Skal du gifte deg må du erklære på ære og samvittighet om du

Dersom du skal gifte deg er det mange punkter i § 7 i ekteskapsloven som må være oppfylt. Disse punktene skal være til bruk for prøvingen av om ekteskapsvilkårene er oppfylt og det er brudefolkene som skal fremskaffe bevisene. I ekteskapsloven § 7, bokstav G heter det:

Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har eller venter barn med noen annen eller har adoptivbarn. Opplysningsplikten gjelder ikke barn som er adoptert bort.

Du skal med andre ord ikke inngå ekteskap med noen uten at denne er kjent med at du har eller venter barn. Ettersom bortadopterte barn ikke må opplyses om er det rettslig status som far eller mor som må opplyses om. Dette er praktisk da det har betydning for flere ting som det kommende ekteparets økonomi (bidragsplikt) og den kommende ektefellens arverett (barns pliktdelsarv etter arveloven § 29.

 

 

Endinger i adgangen til å reise farsskapssak

Barneloven § 6 inneholder reglene om endring av farskap når dette er fastsatt allerede etter regelene i § 3 eller § 4.

Barneloven § 6. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane

Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allereie har ein far, kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring. Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka.

Fra 1. januar 2014 og frem til 17. juni 2016 var det flere frister for når man kunne fremme en farskapsak etter § 6:

Barneloven § 6. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane

Barnet kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring. Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka.

Kvar av foreldra kan reise sak om farskapen dersom vedkomande legg fram opplysningar som tyder på at ein annan kan vere far til barnet. Saka må reisast innan eitt år etter at vedkomande vart kjend med opplysningane, likevel slik at fristen tidlegast vert rekna frå tidspunktet då barnet vart født. Retten avgjer i orskurd om vilkåra for å reise sak ligg føre, og kan i orskurd gjere unntak frå eittårsfristen når særlege grunnar talar for det.

Den som meiner at han er far til barnet, kan fram til barnet fyller tre år, reise sak om farskapen dersom han legg fram opplysningar som tyder på at han kan vere far. Retten kan i orskurd gjere unntak frå treårsfristen når særlege grunnar talar for det. Reglane i andre stykket andre og tredje punktum gjeld tilsvarande.

Nå er altså disse fristene opphevet og vi er tilbake til tidligere rettstilstand hvor det ikke er frister om å reise sak senest 1 år etter man ble kjent med opplysningene eller bare frem til barnet fyller 3 år.


Barnleoven § 3. Farskap eller medmorskap etter ekteskap

Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen.

Som medmor til barnet skal reknast den kvinna som mora er gift med ved fødselen når barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga. Ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell i utlandet må identiteten til sædgiver vere kjent.

Var ektefellene ved fødselen separerte ved løyve eller dom, gjeld ikkje første og andre stykke.

Er mora enkje, skal ektefellen reknast som far eller medmor dersom mora kan ha blitt med barn før ektefellen døydde.

Barneloven § 4. Erklæring av farskap eller medmorskap

Når farskap ikkje følgjer av reglane i § 3, kan faren erklære farskap under svangerskapet eller etter at barnet er født.

Faren skal erklære farskapen skriftleg anten i fødselsmeldinga, eller ved personleg frammøte for

a) jordmor eller lækjar ved svangerskapskontroll,
b) folkeregistermyndigheita,
c) tilskotsfuten, dommaren eller arbeids- og velferdsetaten, eller
d) norsk diplomatisk eller konsulær tenestemann, dersom faren er i utlandet.

Farskap kan òg erklærast ved retur av skjema frå Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. § 11 andre ledd. Arbeids- og velferdsdirektoratet må sende skjema i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er nytta ein betryggande metode for å sikre at skjemaet er mottatt. Erklæringa gjeld berre når ho er gjeven av den som mora har gjeve opp som far, eller når mora skriftleg har godteke erklæringa.

Er den som vil erklære farskapen under 18 år, må også dei som har foreldreansvaret for han, skrive under på erklæringa.

Er eit barn fødd etter assistert befruktning, kan moras kvinnelege sambuar erklære medmorskap etter reglane i paragrafen her. Den assisterte befruktninga må ha skjedd innafor godkjent helsestell, og moras kvinnelege sambuar må ha gjeve samtykke til befruktninga. Berre myndige personar kan gi slikt samtykke. Regelen i § 3 andre ledd andre punktum gjeld tilsvarande.

Farskap fastsatt av annet land

mockups-new (1043)

Det følger av barneloven § 85 at Norge skal følge farskap fastsatt av annet land. Unntakene det vises til i barneloven § 6 og § 7 gjelder endring av farskap.

 

Barneloven § 85. Godkjenning av farskap eller medmorskap fastsett i utlandet

Fylgjer farskapen eller medmorskapen til eit barn beinveges av utanlandsk lov som skal nyttast etter rettsreglane i vedkomande land, skal dette leggjast til grunn i Noreg, så lenge anna ikkje er fastsett etter §§ 6 og 7.

Kongen kan i forskrift eller for det einskilde tilfelle avgjere at farskap eller medmorskap som på annan måte er fastsett etter utanlandsk lov, skal leggjast til grunn i Noreg. Det same kan fastsetjast i avtale med framand stat.

Fastsettelse av farsskap når mor ikke er ugift eller separert

  • mockups (769)I Rundskriv til bl kap. 2, 3 og 4: Lov om barn og foreldre – Farskap. Kapittel 2-4 får du bl.a. opplysninger om fremgangsmåten ved fastsettelse av farsskap hvis mor er ugift eller separert ved barnets fødsel.

Når barnets mor er formelt separert eller ugift ved fødselen, kan farskap fastsettes ved

som det ikke lykkes å få fastsatt farskapet, blir saken henlagt og barnet blir stående uten juridisk far.

  • erkjennelse/påtegning på farskapsforelegg
  • Dom

Barnets far er oppgitt og har erkjent farskapetDet er flere mulige tilfeller som kan være tilfelle:

  • Barnets far er oppgitt, men har ikke erkjent farskapet

  • Barnets far er ikke oppgitt

  • Barnefar «oppgitt» av andre enn barnets mor

  • «barnefar» oppgir seg selv

  • Det foreligger berettiget mistanke om hvem som er far

  • Morens samboer har erkjent farskap uten morens medvirkning etter barneloven § 4 tredje ledd

For svar på hvordan fremgangsmåten er i disse forskjellige typetilfellene kan du gå inn i forskriften her...

Dom uten hovedforhandling i farskapssaker etter barneloven

Av Barneloven § 25 fremgår at man kan avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling. Dette er i dag det eneste vanlige da slike saker lett lar seg avgjøre ved bruk av DNA. Det er derfor ikke behov for vitneførsel eller annen form for sannsynliggjøring.

§ 25. Dom utan hovudforhandling.
Retten kan seie dom i farskapssak utan hovudforhandling når ein DNA-test anten utpeikar ein mann som far eller viser at han ikkje kan vere far til barnet, likevel slik at partane skal få høve til å uttale seg om føresetnaden for å seie dom utan at hovudforhandling ligg føre.
Med samtykke frå mor til barnet kan retten gje frifinningsdom for alle menn som er partar i saka, når retten etter at gransking av blodprøver og forklaring frå partar og vitne er tilendeført, finn det klart at det ikkje let seg gjere å gje dom for farskap.

Det er flere nettsider som tilbyr DNA-testing:
http://www.dnamedical.no/
http://www.pappatest.no/
http://www.dnanorge.no/dna-test

Dom uten hovedforhandling i farskapssaker etter barneloven

Av Barneloven § 25 fremgår at man kan avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling. Dette er i dag det eneste vanlige da slike saker lett lar seg avgjøre ved bruk av DNA. Det er derfor ikke behov for vitneførsel eller annen form for sannsynliggjøring.

§ 25. Dom utan hovudforhandling.
Retten kan seie dom i farskapssak utan hovudforhandling når ein DNA-test anten utpeikar ein mann som far eller viser at han ikkje kan vere far til barnet, likevel slik at partane skal få høve til å uttale seg om føresetnaden for å seie dom utan at hovudforhandling ligg føre.
Med samtykke frå mor til barnet kan retten gje frifinningsdom for alle menn som er partar i saka, når retten etter at gransking av blodprøver og forklaring frå partar og vitne er tilendeført, finn det klart at det ikkje let seg gjere å gje dom for farskap.

Det er flere nettsider som tilbyr DNA-testing:
http://www.dnamedical.no/
http://www.pappatest.no/
http://www.dnanorge.no/dna-test