Om og i hvilken grad barn skal utsettes for reklame er et tema som har vedvart over mange år. Fra barneprogrammer på TV, til reklame i Donald Duck og i Pondus. De fleste aksepterer i dag at noe reklame vil det være i og tilknyttet produkter som rettes mot barn. Mange av oss husker å få katalogen fra Brio i postkassen, mens andre av oss husker når DJ Cat Show og Fun Factory strålte gjennom TVen fra britiske SKY. I norske skoler er det bestemt at det skal ikke være et kommersielt press mot barna. Det er skoleeieren (kommunen eller den private stiftelsen) som skal sørge for at skolen holdes fri for reklame. Kanskje burde regelverket diskuteres nærmere? Hva hvis reklame for Coca Cola fremst i Norsk-boken sørgert for at skolen hadde alt av moderne læreutstyr og de nyeste bøkerne? Er kommersialisering bare negativt eller kan det brukes riktig? Reklame i skolen er ikke helt lett å skille fra de produkter skolen velger som gymutstyr, sløydutstyr osv. Merker handles inn og elever gjøres kjent med de merker som skolen har valgt. Dette er en form for pushing av produkter da barna lærer seg disse fra tidlig av. Hva om Nike hadde donert masse fotballer til en skole? Ville det vært et brudd på regelverket å ta imot ballene? Kanskje noe å tenke på.
Opplæringslova § 9-6. Om reklame i skolen
Skoleeigaren skal sørgje for at elevane ikkje blir utsette for reklame som er eigna til å skape kommersielt press, eller som i stor grad kan påverke holdningar, åtferd og verdiar, mellom anna på skolens område, i lærebøker og andre læremiddel som blir nytta i opplæringa. Departementet kan gi nærmare forskrifter.