Tingrettens håndtering av tvangssaker

tvangssaker aktørportalen

Saker om bruk av tvang etter barneloven § 65 anlegges for å «presse» den som ikke følger et rettsforlik eller en dom til å følge opp det som er avtalt eller bestemt. Virkemidlene i er i hovedsak tvangsbot eller tvangshenting avhengig av situasjonen.

Det er noen trender jeg har merket meg spesielt de siste to årene. Saker om bruk av tvang er ikke en del av sakene som behandles gjennom aktørportalen. De blir ofte derfor behandlet saktere enn de sakene som går gjennom portalen. Det er ofte utsendinger blir avglemt og at retten mandler gode rutiner for å påse at alle som skal ha dokumentene får dem. Noen domstoler bruker sikker oversendelse av dokumenter på nett (kryptert) mens andre bruker postgang som kan ta mange dager/uker. Jeg har opplevd ganske mange ganger at tvangssaker tar opp til 6 mnd å få avgjørelser i og at domstolene nesten skyr å ta tak i dem. Her er nok kompetansen forskjellig rundt om i landet og jeg skal ikke nevne hvilke tingretter dette gjelder.

Jeg tror det vil bli litt bedre den dagen slike saker kommer inn i aktørportalen og bare de blir behandlet like raskt og effektivt som vanlige saker etter barneloven så er det et skritt i riktig retning. Naturen til disse sakstypene tilsier ofte at de bør behandles betydelig raskere enn vanlige saker.

Rettssikkerhet, Korona og sakkyndig vurdering etter barneloven

korona samvær

En problematikk som har dukket opp nå som det er mange begrensinger i mellommenneskelig kontakt mht smittevern er at mandat som ble gitt til sakkyndige etter barneloven § 61, første ledd, nr. 3 ikke kan gjennomføres da en sentral del av mandatet innebærer observasjoner av barnet sammen med foreldrene.

I mange saker kan ikke observasjon erstattes med samtaler hvor den ene forelderen kan underrapportere og den andre forelderen kan overdrive. Observasjonen skal være en nøytral vurdering og kan altså ikke erstattes tilfredsstillende av andre tiltak. Etter min mening har man her ikke annet valg enn å utsette saken dersom man ikke finner en tilfredsstillende måte å eliminere risikoen for smitte på slik at man kan gjennomføre observasjonen.

Råd om delt bosted og samvær under koronautbruddet

samvær corona

Regjeringen har på sine nettsider lagt ut informasjon om hvordan man skal forholde seg til at barn har samværsordninger eller delt bosted under koronautbruddet. I korte trekk innebærer rådene:

  • Det er viktig at barn kan leve et så normalt familieliv som mulig.
  • Utgangspunktet er at avtalt eller fastsatt delt bosted og samvær gjennomføres som normalt.
  • Offentlig transport bør unngås dersom det er mulig.

Nettsiden finner du her: Råd om delt bosted og samvær under koronautbruddet

Det skal svært mye til sa dommeren

stoppe alt samvær

I flere saksforberedende møter ved flere tingretter rundt om har jeg hørt dommeren si at «det skal svært mye til for at jeg skal komme til at det ikke skal være samvær.» Vi som har jobbet med slike saker i mange år vet at dommere nesten kvier seg for å skrive ned ordene i en kjennelse eller dom som sier at det ikke skal være samvær. De kan komme til at det skal være 2 ganger i året eller en time med tilsyn eller andre svært begrensede samvær, men å vurdere det slik og deretter skrive at det skal ikke være samvær vet jeg knapt om jeg har opplevd.

Terskelen etter lovens ordlyd er ikke nødvendigvis høy for å komme til at det ikke skal være samvær. Bl. §43 har siden april 2006 hatt følgende formulering; «Dersom samvær ikkje er til beste for barnet, må retten avgjere at det ikkje skal vere samvær.»

Det er altså en helt vanlig barnets beste-vurdering som skal gjøres. Er det ikke best for barnet å ha samvær, så skal det ikke dømmes samvær. Formuleringen kom inn i norsk lov som en gjennomføring av FNs barnekonvensjon artikkel 19 nr 1.

FNs Barnekonvensjin Artikkel 19

1. Partene skal treffe alle egnede lovgivningsmessige, administrative, sosiale og opplæringsmessige tiltak for å beskytte barnet mot alle former for fysisk eller psykisk vold, skade eller misbruk, vanskjøtsel eller forsømmelig behandling, mishandling eller utnytting, herunder seksuelt misbruk, mens en eller begge foreldre, verge(r) eller eventuell annen person har omsorgen for barnet.

Bestemmelsen skulle i stor grad bidra til å beskytte barn fra vold og overgrep. Dersom risikoen for barns fysiske eller psykiske helse var stor ved samvær så burde barnets beskyttelse veie mer enn samværforelderens ønske og rett til å ha samvær.

Mitt inntrykk er at domstolene ikke benytter denne muligheten og i stedet faller ned på beskyttet tilsyn i mange av de sakene hvor resultatet burde blitt at barnet ikke skal ha samvær fordi risikoen for uheldige opplevelser er for stor. Her tror jeg at det bare har befestet seg et feil bilde av rettstilstanden hos mange dommere som tenker at det nesten er en umulighet å komme til at det ikke skal være samvær.

Foreldrerett

Foreldreomsorg

Jeg blir ofte møtt med utsagn fra klienter som sier de har eller vil ha full foreldrerett. Noen sier også at de vil ha full foreldreomsorg. Dette er begreper uten mening eller innhold som vi advokater eller det offentlige kan forholde seg til.

Barneloven opererer bare med 3 begreper:

  1. Foreldreansvar (barneloven § 30)
  2. Fast bosted (barneloven § 36 og § 37)
  3. Samvær (barneloven § 42 og § 43)

Det er greit å sette seg inn i begrepsbruken slik at man har en forståelse for hva man kan oppnå. De fleste har felles foreldreansvar og man kan ha delt fast bosted eller fast bosted hos den ene. Bostedsadresse kan man bare ha ett sted (i folkeregistret) selv om man har avtalt delt fast bosted. Noe som bl.a. får konsekvenser for skoledistrikt for enkelte.

Nok en gang er det sommerferie

sommerferiesamvær

Sommerferie er en tid der mange har spørsmål knyttet opp mot utøving av samvær og det er derfor grunn til å minne om enkelte ting:

  • Sommerferiesamvær som ikke er regulert med tvangskraft (dom, rettsforlik eller registrert hos Fylkesmannen) kan ikke tvangsgjennomføres.
  • Barneloven § 43 definerer vanlig sommerferiesamvær som 3 uker (hos hver av foreldrene.) Mange foreldre praktiserer 4 uker hver. Andre igjen, spesielt med små barn eller saker med risikofaktorer (rus, sinne osv) praktiserer mindre, ikke ferier eller tilsynsordninger. Det er ikke slik at en løsning passer alle.
  • Begge foreldre har rett til å ta barna med på kortere utenlandsferder.
  • Har begge del i foreldreansvaret må begge skrive under for at barn skal få pass.
  • Enkelte flyplasser/myndigheter krever samtykke fra den andre forelderen hvis du skal reise med barna ut av landet.
  • Det er i visse tilfeller mulig å få nødpass.
  • Det er begrenset hvilken hjelp man kan få fra domstolene mellom 1. juli og 15. august grunnet rettsferien.

Billigste reisealternativ ved samvær

Barneloven § 44 regulerer reisekostnadene ved avvikling av samvær. De reisekostnadene som er aktuelle å dekke er reise for barnet til og fra samvær, men også kostnader for foreldrenes reise dersom de skal følge barnet til samvær eller dersom samværsforelderen alene har reisekostnader til samværet. Overnatting under samvær eller nødvendig overnatting ved reise til eller fra samvær er også slike kostnader som foreldrene skal dele på å dekke. 

La oss si at far skal reise på samvær fra Trondheim til Oslo, kan far da selv velge hvordan han reiser? kan han velge fly hvis han ønsker med flytog når han kommer frem og taxi til Værnes?

Svaret er nei. I Rundskriv Q-2008-15 under punkt 5 fremgår det:

Der partene ikke blir enige om noe annet, må reisekostnadene som skal fordeles være rimelige og nødvendige. Dersom en av foreldrene påstår at den andre ikke har valgt den billigste løsningen, legges bevisbyrden for dette på den som setter frem påstanden. Det må tas med i vurderingen at det er barnets beste som skal være avgjørende, og at en dyrere reisemåte i noen tilfeller kan representere et bedre alternativ for barnet

Der er altså som utgangspunkt slik at man skal velge rimeligste løsning hvis ikke annet er avtalt. Dersom den rimeligste løsningen er særlig byrdefull (f.eks. lange kjøreturer over mange timer for et helgesamvær for små barn) så vil nok fly være aktuelt.) Jeg vil anta at dersom det er bare samværsforelderen som skal reise, så vil det å spare 1-2 timer reisevei, neppe være tilstrekkelig. 

«Vanlig» julesamvær etter loven og i praksis

Barneloven har som jeg har vært inne på flere ganger en definisjon på «vanlig samvær» i barneloven § 43. Det understrekes at dette er en definisjon og ingen minsterett eller lovfestet rett. Mange bruker likevel lovens definisjon som utgangspunkt for de avtaler de inngår, men når det kommer til julesamvær er hovedregelen i praksis at de fleste deler julehøytiden i to, slik at den ene har delen med juleaften og den andre har delen med nyttårsaften og så bytter de på å ha første og andre del hvert annet år.

Men hva er definisjonen på vanlig i loven?

Vert det avtala eller fastsett «vanleg samværsrett», gjev det rett til å vere saman med barnet ein ettermiddag i veka med overnatting, annakvar helg, til saman tre veker i sommarferien, og annankvar haust-, jule-, vinter- og påskeferie.

Lovteksten gir uttrykk for at vanlig er hver annen juleferie. Det er kanskje på tide å oppdatere også denne delen av «vanlig» i loven slik at den er på linje med det som de aller fleste praktiserer. I mitt daglige virke ser jeg selvfølgelig unntaksvis at noen ønsker lovens definisjon og bytter på å ha hele ferien. Dette gjelder vanligvis foreldre hvor det er stor geografisk avstand og man ønsker å spare barna for reise i romjulen.

Den mest vanlige formuleringen jeg ser i avtaler om julesamvær er en versjon av disse:

  • Juleferien deles i to deler; fra dagen for skoleslutt til 27. desember kl 15:00 og fra 27. desember kl. 15:00 til dagen for skolestart. Hvert annet år skal barna være hos mor første del av julen og far andre del av julen, så hos far første del av julen og mor andre del av julen.
  • Julen deles i to deler, fra 23. desember kl 17:00 til 27. desember kl 15:00, og fra 27. desember kl 15:00 og til 1. januar kl 17:00. Partene bytter på hvem som skal ha første og andre del hvert annet år. I år skal barna være hos far første del av julen.

 

 

 

Kan jeg bryte avtalen?

Jeg får ofte spørsmål om hva en forelder skal gjøre i situasjoner som hvor de er bekymret for barnet når barnet er hos den andre forelderen, men de føler seg tvunget til å levere da de har en avtale. Så hva gjør man? Svaret er at det må du selv vurdere. Alle avtaler kan brytes. Alle rettsforlik og dommer kan brytes. Det egentlige spørsmålet er alltid hva som er konsekvensen dersom en avtale eller dom brytes.

  • Dommer og rettsforlik som er rettskraftig er tvangskraftige. Midlertidige avgjørelser er tvangskraftige. Det samme er avtaler registrert hos fylkesmannen etter bl. § 55. Når en avtale er eller avgjørelse er tvangskraftig kan tvangsreglene i barneloven § 65 anvendes. Utfallet beror på en vurdering av «umulighetskriteriet» og det medfører ingen automatisk konsekvens at slike avtaler brytes. Det er den som mener det er ugreit som må sende en begjæring til tingretten om bruk av tvang.
  • Avtaler som ikke har tvangskraft kan ikke settes makt bak med bruk av verktøyene i bl. § 65. Det er likevel naturlig at man vurderer grundig om man har en holdbar grunn til å holde barnet tilbake. Konsekvensene kan komme ved at den andre holder barnet tilbake (her er man ikke helt maktesløs da det kan falle inn under straffelovens bestemmelser om å unndra barnet sin omsorgsbase) og det kan få konsekvenser i en rettssak at man med for dårlig grunnlag tok et slikt valg. Viser man at man har forvaltet fast bosted og de rettigheter det gir på en for dårlig måte så vil det i en samlet vurdering kunne føre til at bosted blir gitt den andre i en rettssak. Gå derfor nøye igjennom situasjonen og kanskje diskuter den med andre. Er frykten rasjonell? Har jeg bevismessing dekning for mine påstander? Tar barnet skade av situasjonen? Hvis det er barnet som nekter, kan det være farget av mine egne meninger eller er det barnets opplevelse. Her er det mange spørsmål som kan være naturlig å stille seg selv.

Omsorg for og samvær med barn under 3 år

FOSAP – FORENINGEN FOR SAKKYNDIGE PSYKOLOGER, har gitt ut en veiledning om omsorg for barn under tre år når foreldrene ikke bor sammen. Her får rettsaktørene og foreldrene gode innspill til hva som er tilrådelig og hvilke hensyn som bør tas, når man diskuterer samvær og bosted for barn under 3 år.

Veilederen; Omsorg for barn under tre år når foreldrene ikke bor sammen