Du står fritt til å flytte hvor du vil i landet. Dersom du skal ta med deg barna så er det avhengig av at barna har fast bosted hos deg. Dette vil fremgå i folkeregisteret og/eller i avtale underskrevet av begge foreldrene.
Dersom barna har fast bosted hos deg så kan du velge å ta med deg barna å flytte hvor du vil innad i Norge. Dette følger av barneloven § 37.
Likevel er det slik at dersom en flytting vil vanskeliggjøre gjennomføring av samværet mellom barna og den andre forelderen, vanligvis dersom reiseavstanden blir betydelig lengre, så skal den andre forelder varsles minst 6 uker før du flytter. Dette følger av barneloven § 42.
Hei,
Barneloven §42 sier jo helt konkret at man skal varsle ved flytting. Med hvilken begrunnelse er det at du skriver at det er kun dersom gjennomføringen av samværet vil bli vanskelig at man er nødt til å varsle samværforeldren, og ikke alltid?
Hva som vil vanskeliggjøre ett samvær er ofte en individuell oppfatning
Lovteksen sier:
“Dersom ein av foreldra vil flytte, og det er avtale eller avgjerd om samvær, skal den som vil flytte, varsle den andre seinast seks veker før flyttinga.”
Det er ikke tilfeldig at ordlyden tar med at det er en forutsetning at det skal være avtale eller avgjørelse om samvær. Det er bare i de tilfellene det vil gjøre samværet vanskeligere at det er en logisk grunn til å ha en slik regel.
Det heter i forarbeidene i NOU 2008:9 at:
“For foreldre med samværsrett, men som ikke har del i foreldreansvaret, bør det innføres en regel om at den som har foreldreansvaret for barnet, varsler forelderen med samværsrett dersom flyttingen vil gripe inn i barnets rett til samvær med vedkommende forelder.”
en ting er varsling men hva med utgiftene til den som må reise f. eks 1000km lengrefor å få sett barna sine
Eksen har varslet at han flytter med barnet vårt om 2 mnd. Det er verken endring i jobb eller sivilstand som er årsaken til det. Han innrømte overfor meg at det er fordi jeg blander meg for mye inn i barnets liv. Flyttingen gjør at nåværende ordning med ca 40 % samvær ikke kan gjennomføres. Jeg vil begjære midlertidig avgjørelse og kreve ending. Hvor stor er sannsynligheten for å få stoppet flyttingen? Bør ikke den som flytter bevise at det er til barnets beste?
Det er en kompleks vurdering hvor barnets alder, tilknytning og omstendighetene forøvrig vil måtte spille inn. Det eneste som er sikkert er at det ikke er noen automatikk mellom handling og resultat. Det er en avveining av barnets beste basert på informasjon om begge foreldrenes situasjon og særegenhetene ved barnet (tilknytning, sårbarhet osv)
Har du erfaring med at midlertidig avgjørelse er brukt for å stoppe flytting i forkant ?
Ja, har hatt svært mange slike saker. Dette er den mest naturlige situasjonen å benytte seg av muligheten til å få en midlertidig avgjørelse. Formoder selvfølgelig at flytting ikke bare er en teoretisk mulighet.
Sønnen min er 14 mnd, jeg har vært alene med han siden før fødsel. Bf har vært velsig lite til stede, nektet å skrive samværskontrakt, avlyser avtaler, dukker ikke opp på avtaler og har i 2013 kommet på besøk to ganger og har ikke gitt lyd fra seg om hvorfor han ikke har kommet flere ganger. Jeg har all min familie på andre siden av landet og ønsker nå å flytte til dem,. Både av økonomiske årsaker samt mulighet for avlastning og at jeg ønsker at sønnen min skal få vokse opp med en familie rundt set, noe han ikke kan på vårt nåværende bosted. Bf har i tillegg til dette en schitzofrenidiagnose, noe som gjør at jeg er skeptisk til at han i det hele tatt bør få ha alenesamvær med gutten.
Vil han kunne ha noen mulighet til å hindre oss i flytting om han går til sak om det?