Høyere egenandel i saker med fri rettshjelp fra 1. januar 2017

Det er tre endringer i rettshjelploven som trer i kraft 1. januar 2017 som får særlig betydning for barnefordelingssaker / foreldrekonfliktsaker. Det er § 9, § 11 og § 16.

Dagens rettshjelploven § 9:

Rettshjelploven § 9. Betaling av egenandel.

Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne lov. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn 5 ganger grunndelen.

Nærmere bestemmelser for beregning av egenandel fastsettes i forskrift.

Rettshjelploven § 9 slik den lyder fra og med 01.01.2017:

Rettshjelploven § 9. Betaling av egenandel.

Mottaker av fri rettshjelp i behovsprøvde saker skal betale en egenandel av utgiftene til bistand etter denne lov. Egenandelen beregnes ut fra en grunndel tilsvarende gjeldende salærsats for straffesaker og benefiserte saker.

Ved fritt rettsråd betales en egenandel tilsvarende grunndelen.

Ved fri sakførsel skal det betales en egenandel på 25 prosent av utgiftene, men ikke mer enn åtte ganger grunndelen.

Nærmere bestemmelser for beregning av egenandel fastsettes i forskrift.

Som du kan se er 3. ledd endret slik at egenandelen på fri rettshjelp er økt fra 5 x offentlig salærsats til 8 x offentlig salærsats. I 2016 har offentlig salærsats vært NOK 995,-, mens det for 2017 er vedtatt at offentlig salærsats skal være NOK 1020,- – Altså øker egenandelen fra 5 x 995 til 8 x 1020, fra kr 4.975,- til kr. 8.160,- Men det er fortsatt slik at dersom 25% av totalsummen er under 8 x 1020 så er det 25% som skal betales.

Rettshjelploven § 11 annet ledd nr. 1 lyder i dag:

Søknad om fritt rettsråd kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i følgende tilfeller:

1

i saker etter ekteskapsloven,7 skifteloven8 annen del, jf. kap. 4 eller barneloven9 kap. 5, 6 og 7, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.10

Etter lovendringen lyder Rettshjelploven § 11 annet ledd nr. 1 slik:

1 i saker etter ekteskapsloven, skifteloven annen del, jf. kap. 4 eller barneloven kap. 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring.

Nå er også kapittel 8 i barneloven dekket (om barnebidrag.)

Rettshjelploven § 16, andre ledd lyder slik i dag:

Søknad om fri sakførsel kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i saker som nevnt i § 11 annet ledd nr. 1-5. Det samme gjelder for den som har fått sitt barn ulovlig bortført til Norge, jf. barnebortføringskonvensjonen av 25. oktober 1980 art 3.

Nytt andre ledd i § 16 lyder slik:

Søknad om fri sakførsel kan innvilges til den som har inntekt og formue under bestemte grenser fastsatt av departementet, i saker etter barnelova kap. 5, 6, 7 og 8, herunder saker om tvangsfullbyrdelse og midlertidig sikring, og i saker som nevnt i § 11 annet ledd nr. 3, 4 og 5.

I realiteten er dette en innskrenkning da det tidligere var 1-5, mens det nå er 1,3 og 5 + barnelova kap. 5, 6, 7 og 8. Det vil si at nr 2 om «saker etter lov 4. juli 1991 nr. 45 om rett til felles bolig og innbo når husstandsfellesskap opphører» og «de andre sakene som står i nr. 1 saker etter ekteskapsloven,7 skifteloven8 annen del, jf. kap. 4″ ikke har samme dispensasjonsmulighet.

Det er forøvrig signalisert politisk vilje, bl.a. i statsbudsjettdrøftelsene om å være mer lempelig med dispensasjoner i saker etter barneloven.

Legg igjen en kommentar

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær om hvordan dine kommentar-data prosesseres.