Fokus på forlik i barnefordelingssaker

Saker etter barneloven eller såkalt barnefordelingssaker er spesielle på mange måter. Det er et helt sett med egne prosessregler som gjør seg gjeldende og som ofte ikke benyttes i andre sakstyper. En av de mest særegne trekkene ved barnefordelingssaker er at det er et enormt fokus på forlik. Loven pålegger partene å mekle på familievernkontoret før de kan ta saken til retten (barneloven § 56, 2. ledd) og de pålegger dommeren å legge til rette for at partene skal kunne inngå forlik (barneloven § 59, 2. ledd). Dommeren kan sågar benytte hele tre saksforberedende møter (barneloven § 61) hvis det er mulig at det kan føre til et forlik. I tillegg pålegger barneloven advokatene til begge partene å være forliksinnstilte (barneloven § 49.)

Hvorfor så stort fokus på enighet i saker om fast bosted og samvær? Forlik eller avtale gir mulighet til skreddersøm. Et forlik vil kunne løse mange flere samarbeidsproblemer enn hva en dommer vanligvis får til i en dom. Man kan ta med hvordan meldinger skal gis, kontakt på internett og masse annet. Jeg kaller dette skreddersøm. I tillegg vil dommer og sakkyndige ofte fokusere på eierskap til resultatet. Det er lettere å leve med et resultat man selv har vært med på å utforme, fremfor et resultat som bestemmes helt og holdent av noen andre. Det er lettere for foreldrene å forklare barna at dette er vi enige om, enn at èn av foreldrene føler at alt er tapt og samtidig må formidle budskapet til barna (eller i det minste leve med det.)

Èn kommentar på “Fokus på forlik i barnefordelingssaker

  • 05/08/2010 i 5:23 pm
    Permalink

    Det ble inngått et forlik mellom meg og eksmannen i juni etter 3 saksforb. møter. Under den 8 mndr lange prosessen har jeg bare opplevd press samt en redelig sakkyndig som ukritisk tok parti for far. Nå har jeg ca 40 % samvær. Sønnen min har i mellomtiden begynt å gi et klart uttrykk for at han ønsker å bo hos meg, da far er ofte sint. Jeg føler vi er rettssløse, råd til ny rettssak har jeg jo ikke.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Fokus på forlik i barnefordelingssaker

Saker etter barneloven eller såkalt barnefordelingssaker er spesielle på mange måter. Det er et helt sett med egne prosessregler som gjør seg gjeldende og som ofte ikke benyttes i andre sakstyper. En av de mest særegne trekkene ved barnefordelingssaker er at det er et enormt fokus på forlik. Loven pålegger partene å mekle på familievernkontoret før de kan ta saken til retten (barneloven § 56, 2. ledd) og de pålegger dommeren å legge til rette for at partene skal kunne inngå forlik (barneloven § 59, 2. ledd). Dommeren kan sågar benytte hele tre saksforberedende møter (barneloven § 61) hvis det er mulig at det kan føre til et forlik. I tillegg pålegger barneloven advokatene til begge partene å være forliksinnstilte (barneloven § 49.)

Hvorfor så stort fokus på enighet i saker om fast bosted og samvær? Forlik eller avtale gir mulighet til skreddersøm. Et forlik vil kunne løse mange flere samarbeidsproblemer enn hva en dommer vanligvis får til i en dom. Man kan ta med hvordan meldinger skal gis, kontakt på internett og masse annet. Jeg kaller dette skreddersøm. I tillegg vil dommer og sakkyndige ofte fokusere på eierskap til resultatet. Det er lettere å leve med et resultat man selv har vært med på å utforme, fremfor et resultat som bestemmes helt og holdent av noen andre. Det er lettere for foreldrene å forklare barna at dette er vi enige om, enn at èn av foreldrene føler at alt er tapt og samtidig må formidle budskapet til barna (eller i det minste leve med det.)

Èn kommentar på “Fokus på forlik i barnefordelingssaker

  • 05/08/2010 i 5:23 pm
    Permalink

    Det ble inngått et forlik mellom meg og eksmannen i juni etter 3 saksforb. møter. Under den 8 mndr lange prosessen har jeg bare opplevd press samt en redelig sakkyndig som ukritisk tok parti for far. Nå har jeg ca 40 % samvær. Sønnen min har i mellomtiden begynt å gi et klart uttrykk for at han ønsker å bo hos meg, da far er ofte sint. Jeg føler vi er rettssløse, råd til ny rettssak har jeg jo ikke.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.