert i barnas liv. Bostedsforelderen kan melde på fritidsaktiviteter og andre lignende arrangementer, men dette kan gå ut over samværsforelderen tid. Samværsforelderen bør likevel følge opp disse aktivitetene, da det er i barnets interesse. På den annen side kan ikke samværsforelderen melde på barnet i aktiviteter som skjer i bostedsforelderens tid, eller bestille reiser for barnet uten å konferere med bostedsforelderen.

I sum er det viktig at begge foreldre samarbeider når det gjelder barnas hverdag, selv om bostedsforelderen har rett til å ta de fleste avgjørelser. Avgjørelsene bør tas i barnets interesse, og begge foreldre bør sørge for å følge opp de beslutningene som tas.

  

§ 37.Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med.

Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at den barnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere i barnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Barnelovens største problem

Barnelovens største problem

Barneloven av 1981 har en § 59 som sier noe om den tidsmessige håndteringen av barnefordelingssaker:

§ 59.Sakshandsaminga

Dommaren skal påskunde saka så mykje som mogeleg.

Dommaren skal på kvart trinn i saka vurdere om det er mogeleg å oppnå forlik mellom partane, og leggje tilhøva til rette for det.

Domstolloven og tvisteloven gjeld for retten si handsaming av saker etter kapitlet her, så langt ikkje anna følgjer av reglane her.

Det er altså lovbestemt at dommeren skal påkynne saken så mye som mulig. Vi vet at dette er en bestemmelse som vanligvis ikke medfører konsekvenser for dommeren og domstolen når de bryter og vi vet at det er mulig å påkynne saker retter barneloven mye mer enn det som gjøres i dag.

Det er flere typer prosesser etter barneloven og noen av dem skal gå mye raskere enn andre. Også her syndes det svært mye i mange domstoler. Begjæres bruk av tvang etter barneloven § 65 så bør prosessen, spesielt når et er bostedsforelder som må bruke bestemmelsen, gå i løpet av noen få dager. Motparten eller motpartens advokat bør ringes når begjæringen kommer inn og tilsvar bør foreligge dagen etter eller et par dager etter. I de mest graverende tilfellene har jeg opplevd at tilsvarsfrist på 3 uker gis og at man berammer muntlige forhandlinger noen uker senere. Dette er åpenbart feil saksbehandling, men det skjer.

Når det begjæres midlertidig avgjørelse etter uten at sak er reist etter barneloven § 60 så bør lignende tidspress legges på partene. Slike begjæring skyldes vanligvis spontan flytting med barn eller forhold som utgjør en risiko for barnet uten at barnevernet er kjent med eller rede for å gripe akutt inn i situasjonen. Her burde tingretten være underlagt samme tidskrav som fylkesnmendene er underlagt ved klage over akuttvedtak. Tingretten burde vært pålagt å behandle saken innen en uke etter de har mottatt begjæringen. I motsatt fall vil man oppleve i mange tilfeller at den som tar seg til rette “får hjelp av domstolen” gjennom treg saksbehandling til å bedre sin sak. Det typiske eksemplet er den som spontant flytter med barnet og når saken skal behandles i tingretten 6 mnd senere så har barnet fått seg ny barnehage, nye venner osv. Og siden barneloven legger opp til en vurdering etter barnets beste, barneloven § 48, så er det ikke alltid slik at løsningen blir en tilbakeflytting.

Heller ikke vanlige saker etter barnelovens bestemmelser om fast bosted (§ 36), samvær (§ 42 og § 43) og foreldreansvar (§ 30) behandles alltid etter formålet i § 59. Vi vet at domstolen har evne til å behandle saker rast. Det ser vi i straffeprosessen der man har satt klare frister for midlertidig beslag av førerkort, overprøving av besøksforbud, varetektsfengslinger osv. Vi vet at dersom man setter konkrete krav så vil det bli håndtert. Ressursmessig betyr det at en del pengekravsaker, eiendomstvister osv tar enda lengre tid å behandle. Det er greit, men samtidig kan vi tåle noen flere dommerstillinger for å bedre rettssikkerheten til barna i Norge.

Det vil overraske meg om vi ikke i fremtiden får konkrete krav til saksbehandlingstid i barneloven. Vi burde få det. Det er det som nå er det største hindret for en rettferdig rettegang for mange.

 
[wcp_contactform id=”wcpform_1″]

Forslag til endringer i barneloven 2015 – Flytting med barn

light-1I en pressemelding 28.04.2015 kommer barne- og likestillingsminister Solveig Horne (FrP) med flere endringsforlsag som nå skal ut på høring.

Jeg kommenterer forslagene her i barnerettsbloggen (ett tema i hvert innlegg)

Pressemelding av 28.04.2015

Flytting med barnet

Spørsmålet om flytting med barnet kan være en kime til konflikt mellom foreldrene. Flytting innenlands kan innebære store endringer i et barns liv og kan virke inn på samvær og kontakt med begge foreldrene.

Statsråden ønsker å sende to forslag om flytting med barn på høring. Ett forslag der dagens ordning forsterkes ved at det innføres meklingsplikt ved uenighet. Det andre forslaget er at foreldre med felles foreldreansvar må være enige hvis barnet skal flytte med bostedsforelder til et annet sted i landet.


Jeg er enig i forslaget om at det må være enighet mellom begge foreldre dersom flytting skal skje innad i landet. Dette er samme regel som finnes for flytting ut av landet dersom foreldrene har delt foreldreansvar. Det har stor innvirkning på barn og foreldre når en av foreldrene flytter til en annen kant av landet. Samværet reduseres ofte til halvparten av feriene selv om man kanskje har sett barna daglig frem til da. Vi vet også at mange ville valgt ikke å flytte om de ikke har kunnet ta med seg barna. Kanskje er det mer riktig at en forelder ikke har friheten til å flytte i stedet for at barn skal miste mye av kontakten med den andre forelder.

Det er også slik at flytting innad i Norge kan være mer dramatisk enn flytting til et annet land. Bor mor i Oslo og far i København eller Stockholm vil det som regel være lettere å opprettholde kontakten enn dersom forholdene er Oslo Kautokeino. bare at det er dyrere reisevei vil for mange legge begrensninger mht hva som er praktisk mulig. Jeg kan ikke se at det finnes noen god grunn til ikke å legge en slik flyttebegrening inn i lovverket. Flytting vil fortsatt være mulig, men ikke spontanflyttinger og ikke flyttinger hvor en selv har vært den eneste som vurderer konsekvensene. Gjennom en slik lovendring får en ro til å vurdere slike saker og den som ønsker å flytte må være den som bringer inn en sak for å få lov. Slik det er i dag er det som regel den andre forelder som bringer inn saken og får ikke behandlet den før lenge etter barna har flyttet, begynt i ny barnehage eller skole, og etablert seg i nytt nettverk. Det vil være barnas beste at flytting bare kan skje etter samtykke eller rettslig behandling. Påstander om vold, overgrep osv kan ikke spille inn her da flytting innenfor kommunen ikke burde ha noe å si. Uansett vil det i mangel av rettskraft være mulig å bare flytte uansett. Men med en slik regel må også sakene her komme opp raskt. Igjen understreker jeg viktigheten av å få begjæringer om midlertidig løsning behandlet mye raskere. Gjerne med samme krav som settes til behandling av akuttvedtak i barnevernsretten.

Hva vil advokaten vite i første samtale?

Mange som ringer og trenger bistand av oss i Advokatfirmaet Wulff er usikre på hvilken informasjon de skal gi i første samtale. For min egen del er jeg i starten av en samtale interessert i å få oversikt over situasjonen for så å grave dypere etter hvert. For å få oversikt er jeg som regel interessert i å vite følgende (også fint å ta med i epost-henvendelser):

  • Navn på motparten (for å avklare habilitet)
  • Alder på barna. Hvis du skriver epost så skriv navn og fødselsdato.
  • Hvor lenge foreldrene har vært sammen og når samlivsbruddet skjedde.
  • Hvilke avtaler og løsninger som har blitt praktisert etter samlivsbruddet.
  • Rollefordeling under samlivet overfor barna.
  • Hvordan er nettverket til barna (venner, slekt, familie, skole, fritidsaktiviteter osv)
  • Hva mener du vil være den beste situasjonen fremover?
  • Hvilke påstander er det i saken (begge veiene) mht hvilken løsning som ønskes (alkohol? vold? tilknytning? mm)

Delt bosted i folkeregistret

Hvilke avgjørelser som kan tas av foreldre er delt inn i avgjørelser som følger av foreldreansvaret og de som følger av fast bosted. Det er som regel avgjørelsene som kan tas av bostedsforelderen som opptar foreledre.

 

§ 37.Avgjerder som kan takast av den som barnet bur fast saman med.

Har foreldra sams foreldreansvar, men barnet bur fast saman med berre den eine, kan den andre ikkje setje seg mot at denbarnet bur saman med, tek avgjerder som gjeld vesentlege sider av omsuta for barnet, m.a. spørsmålet om barnet skal vere ibarnehage, kor i landet barnet skal bu og andre større avgjerder om dagleglivet.

Fra og med 1. juli 2010 kunne domstolene idømme delt fast bosted. Før da kunne foreldrene avtale dette, men ikke bli påtvunget en slik løsning. Barneloven har ikke endret § 37 slik at det fremgår der hvordan man løser uenighet om avgjørelser som etter bestemmelsen tillegges begge foreldrene. Hva gjør man da hvis foreldre med delt fast bosted f.eks. er uenige om hvilken skole barnet skal bo på?

Det fremgår av lovforarbeidene at den enkelte forelder i allefall må ha den avgjørelseskompetanse som ligger i § 37 når barnet rent faktisk oppholder seg hos denne forelder. Andre ganger løser særlovgivning slike spørsmål. Når det gjelder skolevalg er registreringen i folkeregistret avgjørende. Blir ikke foreldrene enige vil barnet høre til den skolen hvor barnet er registrert i folkeregistret.

 

Det fremgår av folkeregisterloven § 6 hvilke opplysninger som skal registreres:

 

§ 6.Ved undersøkelser som nevnt i § 5, plikter enhver som er bosatt eller er midlertidig tilstede i en kommune, å gi registermyndigheten følgende opplysninger om seg selv og sin husstand: Fullt navn, fødselsdato, fødested, kjønn og sivilstand, foreldreansvar for barn, utdanning, yrke, arbeidsgiver, bosted i kommunen (for midlertidig tilstedeværende også i hvilken kommune de er bosatt), trossamfunn, statsborgerforhold og for personer som er tilflyttet kommunen i løpet av de siste fem år, også når og hvorfra de er flyttet inn. Opplysning om tilhørighet i Den norske Kirke kan tas inn i det sentrale register som nevnt i § 1 første ledd.

Enhver som avgir hus eller husrom til beboelse for andre, plikter videre å gi oppgave til registermyndigheten over de personer han avgir hus eller husrom til, antall leiligheter, deres størrelse og husleien. Det samme plikter gårdens bestyrer eller forretningsfører.

Etter departementets nærmere bestemmelse kan også andre opplysninger kreves gitt om forhold som står i nær tilknytning til opplysningsplikten i første og annet ledd.

 

 

Forskriften om folkeregistrering gir ikke svar:

§ 5-2.Skiftevis døgnhvile

Personer som tar sin døgnhvile skiftevis på to eller flere steder, regnes som bosatt der de tar sin overveiende døgnhvile, med mindre noe annet følger av bestemmelsene i kapittel 6.

En må ut fra gjeldende regelverk legge til grunn at barnet blir å gå på skole der hun /han er folkeregistrert.

Bindende avtale om bosted og samvær

kjørewulffJeg får som advokat mange henvendelser som går på at en av foreldrene er fortvilet for at den andre ikke holder det som er avtalt. Avtaleinngåelser om fast bosted og/eller samvær i barneretten er et spørsmål om konsekvenser. Mange blir frustrerte og viser til at avtaler skal holdes, at muntlige avtaler er like bindende som skriftlige osv. sannheten er at om det er bindende eller ikke er uten betydning. Det som betyr noe er hvilke tvangsmuligheter har man hvis avtaler brytes. Her er svaret enkelt. Ingen avtaler som er inngått utenfor retten kan gjennomføres med tvang etter barneloven § 65. Ingen. Det vil si at det er uten automatisk konsekvens å bryte skriftlige avtaler inngått mellom partene, på familievernkontoret, hos barnevenet eller hvor det måtte være. Det kan selvfølgelig ha konsekvens dersom saken havner i retten mht hvilke vurderinger som tas, men det er ikke sikkert. En annen konsekvens er de rettigheter som følger hos NAV og gjennom folkeregistret.

Et godt eksempel på slike avtaler som ikke har noen slagkraft er de som avtaler at barnet skal bo fast ett sted dette året, men når skoleåret er over så skal barnet flyttes tilbake til den andre forelder. Dette kan man fritt bryte uten konsekvenser som ikke er gjenstand for nøye vurdering. Nekter den forelderen som har barnet hos seg å flytte barnet tilbake så må saken til retten, etter først en runde på familievernkontoret. I retten blir det en konkret vurdering om dette vil være barnets beste. Ikke en vurdering av hva foreldrene har avtalt eller ikke. Altså har avtalen egentlig ingen verdi.

Forskrift om Barnesakkyndig kommisjon

Forskrift om Barnesakkyndig kommisjon (FOR-2009-09-24-1210) beskriver kommisjonens oppgaver, dens sammensetning og hva kommisjonen skal gjøre. Forskriften er kort slik at jeg legger inn hele forskriften:

 

§ 1.Kommisjonens sammensetning

Medlemmene av Barnesakkyndig kommisjon oppnevnes av Kongen for tre år av gangen. Kongen fastsetter antall medlemmer og oppnevner en leder for kommisjonen. Høy barnefaglig kompetanse skal vektlegges ved oppnevnelsen.

§ 2.Kommisjonens oppgaver

Barnesakkyndig kommisjon skal gjennomgå innsendte sakkyndige rapporter avgitt til barneverntjeneste, fylkesnemnd eller domstol. Også rapporter avgitt av sakkyndige engasjert av private parter skal gjennomgås. Forskrift 18. desember 2008 nr. 1486 om krav til helsepersonells attester, erklæringer o.l., fastsatt av Helse- og omsorgsdepartementet med hjemmel i lov 2. juli 1999 nr. 64 om helsepersonell m.v. § 15 fjerde ledd gjelder så langt den passer for sakkyndige som ikke er helsepersonell.

Kommisjonen skal nytte retningslinjer for sakkyndig arbeid som underlag for sin vurdering.

Kommisjonen underretter oppdragsgiver og den som har avgitt rapporten om sin vurdering. Kommisjonen kan også pålegge de sakkyndige å avgi en tilleggsrapport innen en gitt frist.

Kommisjonens uttalelser legges ved de sakkyndige rapporter i saken.

Kommisjonen og sekretariatet kan tillegges andre tilgrensede oppgaver.

Kommisjonen skal gi departementet en årlig beretning om sin virksomhet.

§ 3.Kommisjonens sekretariat

Kommisjonen skal ha et sekretariat.

§ 4.Kommisjonens saksbehandling

Kommisjonen skal uten opphold behandle de sakene som sendes inn. Hver sak skal behandles av minst to medlemmer. Kommisjonens leder bestemmer hvilke medlemmer som skal behandle den enkelte sak, og hvilken tidsfrist saken skal behandles innenfor. Kommisjonens leder kan også bestemme at en sak skal behandles i felles møte.

Kommisjonens vurdering av de innsendte rapporter og eventuelle dissenser, skal utformes skriftlig.

Når kommisjonens leder krever det, trer kommisjonen sammen til felles møte.

§ 5.Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2010.

Det er verdt å merke seg at den sakkyndige kommisjonen ikke skal overprøve vurderingene til de sakkyndige, men passe på at arbeidet er forsvarlig i sin fremgangsmåte. Det er altså mer et prosessuelt oversyn enn et oversyn av den faglige vurderingen.

Barn skal ikke ha to hjem før fylte tre år – Aftenposten

barnetsbestebabyAdvokat Christian Wulff Hansen kommenterer artikkelen  Barn skal ikke ha to hjem før fylte tre år (Aftenposten).

Hovedpoenget i artikkelen er at Foreningen for sakkyndige psykologer har gått ut med en generell anbefaling om at barn under 3 år ikke skal ha delt fast bosted. Brosjyren artikkelen sikter til kan du laste ned på hjemmesiden til Foreningen for sakkyndige psykologer (direktelink til PDF)

Som kommentert av advokat Wulff Hansen så er dette ikke noe nytt da lovgiver i forarbeidene til lovendringene i barneloven i 2010 (mulighet til å idømme delt fast bosted) uttalte at det som utgangspunkt er uaktuelt å idømme delt fast bosted for barn under 7 år. Nå har jeg opplevd at tingretter bare ser bort fra lovgivers intensjon uten at det er andre tungtveiende argumenter slik at en presisering, spesielt for de yngste barna, nok vil bidra til å gi den allerede eksisterende rettslige situasjonen mer tyngde. På den andre side må det understrekes at sakkyndige ikke skal avgjøre saker, selv om det nok i praksis er det de som oftest gjør, men komme med innspill til dommeren som står fritt til å vektlegge andre momenter.