Misfornøyd med oppnevnt sakkyndig: praksis på utbytting

Et veldig vanlig tema blandt klienter og andre som henvender seg til meg er at de er misfornøyd med den sakkyndiges arbeid i den saken de er i. Det kan være mange grunner til misnøyen, men som oftest er det ikke med bakgrunn i resultatet som sakkyndige råder retten til å komme til, men mer manglende arbeid, manglende forståelse, dårlig kjemi, direkte frekkhet osv. Ikke sjeldent får jeg tilbakemeldinger om at den sakkyndige nesten ikke stilte spørsmål, han/hun var på besøk i 5 minutter og har likevel en helt klar oppfatning av hva som er saksbildet.

Hvorvidt en oppnevnt sakkyndig skal byttes ut vil som oftes bero på hvilken bestemmelse sakkyndige er oppnevn etter (nr 1 for å bistå i saksforberedelser eller nr 3 for å gjøre en utredning.) Min erfaring er at de fleste tingretter som har solid erfaring med barnefordelingssaker vil ha en lav terskel for utbytte av sakkyndig i overgangen mellom nr. 1 og nr 3, mens å bytte mens man har en oppnevning under en av bestemmelsene er meget sjeldent.

At det er lav terskel for å bytte sakkyndig når man går fra saksforberedelsene til en dypere utredning er etter min mening naturlig. I en større utredning er det ofte greit at sakkyndige møter uten for mange forhåndskonklusjoner fattet på tynt grunnlag. Det er også en frihet i dette som gjør at sakkyndige under saksforberedelsene sterkere kan involvere seg i arbeidet med å stimulere partene til forlik uten å trampe i inhabilitetsfellen (siden utbytteterskelen likevel er lav.) I tillegg vil parter som ikke har fri rettshjelp selv måtte betale sakkyndige etter nr. 3 og det er da også naturlig at innflytelsen på det arbeidet som skal gjøres er større enn når retten velger sakkyndig og utformer mandatet på bakgrunn av sitt eget ønske om bistand.

Erfaringen oppsummert er derfor at dersom du ønsker å bytte sakkyndig skal det være en god mulighet for å få medhold i dette ønsket dersom det skjer når saksforberedende møter avsluttes og det er foreslått en oppnevning som innebærer en utredning etter barneloven § 62, nr 3.

Forøvrig kan nevnes at det etter § 61, 2. ledd er staten som skal betale oppnevninger etter nr. 1 og at oppnevning etter nr. 3 mellom saksforberedende møter er mer sjeldent.

2 kommentars på “Misfornøyd med oppnevnt sakkyndig: praksis på utbytting

  • 29/04/2010 i 8:16 am
    Permalink

    Sakkyndig som bistod i saksforberedelsene er «sparket» og notatet hennes ikke inneholder tilråding, og jeg kommer til å angripe innholdet i det samt sakkyndiges framgangsmåte. Jeg hadde ikke råd til å betale for full utredning alene, og advokaten min var usikker på om det var noe å vinne på full utredning, derfor blir hovedforhandling uten sakkyndig. Hvor mye vekt kan et slikt notat tillegges (sammenlignet med utredning)?

    • 02/05/2010 i 8:38 pm
      Permalink

      sammenlignet med en utredning er det min erfaring at det tillegges lite vekt. Uten en utredning som drar i en annen retning vil den relative vekten være høyere. En sakkyndig som har bistått under forberedelsene lager ikke alltid «notater» – et slikt «notat» har jeg bare opplevd hos en sakkyndig i Trondheim. Det er tross alt utenfor deres mandat og noe underlig at blir gjort. Uansett, det skal ikke tillegges særlig stor vekt siden det ikke er et spesielt dypt dykk i saken. Likevel, dersom bevissituasjonen ellers er tynn vil de tingene som står igjen få mer verdi.

Legg igjen en kommentar