Barneloven § 46 – Rett til å bli hørt hvis du har samvær men ikke del i foreldreansvaret

Det ligger i foreldreansvarets at du både har en rett og en plikt til å omsorg for dine barn og da også få nødvendig informasjon for å gi slik omsorg.

Barneloven § 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Selv om du ikke har del i foreldreansvaret, men du har en samværsavtale, så har du krav på å bli hørt før den som har foreldreansvaret alene tar avgjørelser som vil gjøre det vanskelig å utøve samværsretten. Dette vil mest praktisk være å flytte ut av landet.

Barneloven § 46. Rett til å bli høyrd før ei avgjerd om framtida til barnet.

Den som har samværsrett med barnet, skal så langt råd er, få uttale seg før den som har foreldreansvaret, tek avgjerder som vil gjere det umogeleg eller vesentleg vanskelegare å utøve samværsretten.

Det er også sånn at selv om du ikke har del i foreldreansvaret så har du rett til opplysninger om barnet;

Barneloven § 47. Rett til opplysningar om barnet.

Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet.

Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private.

I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her.

Midlertidig avgjørelse om foreldreansvar

Etter barneloven § 60 kan retten ta en midlertidig avgjørelse i saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar dersom en av foreldrene sender inn en begjæring om dette.

Det er lett å se for seg scenario hvor det er nødvendig med en kjapp avgjørelse hva gjelder bosted og/eller samvær. Det kan være at bostedsforelder vil flytte og samværsforelder vil stoppe flyttingen. Det kan være at bostedsforelder har stanset samværet og man trenger en midlertidig avgjørelse for å ha tvangsgrunnlag for å få igang samværet igjen. Det er litt mer uvanlig at man krever en midlertidig avgjørelse for å få del i foreldreansvaret, men det er også situasjoner hvor det kan være gode grunner til det, som f.eks:

  • Det er en sak etter barnevernloven under oppseiling mot bostedsforelderen og samværsforelder ønsker å skaffe seg innsyn og partsrettigheter i saken..
  • Bostedsforelderen planlegger å flytte ut av landet og samværsforelderen ønsker å stoppe dette.
  • Bostedsforelderen ønsker å bytte navn på barnet.
  • Bostedsforelderen vil tillate en kontroversiell operasjon som ikke er nødvendig.
  • Bostedsforelderen vil bytte barnets religion og samværsforelder er uenig.

 

 

Midlertidig avgjørelse om foreldreansvar ved siktelse mm etter straffeloven

christianwulffh_206

 

Dersom den endre forelederen er sikte for eller tiltalt for å ha tatt livet av den andre forelderen med forsett eller overlegg, skal retten ta en midlertidig avgjørelse. Det er en forutsetning at den som er siktet eller tiltalt har del i foreldreansvaret. Retten skal også ta en slik avgjørelse dersom den gjenlevende krever å få del i foreldreansvaret.

 

Barneloven § 60 a. Førebels avgjerd om foreldreansvar ved sikting m.m. etter straffelova

Retten skal ta førebels avgjerd om foreldreansvaret i saker der ein av foreldra som har foreldreansvar, er sikta eller tiltala for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død. Det same gjeld dersom den attlevande i slike høve ikkje har foreldreansvar og krev å få det. Andre kan krevje å få foreldreansvaret. Retten kan avgjere at ingen skal ha foreldreansvaret. Den attlevande skal berre få foreldreansvaret dersom dette klart er til beste for barnet.

Reglane i § 63 andre stykke gjeld på same måte ved førebels avgjerd. Er det ikkje teke ut søksmål innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom i straffesaka er rettskraftig, skal tingretten ta ny avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 63.

Avgjerdene vert tekne i orskurd. Det er ikkje nødvendig å halde munnleg forhandling på førehand.


Som det fremgår av andre ledd i barneloven § 60a så gjelder andre ledd i § 63 også for denne bestemmelsen. Denne bestemmelsen sier:

«Der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død, kan andre alltid reise sak med krav om å få foreldreansvaret innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom i straffesaka er rettskraftig. Dersom den attlevande krev foreldreansvaret, skal retten berre gå med på kravet når dette klart er til beste for barnet. Retten tek førebels avgjerd etter § 60 a.»

Kan den ene forelderen nekte barn utenlandsreise

59

Som utgangspunkt har foreldre som har del i foreldreansvaret en rett til å ta med barn på kortere utenlandsferder. Det følger av barneloven § 41 at «Den som har sams foreldreansvar eller foreldreansvaret åleine, kan ta barnet med på stuttare utanlandsferder.» Det er i noen tilfeller mulig å stoppe en forelder fra å reise ut av landet med barnet, men det krever særskilt avgjørelse fra retten for den enkelte reise. Også dette fremgår av barneloven § 41 hvor det heter at «Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd med barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende.» Det er altså slik at det må være fare for at barnet ikke vil komme tilbake. Dette er en mer og mer aktuell problemstilling da flere og flere har barn med borgere fra andre land. Legger man til grunn at faren er konstant vil det riktige være å søke å ha foreldreansvaret alene. Også det gjennomføres ved vanlig prosess for tingretten etter mekling på familievernkontoret.

Barneloven § 41. Utanlandsferd med barnet.

Den som har sams foreldreansvar eller foreldreansvaret åleine, kan ta barnet med på stuttare utanlandsferder. Har foreldra sams foreldreansvar, kan retten i orskurd setje forbod mot utanlandsferd med barnet, dersom det er uvisst om barnet vil kome attende. Forbodet kan gjelde ei enkelt reise eller ålment, og kan også setjast i ei sak om foreldreansvaret, kven barnet skal bu saman med eller samværsrett. Retten kan ta førebels avgjerd for tida fram til saka er endeleg avgjord.

I sak der det vert nedlagt reiseforbod, skal barnet førast ut av passet til den som vil forlate landet, eller barnet sitt pass skal trekkjast attende, eller barnet kan setjast bort til andre på forsvarleg måte til saka er avgjord.

Dersom det er fare for at barnet ikkje vil kome attende, kan politiet leggje ned førebels utreiseforbod fram til saka kan handsamast av retten. Andre stykket gjeld tilsvarande.

Den av foreldra som ikkje har foreldreansvaret, kan ikkje reise til utlandet med barnet utan samtykkje frå den som har foreldreansvaret. Retten kan likevel etter krav frå den som vil reise, gje samtykke til utanlandsferd med barnet når det er openbert at barnet vil kome attende. Første stykket tredje og fjerde punktum gjeld tilsvarande for samtykkjet.

Foreldreansvar etter dødsfall

mockups-new (719)Barneloven § 38 inneholder bestemmelser om hva som skjer mht foreldreansvaret dersom en av foreldrene før. Hovedregelen er at dersom foreldreansvaret har vært felles så har den gjenlevende dette alene ved den andres død. Dette fremgår av første ledd. Det er likevel slik at dersom foreldrene bodde sammen da den med foreldreansvar alene dør, så får den gjenlevende også foreldreansvaret alene. Reglene forutsetter at den gjenlevende ikke er siktet eller tiltalt for å ha forvoldt den andres død. Fører dødsfallet til at ingen står med foreldreansvaret reguleres dette av barneloven § 63  (se lengre ned.) Hovedregelen her er at den gjenlevende må reise sak innen 6 mnd og kreve foreldreansvaret.

 

§ 38.Foreldreansvar etter dødsfall

Døyr den eine av foreldra som har foreldreansvaret saman, får den attlevande foreldreansvaret aleine. Dersom den attlevande er sikta eller tiltala for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død, skal tingretten ta førebels avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 60 a.

Bur barnet saman med begge foreldra og den eine av dei døyr, får den attlevande foreldreansvaret aleine, jamvel om berre den avdøde hadde foreldreansvar. Dette gjeld ikkje i høve der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd slik det er omtala i første stykket andre punktum.

Fører dødsfall til at ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, skal lensmannen eller tingretten få opplysning om det i dødsfallsmeldinga. Tingretten skal ta avgjerd om foreldreansvaret etter reglane i § 63.

Andre enn foreldra kan krevje å få foreldreansvaret til barnet etter dødsfall etter reglane i § 63.

For den eller dei som får foreldreansvaret, gjeld reglane i kapitlet her og kapittel 6.

§ 63.Handsamingsmåten for krav om foreldreansvar etter dødsfall

Når den som får foreldreansvaret etter § 38 første stykket, ikkje budde saman med barnet, eller den av foreldra som får foreldreansvaret etter § 38 andre stykket, ikkje hadde foreldreansvaret da den andre døydde, kan andre innan seks månader etter dødsfallet reise sak med krav om å få foreldreansvaret og om å få bu fast saman med barnet. Retten kan ta førebels avgjerd etter § 60.

Der den attlevande er sikta, tiltala eller dømd for forsettleg eller overlagt å ha valda at den andre er død, kan andre alltid reise sak med krav om å få foreldreansvaret innan seks månader etter at siktinga eller tiltala er fråfallen eller dom i straffesaka er rettskraftig. Dersom den attlevande krev foreldreansvaret, skal retten berre gå med på kravet når dette klart er til beste for barnet. Retten tek førebels avgjerd etter § 60 a.

Retten skal avgjere spørsmålet i orskurd, som kan ankast. Retten skal til vanleg kalle inn til munnleg forhandling før det vert teke avgjerd. Det skal leggjast vekt på om den attlevande av foreldra ønskjer foreldreansvaret. Ingen kan få foreldreansvaret utan å oppfylle vilkåra i fjerde stykket.

Der ingen lenger har foreldreansvaret for eit barn, jf. § 38 tredje stykket, skal dei som ønskjer foreldreansvaret, vende seg til tingretten der barnet bur. Kjem det berre eitt krav om å få foreldreansvaret, skal retten gå med på kravet, utan når det er fare for at barnet ikkje vil få forsvarleg stell og fostring, eller det vil lide skade på annan måte. Avslag på eit krav om foreldreansvaret skal gjerast i orskurd, og kan ankast.

Før retten avgjer saka, skal dei næraste slektningane til barnet eller dei som barnet bur saman med, ha høve til å uttale seg. Retten kan sjå bort frå uttaleretten etter dette stykket når særlege grunnar gjer uttale uturvande. Barnet skal høyrast etter § 31.

Retten kan la ein person få foreldreansvaret aleine eller la gifte eller sambuande få det saman. Får nokon annan enn attlevande far, mor eller medmor foreldreansvaret, skal retten også avgjere om faren, mora eller medmora framleis skal ha del i foreldreansvaret. Har foreldra skriftleg gjeve uttrykk for kven dei ønskjer skal ha foreldreansvaret etter at dei er døde, bør det leggjast vekt på det.

Retten kan setje som vilkår for avgjerda at barnet i ei viss tid ikkje skal kunne flyttast frå heimen der det bur, dersom flyttinga kan vere uheldig for barnet, og det ikkje er rimeleg grunn til å flytte.

Dersom ingen har meldt seg eller retten gjev avslag på alle krav om foreldreansvaret, skal retten melde frå til barneverntenesta. Barneverntenesta skal plassere barnet etter reglane i lov 17. juli 1992 nr. 100 om barneverntjenester § 4-14 og § 4-15 første stykket. §§ 4-16, 4-17, 4-18 første stykket og 4-20 gjeld tilsvarande.

Avgjerd etter paragrafen her kan innstemnast på ny for retten av den attlevande av foreldra og endrast dersom særlege grunnar talar for det. § 64 tredje stykket gjeld tilsvarande.

Foreldreansvarets innhold

Det er vanskelig for mange å definere hva foreldreansvaret er. Det kan være greit innledningsvis å si at det i rettslig sammenheng bare brukes foreldreansvar, fast bosted og samvær. Noen har tatt til seg begreper som foreldrerett og omsorg, men dette er begreper som i nyere lovgivning og praksis ikke er gitt noe innhold.

Barneloven definerer ikke omfanget og innholdet av foreldreansvaret. Det som kommer klart frem av barneloven er at dersom du har del i foreldreansvaret så kan du nekte å samtykke til at den som har fast bosted for barnet flytter ut av landet med barnet. Ellers er det vanlig å tro at rett til informasjon om barnets skolegang og helse hører til foreldreansvaret. Dette er feil. Rett til informasjon har man uten å ha del i foreldreansvaret. Dette følger direkte av barneloven § 47

§ 47. Rett til opplysningar om barnet.

Har den eine av foreldra foreldreansvaret aleine, skal denne gje den andre opplysningar om barnet når det blir bede om det. Den andre har også rett til å få opplysningar om barnet frå barnehage, skule, helse- og sosialvesen og politi, om ikkje teieplikta gjeld andsynes foreldra. Slike opplysningar kan nektast gjeve dersom det kan vere til skade for barnet.

Avslag på krav om opplysningar etter første stykket andre punktum kan påklagast til fylkesmannen. Reglane i forvaltningslova kapittel VI gjeld så langt dei høver, jamvel om avslaget er gjeve av private.

I særlege høve kan fylkesmannen avgjere at den som ikkje har foreldreansvaret, skal tape opplysningsretten etter paragrafen her

Hva gjenstår da av rettigheter og plikter knyttet til foreldreansvaret? Høyesterett gjorde en slags oppsummering av foreldreansvarets innhold i en avgjørelse fra 2003 (Rt-2003-35)

«… Under foreldreansvaret hører blant annet vergemål, avgjørelser om medisinsk behandling og samtykke til medisinske inngrep, valg av type skole, samtykke til adopsjon, navnevalg, samtykke til inngåelse av ekteskap, innmelding i trossamfunn, utstedelse av pass og flytting utenlands, jf. Ot.prp. nr. 56 (1996-1997) på side 56. Felles foreldreansvar innebærer at beføyelsene ligger til foreldrene i fellesskap. Området for foreldreansvaret etter samlivsbrudd avgrenses etter barneloven § 35b mot større avgjørelser om dagliglivet, som den av foreldrene som barnet bor fast hos treffer, og avgjørelser som følger med det å være sammen med barnet. Barnet selv skal etter hvert også involveres i beslutningene. …»

Oppsummeringen er ikke nødvendigvis utfyllende da ny lovgivning og spredt lovgivning vil kunne tillegge enkelte oppgaver til foreldreansvaret. I min advokatpraksis så er som regel foreldreansvaret et tema hvor den ene forelderen enten har så liten kontakt med barnet at det vil være kunnstig at denne forelderen skal ha en slik styringsrett i barnets liv eller når konfliktnivået mellom foreldrene er så høyt at det vanskelig vil bli enighet om de avgjørelser som skal tas i fellesskap. Det kan også tenkes at vidt forskjellige trosretninger kan nødvendiggjøre en deling av foreldreansvaret dersom man er ufravikelig i sin mening om i hvilken tro barnet skal oppdras.

Samarbeidsevne og foreldreansvar

For mange foreldre er samarbeidet etter samlivsbruddet det vanskeligste. Det ligger ofte mange såre følelser i et samlivsbrudd og man skal overkomme sperrer for å ha en god dialog med eks partneren. Dersom partene har barn sammen kan det bli et spørsmål om manglende samarbeid er et godt nok argument for å forsøke å få foreldreansvaret alene.

I utgangspunktet vil dette ikke være nok. Dersom foreldrene tidligere har samarbeidet bra kan det bl.a. være grunn til å tro at problemene kan overkommes og at de igjen kan samarbeide til beste for felles barn.

Hva innebærer foreldreansvaret?

Foreldreansvar, fast bosted og samvær. Dette er de tre begrepene du bør kjenne til i barneretten. Foreldreretten for de aller fleste barn i Norge delt.

Innholdet i foreldreretten følger av barneloven § 30:

§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Det eneste konkrete en lekperson kan dra ut av bestemmelsen er ansvaret for at barnet får en utdanning etter evne. Hva som ligger i plikten til å beskytte, oppdra osv er mer vagt.

Bestemmelsen gir ikke direkte svar på hvorfor det er viktig å ha del i foreldreansvaret, evt. hvorfor det i den konkrete situasjonen ikke er så viktig.

Noen praktiske eksempler på hvilke rettigheter og plikter som følger foreldreansvaret er:
– Religiøs oppdragelse: Barnets deltakelse i dåp og konfirmasjon.
– Medisinsk behandling: Samtykke til enkelte former for helsehjelp, vaksinasjon
– Det er likevel ett tilfelle som i praksis skiller seg ut mer enn noe annet. De gangene foreldreansvaret blir et tema er som regel når pass skal skaffes til barnet. Det er nødvendig med underskrift fra begge foreldrene dersom det skal utstedes vanlig pass. Nødpass er mulig på andre vilkår.

Det kan være greit å påpeke at en del lovgivning begrenser foreldrenes valgfrihet i utøvelsen av foreldreansvaret.

Hva innebærer foreldreansvaret?

Foreldreansvar, fast bosted og samvær. Dette er de tre begrepene du bør kjenne til i barneretten. Foreldreretten for de aller fleste barn i Norge delt.

Innholdet i foreldreretten følger av barneloven § 30:

§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Det eneste konkrete en lekperson kan dra ut av bestemmelsen er ansvaret for at barnet får en utdanning etter evne. Hva som ligger i plikten til å beskytte, oppdra osv er mer vagt.

Bestemmelsen gir ikke direkte svar på hvorfor det er viktig å ha del i foreldreansvaret, evt. hvorfor det i den konkrete situasjonen ikke er så viktig.

Noen praktiske eksempler på hvilke rettigheter og plikter som følger foreldreansvaret er:
– Religiøs oppdragelse: Barnets deltakelse i dåp og konfirmasjon.
– Medisinsk behandling: Samtykke til enkelte former for helsehjelp, vaksinasjon
– Det er likevel ett tilfelle som i praksis skiller seg ut mer enn noe annet. De gangene foreldreansvaret blir et tema er som regel når pass skal skaffes til barnet. Det er nødvendig med underskrift fra begge foreldrene dersom det skal utstedes vanlig pass. Nødpass er mulig på andre vilkår.

Det kan være greit å påpeke at en del lovgivning begrenser foreldrenes valgfrihet i utøvelsen av foreldreansvaret.