Grensen for fri rettshjelp – Er verdien av egen bolig en del av netto formue?

Kravene for å få innvilget fri rettshjelp (både fri sakførsel og fritt rettsråd) er at man har en sakstype som etter rettshjelploven gir slik rett, men også i noen typer saker at man fyller kravene til inntekt og formue. I noen saker er det ikke slike krav (barnevernsaker får alle fri rettshjelp uansett). I barnefordelingssaker (saker om fast bosted, samvær og foreldreansvar) er det et krav om at inntekten ikke overstiger 246.000 BRUTTO og formuen ikke overstiger 100.000 NETTO.

I dette innlegget er det NETTO formueskrav som skal ses nærmere på. De fleste personer som eier bolig eller leilighet har en del lån tilknyttet dette og er i en situasjon der den relativt lave ligningsverdien på boligen ikke gir en netto formue (formue etter fradrag.) I noen tilfeller er det boligen alene som gjør at en person ikke har krav på fri rettshjelp fordi den er gjeldfri og har en ligningsverdi over 100.000,- Spørsmålet blir da om det skal, bør og i praksis gjøres unntak for den verdi EGEN bolig representerer i vurderingen av om vilkårene er oppfylte.

I rettshjelploven § 11, 2. ledd heter det at:
«Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i følgende tilfeller…»

Fastsettelsen av grensene finner man i Forskrift til lov om fri rettshjelp § 1-1:
§ 1-1. Inntektsgrensen for fri rettshjelp er kr 246 000,- for enslige og kr 369 000,- for ektefeller og andre som lever sammen med felles økonomi. Formuesgrensen for fri rettshjelp er kr 100 000,-.

i forskriften § 1-3 står det at det er netto formue som skal legges til grunn. Det fremgår ikke av loven eller forskriften hvorvidt det kan gjøres unntak for egen bolig ved beregningen av netto formue.

For å komme til bunns i unntaket må vi til stortingsmelding nr. 25 (1999-2000) hvor det i punkt 12.2.2. heter:
I mange tilfelle vil imidlertid ligningsverdi på bolig utgjøre en vesentlig del nettoformuen. Departementet har tidligere uttalt at formuesgrensen skal praktiseres slik at man ikke tar hensyn til ligningsverdien av boligen dersom den ikke skal realiseres uten å erstattes av en annen eid bolig. Det er i dag langt mer lønnsomt å eie bolig fremfor å leie og sånn sett er det en samfunnsmessig fordel at de som er i det laveste økonomiske sjiktet, men likevel eier bolig, ikke blir tvunget til å realisere boligen for å kunne betale rettshjelp. Det vil bare bidra til å forverre søkerens situasjon.

Kilden er kanskje ikke den tyngste, men det er blitt en utbredt praksis at det gjøres et slikt unntak. Å bryte med en slik praksis vil gjøre det uforutsigbart både for søkende til rettshjelp, men også til advokater som i første omgang innvilger eller rådgir på denne praksisbakgrunnen.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.