Etiske regler for Advokater

Advokatforeningen har utarbeidet flere etiske regler som advokater som er medlem i foreningen må følge. En av disse reglene er at advokaten må være uavhengig. Det heter i pkt. 2.1.1.

For å leve opp til forpliktelsene som en advokat påtar seg, er det nødvendig at han er uavhengig slik at hans råd og handlinger ikke påvirkes av uvedkommende hensyn. Især er det påkrevet at han ikke lar seg påvirke av egne personlige interesser eller press utenfra. Advokaten må unngå at hans uavhengighet svekkes, og han må ikke gå på akkord med sin profesjonelle standard for å tekkes sin klient, retten eller tredjemann.

Regelen er generelt utformet og en må anta at det er en gråsonevurdering hvor flere momenter kan komme inn. Det er ikke ofte en i utøvelsen av advokatyrket kommer over andre advokater som synes å ha en personlig interesse i utfallet på en slik måte at det påvirker det oppdraget advokaten er ansatt til å påta seg. På den andre siden er det ikke helt sjeldent at egne klienter kommer med mistanker, kommentarer og spekulasjoner om motpartens advokat. Det kan være vanskelig for noen klienter å innse at advokatrollen er nettopp en rolle og at advokaten ikke skal identifiseres med saken han eller hun fremmer. Jeg møter en del klienter som mener motpartens advokat har et rart syn på saken osv. Selv pleier jeg å fremheve for disse klientene at advokaten er satt til å gjøre en jobb og at det er klientens mening som fremkommer. Jeg har desverre opplevd i retten at en advokat uttalte noe negativt om min klients psyke i et historisk perspektiv. Da denne advokatens klient ble konfrontert med uttalelsen i partsforklaringen var både klienten og advokaten klar på at dette var ikke klientens mening, men advokatens. Et klart eksempel på dårlig advokathåndtverk.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.