Egenproduserte dokumenter med påstander som bevis i barnevernsaker

Jeg har opplevd en økende vektlegging av barnevernets redegjørelser, påstander og skriv i saker for Fylkesnemda og tingrettene. Dette er svært problematisk. En undersøkelsesrapport, et journalnotat eller andre dokumenter produsert av barnevernstjenesten er ikke et bevis, men en nedtegnelse av det som ofte er den ene partens syn. Det er et rettssikkerhetsproblem at man skal tillegge dokumenter produsert av en part en opphøyd posisjon uten kritisk blikk og uten samtidig kontradiksjon (kontradiksjon lenge etterpå er vanskelig.)

Samme problemet er det med egenrapporter fra politiet når de er ute på oppdrag. Da oppheves plutselig alle regler om forsvarlig avhør og de rettigheter som der er og i stedet nedskrives samtaler mellom politiet og de som pågripes. Heller ikke dette bør kunne anvendes som bevis i noen sammenheng ettersom oppfatningen av hva som er sagt eller hva som har skjedd kan være forskjellig og muligheten til å korrigere er minimal.

Det har blitt en uvane at barnevernstjenesten fremlegger egne notater som bilag til de begjæringer som sendes.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.