Må det varsles før man går til sak etter barneloven?

Nei, det er i utgangspunktet ikke nødvendig med prosessvarsel etter tvisteloven § 5-2 i saker om fast bosted, samvær eller foreldreansvar. Grunnen til at disse prosessen er unntatt varslingsplikten er at slike saker ikke kan bringes til domstolene uten at det foreligger gyldig meklingsattest. Det at partene har forsøkt mekling først anses som et tilstrekkelig varsel til den parten som blir stevnet om at dette vil kunne komme til å skje.

Det er likevel slik at dersom man har meklet om samvær og har tenkt å ta ut stevning om fast bosted så bør det mekles da det er et annet tema. Her syndes det stort av både advokater og domstoler, så det har nok ikke stor praktisk betydning.

Oppdragsbekreftelse

Når du inngår avtale med en advokat om at han skal ta et oppdrag for deg har du krav på en oppdragsbekreftelse. Oppdragsbekreftelsen skal vanligvis fortelle deg hva advokaten oppfatter oppdraget å omhandle, hvordan du vil bli fakturert, hva du kan gjøre om du er misfornøyd og gjerne noe om hvordan dine personopplysninger blir håndtert.

Har du ikke fått oppdragsbekreftelse er det fornuftig å be om det.

Nekter advokaten å gi deg oppdragsbekreftelse er det grunn til å stille spørsmål ved den representasjonen du har skaffet deg.

Mer om oppdragsbekreftelse finner du her: Advokatforeningen om oppdragsbekreftelse

 

Uteblivelsesdom i sak om fast bosted, samvær eller foreldreansvar

Hva skjer dersom en av partene ikke møter i rettsmøte etter barneloven kapittel 5-7 om fast bosted, samvær eller foreldreansvar?
Saker som dette er uten fri rådighet. Det vil si at retten ikke kan avsi uteblivelsesdom og man må utsette saken. I dette ligger at retten har et selvstendig ansvar for at resultatet retten kommer til er til det beste for barnet og at saken er forsvarlig opplyst før en avgjørelse tas.

I noen tilfeller kan det være forsvarlig å gjennomføre rettsmøtet dersom en part kan stille på telefon eller på annen måte være tilgjengelig uten å ha møtt opp. Dette blir en konkret vurdering av de som er tilstede. I noen tilfeller vil en slik løsning gjøre det vanskeligere å komme frem til gode løsninger. Det er mange personlighetstyper og noen ganger vil en part foretrekke at den andre parten på ses i øynene når det blir gjort utspill. Det kan være fordi en part er tøffere uten blikkontakt, lettere kaster kortene i visse settinger, lettere forliker saker om han/hun er tilstede med «maktpersoner» osv. Man skal ikke undergrave dynamikkforskjellen mellom å ringe inn i egen sak eller å være tilstede og føle på stemningen.

Er avtaler om ekteskap foreldre gjør på vegne av sine barn bindende?

Hovedregelen i norsk rett (og sikkert de fleste lands rett) er at avtaler er bindende. De skal holdes. Vi har i norsk rett flere bestemmelser, bl.a. i avtaleloven, om tilfeller der avtaler ikke er bindende av en eller annen grunn. Dersom foreldre på vegne av sine barn inngår avtale om ekteskap, ofte kalt tvangsekteskap, er dette en avtale som ikke er bindende.

Det følger utvetydig av barneloven §30a.

 

Barneloven § 30 a. Avtale om ekteskap.

Ein avtale foreldre eller andre gjer om ekteskap på vegner av barnet, er ikkje bindande.


En mulig tilsiktet eller mulig tilfeldig følge av bestemmelsens plassering er at neste bestemmelse i loven handler om barnas generelle medbestemmelsesrett i viktige saker for barnet (§ 31)

Fylkesnemnda for Troms og Finnmark – Sak etter barnevernloven

21. august og 22. august er advokat Christian Wulff Hansen i Fylkesnemnda for Troms og Finnmark i Tromsø i sak etter barnevernloven § 4-21.


Barnevernloven § 4-21. Oppheving av vedtak om omsorgsovertakelse.

Fylkesnemnda skal oppheve et vedtak om omsorgsovertakelse når det er overveiende sannsynlig at foreldrene kan gi barnet forsvarlig omsorg. Avgjørelsen skal likevel ikke oppheves dersom barnet har fått slik tilknytning til mennesker og miljø der det er, at det etter en samlet vurdering kan føre til alvorlige problemer for barnet om det blir flyttet. Før et vedtak om omsorgsovertakelse oppheves, skal barnets fosterforeldre gis rett til å uttale seg.

Partene kan ikke kreve at en sak om opphevelse av vedtak om omsorgsovertakelse skal behandles av fylkesnemnda dersom saken har vært behandlet av fylkesnemnda eller domstolene de siste tolv måneder. Er krav om opphevelse i forrige vedtak eller dom ikke tatt til følge under henvisning til § 4-21 første ledd annet punktum, kan ny behandling bare kreves der det dokumenteres at det har funnet sted vesentlige endringer i barnets situasjon.

Sommerferiesamværet gikk ikke som ventet

Sommerferien er den lengste ferien som er vanlig å regulere i samværsavtaler. Foruten om juleferien er det også den ferien som skaper flest følelser hos foreldrene da det er mange forventninger knyttet til denne ferieavviklingen. Enten fra samværsforelderens side som «endelig» skal få god tid sammen med sine barn eller fra bostedsforelderen som må venne seg på tanken om at barnet skal være lenge borte fra hjemmet.

Så hva kan du gjøre dersom ferieavviklingen ikke gikk som planlagt? Svaret vil variere etter bruddene på avtalen er alvorlig og om avtalen har tvangskraft eller ikke:

  1. En avtale har tvangskraft dersom den er inngått i retten som rettsforlik eller registrert hos fylkesmannen etter barneloven § 55.
  2. Hvis en avtalen med tvangskraft brytes og bruddet enten er pågående (samværsforelder nekter å levere barnet tilbake) eller sannsynlig at vil fortsette å skje, kan det begjæres bruk av tvang etter barneloven § 65.
  3. Dersom en avtale ikke er tvangskraftig kan du forsøke å få advokat til å skrive et brev eller i mer alvorlige tilfeller kan du begjære en midlertidig avgjørelse for tingretten eller sende stevning. Merk at stevning krever gyldig meklingsattest og at det som utgangspunkt er slik at det gjør også en begjæring om midlertidig avgjørelse (men loven har unntak her.)
  4. Det viktigste dersom det er et alvorlig brudd på avtalen er at du gjør noe raskt. Hvis du ikke gjør noe befester situasjonen seg og det kan oppfattes som at du er enig eler godtar den nye situasjonen.

Har du behov for å diskutere saken eller haster det kan du ringe Barnerettstelefonen på 820 90 009 (kr 26 pr min) som er tilgjengelig store deler av sommeren (avstengt mellom 31. juli og 14. august)

 

Barns rett til å være med på avgjørelser

Barns rett til å være med å påvirke avgjørelser som omhandler dem selv er nå forankret flere steder.

Barneloven bygger i stor grad på FNs barnekonvensjon, men ordlyden avviker noe.

Det kan være verdt å merke seg at det ikke er slik at barn bare skal høres dersom det er en sak. Dersom partene er for retten eller på familievernkontoret. Bestemmelsene påkrever også at foreldrene når de sitter rundt kjøkkenbordet og skal ta viktige avgjørelser, som f.eks flytting, tar barnets mening med i sin avveining.

 

Barneloven § 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd

Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kvabarnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere.

Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnetskal bu fast og samvær.​3 Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Grunnloven § 104

Born har krav på respekt for menneskeverdet sitt. Dei har rett til å bli høyrde i spørsmål som gjeld dei sjølve, og det skal leggjast vekt på meininga deira i samsvar med alderen og utviklingssteget.

Ved handlingar og i avgjerder som vedkjem born, skal kva som er best for barnet, vere eit grunnleggjande omsyn.

Born har rett til vern om den personlege integriteten sin. Dei statlege styresmaktene skal leggje til rette for utviklinga til barnet og mellom anna sjå til at det får den økonomiske, sosiale og helsemessige tryggleiken som det treng, helst i sin eigen familie.

FNs barnekonvensjon artikkel 12

1. Partene skal garantere et barn som er i stand til å gjøre danne seg
egne synspunkter, retten til fritt å gi uttrykk for disse synspunkter i
alle forhold som vedrører barnet, og tillegge barnets synspunkter
behørig vekt i samsvar med dets alder og modenhet.
2. For dette formål skal barnet særlig gis anledning til å bli hørt i
enhver rettslig og administrativ saksbehandling som angår barnet,
enten direkte eller gjennom en representant eller et egnet organ, på
en måte som er i samsvar med saksbehandlingsreglene i nasjonal
rett.

 

Barns samtykke til å delta i forskning

I Forskrift om barn mellom 12 og 16 år sin rett til selv å samtykke til deltakelse i medisinsk og helsefaglig forskning fremgår hvilke forskningsprosjekter barn mellom 12 og 16 år selv kan samtykke til.

 

§ 1.Forskningsprosjekter som barn mellom 12 og 16 år selv kan samtykke til

Etter godkjenning fra regional komité for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk (REK), kan barn mellom 12 og 16 år selv samtykke til forskning på helseopplysninger i et begrenset antall, konkret angitte forskningsprosjekter.

I tillegg til kravene etter helseforskningsloven, gjelder følgende vilkår:

a) samfunnsnytten ved prosjektet skal klart overstige ulempene det kan medføre for det enkelte barn å delta i prosjektet,
b) det må antas at prosjektet ikke kan gjennomføres med foreldresamtykke fordi prosjektet kan avdekke opplysninger som foreldrene, eller andre med foreldreansvar, har egeninteresse i at ikke avdekkes. Det kan blant annet omfatte opplysninger om vold, omsorgssvikt eller andre overgrep fra foreldrene, andre med foreldreansvar eller andre nærstående,
c) prosjektleder skal på forhånd ha vurdert særskilte utfordringer knyttet til
1) gjennomføring av prosjektet og være forberedt på å møte og håndtere situasjoner der det viser seg at barnet han ha behov for helsehjelp, og
2) tillitsforholdet mellom barnet og helsetjenesten og forholdet til foreldrene.

Første ledd gjelder ikke forskning som innebærer legemsinngrep eller legemiddelutprøving.

§ 2.Krav til informasjon og samtykke

Samtykket skal være informert, frivillig, uttrykkelig og dokumenterbart, jf. helseforskningsloven §§ 13 flg.

Informasjonen i forkant av samtykket skal skje ansikt til ansikt, være tilpasset barnets forutsetninger og mulighet til å forstå hva samtykket innebærer og omfatte hvordan barnet skal gå fram for å tilbakekalle samtykket. Informasjonen skal også omfatte behandlingen av opplysninger barnet gir til prosjektet og prosjektleders beredskapsplikt dersom det viser seg at barnet kan ha behov for helsehjelp.

Samtykket skal fremkomme uten press og overtalelse. REK kan bestemme at samtykket skal dokumenteres på annen måte enn skriftlig, for eksempel ved hjelp av bilde- og lydopptak eller vitner.

Hva er barneombudets oppgaver?

I lov om barneombud (barneombudsloven) er det i §3 regulert hva som er barneombudets oppgaver.

Barneombudsloven § 3. (Ombudets oppgaver)

Ombudet har til oppgave å fremme barns interesser overfor det offentlige og private, og skal følge med i utviklingen av barnsoppvekstkår.

Ombudet skal særlig:

a) av eget tiltak eller som høringsinstans ivareta barns interesser i samband med planlegging og utredning på alle felter,
b) følge med i at lovgivning til vern om barns interesser blir fulgt, herunder om norsk rett og forvaltningspraksis samsvarer med de forpliktelser Norge har etter FNs konvensjon om barnets rettigheter.
c) foreslå tiltak som kan styrke barns rettssikkerhet,
d) fremme forslag til tiltak som kan løse eller forebygge konflikter mellom barn og samfunn,
e) følge med at det gis tilstrekkelig informasjon til det offentlige og private om barns rettigheter og de tiltak de har behov for.

Ombudet kan virke av eget tiltak eller etter henvendelse fra andre. Barneombudet avgjør selv om en henvendelse gir tilstrekkelig grunn til behandling.