Konflikt og forsoning i barnefordelingssaker

Sør-Trøndelag tingrett har laget en video som forklarer gangen i systemet “konflikt og forsoning” som praktiseres av de fleste tingretter i Norge. Konflikt og forsoning er en modell med flere saksforberedende møter hvor det er mekling som er i fokus og hvor det er vanlig med bistand fra en sakkyndig psykolog. Nyttig for alle som er involvert i barnefordelingssaker.

4 kommentarer om “Konflikt og forsoning i barnefordelingssaker”

  1. Har sett videoen, men den har lite med virkeligheten å gjøre. Har vært gjennom 3 tøffe saksforb. møter og inngikk et dårlig forlik på 60/40 (der jeg har 40) etter trusler om at det var uforutsigbart utfall og at taperen ville få noe i retning av vanlig samvær da jeg ikke orket mer press og enda større øk. tap. Disse møtene føler jeg ikke har vært til noe nytte. Detn første meklingen jeg har opplevd var i det siste møtet med en ganske streng dommer, som en kunne hatt fra starten av. Resten har bare vært å fylle lommene på advokater, og bli mobbet av motpartens advokat. Nå sitter jeg med et forlik jeg ikke kan og ikke vil etterleve, så jeg ser fram til endringssak om et par år, der jeg ønsker å være min egen advokat. En skam at man ikke kan akseptere delt omsorg som et utgangspunkt som i andre siviliserte land, og gi næring til slike saker!

    • Manges erfaringer vil avvike fra videoen. Det gjøre mange av mine møter også. Dette er informasjon fra en av mange tingretter i Norge og gir bare et generelt innblikk. Er enig med deg i at man kan oppleve mye forskjellig etter hvilken dommer som har fått saken. desverre. Det er for få kjøreregler egentlig. Samtidig så vil delt omsorg være en lovmessig mulighet etter 01.07.2010 da endringen i barneloven trer i kraft. Men som utgangspunkt kjenner jeg ikke til at dette er lovverket i “siviliserte land.” De fleste land har inkorporert barnekonvensjonen fra FN i sin nasjonale lovgivning.

      • Med “siviliserte land” mener jeg f.eks. Tyskland og USA der 50/50 er utgangspunktet. Der ser ut som den åpningen til å idømme delt omsorg fra 1.07.2010 blir nesten aldri brukt. Det virker som utgangspunktet her er å true med vanlig samvær når konfliktnivået er høyt. Da er det tydelig at det kan lønne seg for den strie forelderen å opprettholde konfliktnivået for å få den andre avspist. I vårt tilfelle ble den strie parten favorisert av sakkyndig til tross for voldsutøvelse og “forbud” mot at jeg skulle delta i skolearrangementer og gjentok kravet om vanlig samvær for meg i løpet av 3 saksforb. møter, til en dommer presset fram et forlik på 60/40. Så heter det seg at “partene skal bli enige”. Ikke rart det blir endringssaker.

        • USA regulerer slikt på et statlig nivå og det varierer fra stat til stat. USA, på samme måte som Canada, England, Australia osv er et commonlaw land og kan ikke sammenlignes med civil-law land som Norge og Tyskland.

          Mht Tyskland er det motsatt av hva du sier:

          “Non-married Fathers; “Shared Custody” (and any real rights concerning children) may be obtained only through marriage or by the mother signing a declaration of shared custody. Thus, sole custody (for the father) is of course not realistic under the current German family law. Any type of legal proceeding within German courts would also be pointless as the Supreme Court of Germany has consistently ruled against granting non-married fathers “shared custody” without the consent of the mother.”

Det er stengt for kommentarer.