Genogram

genogram

I referat eller brev fra barneverntjenesten eller BUFdir kan det stå at «det ble tegnet et genogram i møtet.» Men hva er egentlig et genogram?

BUFdir har en egen side som forklarer hva et genogram er og hva formålet med et genogram er: BUFdir-side om Genogram

Kort fortalt er dette et familietre som blir opptegnet. Forskjellen fra et rent familietre er at man også tegner opp hvilken relasjon det er (god relasjon, dårlig relasjon) og om det er støttepersoner eller ikke.

Jeg trenger hjelp i sak mot barnevernet

sak mot barnevernet

Dette er ofte den første setningen som blir skrevet når vi kontaktes av foreldre som ønsker hjelp i en sak etter barnevernloven. Som regel betyr dette at det i det minste har kommet en bekymringmelding og foreldrene er raske med å be om hjelp. Andre ganger betyr det at foreldrene har fått beskjed om at det er fattet et vedtak om omsorgsovertakelse etter barneloven § 4-12 eller at det er fattet et akuttvedtak etter § 4-6.

Uansett hva som er situasjonen har vi funnet at vi kan gi best hjelp når vi blir kontaktet så tidlig som mulig i prosessen. Det kan være at rådene fører til et samarbeid med barnevernet som løser saken, at det blir valgt samtaleprosess i stedet for hovedforhandling eller at foreldrene unngår noen valg som kan skade saken.

Trenger du hjelp i din barnevernsak kan du kontakte oss på 751 75 800 eller bruke vårt kontaktskjema: Vårt kontaktskjema

BBC-dokumentar om Norsk barnevern

BBC sendte i august 2018 dokumentaren «Norway’s silent scandal» om det norske barnevernet. Det er populært i Norge å ha en mening om barnevernet og mange er kritiske. Det er viktig at debatten om hva barnevernet skal være, hvordan de skal jobbe og hvordan de best ivaretar de mange interessene til familiene i Norge belyses på en god og balansert måte. Da må både rosende og kritiske røster høres. Barnevernet vil alltid være under lupen i samfunnet da innvirkningen av deres vurderinger og handlinger er særlig stor. Vi vet på bakgrunn av flere saker om «tapt barndom» og store protester med internasjonale forgreininger at det ikke er en felles enighet om hva barnevernet skal være.

Her er BBC sitt bidrag

Tilsyn i fosterhjem

Veileder bufdir tilsyn fosterhjem

Mange foreldre som har barn som bor i fosterhjem lurer på hvilket tilsyn som føres med fosterhjemmet. Hvordan kan man være sikre på at fosterhjemmet er bra for barnet?

Alle barn som bor i fosterhjem skal minst fire ganger i året ha besøk av en tilsynsperson. Formålet er å sørge for at barnet får forsvarlig omsorg i fosterhjemmet. Videre må det sjekkes at de forutsetninger som ligger til grunn for plasseringen blir fulgt opp. Det er videre viktig at barnets erfaringer med fosterhjemmet blir registrert og fulgt opp. Ettersom det er kommunen som har omsorgen for barnet og ikke fosterhjemmet er det viktig at kommunen til enhver tid har et forsvarlig grunnlag for å vurdere hvordan barnet har det.

Barnevernet er også pliktig til å vurdere fortløpende om vilkårene for omsorgsovertakelse fortsatt er tilstede og det kan være at forhold ved barnet er avgjørende i en slik vurdering.

BufDir har laget en veilder om tilsyn i fosterhjem som du kan laste ned her:

Veileder om tilsyn i fosterhjem

Kan fylkesnemnda behandle en barnevernsak selv om en part uteblir?

Kan fylkesnemnda behandle en barnevernsak selv om en part uteblir?

Ja, en part kan ikke utsette eller avlyse en sak ved ikke å komme. Det vil heller ikke føre til at det avsies uteblivelsesdom da sakstypen er indispositiv.

Det følger direkte av barnevernloven § 7-7 andre ledd at saken behandles selv om en part uteblir.

Barnevernloven § 7-7. Innkalling av partene. Uteblivelse

Partene skal innkalles til forhandlingsmøtet, om nødvendig ved forkynning. Ved forkynning gjelder § 7-21 om forkynning av vedtak tilsvarende. Forkynning av innkallingen kan unnlates på de vilkår som følger av forvaltningsloven § 16 tredje ledd.

Når en privat part er innkalt etter reglene i første ledd, kan saken behandles selv om vedkommende uteblir.

Barnevernlovens stedlige virkeområde

Hva betyr stedlige virkeområde? Jo, det betyr på en måte hva som er lovens geografiske rekkevidde. Altså om loven gjelder for nordmenn i utlandet eller andre lands borgere i Norge.

De bestemmelsene de fleste er opptatt av er 4-12 (omsorgsovertakelse) og 4-6 (akuttvedtak.) Det følger av barnevernloven § 1-2 at barn som har vanlig bosted i Norge, men som befinner seg i annen stat så gjelder § 4-12. Det vil si at dersom barnet har fast bosted i Norge, men for øyeblikket befinner seg i Spania, så kan 4-12 sak reises. Det følger videre av barnevernloven § 1-2 at det kan fattes akuttvedtak for barn som oppholder seg i Norge, men som har vanlig bosted i en annen stat.

Barnevernloven § 1-2. Lovens stedlige virkeområde

Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder for barn som har vanlig bosted i riket og oppholder seg her. Lovens bestemmelser om tjenester og tiltak gjelder også for barn som oppholder seg i riket, og som er flyktninger eller er internasjonalt fordrevne, eller når barnets vanlige bosted ikke lar seg fastsette.

For barn som har vanlig bosted i riket, men som oppholder seg i en annen stat, gjelder §§ 4-12 og 4-24. For barn som oppholder seg i riket, men som har vanlig bosted i en annen stat, gjelder §§ 4-4, 4-6, 4-7, 4-9, 4-10, 4-11, 4-25, 4-26 og 4-29.

Kongen kan gi forskrifter om lovens anvendelse på Svalbard.

DUÅ – De Utrolige Årene

De utrolige årene er et «program» for foreldreveiledning utviklet av Carolyn Webster-Stratton ved University of Washington i Seattle (The Incredible Years.). Programmet, som består av 8 moduler, benyttes ofte av barneverntjenesten som tiltak, men også av andre som har behov for veiledning.

Her kan du finne en brosjyre om De Utrolige Årene

Anke Barnevernsak til lagmannsretten

En sak etter barnevernloven prøves først i Fylkesnemnda, så i tingretten. Dersom en av partene ønsker å prøve saken for lagmannsretten så er adgangen ikkeautomatisk, slik den er i saker etter barneloven. Dette skyldes i hovedsak at det er et toinstansprinsipp i Norge som går ut på at man har rett til å få prøvd sin sak i to instanser. I saker om f.eks. omsorgsovertakelse er Fylkesnemnda den første instansen og tingretten den andre instansen. Det gjør lagmannsretten til den tredje instansen. I saker etter barneloven er tingretten første instans (Familievernkontoret/mekling er pliktig, men de har ingen domsmyndighet) og lagmannsretten er derfor andre instans. Det I saker om f.eks. fast bosted etter barneloven har man derfor en automatikk (som hovedregel,saker kan nektes fremmet dersom det er åpenbart at de ikke vil føre frem) i tilgangen til lagmannsretten. Det er likevel mulig å få en sak etterbarnevernloven opp for lagmannsretten, men det vil være lurt å legge en ekstrainnsats i anken. Det er nok mer sannsynlig å få igjennom en sak for lagmannsretten hvor Fylkesnemnda og tingretten har kommet til ulike resultat enn hvor disse har kommet til samme resultat.

Egne referat i sak hvor barnevernet er innblandet

Ofte i saker etter barnevernloven hvor barnevernet skriver journalnotater så opplever man at det er forskjellige synspunkter på hvordan f.eks. et samvær eller et møte har forløpt og at ikke den private part kjenner seg igjen i referatet fra den offentlige part. Hva gjør man når man merker dette eller for å forhindre et skjevt bevisbilde:

  1. Noen ønsker å ta opp samtaler, møter, samvær osv på lydopptaker eller video. Som regel tegner dette et unødig konfliktskapende bilde, men samtidig er det merkelig at dette er noe det offentlige er fiendtlig til. Gjøres dette saklig burde de fleste møter, samtaler osv tåle å bli tatt opp. På den andre siden er det dessverre en del som nok ville spredt opptakene til andre som ikke burde ha innsyn eller innsikt.
  2. Det kan skrives egne referat og journalnotat fra møtene og sende de inn til barnevernet, samt beholde kopi selv. Dette mener jeg er en god måte å håndtere dette på. noter stikkord under møtene, skriv ut et notat etter møtet og send i vanlig brevpost til barnevernet slik at det tas inn i dokumentene. Dette vil skape balanse og man vil se saken fra mer enn ett perspektiv. Det er selvfølgelig noen ganger forskjell på fagbakgrunnen til de som skriver notatene, men en mor som kjenner sitt barn kan ha like verdifull innsikt (noen ganger) som det en barnevernsansatt har.

Det kan være et rettssikkerhetsproblem at systemet legger opp til at den sterke part skal ha kontroll på bevisene i saken og ikke bare oppbevare bevisene men også skape bevisene. Notatene fra møter og observasjoner blir rutinemessig lest opp og dokumentert i Fylkesnemnd og i tingrett. Det er selvfølgelig dyrere og ivareta rettssikkerheten bedre ved feks lydopptak som blir transkribert, men det er ikke sikkert det er mer arbeid eller noen større belastning at samvær f.eks blir tatt opp på video for så å bli avspilt i fylkesnemnd og domstolene. Det forlenger nok selve møtetiden i noen saker, men det er viktigere med en god prosess hvor bevisene er så objektive som mulig og ikke fargelagt av den ene part. All logikk tilsier at vi en dag kommer til en slik situasjon hvor bevisene blir fanget og vist uten filter da dette er bedre rettssikkerhet enn dagens løsning og teknologien blir bedre og bedre.

 


Vi har lang erfaring med saker mot barnevernet ved vårt kontor, ring oss for en prat om din sak på: 751 75800 (tast 5 når du kommer til svareren)