Felles foreldreansvar: Min tommelfingerregel

Foreldreansvaret er for mange foreldre mystisk. Det virker å være få som vet hva det er og hva det innebærer. Mange har en klar oppfatning av hva samvær og fast bosted er, men noen ganger møter jeg klienter som snakke rom «delt foreldrerett» og andre begreper som rett og slett ikke finnes. Det fremkommer da ofte at det er en slags konstruksjon knyttet opp til foreldreansvaret.

For ordens skyld er foreldreansvaret nedfelt i

Barneloven § 30.
Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.

Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.

Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode.

Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova 22. april 1927 nr. 3.

Regjeringen har laget en brosjyre om farskap og foreldreansvar som du kan laste ned her..

Hva er tommelfingerregelen? Dersom du ønsker å ha foreldreansvaret alene har du en lang og tøff kamp i en bratt oppoverbakke. Det er ikke lett å nå frem med et slikt ønske. Dersom barnet har samvær med den forelderene er det min tommelfingerregel at retten vil avsi dom for at man skal ha foreldreansvaret sammen. Bare i de tilfellene det ikke er kontakt mellom forelder og barn vil det være naturlig at foreldreansvaret ikke deles. Unntak er det selvfølgelig, men dette er etter min mening den store hovedregelen.

Èn kommentar på “Felles foreldreansvar: Min tommelfingerregel

  • 11/07/2010 i 6:33 pm
    Permalink

    Mht Sverige:

    Föräldrabalken § 5, andre ledd sier:

    Vid bedömningen av om vårdnaden skall vara gemensam eller
    anförtros åt en av föräldrarna skall rätten fästa avseende
    särskilt vid föräldrarnas förmåga att samarbeta i frågor som
    rör barnet. Rätten får inte besluta om gemensam vårdnad, om
    båda föräldrarna motsätter sig det.

    Å utsette et barn for en uengasjert forelder er et vanskelig tema. Det er vanskelig å være objektiv, det er vanskelig å kjenne til detaljene når barnet er hos den andre osv. At forelderen bryr seg om å opprettholde kontakten med sin familie må være positivt.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.