Barneloven vs. barnevernloven

Kan foreldre reise sak mot hverandre om samvær etter at barnevernet har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-12?
Det blir et spørsmål hvorvidt foreldrene har rettslig interesse i dette spørsmålet siden de ikke har mandat til å inngå forlik eller at domstolen har mulighet til å avsi en aktuell dom. Man må ha et signal om at en tilbakeføring av omsorgen er nærliggende for at dette skal være et spørsmål retten bør se på. Dersom omsorgen nettopp er overført og det ikke foreligger særlige sterke holdepunkter for at avgjørelsen snarlig blir reversert antar jeg at søskmålet burde avvises.

Kan foreldre reise sak mot hverandre om fast bosted etter at barnevernet har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-12?
På samme måte som for samvær vil en tilbakeføring av omsorgen være nærliggende før retten bør ta opp saken.

Kan foreldre reise sak mot hverandre om foreldreansvar etter at barnevernet har overtatt omsorgen etter barnevernloven § 4-12?
Foreldreansvaret overtas ikke av barnevernet (kommunen) i saker om omsorgsovertakelse. Med de begrensninger som følger av barnevernloven vil foreldreansvaret fortsatt utøves av de biologiske foreldre som før omsorgsovertakelsen hadde foreldreansvar. Et praktisk eksempel vil være at en av foreldrene som ikke tidligere har hatt del i foreldreansvaret ønsker dette etter at barnevernet har overtatt omsorgen. Del i foreldreansvaret vil gi partsstatus i evt tilbakeføringssak og vil sette forelderen i en mye bedre stilling mht innsyn og informasjon om barnet.

Föräldrabalken § 8

Sverige har i sin foreldrelov (motsvarer vår barnelov samt en del andre lovbestemmelser) en bestemmelse som vi i Norge ikke har. Etter § 8 kan et barn som blir oppfostret i et annet hjem enn foreldrehjemmet få medhold i at barnet skal bo fast der dersom det er åpenbart at det vil være barnets beste. Bestemmelsen er interessant og er en slags blanding av barnevern og fosterfamilie, men med en annen inngangsport da barnet allerede blir oppfostret i et slikt hjem. At slike saker i Sverige skal avgjøres av «socialnämnden» gjør bestemmelsen enda mer paralell til barnevernsaker som i Norge avgjøres av Fylkesnemnda.

8 § Har ett barn stadigvarande vårdats och fostrats i ett annat
enskilt hem än föräldrahemmet och är det uppenbart att det är
bäst för barnet att det rådande förhållandet får bestå och att
vårdnaden flyttas över till den eller dem som har tagit emot
barnet eller någon av dem, skall rätten utse denne eller dessa
att såsom särskilt förordnade vårdnadshavare utöva vårdnaden om
barnet.

Frågor om överflyttning av vårdnaden enligt första stycket
prövas på talan av socialnämnden. Lag (2006:458).

Felles foreldreansvar: Min tommelfingerregel

Foreldreansvaret er for mange foreldre mystisk. Det virker å være få som vet hva det er og hva det innebærer. Mange har en klar oppfatning av hva samvær og fast bosted er, men noen ganger møter jeg klienter som snakke rom «delt foreldrerett» og andre begreper som rett og slett ikke finnes. Det fremkommer da ofte at det er en slags konstruksjon knyttet opp til foreldreansvaret.

For ordens skyld er foreldreansvaret nedfelt i

Barneloven § 30.
Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Regjeringen har laget en brosjyre om farskap og foreldreansvar som du kan laste ned her..

Hva er tommelfingerregelen? Dersom du ønsker å ha foreldreansvaret alene har du en lang og tøff kamp i en bratt oppoverbakke. Det er ikke lett å nå frem med et slikt ønske. Dersom barnet har samvær med den forelderene er det min tommelfingerregel at retten vil avsi dom for at man skal ha foreldreansvaret sammen. Bare i de tilfellene det ikke er kontakt mellom forelder og barn vil det være naturlig at foreldreansvaret ikke deles. Unntak er det selvfølgelig, men dette er etter min mening den store hovedregelen.

Fortsatt Foreldre

«Fortsatt foreldre» er et kurs fra Modum bad.

Modum bad beskriver på sine nettsider at kurset er for deg som ønsker å:

• bidra til at samarbeidet etter bruddet skal fungere mest mulig positivt for både voksne og barn
• møte mulige konflikter på en konstruktiv og løsningsfokusert måte
• legge bruddet bak deg – og se framover i livet
• få ny innsikt og forståelse som kan bidra til at du kan ivareta foreldrerollen din og samarbeide GODT NOK med den andre forelderen til barna

Kurset Fortsatt Foreldre er mer enn et kurs. Det er også et møtested for foreldre som har barn med en de ikke bor sammen med, et møtested for ny kunnskap, refleksjon og bevisstgjøring av sin egen rolle som forelder og samarbeidspartner. På kurset treffer man andre i samme situasjon som kan gi viktige innspill til hvordan man kan skape et godt samarbeidsklima og prioritere barnas behov for trygghet og forutsigbarhet i sine liv hvor de skal tilpasse seg mor og far sine nye livssituasjoner, som kan inkludere både nye partnere og andre barn, bosted og sosialt liv.

kursoversikt finner du her…

Har du deltatt på dette kurset? Gi gjerne tilbakemelding.

Opphører foreldreansvaret?

De fleste av oss vet at myndighetsalderen er 18 år i Norge. Det følger av vergemålsloven § 1 at vergemålet opphører når barnet har fylt 18 år. Vi har ingen tilsvarende bestemmelse når det gjelder foreldreansvaret etter barneloven. Spørsmålet blir da om foreldre har foreldreansvar etter at de ikke lengre er verge for barnet?

At det ikke er uttrykkelig lovfestet er i Innst. 80/81 s. 10 forklart med at barn kan bestemme over seg selv etter 18 år, jf. vergemålsloven, men at foreldreansvaret ikke bare gjelder forhold som går på å bestemme, men også sier noe om ansvar og omsorg for avkommet. Det kommer i tillegg at foreldre har enkelte andre forpliktelser overfor sine barn etter disse er myndige.

Opphører foreldreansvaret?

De fleste av oss vet at myndighetsalderen er 18 år i Norge. Det følger av vergemålsloven § 1 at vergemålet opphører når barnet har fylt 18 år. Vi har ingen tilsvarende bestemmelse når det gjelder foreldreansvaret etter barneloven. Spørsmålet blir da om foreldre har foreldreansvar etter at de ikke lengre er verge for barnet?

At det ikke er uttrykkelig lovfestet er i Innst. 80/81 s. 10 forklart med at barn kan bestemme over seg selv etter 18 år, jf. vergemålsloven, men at foreldreansvaret ikke bare gjelder forhold som går på å bestemme, men også sier noe om ansvar og omsorg for avkommet. Det kommer i tillegg at foreldre har enkelte andre forpliktelser overfor sine barn etter disse er myndige.

Skjema foreldreansvar

Her kan du laste ned det skjemaet du trenger for å avtale om en av foreldrene skal ha foreldreansvaret alene eller om foreldreansvaret skal være felles. Skjemaet sende så inn til folkeregisteret.

Last ned skjemaet for foreldreansvar her…

Er du usikker på hva det innebærer å ha del i foreldreansvaret? Barneloven § 30 regulerer innholdet:

§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Følger av å ha foreldreansvar følger også direkte av andre bestemmelse som f.eks. § 40:

§ 40. Flytting med barnet til utlandet.

Har den eine av foreldra foreldreansvaret åleine, kan den andre ikkje setje seg imot at barnet flyttar ut av landet. Dersom foreldra har foreldreansvaret saman, må begge samtykkje til at barnet skal flytte til utlandet.

Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvaret eller kven barnet skal bu fast saman med, må barnet ikkje flytte ut av landet før saka er avgjort.

Barn reiser alene

Barn som skal til samværsforelderen eller hjem fra samværsforelderen må ofte belage seg på å reise alene etter å ha nådd en viss alder og modenhet. Det er likevel en periode hvor det er usikkerhet rundt barnets modenhet til å takle de utfordringer som ligger i en slik reise. Her har jeg samlet litt informasjon om å reise alene:

Barn som reiser alene med SAS
Barn som reiser alene med Norwegian
Barn som reiser alene med NSB
Barn som reiser alene med Nor-Way Bussekspress

Når barn reiser alene med fly (Adressavisen)
Barn som reiser alene (Barneombudet)

Hvem bestemmer barnets religiøse tilhørlighet?

Spørsmålet vil for mange være noe underlig da spørsmålet om hva man tror på kanskje bør følge av et reflektert valg når man vet hva troen og levesettet etter troen går ut på. Likevel er faktum at mange kulturer (også Norge med sin statskirke) sorterer barna inn i en bestemt religion dersom annet ikke blir bestemt.

Hvilken religiøs tilhørighet barn skal ha bestemmes av foreldre med foreldreansvar. Det følger av barneloven § 30

§ 30. Innhaldet i foreldreansvaret.

Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Det er viktig å fremheve at § 30 viser til de begrensningene som følger av § 31 til 33 og at disse danner rammene for hva foreldre med foreldreansvar kan bestemme. § 31 gjelder barnas rett til å bli hørt og at barn som har fylt 7 år skal høres og barn som har fylt 12 år skal tillegges stor vekt i sine meninger. Det vil derfor si at foreldre plikter å snakke med barna etter 7 år dersom det skal gjøres noen endringer knyttet til barnets religiøse tilhørighet. § 33 sier mye av det samme som § 31, første ledd, altså at barnet skal få større medbestemmelsesrett og selvmestemmelsesrett med alder og modning. Jeg vil anta at dette spesielt vil ha betydning for spørsmålet om konfirmasjon i den norske statskirke da barn da er i en alder der deres bestemmelsesrett er ganske stor.

Morspresumpsjon

Det er fortsatt mange som tror at mor i utgangspunktet stiller sterkere i en sak om barna. Et slikt utgangspunkt kalles «morspresumpsjon» og har ingen formell plass i lovverket i dag.

Det er likevel rester av morspresumpsjonen i lovverket. Etter bl. § 35 får mor foreldreansvaret alene dersom foreldrene ikke er gifte eller samboere.

§ 35. Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.

Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.

Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.

Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.

Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

Skulle morspresumpsjonen vært helt ute av lovverket burde bestemmelsen vært at man har felles foreldreansvar fra starten av uavhengig av livssituasjonen.

les mer om morspresumpsjonen i lovverket her:
Med barnet i fokus
Av Jørgen Lorentzen, Senter for tverrfaglig kjønnsforskning, Universitetet i Oslo