Fylkesnemnda for Troms og Finnmark – Sak etter barnevernloven

21. august og 22. august er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnemnda for Troms og Finnmark i Tromsø i sak etter barnevernloven § 4-21.


Barnevernloven § 4-21. Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse.

Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.

Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Er krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til følge under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon.

Sommerferiesamværet gikk ikke som ventet

Sommerferien er den lengste ferien som er vanlig å regulere i samværsavtaler. Foruten om juleferien er det også den ferien som skaper flest følelser hos foreldrene da det er mange forventninger knyttet til denne ferieavviklingen. Enten fra samværsforelderens side som «endelig» skal få god tid sammen med sine barn eller fra bostedsforelderen som må venne seg på tanken om at barnet skal være lenge borte fra hjemmet.

Så hva kan du gjøre dersom ferieavviklingen ikke gikk som planlagt? Svaret vil variere etter bruddene på avtalen er alvorlig og om avtalen har tvangskraft eller ikke:

  1. En avtale har tvangskraft dersom den er inngått i retten som rettsforlik eller registrert hos fylkesmannen etter barneloven § 55.
  2. Hvis en avtalen med tvangskraft brytes og bruddet enten er pågående (samværsforelder nekter å levere barnet tilbake) eller sannsynlig at vil fortsette å skje, kan det begjæres bruk av tvang etter barneloven § 65.
  3. Dersom en avtale ikke er tvangskraftig kan du forsøke å få advokat til å skrive et brev eller i mer alvorlige tilfeller kan du begjære en midlertidig avgjørelse for tingretten eller sende stevning. Merk at stevning krever gyldig meklingsattest og at det som utgangspunkt er slik at det gjør også en begjæring om midlertidig avgjørelse (men loven har unntak her.)
  4. Det viktigste dersom det er et alvorlig brudd på avtalen er at du gjør noe raskt. Hvis du ikke gjør noe befester situasjonen seg og det kan oppfattes som at du er enig eler godtar den nye situasjonen.

Har du behov for å diskutere saken eller haster det kan du ringe Barnerettstelefonen på 820 90 009 (kr 26 pr min) som er tilgjengelig store deler av sommeren (avstengt mellom 31. juli og 14. august)

 

Barns rett til å være med på avgjørelser

Barns rett til å være med å påvirke avgjørelser som omhandler dem selv er nå forankret flere steder.

Barneloven bygger i stor grad på FNs barnekonvensjon, men ordlyden avviker noe.

Det kan være verdt å merke seg at det ikke er slik at barn bare skal høres dersom det er en sak. Dersom partene er for retten eller på familievernkontoret. Bestemmelsene påkrever også at foreldrene når de sitter rundt kjøkkenbordet og skal ta viktige avgjørelser, som f.eks flytting, tar barnets mening med i sin avveining.

 

Barneloven § 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kvabarnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnetskal bu fast og samvær.​3 Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Grunnloven § 104

Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.

Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.

Born har rett til vern om den personlege integriteten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie.

FNs barnekonvensjon artikkel 12

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg
egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i
alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter
behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i
enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet,
enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på
en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal
rett.

 

Barns samtykke til å delta i forskning

I Forskrift om barn mellom 12 og 16 år sin rett til selv å samtykke til deltakelse i medisinsk og helsefaglig forskning fremgår hvilke forskningsprosjekter barn mellom 12 og 16 år selv kan samtykke til.

 

§ 1.Forskningsprosjekter som barn mellom 12 og 16 år selv kan samtykke til

Etter godkjenning fra regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), kan barn mellom 12 og 16 år selv samtykke til forskning på helseopplysninger i et begrenset antall, konkret angitte forskningsprosjekter.

I tillegg til kravene etter helseforskningsloven, gjelder følgende vilkår:

a) samfunnsnytten ved prosjektet skal klart overstige ulempene det kan medføre for det enkelte barn å delta i prosjektet,
b) det må antas at prosjektet ikke kan gjennomføres med foreldresamtykke fordi prosjektet kan avdekke opplysninger som foreldrene, eller andre med foreldreansvar, har egeninteresse i at ikke avdekkes. Det kan blant annet omfatte opplysninger om vold, omsorgssvikt eller andre overgrep fra foreldrene, andre med foreldreansvar eller andre nærstående,
c) prosjektleder skal på forhånd ha vurdert særskilte utfordringer knyttet til
1) gjennomføring av prosjektet og være forberedt på å møte og håndtere situasjoner der det viser seg at barnet han ha behov for helsehjelp, og
2) tillitsforholdet mellom barnet og helsetjenesten og forholdet til foreldrene.

Første ledd gjelder ikke forskning som innebærer legemsinngrep eller legemiddelutprøving.

§ 2.Krav til informasjon og samtykke

Samtykket skal være informert, frivillig, uttrykkelig og dokumenterbart, jf. helseforskningsloven §§ 13 flg.

Informasjonen i forkant av samtykket skal skje ansikt til ansikt, være tilpasset barnets forutsetninger og mulighet til å forstå hva samtykket innebærer og omfatte hvordan barnet skal gå fram for å tilbakekalle samtykket. Informasjonen skal også omfatte behandlingen av opplysninger barnet gir til prosjektet og prosjektleders beredskapsplikt dersom det viser seg at barnet kan ha behov for helsehjelp.

Samtykket skal fremkomme uten press og overtalelse. REK kan bestemme at samtykket skal dokumenteres på annen måte enn skriftlig, for eksempel ved hjelp av bilde- og lydopptak eller vitner.

Hva er barneombudets oppgaver?

I lov om barneombud (barneombudsloven) er det i §3 regulert hva som er barneombudets oppgaver.

Barneombudsloven § 3. (Ombudets oppgaver)

Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barnsoppvekstkår.

Ombudet skal særlig:

a) av eget tiltak eller som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter,
b) følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, herunder om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.
c) foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet,
d) fremme forslag til tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn,
e) følge med at det gis tilstrekkelig informasjon til det offentlige og private om barns rettigheter og de tiltak de har behov for.

Ombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre. Barneombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til behandling.

Forskuttering av barnebidrag

Barneloven har en egen bestemmelse om utbetaling av forskudd på barnebidrag i § 79. Bestemmelsen løser ikke spørsmålet om forskuttering, men sender leseren videre til lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven)

 

Barneloven § 79. Forskot på tilskot.

Om utbetaling av forskot på tilskot gjeld reglane i lov 17. februar 1989 nr. 2 om bidragsforskott (forskotteringsloven).

Formålet med forskotteringsloven er å sikre at barn som omfattes av loven her etter nærmere regler får utbetalt et underholdsbidrag fra det offentlige hver måned. Dette fremgår av § 1 i loven.

Det er et vilkår for å få rett til bidragsforskott at underholdsbidrag som er avtalt eller fastsatt innkreves gjennom innkrevingssentralen for bidrag, heretter kalt innkrevingssentralen. (§ 3)

Den som har den faktiske omsorgen for barnet kan sette fram krav om forskott, og har rett til å motta forskottet på vegne av barnet. Unntak gjelder dersom en annen er berettiget til å motta underholdsbidrag på vegne av barnet. (§ 6)

Bidragsforskott ytes fra og med den kalendermåned vilkårene for forskott var oppfylt. Forskott ytes likevel ikke for lengre tid tilbake enn 3 måneder før den måned krav om forskott ble satt fram. (§ 7)

Politiattest i barnehager

Dersom en skal jobbe i barnehage er det krav om å legge frem politiattest. Dette følger av barnehageloven § 19.

  • Attesten skal fremlegges før personen begynner å arbeide i barnehagen.
  • Attesten skal ikke være eldre enn tre mnd når den leveres til mottaker.
  • I utlysning av stilling skal det fremgå at attest vil bli krevd ved ansettelse.
  • Det skal fremgå av saksmappen at søker har levert politiattest.

Det fremgår av Forskrift om politiattest § 5 hvem som ikke kan få fast eller midlertidig ansettelse i barnehage:

Forskrift om politiattest i barnehager § 5

Personer som ikke legger fram politiattest eller legger fram politiattest som viser dom for overtredelse av straffeloven § 299, § 301, § 302, § 303, § 304, § 305, § 306, § 310 eller § 311, eller lov 22. mai 1902 nr. 10 Almindelig borgerlig Straffelov § 195, § 196, § 200 andre ledd, § 201 første ledd bokstav c, § 201a eller § 204a, er utelukket fra fast eller midlertidig ansettelse i barnehage.

Hvis en politiattest viser andre anmerkninger, må barnehageeier vurdere om anmerkningen gjør personen uegnet til å arbeide i barnehagen.

Samværsrett for andre enn foreldrene

Barneloven har en bestemmelse om samværsrett for andre enn foreldrene.

Bestemmelsen gir i hovedsak rett til samvær for familien til en forelder som ikke selv får samvær enten fordi han/hun er avdød eller fordi han/hun nektes av andre grunner. Bestemmelsen skal ivareta barnets kontakt med denne forelder sin øvrige familie hvor han/hun selv ikke kan gjøre det.

Barneloven § 45. Samværsrett for andre enn foreldra

Når den eine av foreldra eller begge er døde, kan slektningane til barnet eller andre som er nær knytte til barnet, krevje at retten fastset om dei skal ha rett til å vere saman med barnet, og kva for omfang samværsretten skal ha.

I sak om samværsrett mellom foreldra, kan ein forelder som vert nekta samvær krevje at avgjerdsorganet fastset om hans eller hennar foreldre skal ha rett til å vere saman med barnet og kva for omfang samværsretten skal ha. Samvær for besteforeldra kan berre fastsetjast på vilkår av at den som er nekta samvær ikkje får møte barnet.

Reglane i kap. 7 gjeld også for desse sakene. Det krevst ikkje at partane har vore til mekling før dei går til sak.

Barnevernloven har en bestemmelse som bygger på samme prinsipp i § 4-19, 4. ledd. I barnevernloven er denne retten dessuten utvidet i 3. ledd til andre som har ivaretatt den daglige omsorgen i stedet for foreldrene i tiden før omsorgsovertakelsen. Det kan for eksempel være en frivillig plassering eller et beredskapshjem.

Barnevernloven § 4-19. Samværsrett. Skjult adresse.

Barn og foreldre har, hvis ikke annet er bestemt, rett til samvær med hverandre.

Når det er fattet vedtak om omsorgsovertakelse, skal fylkesnemnda ta standpunkt til omfanget av samværsretten, men kan også bestemme at det av hensyn til barnet ikke skal være samvær. Fylkesnemnda kan også bestemme at foreldrene ikke skal ha rett til å vite hvor barnet er.

Andre som har ivaretatt den daglige omsorgen for barnet i foreldrenes sted forut for omsorgsovertakelsen, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og hvilket omfang samværsretten skal ha.

Barnets slektninger, eller andre som barnet har en nær tilknytning til, kan kreve at fylkesnemnda tar stilling til om de skal ha rett til samvær med barnet og samværsrettens omfang når

a) den ene eller begge foreldrene er døde, eller
b) fylkesnemnda har bestemt at den ene eller begge foreldrene ikke skal ha rett til samvær med barnet eller at foreldrenes rett til samvær skal være svært begrenset.

De private parter kan ikke kreve at sak om samvær skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv månedene.

Delt fast bosted etter barneloven § 36

Delt fast bosted er et av de temaene som oftest kommer opp i henvendelser til meg. Rettstilstanden i dag er at domstolene har adgang til å idømme delt fast bosted, noe de ikke hadde før 1. juli 2010, men at de svært sjeldent benytter seg av muligheten. Det fremkommer av lovbestemmelsen, barneloven § 36, at delt bosted bare skal idømmes når det er særlige grunner til å gjøre det.

Barneloven § 36.Kvar barnet skal bu fast

Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos anten ein av dei eller begge.

Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.

Det er altså en snever unntaksregel som bare skal anvendes når det er godt bevisgrunnlag for at dette vil være den beste løsningen for barna det gjelder. I forarbeidene (Ot.prp. nr 104 (2008-2009) vises det til forskning fra Institutt for samfunnsforskning hvor det pekes på aat visse betingelser må være oppfylt for at delt fast bosted skal fungere bra.

…blant annet at foreldrene samarbeider godt, at barna selv ønsker en slik ordning, at hjemmene ligger nær hverandre og at begge foreldre stiller opp i forhold til fritidsaktiviteter og skole.

Løsningen er forbeholdt barn fra syv år og opp. I Ot.prp. nr 104 (2008-2009) skrives det til slutt i omtalen om ny § 36

Når det gjelder barn under syv år finnes det ikke tilsvarende forskning. Så små barn må antas å være mer sårbare og ha større behov for stabilitet. I tillegg vet man mindre om hvilke forutsetninger de har behov for at skal være til stede for at delt bosted skal fungere bra. Departementet mener derfor at det må stilles strengere krav, og at det som et utgangspunkt vil være uaktuelt å idømme delt bosted for barn under syv år.

Når det gjelder barn under 3 år har også psykologforeningen gått ut imot en delt fast bosted som løsning: Barn skal ikke ha to hjem før fylte tre år