Billigste reisealternativ ved samvær

Barneloven § 44 regulerer reisekostnadene ved avvikling av samvær. De reisekostnadene som er aktuelle å dekke er reise for barnet til og fra samvær, men også kostnader for foreldrenes reise dersom de skal følge barnet til samvær eller dersom samværsforelderen alene har reisekostnader til samværet. Overnatting under samvær eller nødvendig overnatting ved reise til eller fra samvær er også slike kostnader som foreldrene skal dele på å dekke. 

La oss si at far skal reise på samvær fra Trondheim til Oslo, kan far da selv velge hvordan han reiser? kan han velge fly hvis han ønsker med flytog når han kommer frem og taxi til Værnes?

Svaret er nei. I Rundskriv Q-2008-15 under punkt 5 fremgår det:

Der partene ikke blir enige om noe annet, må reisekostnadene som skal fordeles være rimelige og nødvendige. Dersom en av foreldrene påstår at den andre ikke har valgt den billigste løsningen, legges bevisbyrden for dette på den som setter frem påstanden. Det må tas med i vurderingen at det er barnets beste som skal være avgjørende, og at en dyrere reisemåte i noen tilfeller kan representere et bedre alternativ for barnet

Der er altså som utgangspunkt slik at man skal velge rimeligste løsning hvis ikke annet er avtalt. Dersom den rimeligste løsningen er særlig byrdefull (f.eks. lange kjøreturer over mange timer for et helgesamvær for små barn) så vil nok fly være aktuelt.) Jeg vil anta at dersom det er bare samværsforelderen som skal reise, så vil det å spare 1-2 timer reisevei, neppe være tilstrekkelig. 

«Vanlig» julesamvær etter loven og i praksis

Barneloven har som jeg har vært inne på flere ganger en definisjon på «vanlig samvær» i barneloven § 43. Det understrekes at dette er en definisjon og ingen minsterett eller lovfestet rett. Mange bruker likevel lovens definisjon som utgangspunkt for de avtaler de inngår, men når det kommer til julesamvær er hovedregelen i praksis at de fleste deler julehøytiden i to, slik at den ene har delen med juleaften og den andre har delen med nyttårsaften og så bytter de på å ha første og andre del hvert annet år.

Men hva er definisjonen på vanlig i loven?

Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Lovteksten gir uttrykk for at vanlig er hver annen juleferie. Det er kanskje på tide å oppdatere også denne delen av «vanlig» i loven slik at den er på linje med det som de aller fleste praktiserer. I mitt daglige virke ser jeg selvfølgelig unntaksvis at noen ønsker lovens definisjon og bytter på å ha hele ferien. Dette gjelder vanligvis foreldre hvor det er stor geografisk avstand og man ønsker å spare barna for reise i romjulen.

Den mest vanlige formuleringen jeg ser i avtaler om julesamvær er en versjon av disse:

  • Juleferien deles i to deler; fra dagen for skoleslutt til 27. desember kl 15:00 og fra 27. desember kl. 15:00 til dagen for skolestart. Hvert annet år skal barna være hos mor første del av julen og far andre del av julen, så hos far første del av julen og mor andre del av julen.
  • Julen deles i to deler, fra 23. desember kl 17:00 til 27. desember kl 15:00, og fra 27. desember kl 15:00 og til 1. januar kl 17:00. Partene bytter på hvem som skal ha første og andre del hvert annet år. I år skal barna være hos far første del av julen.

 

 

 

Kan jeg bryte avtalen?

Jeg får ofte spørsmål om hva en forelder skal gjøre i situasjoner som hvor de er bekymret for barnet når barnet er hos den andre forelderen, men de føler seg tvunget til å levere da de har en avtale. Så hva gjør man? Svaret er at det må du selv vurdere. Alle avtaler kan brytes. Alle rettsforlik og dommer kan brytes. Det egentlige spørsmålet er alltid hva som er konsekvensen dersom en avtale eller dom brytes.

  • Dommer og rettsforlik som er rettskraftig er tvangskraftige. Midlertidige avgjørelser er tvangskraftige. Det samme er avtaler registrert hos fylkesmannen etter bl. § 55. Når en avtale er eller avgjørelse er tvangskraftig kan tvangsreglene i barneloven § 65 anvendes. Utfallet beror på en vurdering av «umulighetskriteriet» og det medfører ingen automatisk konsekvens at slike avtaler brytes. Det er den som mener det er ugreit som må sende en begjæring til tingretten om bruk av tvang.
  • Avtaler som ikke har tvangskraft kan ikke settes makt bak med bruk av verktøyene i bl. § 65. Det er likevel naturlig at man vurderer grundig om man har en holdbar grunn til å holde barnet tilbake. Konsekvensene kan komme ved at den andre holder barnet tilbake (her er man ikke helt maktesløs da det kan falle inn under straffelovens bestemmelser om å unndra barnet sin omsorgsbase) og det kan få konsekvenser i en rettssak at man med for dårlig grunnlag tok et slikt valg. Viser man at man har forvaltet fast bosted og de rettigheter det gir på en for dårlig måte så vil det i en samlet vurdering kunne føre til at bosted blir gitt den andre i en rettssak. Gå derfor nøye igjennom situasjonen og kanskje diskuter den med andre. Er frykten rasjonell? Har jeg bevismessing dekning for mine påstander? Tar barnet skade av situasjonen? Hvis det er barnet som nekter, kan det være farget av mine egne meninger eller er det barnets opplevelse. Her er det mange spørsmål som kan være naturlig å stille seg selv.

Omsorg for og samvær med barn under 3 år

FOSAP – FORENINGEN FOR SAKKYNDIGE PSYKOLOGER, har gitt ut en veiledning om omsorg for barn under tre år når foreldrene ikke bor sammen. Her får rettsaktørene og foreldrene gode innspill til hva som er tilrådelig og hvilke hensyn som bør tas, når man diskuterer samvær og bosted for barn under 3 år.

Veilederen; Omsorg for barn under tre år når foreldrene ikke bor sammen

Sommerferiesamværet gikk ikke som ventet

Sommerferien er den lengste ferien som er vanlig å regulere i samværsavtaler. Foruten om juleferien er det også den ferien som skaper flest følelser hos foreldrene da det er mange forventninger knyttet til denne ferieavviklingen. Enten fra samværsforelderens side som «endelig» skal få god tid sammen med sine barn eller fra bostedsforelderen som må venne seg på tanken om at barnet skal være lenge borte fra hjemmet.

Så hva kan du gjøre dersom ferieavviklingen ikke gikk som planlagt? Svaret vil variere etter bruddene på avtalen er alvorlig og om avtalen har tvangskraft eller ikke:

  1. En avtale har tvangskraft dersom den er inngått i retten som rettsforlik eller registrert hos fylkesmannen etter barneloven § 55.
  2. Hvis en avtalen med tvangskraft brytes og bruddet enten er pågående (samværsforelder nekter å levere barnet tilbake) eller sannsynlig at vil fortsette å skje, kan det begjæres bruk av tvang etter barneloven § 65.
  3. Dersom en avtale ikke er tvangskraftig kan du forsøke å få advokat til å skrive et brev eller i mer alvorlige tilfeller kan du begjære en midlertidig avgjørelse for tingretten eller sende stevning. Merk at stevning krever gyldig meklingsattest og at det som utgangspunkt er slik at det gjør også en begjæring om midlertidig avgjørelse (men loven har unntak her.)
  4. Det viktigste dersom det er et alvorlig brudd på avtalen er at du gjør noe raskt. Hvis du ikke gjør noe befester situasjonen seg og det kan oppfattes som at du er enig eler godtar den nye situasjonen.

Har du behov for å diskutere saken eller haster det kan du ringe Barnerettstelefonen på 820 90 009 (kr 26 pr min) som er tilgjengelig store deler av sommeren (avstengt mellom 31. juli og 14. august)

 

Lovendring 2018: Varsling før flytting er nå 3 mnd i stedet for 6 uker

Med virkning fra 1. januar 2018 må foreldre som ønsker å flytte, og flyttingen får konsekvenser for samværet mellom barna og den andre forelderen, melde ifra om flyttingen 3 mnd før flyttingen hvor det før 1. januar 2018 var krav om 6 uker før.

Den som har et behov for å få flyttingen stoppet har da mer tid på seg til å forhandle eller kreve en midlertidig avgjørelse i tingretten.

Loven har fortsatt ingen automatiske konsekvenser for det tilfellet at den som vil flytte bare flytter uten å varsle. Det er ingen som stopper flyttingen eller som reverserer den uten at det foreligger tvangskraftig avtale eller dom.

Samvær mellom søsken etter samlivsbrudd

Har søsken krav på samvær med hverandre etter at foreldrene har gått fra hverandre?

Når det gjelder helsøsken er det ikke et spørsmål om samvær men om samkjøring av bosted og samvær. Noen søsken ønsker å bo sammen og være sammen, men det hender at forholdet mellom søsken ikke er godt og at enkelte barn anser det som en fordel å ikke bo der søskenet bor.

Andre søsken, som halvsøsken, har ingen lovfestet samværsrett. Det blir også her et spørsmål om koordinering av samvær slik at søsken får ha kontakt. Det er ansett som et gode og et pluss i totalvurderingen som skal tas i en sak om bosted og/eller samvær at slik kontakt opprettholdes, men det er ikke en lovfestet rett.

Det kan videre være at det er to særkullsbarn det dreier seg om. Ikke halvsøsken, men tidligere stesøsken. Disse har ingen lovfestet rett til samvær med hverandre og det vil således ikke være grunnlag for en rettsprosess rundt et slikt samvær. Her må det være opp til foreldrene å sørge for kontakt hvis barna ikke er gamle nok til å håndtere dette selv.

Juleferiesamvær

juleferiesamvær

Jul er høytid for mange og for mye, også for konflikter rundt samvær med barn.

Mange opplever disse tider skuffelse over ikke å få se barna sine slik de har tenkt eller slik det har vært avtalt. Andre prøver for første gang å få i stand en avtale for julen.

Hvordan julesamværene avvikles er personlig og det varierer stort av forskjellige grunner. Jeg tenkte jeg skulle dele noen av de alternativene jeg har opplevd at klienter har inngått avtaler om.

  1. Den mest vanlige delingen er at man deler juleferien i to slik at ferien defineres å vare fra dagen for skoleslutt til dagen før skolestart og at man bytter 27. desember eller 28. desember. Deretter har man første og andre periode hver annen gang. avtalen bør definere hvem som skal ha hvilken del første gang.
  2. Noen velger å ha samvær som varer hele skoleferien uten å dele denne på midten. Det er også det som er definisjonen på «vanlig samvær» i barneloven §43, men altså ikke den vanligste løsningen. Dette er mest brukt i min erfaring når det er lange reiseavstander til og fra samværet. Eller noen ganger hvor en forelder har skiftarbeid som gjør at han eller hun jobber hele julen hvert annet år.
  3. Noen velger å dele selve juleaften i to slik at barnet får oppleve litt jul i begge hjemmene. Dette er ikke en vanlig løsning over tid, men ofte en løsning man benytter når bruddet er ferskt og man ikke har klart å komme til en mer varig enighet.
  4. Noen ganger er barnet samme sted hver juleaften. Det kan være mange grunner til at det blir løsningen. Det kan være sterke ønsker fra barnet, det kan være alkoholproblemer i samværhjemmet mm. Det er ikke slik at det beste for barnet alltid vil være å bytte julefeiringssted hvert annet år selv om det er mest vanlig.
  5. En sjelden gang feirer ikke foreldrene jul samme dag slik som hvor den ene forelderen er norsk og den andre engelsk/amerikansk. Der er da ikke uvanlig at barnet feirer norsk jul hvert år 24. desember med den ene og engelsk/amerikansk jul med den andre 1. juledag.

Husk at juleferiesamværet går alltid foran vanlig samvær. Hvis det er et vanlig helgesamvær i bunnen erstattes dette med feriesamværet. Med andre ord suspenderes/pauses det vanlige samværet til fordel for julesamværet. Ferier og høytider går alltid foran vanlig samvær hvis ikke annet er eksplisitt avtalt.

Kan far/mor flytte langt vekk og kreve samvær?

norgesbesteadvokatVoksne mennesker står selvfølgelig fritt til å bo hvor de vil. Det som er spørsmålet er om man kan kreve samvær når man bor langt unna barnet. Svaret er åpenbart ja, det kan man. Det er ikke slik at retten til samvær blir svakere for hver mil samværsforelderen kommer bort fra barnet. Det er et utgangspunkt om at barnet har rett til å være med begge sine foreldre og foreldrene plikter å forsøke å legge til rette for det. Det er eksempler på samværløsninger hvor den ene forelderen har flyttet til et annet land også.

Det er ikke uvanlig at barna i sine skoleferier reiser internasjonalt for å være med sin andre forelder. Det er selvfølgelig mange forutsetninger for et slikt samvær. Tilknytningen må være god nok og det kan tenkes at barna må være i en viss alder for at barnet skal takle reiseavstanden og evt fravær fra primæromsorgsgiver.

Det er altså ingen geografiske grenser for samvær. Det er selvfølgelig mulig for en far å bo i Brasil og ha sommerferiesamvær med sitt barn i Norge hver sommer. Man kan ha kontakt over Skype, messenger eller annet resten av året. Det er mange muligheter og det avgjørende er som regel ikke avstanden, men tilknytningen og reisebelastningen.

 

 

 

Mor eller far nekter å levere barna tilbake etter feriesamvær – hva gjør jeg?

samværssabotasjeMange opplever i disse dager at samværsforelderen ikke kommer tilbake med barna etter endt feriesamvær eller truer med ikke å komme tilbake med barna av diverse grunner. Noen oppgir at barna ikke vil hjem og noen drar opp andre forhold for å begrunne hvorfor barna ikke kommer til å bli levert til rett tid.

Spørmålet mange har er hva kan jeg gjøre når en slik situasjon oppstår.

Verktøyene som er tilgjengelig varierer etter om det foreligger en avtale med eller uten tvangskraft. Avtaler kan ha tvangskraft dersom de er inngått i retten eller de er gitt tvangskraft etter avtale av fylkesmannen. Dommer som er rettskraftige har også tvangskraft. Midlertidige avgjørelser har tvangskraft fra de er avsagt.

Hvis man har tvangsgrunnlag kan man sende en begjæring om bruk av tvang til tingretten og ved medhold få hjelp av politiet til å tvangshente barna tilbake. I praksis i samarbeid ofte med barneverntjenesten og ikke så dramatisk som det høres ut som. De fleste velger å levere barna tilbake når en slik tvangskjennelse foreligger.

Har man avtalt samværet utenfor retten og ikke skaffet tvangskraft til avtalen er man rimelig maktesløs med en gang. Man kan gå til retten. man kan kreve midlertidig avgjørelse og selvtekten kan få følger for samværet fremover etter en rettslig behandling.

Skjer denne typen selvtekt er det viktig å handle med en gang. Jeg har opplevd flere ganger at manglende handleevne har gjort at konsekvensene for den som har handlet i strid med avtale slipper unna uten alvorlige konsekvenser.