Hva er formålet med en samtaleprosess i Fylkesnemna?

samtaleprosess advokat fylkesnemnd

I retningslinjer for samtaleprosess i fylkesnemndene er samtaleprosessens formål beskrevet slik:

Igangsetting av en samtaleprosess kan ha til formål å:

  • bringe partene sammen for kartlegging av faktiske forhold og/eller konflikttemaer
  • bedre partenes kommunikasjon og øke deres forståelse
  • legge til rette for enighet om en midlertidig ordning
  • legge til rette for hel eller delvis løsning av saken til barnets beste

Prosessen er med andre ord en modell som ligner på de saksforberedende møtene tingretten har i saker etter barneloven (hjemlet i barneloven § 61, første ledd nr. 1)

Min erfaring med samtaleprosess (Fylkesnemnda i Trøndelag) er at dette er en prosess som også føles mer skånsom for den private part og den private parten føler seg ofte mer tatt på alvor i en slik prosess. Tonen er mer forsonende (ofte) og veien tilbake til en situasjon hvor barnet eller barna kan komme hjem igjen (dersom akuttvedtak er fattet eller barna frivillig plassert) oppleves mer overkommelig.

Hjemmel for samtaleprosess i barnevernsaker

advokat barnevern

Samtaleprosess er en forsøksordning som noen fylkesnemnder prøver ut ( Fylkesnemnda i Oslo og Akershus, Fylkesnemnda i Trøndelag, Fylkesnemnda i Hordaland og Sogn og Fjordane, Fylkesnemnda i Rogaland og Fylkesnemnda i Møre og Romsdal )

Samtaleprosess er en forsøksordning som er hjemlet i barnevernloven § 7-25

Barnevernloven § 7-25. Forsøk med samtaleprosess

Departementet kan gi samtykke til at det i en eller flere nemnder igangsettes forsøk med at nemndsleder tar initiativ til en samtaleprosess hvor det søkes etter grunnlag for enighet mellom partene. Departementet kan gi nærmere regler om gjennomføringen av slike forsøk.

Hva er formålet med barnevernloven?

hva er målet med barnevernloven

Formålet med barnevernloven er nedfelt i barnevernloven § 1-1 hvor det fremgår:

Barnevernloven § 1-1. Lovens formål.

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår.

Lovbestemmelsen er endret så sendt som i 2018. Før dagens utgave av formålet med barnevernloven så bestemmelsen slik ut:

Barnevernloven § 1-1. Lovens formål

Formålet med denne loven er

å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

Legg merke til at lovendringen førte til at barn nå har en rett til å bli møtt med kjærlighet.

Jeg trenger hjelp i sak mot barnevernet

sak mot barnevernet

Dette er ofte den første setningen som blir skrevet når vi kontaktes av foreldre som ønsker hjelp i en sak etter barnevernloven. Som regel betyr dette at det i det minste har kommet en bekymringmelding og foreldrene er raske med å be om hjelp. Andre ganger betyr det at foreldrene har fått beskjed om at det er fattet et vedtak om omsorgsovertakelse etter barneloven § 4-12 eller at det er fattet et akuttvedtak etter § 4-6.

Uansett hva som er situasjonen har vi funnet at vi kan gi best hjelp når vi blir kontaktet så tidlig som mulig i prosessen. Det kan være at rådene fører til et samarbeid med barnevernet som løser saken, at det blir valgt samtaleprosess i stedet for hovedforhandling eller at foreldrene unngår noen valg som kan skade saken.

Trenger du hjelp i din barnevernsak kan du kontakte oss på 751 75 800 eller bruke vårt kontaktskjema: Vårt kontaktskjema

BBC-dokumentar om Norsk barnevern

BBC sendte i august 2018 dokumentaren «Norway’s silent scandal» om det norske barnevernet. Det er populært i Norge å ha en mening om barnevernet og mange er kritiske. Det er viktig at debatten om hva barnevernet skal være, hvordan de skal jobbe og hvordan de best ivaretar de mange interessene til familiene i Norge belyses på en god og balansert måte. Da må både rosende og kritiske røster høres. Barnevernet vil alltid være under lupen i samfunnet da innvirkningen av deres vurderinger og handlinger er særlig stor. Vi vet på bakgrunn av flere saker om «tapt barndom» og store protester med internasjonale forgreininger at det ikke er en felles enighet om hva barnevernet skal være.

Her er BBC sitt bidrag

Tilsyn i fosterhjem

Veileder bufdir tilsyn fosterhjem

Mange foreldre som har barn som bor i fosterhjem lurer på hvilket tilsyn som føres med fosterhjemmet. Hvordan kan man være sikre på at fosterhjemmet er bra for barnet?

Alle barn som bor i fosterhjem skal minst fire ganger i året ha besøk av en tilsynsperson. Formålet er å sørge for at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet. Videre må det sjekkes at de forutsetninger som ligger til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Det er videre viktig at barnets erfaringer med fosterhjemmet blir registrert og fulgt opp. Ettersom det er kommunen som har omsorgen for barnet og ikke fosterhjemmet er det viktig at kommunen til enhver tid har et forsvarlig grunnlag for å vurdere hvordan barnet har det.

Barnevernet er også pliktig til å vurdere fortløpende om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er tilstede og det kan være at forhold ved barnet er avgjørende i en slik vurdering.

BufDir har laget en veilder om tilsyn i fosterhjem som du kan laste ned her:

Veileder om tilsyn i fosterhjem

Kan fylkesnemnda behandle en barnevernsak selv om en part uteblir?

Kan fylkesnemnda behandle en barnevernsak selv om en part uteblir?

Ja, en part kan ikke utsette eller avlyse en sak ved ikke å komme. Det vil heller ikke føre til at det avsies uteblivelsesdom da sakstypen er indispositiv.

Det følger direkte av barnevernloven § 7-7 andre ledd at saken behandles selv om en part uteblir.

Barnevernloven § 7-7. Innkalling av partene. Uteblivelse

Partene skal innkalles til forhandlingsmøtet, om nødvendig ved forkynning. Ved forkynning gjelder § 7-21 om forkynning av vedtak tilsvarende. Forkynning av innkallingen kan unnlates på de vilkår som følger av forvaltningsloven § 16 tredje ledd.

Når en privat part er innkalt etter reglene i første ledd, kan saken behandles selv om vedkommende uteblir.

Barnevernlovens stedlige virkeområde

Hva betyr stedlige virkeområde? Jo, det betyr på en måte hva som er lovens geografiske rekkevidde. Altså om loven gjelder for nordmenn i utlandet eller andre lands borgere i Norge.

De bestemmelsene de fleste er opptatt av er 4-12 (omsorgsovertakelse) og 4-6 (akuttvedtak.) Det følger av barnevernloven § 1-2 at barn som har vanlig bosted i Norge, men som befinner seg i annen stat så gjelder § 4-12. Det vil si at dersom barnet har fast bosted i Norge, men for øyeblikket befinner seg i Spania, så kan 4-12 sak reises. Det følger videre av barnevernloven § 1-2 at det kan fattes akuttvedtak for barn som oppholder seg i Norge, men som har vanlig bosted i en annen stat.

Barnevernloven § 1-2. Lovens stedlige virkeområde

Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for barn som har vanlig bosted i riket og oppholder seg her. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder også for barn som oppholder seg i riket, og som er flyktninger eller er internasjonalt fordrevne, eller når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette.

For barn som har vanlig bosted i riket, men som oppholder seg i en annen stat, gjelder §§ 4-12 og 4-24. For barn som oppholder seg i riket, men som har vanlig bosted i en annen stat, gjelder §§ 4-4, 4-6, 4-7, 4-9, 4-10, 4-11, 4-25, 4-26 og 4-29.

Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.

Formålet med barnevernloven

Barnevernlovens formål er nedfelt i barnevernlovens første bestemmelse (§ 1-1) og ble endret nylig ved lov av 20. april 2018 og trådte i kraft 8. juni 2018.

Frem til sommeren 2018 var formålet med barnevernloven formulert slik:

§ 1-1 Formålet med denne loven er

å sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp og omsorg til rett tid,
å bidra til at barn og unge får trygge oppvekstvilkår

Endring: «Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår. «§

Det bør spesielt legges merke til at kjærlighet og forståelse er tatt inn i lovens formål. om begrepene Trygghet, kjærlighet og forståelse skrivers det i forarbeidene (prop. 169 L (2016-2017);
«Trygghet, kjærlighet og forståelse er viktige elementer i god omsorg. Bestemmelsen skal signalisere en forventning om hvordan barnevernarbeidere skal møte barn.»


Barnevernloven § 1-1. Lovens formål.

Loven skal sikre at barn og unge som lever under forhold som kan skade deres helse og utvikling, får nødvendig hjelp, omsorg og beskyttelse til rett tid. Loven skal bidra til at barn og unge møtes med trygghet, kjærlighet og forståelse og at alle barn og unge får gode og trygge oppvekstvilkår

Anke Barnevernsak til lagmannsretten

En sak etter barnevernloven prøves først i Fylkesnemnda, så i tingretten. Dersom en av partene ønsker å prøve saken for lagmannsretten så er adgangen ikkeautomatisk, slik den er i saker etter barneloven. Dette skyldes i hovedsak at det er et toinstansprinsipp i Norge som går ut på at man har rett til å få prøvd sin sak i to instanser. I saker om f.eks. omsorgsovertakelse er Fylkesnemnda den første instansen og tingretten den andre instansen. Det gjør lagmannsretten til den tredje instansen. I saker etter barneloven er tingretten første instans (Familievernkontoret/mekling er pliktig, men de har ingen domsmyndighet) og lagmannsretten er derfor andre instans. Det I saker om f.eks. fast bosted etter barneloven har man derfor en automatikk (som hovedregel,saker kan nektes fremmet dersom det er åpenbart at de ikke vil føre frem) i tilgangen til lagmannsretten. Det er likevel mulig å få en sak etterbarnevernloven opp for lagmannsretten, men det vil være lurt å legge en ekstrainnsats i anken. Det er nok mer sannsynlig å få igjennom en sak for lagmannsretten hvor Fylkesnemnda og tingretten har kommet til ulike resultat enn hvor disse har kommet til samme resultat.