Det biologiske prinsippet i barnevernsretten

Det biologiske prinsippet i barnevernsretten

Det biologiske prinsippet i barnevernsretten refererer til prinsippet om at biologiske foreldre har en grunnleggende rett til å ha omsorg for og oppdra sine egne barn. Dette prinsippet har lenge vært en viktig del av barnevernslovgivningen, og er basert på den antakelsen at foreldre alltid vil være best egnet til å ta vare på sine egne barn.

Dette prinsippet har imidlertid vært gjenstand for debatt, da det kan kollidere med barns rettigheter og velferd. Selv om det kan være viktig å opprettholde en biologisk tilknytning mellom foreldre og barn, kan det også være til skade for barnet hvis det biologiske prinsippet får forrang over andre hensyn.

For eksempel kan det biologiske prinsippet føre til at barn blir plassert hos foreldre som ikke er i stand til å gi dem den omsorg og beskyttelse de trenger, eller som utsetter dem for overgrep eller omsorgssvikt. Dette kan være til skade for barnet og deres utvikling, og kan krenke deres grunnleggende menneskerettigheter.

På grunn av dette har menneskerettigheter blitt en stadig viktigere faktor i barnevernssaker, og internasjonale konvensjoner og traktater, som FNs barnekonvensjon, gir tydelige retningslinjer for hvordan barnevernssaker skal håndteres.

I praksis betyr dette at det biologiske prinsippet ikke kan ha forrang over andre hensyn når det kommer til å ivareta barnets beste interesse og rettigheter. I stedet må det biologiske prinsippet veies opp mot andre faktorer, som barnets behov for omsorg, beskyttelse og utvikling, samt foreldrenes evne og vilje til å gi barna de ressursene de trenger.

I noen tilfeller kan dette bety at det er mer hensiktsmessig å plassere barnet hos en annen omsorgsperson, som en fosterfamilie eller en annen slektning, hvis det vil gi barnet bedre omsorg og beskyttelse. I andre tilfeller kan det bety at det biologiske prinsippet må veies opp mot foreldrenes adferd og evne til å ta vare på barnet, og at det kan være nødvendig med juridiske tiltak for å sikre barnets trygghet og velferd.

Barnets beste i barnevernloven

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Barnets beste er et grunnleggende hensyn som skal veie tungt i alle handlinger og avgjørelser som berører barn, ifølge Barnevernloven §1-3. Det er et prinsipp som skal gjelde i alt barnevernets arbeid og skal være en overordnet prioritering i organisatoriske avgjørelser og prioriteringer. For at en avgjørelse skal være i tråd med dette prinsippet, må det gjøres en konkret vurdering av hva som vil være best for barnet i hver sak. Barnets mening er også viktig i denne vurderingen.

Barnets beste skal ikke vurderes på lik linje med andre hensyn, og hvis det er konflikt mellom barnets beste og andre hensyn, må det vurderes hvor sterkt berørt barnet er og hvor alvorlig beslutningen er for barnet. Bestemmelsen gjelder for alle myndigheter som har oppgaver etter loven og for private som utfører oppgaver på vegne av det offentlige.

Det er også et krav om at tiltakene som settes i verk, må være til barnets beste. Tiltaket må være bedre for barnet enn alternativet om ikke å iverksette tiltaket. Videre kan barnevernstiltak bare vedtas for å ivareta barnets interesser, ikke for å ivareta andre interesser, for eksempel av hensyn til samfunnsvern.

Tvangsvedtak etter barnevernsloven er inngrep i både barn og foreldres familieliv, og det er derfor et krav om at tiltaket må være nødvendig og forholdsmessig i forhold til både barn og foreldre. Det er også et krav om at hensynet til barnet skal gå foran hensynet til foreldrene når barnevernstjenesten eller nemnda etter en konkret og grundig vurdering konkluderer med at tiltaket er nødvendig for å ivareta barnets beste.

Barnets beste er altså en grunnleggende og sentral bestemmelse i barnevernloven som skal sikre at alle handlinger og avgjørelser som berører barn, er til barnets beste. Det er en overordnet prioritering som skal veie tungt i alle avgjørelser, og det er et krav om en konkret vurdering i hver enkelt sak. Det er også et krav om at tiltakene som settes i verk, må være til barnets beste, og at hensynet til barnet skal gå foran hensynet til foreldrene i tilfeller der det er konflikt mellom deres interesser.

Politiet og plikter overfor barn – hva sier Alminnelig tjenesteinstruks?

foreldrefremmedgjøring, psykologiske virkninger, voksne barn, psykisk helse, selvfølelse, depresjon, selvstendighet, tilknytningsstil, rusmisbruk, tillit, samlivsbrudd, familielov, advokat, juridisk rådgivning, foreldrekonflikter, barnets beste, foreldreansvar, besøksrett, barnefordeling, familieterapi, emosjonell skade, foreldre-barn-relasjon, rettssaker, skilsmisse, familiemedling, juridisk bistand, barnets rettigheter, foreldres rettigheter, barnets velferd, rettssystem.

I Norge har vi en lovbestemt plikt til å beskytte barn mot skade og omsorgssvikt. Dette gjelder også for politiet, som har spesielle plikter og ansvar når det kommer til barns velferd og sikkerhet. I Alminnelig tjenesteinstruks for politiet, også kjent som politiinstruksen, finnes det en egen paragraf som omhandler politiets plikter overfor barn: § 12-4.

Ifølge § 12-4 har politiet en plikt til å underrette barneverntjenesten dersom de får kunnskap om at noen under 15 år lever under forhold som kan antas å innebære alvorlig risiko for vedkommendes helse eller utvikling. Dette gjelder selv om politiet ikke har direkte bevis eller mistanke om konkrete straffbare handlinger. Formålet med denne plikten er å sikre at barn som lever under risikofylte forhold, får nødvendig hjelp og støtte fra samfunnet.

Videre pålegger politiinstruksen politiet å gripe inn umiddelbart dersom det er akutt fare for liv eller helbred. I slike tilfeller skal politiet ta hånd om barnet og sørge for umiddelbar avlevering til enten foresatte eller barnevernsnemnda, avhengig av forholdene. Politiet kan også bistå barnets foresatte med å komme i kontakt med offentlige eller private hjelpe- og støtteorganer.

Det er også viktig å påpeke at politiet har en plikt til å underrette barneverntjenesten om straffbare handlinger begått mot barn, i henhold til politiregisterforskriften § 10-3. Dette gjelder både når politiet har mottatt anmeldelse om en straffbar handling og når politiet selv oppdager en slik handling.

Til slutt har politiet en plikt til å ta hånd om og veilede barn som har forvillet seg, slik at disse kan bli gjenforenet med sine foresatte så snart som mulig. Dette er viktig for å sikre barnets sikkerhet og velvære, samt å forebygge at barnet utsettes for risikofylte situasjoner.

Barnevernets avslutning av undersøkelser

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

Barnevernet har en viktig oppgave med å ivareta barns rettigheter og behov. En av de sentrale oppgavene til barnevernstjenesten er å gjennomføre undersøkelser dersom det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak etter loven. Barnevernets undersøkelser skal være grundige og systematiske, og gjennomføres så skånsomt som mulig.

Barnevernloven § 2-5 regulerer avslutning av undersøkelser. Når barnevernstjenesten har gjennomført en undersøkelse, skal den gjøre en samlet vurdering av saken og fatte en beslutning om videre tiltak. Barnevernet kan fatte fire ulike typer beslutninger når undersøkelsen er avsluttet: henlegge saken, henlegge saken med mulighet for ny undersøkelse, iverksette tiltak eller sende en begjæring om tiltak til barneverns- og helsenemnda.

Dersom barnevernstjenesten beslutter å henlegge saken etter en undersøkelse, skal dette regnes som enkeltvedtak. Det betyr at det er mulig å påklage vedtaket. Det er viktig å merke seg at barnevernet kan vedta å henlegge saken med mulighet for ny undersøkelse, dersom vilkårene etter § 2-2 fortsatt er oppfylt. Dette betyr at barnevernstjenesten kan åpne saken igjen og gjennomføre en ny undersøkelse dersom det er behov for det.

Dersom foreldrene ikke samtykker til anbefalte hjelpetiltak, kan barnevernet fatte vedtak om å henlegge saken. I dette tilfellet kan barnevernet også fastsette i vedtaket at ny undersøkelse skal gjennomføres inntil seks måneder etter at saken ble henlagt, dersom vilkårene etter § 2-2 fortsatt er oppfylt. Foreldrene skal informeres om vedtaket, og skal også informeres dersom det igangsettes en ny undersøkelse.

Avslutning av en barnevernsundersøkelse kan ha store konsekvenser for både barn og foreldre. Det er derfor viktig at undersøkelsene gjennomføres på en grundig og skånsom måte, og at barnevernets beslutninger er basert på en god faglig vurdering. Dersom man er uenig i barnevernets beslutninger, er det mulig å klage på vedtaket. Det er også mulig å søke råd og veiledning fra advokater eller andre relevante instanser.

Et landemerke for barnevernspraksis i Norge

Norge, Barnevern, Rettslig Presedens, Menneskerettskonvensjonen, Artikkel 8, EMK, Hålogaland Lagmannsrett, Senja Kommune, Omsorgsovertakelse, Gjenforening, Familieliv, Privatliv, Retten til Reparasjon, EMK Art. 13, Skadeserstatningsloven, Barneverntjenesten, Midlertidig Omsorg, Høyesterettsdom, HR-2020-661-S, Erstatningssaker, Saksbehandling, Barnevernssaker, Samvær, Foreldre, Barn, Rettssystem, Rettslig Forpliktelse, Kvalitet, Omfang, Norsk Barnevern

Innenfor landets rettssystem er det ikke sjelden at enkelte rettssaker definerer retningen for fremtidige saker. En slik bemerkelsesverdig hendelse fant sted nylig i Hålogaland lagmannsrett, og den har betydelige implikasjoner for norsk barnevern.

Senja kommune ble funnet skyldig i å ha krenket den Europeiske Menneskerettskonvensjonen (EMK) Artikkel 8, som dreier seg om retten til privatliv og familieliv. Dette er den første gangen en kommune i Norge er blitt dømt etter denne bestemmelsen. Dommens innhold og konsekvenser er av stor betydning.

Den omtalte saken omhandler en kvinne som mistet omsorgen for sin nyfødte datter i 2015, den samme dagen de ble utskrevet fra sykehus. Kvinnen ble etter hvert innvilget begrenset samvær med barnet, men kommunen ble anklaget for ikke å ha fulgt opp sin plikt til å legge til rette for gjenforening.

Det har lenge vært et krav om at en kommune, etter omsorgsovertakelse, aktivt skal arbeide for å gjenforene foreldre og barn. Denne dommen markerer første gang en kommune er funnet skyldig i å ikke oppfylle denne plikten.

Et sentralt element i dommen var tolkningen og anvendelsen av EMK art. 13, som handler om retten til reparasjon. Dette er første gang denne bestemmelsen er anvendt i Norge på denne måten. Domstolen konkluderte med at artikkel 13 har direkte anvendelse i slike saker, og at det ikke er nødvendig å bevise et ansvarsgrunnlag i henhold til skadeserstatningsloven.

I sakens lys blir det klart at barneverntjenestens oppfatning av omsorgsovertakelse som en langsiktig løsning, både er og har vært i strid med konvensjonen. Høyesterettsdommen HR-2020-661-S poengterte at en omsorgsovertakelse er midlertidig, og må forstås som sådan.

Denne historiske dommen kan potensielt ha omfattende konsekvenser. Den gir grunn til å tro at vi kan forvente flere tilsvarende erstatningssaker i fremtiden. Dessuten vil denne avgjørelsen trolig påvirke barnevernets saksbehandling på betydelig vis, og flere barn kan i fremtiden bli gjenforent med sine foreldre.

Dommen illustrerer tydelig viktigheten av kommunenes forpliktelser i barnevernssaker. Den setter søkelyset på kommunens plikt til å aktivt arbeide for gjenforening, samt å opprettholde kvalitet og omfang av samvær. Den representerer dermed en betydelig presedens for fremtidig rettspraksis i Norge.

Barnevernets undersøkelse

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Barnevernloven §2-2 gir barnevernstjenesten rett og plikt til å gjennomføre undersøkelser når det er rimelig grunn til å anta at det foreligger forhold som kan gi grunnlag for å iverksette tiltak etter loven. Det betyr at når barnevernstjenesten blir gjort oppmerksom på at et barn kan være i en vanskelig eller farlig situasjon, har de ansatte plikt til å undersøke saken for å finne ut hva som er den beste løsningen for barnet.

Undersøkelsen skal gjennomføres snarest, og senest innen tre måneder etter at fristen på en uke i § 2-1 første ledd er utløpt. Dette betyr at barnevernstjenesten må agere raskt og effektivt for å sikre at barnet får den hjelpen det trenger så fort som mulig. I særlige tilfeller kan barnevernstjenesten utvide undersøkelsestiden til inntil seks måneder totalt. Dette gjelder når det er behov for ytterligere undersøkelser eller for å sikre at det er tilstrekkelig informasjon til å fatte en riktig beslutning.

Barnevernstjenesten skal undersøke barnets helhetlige omsorgssituasjon og behov. Undersøkelsen skal gjennomføres systematisk og grundig nok til å kunne avgjøre om det er nødvendig å iverksette tiltak etter loven. Undersøkelsen skal gjennomføres så skånsomt som mulig. Barnevernstjenesten skal lage en plan for undersøkelsen. Det betyr at barnevernstjenesten må ta hensyn til barnets behov, samt foreldre og familiens rettigheter og ønsker.

Barnevernstjenesten kan engasjere sakkyndige til å bistå i undersøkelsen, jf. § 12-7. Barnevernstjenesten kan også benytte tilbud om utredning av omsorgssituasjonen til barn i alderen 0 til 6 år, jf. § 16-3 fjerde ledd bokstav a. Dette betyr at barnevernstjenesten kan søke hjelp fra fagpersoner og eksperter for å få en grundig og fullstendig undersøkelse.

Foreldrene eller den barnet bor hos, kan ikke motsette seg at barnevernstjenesten gjennomfører besøk i hjemmet som en del av undersøkelsen. Barnevernstjenesten og sakkyndige som den har engasjert, kan kreve overfor foreldrene å få snakke med barnet i enerom. Dette er viktig for å få barnets synspunkter og oppfatninger, og for å undersøke om barnet er i en trygg situasjon hjemme.

Dersom det er mistanke om at barnet blir mishandlet eller utsatt for andre alvorlige overgrep i hjemmet, kan barnevernstjenestens leder vedta at barnet skal bringes til sykehus eller annet sted for kortvarig medisinsk undersøkelse.

Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

Hvilke rettigheter har barn som er 12 år?

Barns rettigheter er et sentralt tema i samfunnet vårt, og med alderen kommer det også flere rettigheter og ansvar. Når et barn i Norge fyller 12 år, blir de betraktet som i stand til å forstå konsekvensene av sine egne handlinger og valg. Dette betyr også at de får flere rettigheter i henhold til lovgivningen.

En av de viktigste rettighetene barn har når de når denne alderen, er retten til å bli hørt og delta i beslutningsprosesser som angår dem selv. Dette inkluderer for eksempel retten til å uttale seg i saker om foreldreansvar, samvær og omsorg. Barnets mening skal også bli vektlagt i barnevernssaker og saker om adopsjon.

En annen viktig rettighet som barn har når de fyller 12 år, er retten til å samtykke til helsehjelp. Dette betyr at de selv kan bestemme om de vil gjennomføre en medisinsk undersøkelse eller behandling, så lenge de er i stand til å forstå konsekvensene av sine valg. Dersom barnet ikke er i stand til å ta beslutninger på egen hånd, vil foreldre eller andre foresatte ta disse avgjørelsene på vegne av barnet.

I tillegg har barn som fyller 12 år også rett til å bli informert om saker som gjelder dem selv. Dette kan være i form av informasjon om rettigheter og plikter, eller om saker som gjelder deres helse, utdanning eller personlige situasjon. Det er viktig at informasjonen er tilpasset barnets alder og forståelsesevne.

Barn har også rett til å ha privatliv og beskyttelse mot overvåking og inngrep i sitt personlige liv. Dette betyr at det er begrensninger på hva foreldre, skole eller andre kan gjøre når det gjelder å overvåke barna deres. Barn skal ha mulighet til å uttrykke seg fritt og til å ha egne meninger og oppfatninger.

Det er viktig å merke seg at lovgivningen rundt barns rettigheter er omfattende og kan variere avhengig av situasjonen og alderen til barnet. Det er derfor viktig å ha en god forståelse av barns rettigheter og plikter, og sørge for at disse blir ivaretatt på en god måte.

Til slutt vil jeg påpeke at selv om barn har flere rettigheter når de fyller 12 år, er det fortsatt viktig at voksne tar ansvar og gir veiledning og støtte til barna. Det er også viktig å skape en trygg og inkluderende atmosfære der barn kan uttrykke seg fritt og være seg selv. Ved å ivareta barns rettigheter og behov, kan vi bidra til å skape en bedre fremtid for kommende generasjoner. 

Sakkyndig i samtaleprosess

Sakkyndig i samtaleprosess - advokat barnevernssak

 

Forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda, også kjent som “Samtaleprosessforskriften”, har som formål å sikre at partene i en barnevernssak har en reell mulighet til å delta i beslutningsprosessen og komme frem til en felles forståelse av situasjonen. I § 7 fastslås at dersom det er behov for sakkyndig bistand i en samtaleprosess, skal den sakkyndige bistå nemndlederen med gjennomføringen av samtalemøtet og tilrettelegge for barnets medvirkning og dialogen mellom partene.

Den sakkyndige har et særlig ansvar for å bidra til at partene reflekterer over barnets behov, og støtte partene i å utvikle egne løsninger. Dette innebærer blant annet å bidra til å skape et trygt og åpent miljø der alle partene kan uttrykke sine synspunkter og bekymringer, og der barnet blir hørt og tatt på alvor.

I noen tilfeller kan partene bli enige om å prøve ut en midlertidig ordning, og da kan de også bli enige om at den sakkyndige kan foreta observasjoner og ha samtaler med barnet frem til neste samtalemøte. Dette kan være nyttig for å skape en dypere forståelse av barnets behov og ønsker, og bidra til å utvikle mer målrettede løsninger for å ivareta barnets beste.

Det er viktig å merke seg at den sakkyndige ikke skal gjennomføre barnefaglige utredninger i forbindelse med en samtaleprosess. Skriftlige oppsummeringer etter observasjoner og samtaler som den sakkyndige gjennomfører i samtaleprosessen, skal heller ikke sendes til Barnesakkyndig kommisjon for vurdering.

Samtaleprosessforskriften og kravene som er fastsatt i § 7, gir klare føringer for hvordan en samtaleprosess skal gjennomføres og hvilket ansvar den sakkyndige har i denne sammenhengen. Det er viktig at alle parter er klar over sine roller og ansvar, og at de jobber sammen for å sikre at barnets behov og ønsker blir ivaretatt på en best mulig måte.

5 råd når du skal ha ditt første møte med barnevernet

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen
Når du skal møte barnevernet for første gang, kan det være en utfordrende og følelsesmessig opplevelse. Det kan være spesielt vanskelig å vite hva du skal si og hvordan du skal presentere din sak. For å hjelpe deg med å forberede deg på møtet, har jeg satt sammen fem konkrete råd du kan følge i samarbeid med din advokat.
  1. Få en klar forståelse av hva som skjer Det første du bør gjøre er å snakke med advokaten din og få en klar forståelse av hva som skjer. Be om informasjon om hva barnevernet er bekymret for og hva som er formålet med møtet. På denne måten kan du forberede deg bedre på å svare på spørsmålene som vil bli stilt.
  2. Vær ærlig og åpen Når du møter barnevernet, er det viktig å være ærlig og åpen om situasjonen din. Gi så mye informasjon som mulig og forsøk å svare på spørsmålene som blir stilt. Hvis du ikke vet svaret på et spørsmål, er det bedre å si det, i stedet for å prøve å gjette.
  3. Få klarhet i hva som vil skje videre Få klarhet i hva som vil skje videre og hva du kan forvente deg. Spør barnevernet om hva slags tiltak de vurderer å iverksette og hva som vil være din rolle i dette. Dette vil hjelpe deg å planlegge og forberede deg på hva som kommer.
  4. Ta med støttepersoner Det kan være en god idé å ta med en støtteperson eller to til møtet med barnevernet. Dette kan være en venn eller et familiemedlem som du føler deg trygg med og som kan støtte deg under møtet. Sørg for å informere barnevernet på forhånd om at du vil ha med deg en støtteperson.
  5. Skriv ned spørsmål og bekymringer Skriv ned spørsmål og bekymringer du har før møtet med barnevernet. Dette vil hjelpe deg å huske alt du ønsker å ta opp under møtet og gjøre det enklere å kommunisere effektivt. Diskuter spørsmålene og bekymringene dine med advokaten din på forhånd, slik at du er godt forberedt til møtet.
Å møte barnevernet kan være en overveldende opplevelse, men med disse tipsene og støtten fra en advokat og støttepersoner, kan du føle deg mer forberedt og trygg under møtet. Husk å være ærlig og åpen om situasjonen din, og ta deg tid til å forstå hva som skjer og hva du kan forvente deg videre.
Barns rettigheter, Barnekonvensjonen, Artikkel 29 nr. 1, Utdanning for barn, Barns utviklingsbehov, Identitet og tilhørighet, Sosial tilpasning, Samspill for barn, Kunnskap om livet, Livsferdigheter for barn, Helhetlig utvikling, Menneskerettigheter for barn, Barns verdighet, Utdanningssystemer, Utdanningskvalitet, Grunnleggende livsferdigheter, Aktive samfunnsborgere, Barns fremtid, Respekt for menneskerettigheter, Barns utdanning, Barns rettigheter i utdanning, Barns livsferdigheter, Utdanning og identitet, Samfunnsengasjement, Utdanningens betydning, Konvensjon om barns rettigheter, Artikkel 29 prinsipper, Sosial utvikling for barn, Verdier i utdanning, Ulikhet og utdanning.
Betydningen av Barnekonvensjonen artikkel 29 nr. 1
Artikkel 29 nr. 1 i Konvensjonen om barnets rettigheter bør ikke undervurderes. Den inneholder prinsipper...
§ 4. Vedgåing av farskap eller medmorskap.
§ 4. Vedgåing av farskap eller medmorskap Når farskap ikkje følgjer av reglane i § 3, kan faren...
Hva er et barn?
Wikipedia definerer et barn slik: Barn er et menneske som er fasen mellom fødsel og pubertet. Den juridiske...

Samtykke til samtaleprosess i fylkesnemndene

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

 

I barnevernssaker er det ofte nødvendig med samtaleprosesser mellom partene for å finne fram til en løsning som er til det beste for barnet. Men hva betyr egentlig samtykke til en samtaleprosess, og hva slags konsekvenser kan det få for barna?

For det første er det viktig å understreke at en samtaleprosess kun kan igangsettes dersom alle parter gir sitt samtykke til det. Dette gjelder også barna, selv om de ikke nødvendigvis har myndighet til å gi samtykke på egen hånd. Barnevernstjenesten skal derfor vurdere om det er til barnets beste å igangsette en samtaleprosess, og innhente samtykke fra både barn og foreldre dersom de mener det er hensiktsmessig.

Men hva skjer dersom en part ombestemmer seg og ønsker å trekke sitt samtykke? Det er viktig å vite at en part kan trekke sitt samtykke på ethvert trinn i prosessen, og at dette vil bli respektert. Det betyr at en samtaleprosess kan avbrytes hvis en part ikke lenger ønsker å delta i den.

Nemndlederen har også et ansvar for å sørge for at partene får god og tilrettelagt informasjon om hva en samtaleprosess innebærer, og hva slags konsekvenser det kan få. Dette gjelder spesielt for barna, som skal få tilpasset informasjon og hjelp til å forstå hva samtykket innebærer. Det er viktig å legge vekt på at barna får informasjon om hva som skiller en samtaleprosess fra en ordinær prosess, slik at de kan ta en informert beslutning om å delta.

Til syvende og sist handler samtykke til en samtaleprosess om å gi partene en mulighet til å komme til enighet på en måte som er til det beste for barnet. Det kan være en krevende prosess, men ved å sørge for god og tilrettelagt informasjon, og respektere alles rett til å trekke sitt samtykke, kan man legge til rette for en prosess som er både rettferdig og effektiv.

Barnevernsutvalget – Rapport med tilrådninger for å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre i barnevernet

 

Barnevernsutvalget har nå lagt frem sin rapport med tilrådninger for å styrke rettssikkerheten til barn og foreldre i barnevernet. Barne- og familieminister Kjersti Toppe har takket utvalget for deres grundige arbeid og viktige tilrådninger for å løse utfordringer innen barnevernet. Utvalget har foreslått tiltak som kan bidra til å styrke barns medvirkning, oppfølging av foreldre og dokumentasjon av arbeidet.

Barnevernet åpner for kraftige inngrep i privatlivet til folk ved omsorgssvikt, og derfor er det nødvendig med riktig og god behandling i alle saker for å sikre rettssikkerheten til både barn og foreldre. Regjeringen vil nå gå grundig inn i rapporten og vurdere tiltakene og tilrådingene utvalget kommer med. Rapporten blir nå sendt på høring, slik at de kan få innspill på hvordan tilrådingene bør følges opp.

Barnevernsutvalget ble oppnevnt av regjeringen Solberg i mars 2021, og fikk justert mandat og to nye medlemmer av regjeringen Støre i desember 2021. Målet for arbeidet til utvalget har vært å utrede tiltak for å bedre rettssikkerheten i alle deler av barnevernet, fra undersøkelsesfasen til ettervernsfasen.

Selv om det har skjedd mye bra i barnevernet de siste ti årene, må man ta på alvor at det fortsatt er forskjeller mellom tjenestene og at familier derfor får ulik tilgang på hjelp. Regjeringen vil derfor fortsette å se på forbedringer innen barnevernet for å kunne tilby en av de viktigste tjenestene for barn og familier som trenger hjelp.

Links:

Barnevernets taushetsplikt i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar

Barnevernets taushetsplikt i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar - advokat barnefordeling, foreldreansvar og samvær

Barnevernet er en viktig aktør i arbeidet med å beskytte barn som kan være i fare eller som trenger hjelp og støtte. Som en del av dette arbeidet har barnevernet taushetsplikt når det gjelder opplysninger om barn og deres familier. Taushetsplikten er en viktig beskyttelse for barnets rett til privatliv og personvern, og den gir også familier tillit til at de kan snakke fritt og åpent med barnevernet uten at det får konsekvenser for dem.

Likevel har barnevernet ikke taushetsplikt overfor retten i saker etter barneloven som omhandler fast bosted, foreldreansvar og samvær. Dette kan virke kontroversielt for noen, men det er viktig å forstå begrunnelsen bak denne bestemmelsen. I lovforarbeidene til bestemmelsen står det at barneverntjenesten kan ha opplysninger om barnet og familien som kan være av vesentlig betydning for å belyse saken. Ansatte i barneverntjenesten kan ha unik kunnskap om barnets situasjon og behov, og det er viktig at denne kunnskapen kommer frem i rettssaken for å sikre at barnets interesser blir ivaretatt på best mulig måte.

Selv om det kan være utfordrende å balansere barns rett til personvern og rettssikkerhet i slike saker, er det viktig å huske på at barnevernet ikke vil avsløre alle opplysninger de har om barnet og familien. Barnevernet vil kun avgi vitneforklaringer om opplysninger som er relevante for saken og som kan bidra til å belyse barnets situasjon og behov. Det er også viktig å huske på at barnevernet ikke vil avgi opplysninger som kan skade barnet eller familien, med mindre det er nødvendig for å beskytte barnet eller forebygge alvorlig skade.

Endringen i lovverket er i tråd med praksisen til fylkesmannen når det gjelder innvilging av fritak for taushetsplikt. Det er viktig å huske på at barnevernet har en viktig rolle i arbeidet med å beskytte barn og sikre at deres rettigheter blir ivaretatt. Selv om taushetsplikten er viktig, må det være rom for å avgi vitneforklaringer i saker der det er nødvendig for å ivareta barnets interesser på best mulig måte. Det er derfor viktig å være åpen for endringer og tilpasninger i lovverket når det er nødvendig for å beskytte barns rettigheter og sikkerhet.


Lovbestemmelsen ser slik ut:

§ 61 a. Fritak for teieplikt for barnevernstenesta

Barnevernstenesta kan uhindra av teieplikta etter barnevernsloven § 13-1 gi opplysningar til domstolen i sak om foreldreansvar, kvar barnet skal bu fast og samvær

Om akuttvedtak av barnevernet

advokat barnevernloven akuttvedtak fylkesnemnd

Barnevernloven § 4-2 gir barnevernstjenesten og påtalemyndigheten anledning til å treffe akuttvedtak om omsorgsovertakelse dersom det er fare for at barnet vil lide vesentlig skade dersom vedtaket ikke treffes umiddelbart. Bestemmelsen gir med andre ord adgang til å gripe inn på kort varsel i situasjoner hvor barnets sikkerhet og omsorgssituasjon er truet.

Det kan være flere grunner til at det er nødvendig å treffe et akuttvedtak om omsorgsovertakelse. Dette kan skyldes at barnet blir utsatt for vold, overgrep eller omsorgssvikt, eller at det er alvorlig syk eller skadet og ikke får nødvendig behandling eller omsorg. Ved vurderingen av om det skal treffes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse av et nyfødt barn, skal det legges særlig vekt på barnets behov for nærhet til foreldrene umiddelbart etter fødselen.

Dersom det treffes et akuttvedtak om omsorgsovertakelse, må barnevernstjenesten snarest følge opp vedtaket med en begjæring til barneverns- og helsenemnda om tiltak. Dette kan for eksempel være å søke om forlenget omsorgsovertakelse eller å arbeide med å få til en tilbakeføring til foreldrene dersom det er mulig og til barnets beste.

Det er viktig å være klar over at et akuttvedtak om omsorgsovertakelse er en midlertidig løsning som må følges opp av videre tiltak. Dersom barnevernstjenesten ikke følger opp med en begjæring om tiltak innen seks uker fra vedtakstidspunktet, vil akuttvedtaket falle bort. Dette gjelder imidlertid ikke dersom vedtaket gjelder et barn som har sitt vanlige bosted i en annen stat. I slike tilfeller vil vedtaket først falle bort etter seks måneder dersom norske myndigheter innen samme frist har fremmet en begjæring til bostedsstaten om å treffe nødvendige beskyttelsestiltak eller har truffet vedtak om å få overført jurisdiksjon etter lov om gjennomføring av konvensjon 19. oktober 1996 om jurisdiksjon, lovvalg, annerkjennelse, fullbyrdelse og samarbeid vedrørende foreldremyndighet og tiltak for beskyttelse av barn § 5.

I forbindelse med akuttvedtak om omsorgsovertakelse kan det også treffes vedtak om samvær etter § 7-2 og § 7-3 når det er truffet akuttvedtak etter § 4-2 første ledd.

Barnevernloven §3-6 omhandler hjelpetiltak til ungdom over 18 år

Barnevernloven §3-6 omhandler hjelpetiltak til ungdom over 18 år - advokat sak barnevern samvær omsorg barneverntjenesten

Barnevernloven §3-6 omhandler hjelpetiltak til ungdom over 18 år. Det er viktig å forstå at barnevernstjenesten ikke bare er ansvarlig for å beskytte barn under 18 år, men også for å hjelpe ungdommer som trenger støtte når de går over til voksenlivet.

Når en ungdom nærmer seg 18-årsalderen, skal barnevernstjenesten ta kontakt med ungdommen og vurdere om de fortsatt trenger hjelp og støtte fra barnevernet. Hvis ungdommen samtykker og har behov for hjelp eller støtte, skal tiltakene som er iverksatt før fylte 18 år videreføres eller erstattes av andre tiltak.

Det er viktig å påpeke at tiltak kan iverksettes selv om ungdommen har vært uten tiltak en periode. Dette betyr at hvis en ungdom har hatt en pause i hjelpetiltak, men senere trenger hjelp igjen, kan barnevernstjenesten iverksette nye tiltak for å hjelpe dem.

Det er også verdt å merke seg at barnevernstjenesten kan iverksette tiltak for ungdommer helt frem til de fyller 25 år. Dette gir en viktig mulighet for ungdommer som sliter med overgangen til voksenlivet.

Barnevernstjenesten må ta hensyn til ungdommens ønsker og behov når de vurderer hvilke tiltak som skal iverksettes. Det kan være alt fra økonomisk støtte til bolig eller utdanning, til psykisk helsehjelp eller rådgivning.

Det er viktig å huske at ungdommer som har hatt kontakt med barnevernet tidligere, ofte kan ha spesielle utfordringer når de går over til voksenlivet. Derfor er det avgjørende at barnevernstjenesten følger opp og gir hjelp til de ungdommene som trenger det, slik at de får en best mulig start på voksenlivet.

Ny forskrift om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda

advokat barnevernssak forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda samtaleprosess helgeland

Den nye forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda trer i kraft fra 1. mars 2023. Formålet med forskriften er å styrke rettssikkerheten og ivareta hensynet til barnets beste gjennom hele prosessen. Samtaleprosess er en alternativ prosessform som tar sikte på å forbedre partenes kommunikasjon og hjelpe dem med å bli enige om løsninger som er til det beste for barnet.

Tidligere var samtaleprosess regulert gjennom retningslinjer, men den nye forskriften vil gi en mer forpliktende regulering og sikre en mer enhetlig og forutsigbar prosess. Samtaleprosess blir nå benyttet i omtrent 50% av sakene i nemndene, og forskriften vil særlig vektlegge nemndleders ansvar for å klarlegge at partene reelt sett har forstått hva et samtykke til samtaleprosess innebærer og ivareta hensynet til barnets beste gjennom hele prosessen.

Forskriften inneholder også bestemmelser om barns deltakelse og medvirkning, nemndleders rolle under samtalemøter og ved avslutning av samtaleprosessen, samt om sakkyndige i samtaleprosess. Reguleringen av adgangen til midlertidige ordninger er også nærmere regulert i forskriften.

Samtaleprosess er en viktig metode for å finne løsninger som er til det beste for barnet, og den nye forskriften vil bidra til å styrke rettssikkerheten og sikre en mer enhetlig og forutsigbar prosess. Les mer om den nye forskriften om samtaleprosess i barneverns- og helsenemnda på nettsidene til Barne- og familiedepartementet.

Kilder:

Barnevernloven § 1-2: En oversikt over lovens virkeområde

Barns rettigheter, Barnekonvensjonen, Artikkel 29 nr. 1, Utdanning for barn, Barns utviklingsbehov, Identitet og tilhørighet, Sosial tilpasning, Samspill for barn, Kunnskap om livet, Livsferdigheter for barn, Helhetlig utvikling, Menneskerettigheter for barn, Barns verdighet, Utdanningssystemer, Utdanningskvalitet, Grunnleggende livsferdigheter, Aktive samfunnsborgere, Barns fremtid, Respekt for menneskerettigheter, Barns utdanning, Barns rettigheter i utdanning, Barns livsferdigheter, Utdanning og identitet, Samfunnsengasjement, Utdanningens betydning, Konvensjon om barns rettigheter, Artikkel 29 prinsipper, Sosial utvikling for barn, Verdier i utdanning, Ulikhet og utdanning.

Barnevernloven § 1-2 regulerer lovens virkeområde og hvem loven gjelder for. Loven gjelder for barn under 18 år, og tiltak kan iverksettes for ungdom inntil de har fylt 25 år. Loven gjelder for barn med vanlig bosted i Norge, barn som oppholder seg i Norge uten fastsatt vanlig bosted og flyktninger og internasjonalt fordrevne barn. For barn som har sitt vanlige bosted i Norge, men oppholder seg i en annen stat, kan det treffes vedtak om omsorgsovertakelse og plassering på barnevernsinstitusjon, hjelpetiltak og pålegg om hjelpetiltak når foreldrene oppholder seg i Norge.

Det er viktig å presisere at lovens stedlige virkeområde er avgjørende for hvilke barnevernsvedtak som kan treffes. Barnets faktiske opphold i landet og hvor barnet har sitt vanlige bosted er avgjørende tilknytningskriterier. Barnevernstjenesten skal alltid undersøke bekymringsmeldinger og åpne undersøkelsessak dersom vilkårene i lovens kapittel 2 er oppfylt. Lovens generelle prinsipper og saksbehandlingsregler, reglene om taushetsplikt, opplysningsrett og opplysningsplikt vil også gjelde.

Det er viktig å merke seg at lovens virkeområde ble endret ved Norges tilslutning til Haagkonvensjonen 1996. Dette innebærer blant annet at loven gjelder for barn som oppholder seg i Norge og er flyktninger eller internasjonalt fordrevne. Forholdet mellom utlendingsloven og barnevernsloven er imidlertid ikke endret, og det er utlendingsloven og de myndigheter som administrer denne, som avgjør om barn skal få oppholdstillatelse i landet.

I tillegg til presiseringene i lovens virkeområde, har § 1-2 også gjennomgått språklige endringer og presiseringer for å gjøre innholdet mer tilgjengelig. Det er viktig at loven er tilgjengelig for alle som har behov for å benytte seg av den. Samtidig er det viktig å forstå at barnevernloven er en kompleks lov som krever grundig juridisk kompetanse og kunnskap om hvordan loven praktiseres i praksis.

Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

Barnevernloven § 1-1: Sikrer barn og unges rett til nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse

Barnevernloven § 1-1 har som formål å beskytte barn og unge mot forhold som kan skade deres helse og utvikling. Loven sikrer at barn og unge som lever under slike forhold får den hjelpen, omsorgen og beskyttelsen de trenger til rett tid. Det er også lovens formål å bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse.

Loven har som hensikt å sikre at barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. Dette gjelder ikke bare for barn som allerede har det vanskelig, men også for alle barn og unge. Kommunens forebyggende arbeid er en viktig del av dette, og dette arbeidet er regulert i § 15-1.

Det er viktig å understreke at loven ikke bare er til for å hjelpe barn og unge som allerede har det vanskelig, men også for å forebygge at barn og unge havner i slike situasjoner. Barnevernet har derfor en viktig rolle når det gjelder å jobbe forebyggende og å gi støtte og veiledning til foreldre og andre omsorgspersoner.

Det er også viktig å merke seg at loven legger vekt på at barn og unge skal møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse. Dette er grunnleggende behov som alle barn og unge har, og som det er viktig å tilrettelegge for. Å skape et trygt og godt oppvekstmiljø for barn og unge er en felles oppgave for samfunnet som helhet.

I tillegg til å beskytte barn og unge, bidrar Barnevernloven § 1-1 også til å sikre deres rettigheter og ivareta deres interesser. Barn og unge skal ha mulighet til å uttrykke sine meninger og bli hørt i saker som angår dem, og barnevernet skal ta hensyn til deres synspunkter så langt det er mulig og rimelig.

Opptak av møter med barnevernet

advokat Opptak av møter med barnevernet

Barnevernet har en viktig oppgave i samfunnet med å beskytte barn mot omsorgssvikt og andre former for overgrep. Det er derfor viktig at barnevernet har tilgang til all relevant informasjon for å kunne fatte de riktige beslutningene i hver sak. Samtidig er det også viktig å beskytte rettighetene til dem som er involvert i en barnevernssak, spesielt de som blir undersøkt og vurdert av barnevernet.

Det har blitt stadig vanligere å ta opp møter med barnevernet på lyd, enten for å sikre at man husker alt som blir sagt, eller for å kunne dokumentere eventuelle uenigheter eller feil i barnevernets fremgangsmåte. Mens mange mener det kan være en god idé, er det også viktig å huske på at det kan være negative konsekvenser av å ta opp slike møter uten å informere om det på forhånd.

Først og fremst kan det være at barnevernet ser på det som et tillitsbrudd dersom de oppdager at møtet ble tatt opp på lyd uten at de ble informert på forhånd. Dette kan gjøre det vanskeligere å bygge opp et godt samarbeid mellom partene i en barnevernssak, og det kan også føre til at barnevernet blir mer skeptisk til å dele informasjon i fremtiden.

Videre kan det også under noen omstendigheter være at det er ulovlig å ta opp en samtale på lyd uten samtykke fra alle parter som er til stede i møtet. Det kan også være at opptaket kan bli brukt mot deg senere i saken dersom det blir oppdaget at du har tatt opp møtet på lyd uten å informere om det på forhånd.

Hvis du likevel mener det er viktig å ta opp møter med barnevernet på lyd, er det viktig å være åpen om det og be om tillatelse fra barnevernet på forhånd. Legg opptakeren midt på bordet og informer de som er til stede om at du vil ta opp møtet. Hvis barnevernet ikke tillater det, kan du heller velge å skrive løpende referat selv og sende det inn kort tid etter møtet.

Det kan også være en god idé å sende inn egne skriv som redegjør for temaer som du mener er viktig, slik at de blir en del av saksdokumentene. På denne måten kan du sikre at din versjon blir riktig fremstilt, og at dine synspunkter blir tatt med i betraktningen når barnevernet tar beslutninger om saken.

Det er viktig å huske på at barnevernet har en viktig oppgave med å beskytte barn mot omsorgssvikt og andre former for overgrep. Samtidig er det også viktig å beskytte rettighetene til dem som blir undersøkt og vurdert av barnevernet. Ved å være åpen og transparent i din kommunikasjon med barnevernet, kan du bidra til at prosessen blir mer rettferdig og at dokumentasjonen i saken blir fullstendig.

Saksforberedelsene i Fylkesnemnda

Saksforberedelsene i Fylkesnemnda

Fylkesnemndene (som jeg har vært i) praktiserer ikke strenge føringer for bevisfremleggelse. I de snart 20 årene jeg har jobbet som advokat har jeg ofte opplevd at store dokumentmengder legges frem en dag eller to før en stor hovedforhandling og ofte også under hovedforhandling.

Her er det stort potensial for en ryddigere og bedre behandling av saker for Fylkesnemndene. For det første bør det settes en avslutningsfrist lik den som domstolene setter jf. tvisteloven. Rett nok vil det fortsatt være mulig å sende inn dokumenter etter fristen, men det vil være oppdragende og man vil nok ikke i samme grad få store dokumentmengder sent i prosessen.

Kommunens prosessfullmektig (eller Fylkesnemnda) bør lage et dokumentutdrag likt det som er vanlig i domstolene. I tingrettene setter tingrettene sammen dokumentene fra aktørportalen og gir de sidenummer. Det ville gitt en bedre og ryddigere prosess hvis man hadde hatt et endelig og paginert utdrag å forholde seg til.

Det burde også vært oppfordret i større grad til å fremlegge hjelpedokumenter slik som tidslinjer, samværsplaner opp mot oversikt over hvilke samvær som er gjennomført mm. Det man ser nå er i for stor grad at det kan være flere skriv hvor sortering av bilag ikke alltid er logisk. Spesielt tror jeg problemstillingen har blitt mer aktuell etter innføring av samtaleprosess for Fylkesnemndene. Dette da det medfører en mye lengre saksforberedelser og at det vil være en del dokumenter som produseres mens saken er aktiv i nemnda.

Utvikling av ny barnevernlov

ny barnevernlov

Mange har hørt at det er en ny barnevernlov på trappene. Altså at det skal komme en ny barnevernlov. Barnevernloven er nok en av de lovene som krever størst utvikling. ikke bare pga kritikk (EMD-saker mv), men også samfunnsutviklingen tilsier stadige tilpasninger.

Så hvordan har utviklingen vært og hvor står prosessen nå?

  1. 2014.09.16 (16. september 2014) blir det satt ned et utvalg som skal se på hvordan barnevernloven av 1992 skal forenkles.
  2. 2016.09.29 (29. september 2016) Ca. 2 år etter at lovutvalget ble nedsatt kom utvalget med NOU 2016:16 Ny barnervernslov. Samme dag overleveres lovforslaget til minister.
  3. 2016.11.07 (7. november 2016) sender regjeringen NOU 2016:16 på høring.
  4. 2017.01.30 (30. januar 2017) Høringsfristen ble satt til 30. januar 2017 og høringsrunden er nå over.
  5. 2019.04.04 (4. april 2019) sendes NOU 2016:16 ut på ny høring.
  6. 2019.08.01 (1. august 2019) Høringsfristen ble satt til 1. august 2019 og høringsrunden er nå over.
  7. 2021.04.07 (7. april 2021) Regjeringen ved minister holder pressemøte hvor forslag til ny barnevernslov presenteres.
  8. 2021.04.09 (9. april 2021) Prop. 133 L (2020–2021) – Lov om barnevern (barnevernsloven) og lov om endringer i barnevernloven fremmes i statsråd.
  9. 2021.05.09 (9. mai 2021) Frist for skriftlige innspill til Familie- og kulturkomiteen som fikk saken tildelt 13. april 2021.
  10. 2021.05.27 (27. mai 2021) Innst. 625 L (2020-2021) avgitt av Familie- og kulturkomiteen.
  11. 2021.06.09 og 10 (9. juni og 10. juni 2021) behandles lovforslaget i Stortinget. Debatt 9. juni og vedtakt 10. juni.
  12. 2021.06.14 (14. juni 2021) behandles saken for andre gang i Stortinget. sak 6 og sak 7.
  13. 2021.06.18 (18. juni 2021) Lovvedtak 173 og 174 sanksjoneres – Lov97 og Lov96.
  14. Det ventes nå på at ikrafttredelse skal bestemmes.