Erfaring med tingrettenes håndtering av barneloven § 64

Barneloven § 64 gjelder hvor noen ønsker å gå til sak etter barneloven om fast bosted, samvær eller foreldreansvar men de har en rettskraftig dom eller rettsforlik som regulerer situasjonen pr i dag.

 

12015b§ 64.Endring av avtale eller avgjerd om foreldreansvaret o.l.

Foreldra kan gjere om avtale eller avgjerd om foreldreansvaret, om kven barnet skal bu hos fast og om samværsretten.

Vert foreldra ikkje samde, kan kvar av dei reise sak for retten, jf. § 56. Dom, rettsforlik og avtale med tvangskraft kan likevel berre endrast når særlege grunnar talar for det. Førebels avgjerd etter § 60 kan endrast på same vilkår av den domstolen som har hovudsaka. Førebels avgjerd etter § 60 a kan endrast på same vilkår av den domstolen som tok førebels avgjerd, og slik sak kan reisast av den attlevande eller andre.

Dersom det er openbart at det ikkje ligg føre slike særlege grunnar som nemnt i andre stykket, kan retten avgjere saka utan hovudforhandling.


Saker etter § 64 skal behandles som alle andre saker hvor sakens materielle side prosederes. Det vil si at det blir rettsmøte og det i rettsmøtet etter alle argumenter er veid vanligvis skal drøftes om vilkårene i § 64 er tilstede. Min erfaring er at tingrettene (ofte de små) ikke vurderer vilkårene om særlige grunner. Det blir ofte sånn at det også aksepteres at den som stevner inn saken ikke drøfter om vilkårene er oppfylt. Noen ganger nevnes ikke § 64 eller innholdet i bestemmelsen i stevningen og tingretten reagerer ikke. Selv når det i tilsvare påpekes at vilkårene ikke er drøftet pålegges ikke prosessfullmektigen til saksøker å redegjøre for dette. Det er mange unntak og noen tingretter har sikkert gode rutiner på dette, men det er alvorlig at så mange ikke bryr seg om et så viktig prosessuelt vilkår.

Det spesielle med saker etter barneloven er at man i prinsippet kan ta en sak opp mange ganger. En sak som er rettskraftig avgjort kan få et annet resultat når den behandles 4 mnd senere, 2 år senere eller 7 år senere. Poenget med bestemmelsen er at det må være noe nytt. det må være noe viktig. Noe som ikke kunne vurderes første gangen saken ble vurdert av retten. F.eks. at nå skal en av partene flytte til en annen kan av landet. det vil være en typisk grunn til å få saken prøvd på nytt. Men selv om det nesten er en selvfølge med en så endret situasjon, skal vilkårene i § 64 fortsatt drøftes. I stevningen.

 

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.