Barns samtykke til å delta i forskning

I Forskrift om barn mellom 12 og 16 år sin rett til selv å samtykke til deltakelse i medisinsk og helsefaglig forskning fremgår hvilke forskningsprosjekter barn mellom 12 og 16 år selv kan samtykke til.

 

§ 1.Forskningsprosjekter som barn mellom 12 og 16 år selv kan samtykke til

Etter godkjenning fra regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), kan barn mellom 12 og 16 år selv samtykke til forskning på helseopplysninger i et begrenset antall, konkret angitte forskningsprosjekter.

I tillegg til kravene etter helseforskningsloven, gjelder følgende vilkår:

a) samfunnsnytten ved prosjektet skal klart overstige ulempene det kan medføre for det enkelte barn å delta i prosjektet,
b) det må antas at prosjektet ikke kan gjennomføres med foreldresamtykke fordi prosjektet kan avdekke opplysninger som foreldrene, eller andre med foreldreansvar, har egeninteresse i at ikke avdekkes. Det kan blant annet omfatte opplysninger om vold, omsorgssvikt eller andre overgrep fra foreldrene, andre med foreldreansvar eller andre nærstående,
c) prosjektleder skal på forhånd ha vurdert særskilte utfordringer knyttet til
1) gjennomføring av prosjektet og være forberedt på å møte og håndtere situasjoner der det viser seg at barnet han ha behov for helsehjelp, og
2) tillitsforholdet mellom barnet og helsetjenesten og forholdet til foreldrene.

Første ledd gjelder ikke forskning som innebærer legemsinngrep eller legemiddelutprøving.

§ 2.Krav til informasjon og samtykke

Samtykket skal være informert, frivillig, uttrykkelig og dokumenterbart, jf. helseforskningsloven §§ 13 flg.

Informasjonen i forkant av samtykket skal skje ansikt til ansikt, være tilpasset barnets forutsetninger og mulighet til å forstå hva samtykket innebærer og omfatte hvordan barnet skal gå fram for å tilbakekalle samtykket. Informasjonen skal også omfatte behandlingen av opplysninger barnet gir til prosjektet og prosjektleders beredskapsplikt dersom det viser seg at barnet kan ha behov for helsehjelp.

Samtykket skal fremkomme uten press og overtalelse. REK kan bestemme at samtykket skal dokumenteres på annen måte enn skriftlig, for eksempel ved hjelp av bilde- og lydopptak eller vitner.

Hva er barneombudets oppgaver?

I lov om barneombud (barneombudsloven) er det i §3 regulert hva som er barneombudets oppgaver.

Barneombudsloven § 3. (Ombudets oppgaver)

Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barnsoppvekstkår.

Ombudet skal særlig:

a) av eget tiltak eller som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter,
b) følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, herunder om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.
c) foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet,
d) fremme forslag til tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn,
e) følge med at det gis tilstrekkelig informasjon til det offentlige og private om barns rettigheter og de tiltak de har behov for.

Ombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre. Barneombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til behandling.

Forskuttering av barnebidrag

Barneloven har en egen bestemmelse om utbetaling av forskudd på barnebidrag i § 79. Bestemmelsen løser ikke spørsmålet om forskuttering, men sender leseren videre til lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven)

 

Barneloven § 79. Forskot på tilskot.

Om utbetaling av forskot på tilskot gjeld reglane i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven).

Formålet med forskotteringsloven er å sikre at barn som omfattes av loven her etter nærmere regler får utbetalt et underholdsbidrag fra det offentlige hver måned. Dette fremgår av § 1 i loven.

Det er et vilkår for å få rett til bidragsforskott at underholdsbidrag som er avtalt eller fastsatt innkreves gjennom innkrevingssentralen for bidrag, heretter kalt innkrevingssentralen. (§ 3)

Den som har den faktiske omsorgen for barnet kan sette fram krav om forskott, og har rett til å motta forskottet på vegne av barnet. Unntak gjelder dersom en annen er berettiget til å motta underholdsbidrag på vegne av barnet. (§ 6)

Bidragsforskott ytes fra og med den kalendermåned vilkårene for forskott var oppfylt. Forskott ytes likevel ikke for lengre tid tilbake enn 3 måneder før den måned krav om forskott ble satt fram. (§ 7)

Politiattest i barnehager

Dersom en skal jobbe i barnehage er det krav om å legge frem politiattest. Dette følger av barnehageloven § 19.

  • Attesten skal fremlegges før personen begynner å arbeide i barnehagen.
  • Attesten skal ikke være eldre enn tre mnd når den leveres til mottaker.
  • I utlysning av stilling skal det fremgå at attest vil bli krevd ved ansettelse.
  • Det skal fremgå av saksmappen at søker har levert politiattest.

Det fremgår av Forskrift om politiattest § 5 hvem som ikke kan få fast eller midlertidig ansettelse i barnehage:

Forskrift om politiattest i barnehager § 5

Personer som ikke legger fram politiattest eller legger fram politiattest som viser dom for overtredelse av straffeloven § 299, § 301, § 302, § 303, § 304, § 305, § 306, § 310 eller § 311, eller lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov § 195, § 196, § 200 andre ledd, § 201 første ledd bokstav c, § 201a eller § 204a, er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehage.

Hvis en politiattest viser andre anmerkninger, må barnehageeier vurdere om anmerkningen gjør personen uegnet til å arbeide i barnehagen.

Samværsrett for andre enn foreldrene

Barneloven har en bestemmelse om samværsrett for andre enn foreldrene.

Bestemmelsen gir i hovedsak rett til samvær for familien til en forelder som ikke selv får samvær enten fordi han/hun er avdød eller fordi han/hun nektes av andre grunner. Bestemmelsen skal ivareta barnets kontakt med denne forelder sin øvrige familie hvor han/hun selv ikke kan gjøre det.

Barneloven § 45. Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.

I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.

Reglane i kap. 7 gjeld også for desse sakene. Det krevst ikkje at partane har vore til mekling før dei går til sak.

Barnevernloven har en bestemmelse som bygger på samme prinsipp i § 4-19, 4. ledd. I barnevernloven er denne retten dessuten utvidet i 3. ledd til andre som har ivaretatt den daglige omsorgen i stedet for foreldrene i tiden før omsorgsovertakelsen. Det kan for eksempel være en frivillig plassering eller et beredskapshjem.

Barnevernloven § 4-19. Samværsrett. Skjult adresse.

Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre.

Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.

Andre som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted forut for omsorgsovertakelsen, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og hvilket omfang samværsretten skal ha.

Barnets slektninger, eller andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når

a) den ene eller begge foreldrene er døde, eller
b) fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at foreldrenes rett til samvær skal være svært begrenset.

De private parter kan ikke kreve at sak om samvær skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv månedene.

Delt fast bosted etter barneloven § 36

Delt fast bosted er et av de temaene som oftest kommer opp i henvendelser til meg. Rettstilstanden i dag er at domstolene har adgang til å idømme delt fast bosted, noe de ikke hadde før 1. juli 2010, men at de svært sjeldent benytter seg av muligheten. Det fremkommer av lovbestemmelsen, barneloven § 36, at delt bosted bare skal idømmes når det er særlige grunner til å gjøre det.

Barneloven § 36.Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

Det er altså en snever unntaksregel som bare skal anvendes når det er godt bevisgrunnlag for at dette vil være den beste løsningen for barna det gjelder. I forarbeidene (Ot.prp. nr 104 (2008-2009) vises det til forskning fra Institutt for samfunnsforskning hvor det pekes på aat visse betingelser må være oppfylt for at delt fast bosted skal fungere bra.

…blant annet at foreldrene samarbeider godt, at barna selv ønsker en slik ordning, at hjemmene ligger nær hverandre og at begge foreldre stiller opp i forhold til fritidsaktiviteter og skole.

Løsningen er forbeholdt barn fra syv år og opp. I Ot.prp. nr 104 (2008-2009) skrives det til slutt i omtalen om ny § 36

Når det gjelder barn under syv år finnes det ikke tilsvarende forskning. Så små barn må antas å være mer sårbare og ha større behov for stabilitet. I tillegg vet man mindre om hvilke forutsetninger de har behov for at skal være til stede for at delt bosted skal fungere bra. Departementet mener derfor at det må stilles strengere krav, og at det som et utgangspunkt vil være uaktuelt å idømme delt bosted for barn under syv år.

Når det gjelder barn under 3 år har også psykologforeningen gått ut imot en delt fast bosted som løsning: Barn skal ikke ha to hjem før fylte tre år

Nasjonal veileder-schmeileder

Nasjonal veileder for behandling av foreldretvister (pdf)

på tross av at mange av dommerne rundt i landet har vært på kurs/seminar hvor den utarbeidede veilederen for behandling av saker etter barneloven kapittel 5-7 har vært tema, så er mange av kjørereglene man foreslår at domstolene skal følge for en mest mulig likeartet behandling for det rettssøkende publikum ikke implementert.

Dette gjelder flere av de saksbehandlingsregler som tematiseres og selv fra kursholders egen domstol har flere av kjørereglene ikke fått fotfeste.

Ett eksempel er planmøte-agendaen. I veilederen er det laget et forslag som hensyntar de spesielle problemstillinger som reises i saker etter barneloven. Fortsatt benytter mange domstoler, inkludert Oslo tingrett som den største, seg av den gamle og upassende malen som favner all sivilrett.

Planmøteagendaen som er utviklet til å passe slike saker i veilederen ser slik ut:

I planmøtet ønsker retten å få avklart blant annet:

1. Om det bør gjennomføres mekling i rettsmøte

2. Hvor mange timer som har vært meklet på familievernkontoret og om barna har vært hørt der

3. Om det skal holdes rettsmøter under saksforberedelsen

4. Om det er spesielle forhold ved saken som skal belyses, for eksempel ved innhenting av dokumentasjon fra barneverntjeneste, politi eller lignende. Høyt/langvarig konfliktnivå, ev. tidl. saker om samme tema, rus eller psykiatri, vold/overgrep, ulikt styrkeforhold, særlig behov hos barn, særlig behov pga. fremmed kultur, behov for tilsyn politianmeldelse, barnevernssak, utlendingssak eller annet

5. Om det er knytningspunkter til sak etter barnevernloven, straffesak, sak etter utlendingsloven som bør hensyntas/samordnes

6. Partenes syn på når og på hvilken måte barnet bør høres

7. Om det skal oppnevnes sakkyndig etter § 61 første ledd nummer 1 eller 3, om den sakkyndige bør ha særlig kompetanse på noe område, og om den sakkyndige og/eller dommer bør gjennomføre samtaler med partene og/eller barnet forut for rettsmøte

8. Om det er behov for tolk til rettsmøter

9. Om det kan ha noe for seg å vise partene tilbake til mekling med henvisning fra retten, barneloven § 61 nr. 2, oppnevne representant for barnet, barneloven § 61 nr. 5, innhente uttalelse fra barneverntjeneste/sosialtjeneste, barneloven § 61 nr. 6, innhente uttalelse/dokumentasjon fra andre, få fritak fra taushetsplikt

10. Hastesak, spørsmål om midlertidig avgjørelse

11. Andre forhold av betydning for saksforberedelsen

Den andre modellen som har rådet en stund og som mange fortsatt klamrer seg til er et direkte utdrag av tvisteloven § 9-4:

Tvisteloven § 9-4. Saksstyring. Plan for den videre behandling

(1) Retten skal aktivt og planmessig styre saksforberedelsen for å oppnå en rask, prosessøkonomisk og forsvarlig behandling.

(2) Straks tilsvar er inngitt etter § 9-3, skal retten legge opp en plan for den videre behandlingen etter drøfting med partene og herunder fastsette frister og treffe nødvendige beslutninger. Dette omfatter
a) om det bør gjennomføres rettsmekling eller mekling i rettsmøte,
b) om saken bør behandles etter særlige regler,
c) om rettsmøter skal holdes under saksforberedelsen, og om det kan være hensiktsmessig å avgjøre saken etter et slikt rettsmøte,
d) om det skal inngis skriftlige innlegg som en del av avgjørelsesgrunnlaget,
e) om behandlingen av saken bør deles opp,
f) gjennomgåelse av bevisføringen – herunder om det kreves befaring eller tilgang til eller framleggelse av bevis, om bevis skal sikres, og om det bør oppnevnes sakkyndig,
g) om sluttinnlegg skal inngis,
h) berammelse av hovedforhandling, som bare hvis særlige grunner gjør det nødvendig kan settes til et tidspunkt senere enn seks måneder etter at stevning ble inngitt i saken,
i) om det skal være fagkyndige eller alminnelige meddommere, og
j) andre forhold av betydning for saksforberedelsen.

(3) Drøfting etter annet ledd skal skje i rettsmøte, som kan være et fjernmøte. Hvis sakens framdrift tilsier det, eller drøfting i rettsmøte åpenbart er unødvendig, kan retten be om partenes skriftlige uttalelse eller få den nødvendige avklaring på annen måte.

 

Problemet med tvistelovens modell er at den ikke tar hensyn til den spesielle behandlingen som barnefordelingssaker/foreldretvistsaker er har som utgangspunkt etter Barneloven § 61, første ledd, nr. 1. Altså dette med Konflikt og forsoning og de møter som følger denne modellen. KOF-modellen gjør at man kan svare ja på bokstav a) og c) alltid. Det vil aldri være ja på b), d) og e) – samt at f) alltid blir behandlet under eller etter  KoF-møtet. Vi vet også at det alltid vil være en sakkyndig med fra starten og at det meste av planlegging rundt en hovedforhandling må utstå til man har forsøkt KoF-prosessen. Møter etter denne ikke-passende listen ender som regel opp med et spørsmål om når skal saksforberedende møte avholdes. En øvelse som ikke er nødvendig å ta i et formelt fjernmøte, men kunne lett vært gjort ved epostkorrespondanse.

Den nye modellen som fremgår av nasjonal veileder skulle vært påtvunget samtlige landets domstoler og dommere slik at man får en god, ensartet og forutsigbar planleggingsfase.

Må jeg fullføre saken eller kan jeg trekke den når som helst?

Dersom du har sendt stevning til tingretten selv eller ved bruk av advokat som er det mest vanlige så kan du når som helst kaste kortene og trekke saken. Du kan trekke den dagen etter stevningen er sendt og du kan trekke den dagen før hovedforhandlingen, men det er regler som gjelder og noen unntak.

Tvisteloven har regler som regulerer hva som skjer dersom du velger å trekke en sak.

Tvisteloven § 18-4 er hovedregelen for frafall (trekke) et søksmål. Merk at motparten kan kreve at saken tas opp til rettslig avgjørelse. Merk også at å trekke en sak som regel krever at man gir opp sitt krav hvis ikke motparten samtykker til at kravet kan være i behold på tross av at saken frafalles/trekkes.

Tvisteloven § 18-4. Frafall av søksmål

(1) Når et krav i saken er forkynt for motparten eller satt fram i rettsmøte, blir kravet å regne som oppgitt dersom det trekkes tilbake fra behandling før rettens avgjørelse er truffet. Motparten kan kreve at saken tas opp til rettslig avgjørelse etter § 9-7.

(2) Kravet kan trekkes fra behandling uten at det oppgis hvis motparten
a) samtykker i dette,
b) ikke har inngitt tilsvar, eller
c) har påstått behandlingen av kravet avvist.

(3) Ved behandling i forliksrådet kan kravet alltid trekkes fra videre behandling uten at det oppgis, inntil kravet er avgjort av forliksrådet.

(4) Ny sak om kravet kan ikke reises før sakskostnader tilkjent motparten er betalt.

 

I § 20-2 (2) fremgår det at en sak er vunnet hvis den er hevet fordi den er frafalt. I dette ligger at dersom du trekker saken så må du regne med å dekke motpartens kostnader i saken.

Tvisteloven § 20-2. Sakskostnader til en part som har vunnet

(1) En part som har vunnet saken, har krav på full erstatning for sine sakskostnader fra motparten.
(2) Saken er vunnet hvis parten har fått medhold fullt ut eller i det vesentlige, eller hvis motpartens sak er avvist eller hevet fordi den er frafalt eller ikke hører under domstolene. Gjelder saken flere krav mellom samme parter, er det samlede utfallet avgjørende.
(3) Motparten kan helt eller delvis fritas for erstatningsansvar hvis tungtveiende grunner gjør det rimelig. Det legges særlig vekt på
a) om det var god grunn til å få saken prøvd fordi den var tvilsom eller først ble bevismessig avklart etter saksanlegget,
b) om den vinnende part kan bebreides at det kom til sak eller har avslått et rimelig forlikstilbud, eller
c) om saken er av velferdsmessig betydning og styrkeforholdet partene imellom tilsier slikt fritak.

 

 

Barnerettstelefonen – 820 90 009

20.12.2016 kl 10:00 åpner Barnerettstelefonen. Barnerettstelefonen er min rådgivningslinje og du betaler kr. 26,- pr minutt for å snakke med advokat. Ved avtalte telefonsamtaler ellers tar vi kr. 1875,- pr time og fakturerer minimum en halvtime for en samtale. Ved å bruke Barnerettstelefonen på 820 90 009 fra og med 20. desember kl. 10:00 vil kostnadene bli lavere enn en vanlig advokattime og du betaler aldri mer enn det det faktisk koster å snakke med advokaten.

Eksempel 1:

  • Hvis du avtaler en samtale med advokat Christian Wulff Hansen på vanlig telefon og snakker i 18 minutter så vil du bli fakturert 30 minutter (0,5 x 1.500 + 25% mva) = kr. 937,50,-
    • Hvis du ringer Barnerettstelefonen på 820 90 009 og snakker i 18 minutter så vil du gjennom din telefonregning bli belastet 18 x 26,- = Kr. 468,-

Eksempel 2:

  • Hvis du snakker 1 time på vanlig telefon (751 75800) blir du fakturert kr. 1.875,- inkl mva, mens 1 times samtale på Barnerettstelefonen 820 90 009 koster 1.560,- inkl mva.

Det er altså billigere å ringe Barnerettstelefonen uansett. Det vil alltid være advokat Christian Wulff Hansen som svarer og derfor må du også være forberedt på at enkelte ganger er telefonen ubemannet eller at en annen samtale pågår. Du belastes aldri uten å ha fått svar fra advokaten. Det er spørsmål om barnerett som kan besvares og da om fast bosted, samvær og foreldreansvar etter barneloven.

Vær oppmerksom på at du vil bli bedt om å oppgi navn på deg og på motparten. Dette fordi jeg vil gjøre en kontroll på at det ikke er et klientforhold til motparten. Det vil komme mer informasjon og egen nettside for tjenesten de kommende dagene.