Manglende konsekvenser

Barneloven er full av godord og fanebestemmelser hvor alt leder til barneloven § 48 og at alt som bestemmes må være til barnas beste. Likevel er barneloven slik at den nesten ikke har noen konsekvenser for handlinger som åpenbart ikke er det beste for barna.

Flytting med barn
Dersom du ønsker å ta barnet med deg å flytte til et annet sted i landet skal du varsle samværsforelderen 6 uker i forveien. Dersom du ikke gjør dette så er det helt uten konsekvenser. Samværsforelderen må gå til retten for å søke hjelp og da er det ofte for sent fordi retten må vurdere om det er barnets beste å bestemmet tilbakeflytting.

Nekte samvær
Mange opplever at bostedsforelderen nekter å følge opp en samværsavtale. Det kan være at selve avtalen ensidig endres eller at samværet bare stopper. Heller ikke her har dette noen automatisk konsekvens. Samværsforelderen kan gå til retten å begjære tvangsbot etter bl. § 65, men det er en økonomisk side ved å ta saken til retten og det kan være at bostedsforelderens økonomi er slik at en tvangsbot ikke noen gang vil kunne betales og at utlegg er nyttesløst.

Foreldreansvar og pass
Det hører foreldreansvaret til å sørge for pass til barnet. Begge foreldrene må være enige og skrive under for at barnet skal få utstedt et pass. Likevel er det i praksis enkelt for den forelder som skal reise med barnet å få nødpass hos politiet dersom den andre motsetter seg å medvirke. Selv om det er slik at det ikke er samtykkebasert med kortere utenlandsferder, vil frykten for at barnet og samværsforelderen ikke returnerer noen gang være reell. Også da må vedkommende forelder gå til retten å søke utreiseforbud i hvert enkelt tilfelle.

Det må diskuteres om ikke barneloven i flere tilfeller, og det er flere enn de jeg har påpekt, om ikke brudd på de rettigheter og plikter som følger etter barneloven bør har automatiske konsekvenser. I for mange tilfeller medfører det for mye tid og kostnader å måtte gå til retten med begjæringer, tilsvarsfrister og behandling av saken. Skaden er ofte da såpass forplantet at den blir irreversibel.

Èn kommentar på “Manglende konsekvenser

  • 02/03/2012 i 8:20 am
    Permalink

    Det du her tar opp er meget vesentlig, for det er desverre en kjennsgjerning at de manglende konsekvenser blir utnyttet både av den ene forelder men også av en del advokater som representerer slike foreldre.

    Det skulle vært et ris bak speilet at omikke avtaler og kjennelser ble overholdt, så gik omsorgen autopatisk til den andre forelder. Det kunne vært nedfelt i dommen.

    Det fines for mange eksempler på at en forelder kan sabotere samvær på måter som utad fremstår SÅ «troverdige» men som i realiteten er en kynisk manipulering av barnet. Eks. er «barnet ville ikke»…. og i forkant kan barnet vært utsatt for både trusler og frykt. Eksempler som «Reiser du på ferie med far, så kommer du hjem i en kiste» skaper angst hos et barn. Slike barn har ingen mulighet til å fortelle om slikt fordi det er skapt en frykt som truer TILKNYTNINGEN barnet er avhengig av!

    Dte burde snarets vært lagt inn reelle konsekvenser ved sabotering av samvær.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.

Manglende konsekvenser

Barneloven er full av godord og fanebestemmelser hvor alt leder til barneloven § 48 og at alt som bestemmes må være til barnas beste. Likevel er barneloven slik at den nesten ikke har noen konsekvenser for handlinger som åpenbart ikke er det beste for barna.

Flytting med barn
Dersom du ønsker å ta barnet med deg å flytte til et annet sted i landet skal du varsle samværsforelderen 6 uker i forveien. Dersom du ikke gjør dette så er det helt uten konsekvenser. Samværsforelderen må gå til retten for å søke hjelp og da er det ofte for sent fordi retten må vurdere om det er barnets beste å bestemmet tilbakeflytting.

Nekte samvær
Mange opplever at bostedsforelderen nekter å følge opp en samværsavtale. Det kan være at selve avtalen ensidig endres eller at samværet bare stopper. Heller ikke her har dette noen automatisk konsekvens. Samværsforelderen kan gå til retten å begjære tvangsbot etter bl. § 65, men det er en økonomisk side ved å ta saken til retten og det kan være at bostedsforelderens økonomi er slik at en tvangsbot ikke noen gang vil kunne betales og at utlegg er nyttesløst.

Foreldreansvar og pass
Det hører foreldreansvaret til å sørge for pass til barnet. Begge foreldrene må være enige og skrive under for at barnet skal få utstedt et pass. Likevel er det i praksis enkelt for den forelder som skal reise med barnet å få nødpass hos politiet dersom den andre motsetter seg å medvirke. Selv om det er slik at det ikke er samtykkebasert med kortere utenlandsferder, vil frykten for at barnet og samværsforelderen ikke returnerer noen gang være reell. Også da må vedkommende forelder gå til retten å søke utreiseforbud i hvert enkelt tilfelle.

Det må diskuteres om ikke barneloven i flere tilfeller, og det er flere enn de jeg har påpekt, om ikke brudd på de rettigheter og plikter som følger etter barneloven bør har automatiske konsekvenser. I for mange tilfeller medfører det for mye tid og kostnader å måtte gå til retten med begjæringer, tilsvarsfrister og behandling av saken. Skaden er ofte da såpass forplantet at den blir irreversibel.

Èn kommentar på “Manglende konsekvenser

  • 02/03/2012 i 8:20 am
    Permalink

    Det du her tar opp er meget vesentlig, for det er desverre en kjennsgjerning at de manglende konsekvenser blir utnyttet både av den ene forelder men også av en del advokater som representerer slike foreldre.

    Det skulle vært et ris bak speilet at omikke avtaler og kjennelser ble overholdt, så gik omsorgen autopatisk til den andre forelder. Det kunne vært nedfelt i dommen.

    Det fines for mange eksempler på at en forelder kan sabotere samvær på måter som utad fremstår SÅ «troverdige» men som i realiteten er en kynisk manipulering av barnet. Eks. er «barnet ville ikke»…. og i forkant kan barnet vært utsatt for både trusler og frykt. Eksempler som «Reiser du på ferie med far, så kommer du hjem i en kiste» skaper angst hos et barn. Slike barn har ingen mulighet til å fortelle om slikt fordi det er skapt en frykt som truer TILKNYTNINGEN barnet er avhengig av!

    Dte burde snarets vært lagt inn reelle konsekvenser ved sabotering av samvær.

Legg igjen en kommentar

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.