Hvem kan mekle mellom foreldre etter ekteskapsloven eller barneloven?

Forskrift om mekling etter ekteskapsloven og barneloven § 4 er det opplistet hvilke personer som kan godkjennes som meklere.

§ 4. Hvem som kan foreta mekling

Følgende personer kan godkjennes som mekler:

a) fagperson tilsatt ved offentlig godkjent familievernkontor
b) prest i offentlig kirkelig stilling eller prest eller forstander i registrert trossamfunn
c) fagperson tilsatt i offentlig helse- og sosialinstans eller ved pedagogisk-psykologisk tjenestekontor
d) ved behov kan det gis meklingsbevilling til privatpraktiserende psykolog, psykiater eller advokat.

På Svalbard kan det også gis meklingsbevilling til andre personer som finnes egnet.

Mekler må ha gode kunnskaper om voksnes og barns reaksjoner i og etter samlivsbrudd. Mekler bør være godt orientert om faglige og juridiske spørsmål som er relevante i forhold til saksfeltet, så som barne- og familiepsykologi, relevant forskning, meklingsmetodikk, lover og forskrifter mv. Innen denne rammen bestemmer Barne-, ungdoms- og familieetaten hvilken opplæring som anses påkrevet.


Kravet til å være godt orientert om lover og forskrifter opplever jeg som advokat at de fleste meklere på familievernkontorene ikke oppfyller. Flere ganger har jeg fått tilbakemelding fra klienter at de har blitt rådet til f.eks å skrive under på fast bosted (mot sin vilje) da det bare er midlertidig og ikke har noen konsekvenser fordi avtalen skal vurderes på nytt. Dette er feil og et farlig råd. Man ser at familievernkontorene ofte er mye mer åpen for delt fast bosted for små barn enn både psykologene som opptrer som sakkyndige og domstolene. Om dette skyldes manglende kunnskap om gjeldene rettspraksis eller mindre innsikt i forskning mm er vanskelig å si, men det er en ganske vanlig tilbakemelding.

Legg igjen en kommentar