Hva innebærer en farskapserklæring?

Barnefordeling foreldrekonflikt Advokat Christian Wulff Hansen

Barneloven § 4 gir faren muligheten til å erklære farskap hvis det ikke følger av reglene i § 3. Farskapserklæringen kan skje enten under svangerskapet eller etter at barnet er født.

Erklæringen må skje skriftlig og kan gjøres enten digitalt til arbeids- og velferdsetaten eller ved personlig fremmøte for jordmor eller lege ved svangerskapskontroll eller fødsel, folkeregistermyndigheten, tilskotsfuten, dommeren eller arbeids- og velferdsetaten. Hvis faren er i utlandet, kan farskapserklæringen også gjøres ved utsend utenrikstjenestemann.

Det er også mulig å erklære farskap ved retur av skjema fra Arbeids- og velferdsdirektoratet, men da må direktoratet sende skjemaet i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon hvis det er brukt en betryggende metode for å sikre at skjemaet er mottatt. Erklæringen gjelder kun når den er gitt av den som mora har oppgitt som far, eller når mora skriftlig har godkjent erklæringen. Ved digital erklæring må både mor og far identifisere seg elektronisk på en sikker måte, og erklæringen er bare gyldig hvis barnet blir født i Norge.

Hvis den som vil erklære farskapen er under 18 år, må også de som har foreldreansvaret for ham, skrive under på erklæringen.

Hvis et barn er født etter assistert befruktning, kan moras kvinnelige samboer erklære medmorskap etter reglene i paragrafen her. Den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsestell, og moras kvinnelige samboer må ha gitt samtykke til befruktningen. Bare myndige personer kan gi slikt samtykke.

Hvis det er nødvendig å fastslå farskapen til et barn født i utlandet, kan myndighetene be om en egnet prøve til DNA-analyse for barnet og for han som vil erklære seg som far. Dette kan skje hvis barnet, mora eller han som vil erklære seg som far, ikke kan godtgjøre identiteten sin eller hvis det er grunn til å tro at det for å få norsk statsborgerskap til barnet er gitt uriktige opplysninger om hvem som er far. Det er også et vilkår at opplysningene i saken ellers ikke gir grunnlag for med rimelig sikkerhet å fastslå farskapen. Hvis DNA-analysen viser at mannen ikke kan være far til barnet, kan han ikke erklære farskap. Det samme gjelder hvis han avslår en oppfordring om DNA-analyse.

Departementet kan ved forskrift gi utfyllende regler om gjennomføringen av reglene i femte ledd.

Barneloven § 4: Erklæring av farskap eller medmorskap

Barneloven § 4: Erklæring av farskap eller medmorskap

 

I Norge er det nå enkelt for fedre å erklære farskap. I henhold til barneloven § 4 kan en far erklære farskapet skriftlig enten under svangerskapet eller etter at barnet er født. Dette kan gjøres digitalt til Arbeids- og velferdsetaten eller ved personlig oppmøte hos jordmor eller lege under svangerskapskontrollen eller fødselen. Det kan også gjøres hos folkeregistermyndigheten, tilskuddsfuten, dommeren eller utenrikstjenestemannen hvis faren befinner seg i utlandet.

Hvis farskapet skal erklæres digitalt, må både mor og far identifisere seg elektronisk på en sikker måte. Den digitale erklæringen er kun gyldig hvis barnet blir født i Norge. Hvis den som ønsker å erklære farskap er under 18 år, må også foreldreansvarlige skrive under på erklæringen.

Hvis barnet er født etter assistert befruktning, kan moras kvinnelige partner erklære medmorskap etter reglene i § 4. Den assisterte befruktningen må ha skjedd innenfor godkjent helsestell, og moras partner må ha gitt samtykke til befruktningen. Regelen i § 3 andre ledd andre punktum gjelder tilsvarende.

Hvis det er nødvendig for å fastslå farskapet til et barn født i utlandet, kan myndighetene be om en egnet DNA-prøve for barnet og for den som vil erklære seg som far. Dette gjelder hvis barnet, mora eller faren ikke kan godtgjøre sin identitet eller hvis det er grunn til å tro at det er gitt feilaktige opplysninger om farskapet for å få norsk statsborgerskap for barnet.

For at farskap skal kunne erklæres ved en digital løsning, må barnet fødes i Norge. Hvis farskap er erklært digitalt før fødselen, men barnet blir født i utlandet, må farskapet likevel fastsettes ved farskapserklæring på papir etter fødselen.

For å godta farskapserklæringen må moren oppgi hvem som er faren til barnet eller godta erklæringen i ettertid. Godkjenningen må gjøres på en måte som er etterprøvbar, enten ved nedtegning på papir eller digitalt. Ved tvillingfødsel signerer faren én erklæring hvis dette gjøres før fødselen. Hvis farskap erklæres etter fødselen, skal faren signere en erklæring for hvert barn.

Det er viktig å merke seg at erklæringen kun gjelder når den er gitt av den personen som mora har oppgitt som far, eller når mora har skriftlig godkjent erklæringen.

I tilfeller der et barn er født etter assistert befruktning, kan moras kvinnelige partner erklære medmorskap etter reglene i paragrafen. For å kunne erklære medmorskap må den assisterte befruktningen ha skjedd innenfor godkjent helsestell, og moras kvinnelige partner må ha gitt samtykke til befruktningen. Kun myndige personer kan gi slikt samtykke, og regelen i § 3 andre ledd andre punktum gjelder tilsvarende her.

Dersom det er nødvendig å fastslå farskapen til et barn som er født i utlandet, kan myndighetene be om en egnet prøve til DNA-analyse for barnet og den som vil erklære seg som far. Dette gjelder når barnet, mora eller han som vil erklære seg som far ikke kan godtgjøre identiteten sin, eller når det er grunn til å tro at det er gitt uriktige opplysninger om farskapet for å få norsk statsborgerskap til barnet. Det er også en forutsetning at opplysningene i saken ikke gir grunnlag for å fastslå farskapen med rimelig sikkerhet. Dersom DNA-analysen viser at mannen ikke kan være far til barnet, kan han ikke erklære farskap.

Til slutt kan departementet ved forskrift gi utfyllende regler om gjennomføringen av reglene i femte ledd. Det er viktig å merke seg at § 4 andre ledd legger til rette for digital erklæring av farskap til arbeids- og velferdsetaten, men at muligheten for papirbasert erklæring videreføres for tilfellene der det er hensiktsmessig.

Farskap fastsatt av andre nordiske land

farsskap fastsatt av andre land

Er farskap fastsatt i Danmark, Sverige, Finland eller Island gjelder også fastsettelsen for norge. Dette følger av Forskrifter om anerkjennelse av nordiske farskapsavgjørelser.

§ 1.Rettskraftig dom om farskap til barn avsagt av dansk, finsk, islandsk eller svensk domstol gjelder også i Norge. Med dom likestilles her rettsforlik.

§ 2.Når farskapet til et barn er fastsatt i Danmark, Finland, Island eller Sverige på annen måte enn ved dom, gjelder fastsettingen også i Norge.

Utvidet rettskraft i farskapssaker

Vanligvis får ikke en dom rettskraft for andre enn de involverte partene. Det vil si de som hadde partsstatus i rettssaken (eller barnet hvis det var en sak om barn) I barneloven er det en bestemmelse som gjelder for farskapssaker som sier at dommen i slike saker gjelder for og mot alle. Det vil si at når dommen er rettskraftig så det den det også for andre menn som skulle ha lyst å få prøvd om de er far, men som ikke har vært en del av saken tidligere.

 

Barneloven § 27. Utvida rettskraft.

Ein rettskraftig dom i ei farskapssak gjeld for og mot alle og skal leggjast til grunn i alle tilhøve der farskapen har noko å seie.

Skal du gifte deg må du erklære på ære og samvittighet om du

Dersom du skal gifte deg er det mange punkter i § 7 i ekteskapsloven som må være oppfylt. Disse punktene skal være til bruk for prøvingen av om ekteskapsvilkårene er oppfylt og det er brudefolkene som skal fremskaffe bevisene. I ekteskapsloven § 7, bokstav G heter det:

Hver av brudefolkene skal erklære skriftlig på ære og samvittighet om han eller hun har eller venter barn med noen annen eller har adoptivbarn. Opplysningsplikten gjelder ikke barn som er adoptert bort.

Du skal med andre ord ikke inngå ekteskap med noen uten at denne er kjent med at du har eller venter barn. Ettersom bortadopterte barn ikke må opplyses om er det rettslig status som far eller mor som må opplyses om. Dette er praktisk da det har betydning for flere ting som det kommende ekteparets økonomi (bidragsplikt) og den kommende ektefellens arverett (barns pliktdelsarv etter arveloven § 29.

 

 

Endinger i adgangen til å reise farsskapssak

Barneloven § 6 inneholder reglene om endring av farskap når dette er fastsatt allerede etter regelene i § 3 eller § 4.

Barneloven § 6. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane

Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allereie har ein far, kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring. Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka.

Fra 1. januar 2014 og frem til 17. juni 2016 var det flere frister for når man kunne fremme en farskapsak etter § 6:

Barneloven § 6. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane

Barnet kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring. Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka.

Kvar av foreldra kan reise sak om farskapen dersom vedkomande legg fram opplysningar som tyder på at ein annan kan vere far til barnet. Saka må reisast innan eitt år etter at vedkomande vart kjend med opplysningane, likevel slik at fristen tidlegast vert rekna frå tidspunktet då barnet vart født. Retten avgjer i orskurd om vilkåra for å reise sak ligg føre, og kan i orskurd gjere unntak frå eittårsfristen når særlege grunnar talar for det.

Den som meiner at han er far til barnet, kan fram til barnet fyller tre år, reise sak om farskapen dersom han legg fram opplysningar som tyder på at han kan vere far. Retten kan i orskurd gjere unntak frå treårsfristen når særlege grunnar talar for det. Reglane i andre stykket andre og tredje punktum gjeld tilsvarande.

Nå er altså disse fristene opphevet og vi er tilbake til tidligere rettstilstand hvor det ikke er frister om å reise sak senest 1 år etter man ble kjent med opplysningene eller bare frem til barnet fyller 3 år.


Barnleoven § 3. Farskap eller medmorskap etter ekteskap

Som far til barnet skal reknast den mannen som mora er gift med ved fødselen.

Som medmor til barnet skal reknast den kvinna som mora er gift med ved fødselen når barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga. Ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell i utlandet må identiteten til sædgiver vere kjent.

Var ektefellene ved fødselen separerte ved løyve eller dom, gjeld ikkje første og andre stykke.

Er mora enkje, skal ektefellen reknast som far eller medmor dersom mora kan ha blitt med barn før ektefellen døydde.

Barneloven § 4. Erklæring av farskap eller medmorskap

Når farskap ikkje følgjer av reglane i § 3, kan faren erklære farskap under svangerskapet eller etter at barnet er født.

Faren skal erklære farskapen skriftleg anten i fødselsmeldinga, eller ved personleg frammøte for

a) jordmor eller lækjar ved svangerskapskontroll,
b) folkeregistermyndigheita,
c) tilskotsfuten, dommaren eller arbeids- og velferdsetaten, eller
d) norsk diplomatisk eller konsulær tenestemann, dersom faren er i utlandet.

Farskap kan òg erklærast ved retur av skjema frå Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf. § 11 andre ledd. Arbeids- og velferdsdirektoratet må sende skjema i rekommandert brev eller ved bruk av elektronisk kommunikasjon dersom det er nytta ein betryggande metode for å sikre at skjemaet er mottatt. Erklæringa gjeld berre når ho er gjeven av den som mora har gjeve opp som far, eller når mora skriftleg har godteke erklæringa.

Er den som vil erklære farskapen under 18 år, må også dei som har foreldreansvaret for han, skrive under på erklæringa.

Er eit barn fødd etter assistert befruktning, kan moras kvinnelege sambuar erklære medmorskap etter reglane i paragrafen her. Den assisterte befruktninga må ha skjedd innafor godkjent helsestell, og moras kvinnelege sambuar må ha gjeve samtykke til befruktninga. Berre myndige personar kan gi slikt samtykke. Regelen i § 3 andre ledd andre punktum gjeld tilsvarande.

Farskap fastsatt av annet land

mockups-new (1043)

Det følger av barneloven § 85 at Norge skal følge farskap fastsatt av annet land. Unntakene det vises til i barneloven § 6 og § 7 gjelder endring av farskap.

 

Barneloven § 85. Godkjenning av farskap eller medmorskap fastsett i utlandet

Fylgjer farskapen eller medmorskapen til eit barn beinveges av utanlandsk lov som skal nyttast etter rettsreglane i vedkomande land, skal dette leggjast til grunn i Noreg, så lenge anna ikkje er fastsett etter §§ 6 og 7.

Kongen kan i forskrift eller for det einskilde tilfelle avgjere at farskap eller medmorskap som på annan måte er fastsett etter utanlandsk lov, skal leggjast til grunn i Noreg. Det same kan fastsetjast i avtale med framand stat.

Fastsettelse av farsskap når mor ikke er ugift eller separert

  • mockups (769)I Rundskriv til bl kap. 2, 3 og 4: Lov om barn og foreldre – Farskap. Kapittel 2-4 får du bl.a. opplysninger om fremgangsmåten ved fastsettelse av farsskap hvis mor er ugift eller separert ved barnets fødsel.

Når barnets mor er formelt separert eller ugift ved fødselen, kan farskap fastsettes ved

som det ikke lykkes å få fastsatt farskapet, blir saken henlagt og barnet blir stående uten juridisk far.

  • erkjennelse/påtegning på farskapsforelegg
  • Dom

Barnets far er oppgitt og har erkjent farskapetDet er flere mulige tilfeller som kan være tilfelle:

  • Barnets far er oppgitt, men har ikke erkjent farskapet

  • Barnets far er ikke oppgitt

  • Barnefar «oppgitt» av andre enn barnets mor

  • «barnefar» oppgir seg selv

  • Det foreligger berettiget mistanke om hvem som er far

  • Morens samboer har erkjent farskap uten morens medvirkning etter barneloven § 4 tredje ledd

For svar på hvordan fremgangsmåten er i disse forskjellige typetilfellene kan du gå inn i forskriften her...

Dom uten hovedforhandling i farskapssaker etter barneloven

Av Barneloven § 25 fremgår at man kan avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling. Dette er i dag det eneste vanlige da slike saker lett lar seg avgjøre ved bruk av DNA. Det er derfor ikke behov for vitneførsel eller annen form for sannsynliggjøring.

§ 25. Dom utan hovudforhandling.
Retten kan seie dom i farskapssak utan hovudforhandling når ein DNA-test anten utpeikar ein mann som far eller viser at han ikkje kan vere far til barnet, likevel slik at partane skal få høve til å uttale seg om føresetnaden for å seie dom utan at hovudforhandling ligg føre.
Med samtykke frå mor til barnet kan retten gje frifinningsdom for alle menn som er partar i saka, når retten etter at gransking av blodprøver og forklaring frå partar og vitne er tilendeført, finn det klart at det ikkje let seg gjere å gje dom for farskap.

Det er flere nettsider som tilbyr DNA-testing:
http://www.dnamedical.no/
http://www.pappatest.no/
http://www.dnanorge.no/dna-test

Dom uten hovedforhandling i farskapssaker etter barneloven

Av Barneloven § 25 fremgår at man kan avsi dom i farskapssak uten hovedforhandling. Dette er i dag det eneste vanlige da slike saker lett lar seg avgjøre ved bruk av DNA. Det er derfor ikke behov for vitneførsel eller annen form for sannsynliggjøring.

§ 25. Dom utan hovudforhandling.
Retten kan seie dom i farskapssak utan hovudforhandling når ein DNA-test anten utpeikar ein mann som far eller viser at han ikkje kan vere far til barnet, likevel slik at partane skal få høve til å uttale seg om føresetnaden for å seie dom utan at hovudforhandling ligg føre.
Med samtykke frå mor til barnet kan retten gje frifinningsdom for alle menn som er partar i saka, når retten etter at gransking av blodprøver og forklaring frå partar og vitne er tilendeført, finn det klart at det ikkje let seg gjere å gje dom for farskap.

Det er flere nettsider som tilbyr DNA-testing:
http://www.dnamedical.no/
http://www.pappatest.no/
http://www.dnanorge.no/dna-test